Jeg er tidlig oppe for å få mest ut av dagen. Været er strålende også i dag – værgudene må like meg, for etter 29 dager på motorsykkel har jeg kun kjørt i regnvær to dager! Fra Erfurt til Wittenberg er det 21 mil, i et grønt og vakkert landskap. Jeg kjører på Autobahn og har dermed ikke så mye glede av naturen
Jeg står opp til strålende sol, spiser frokost og pakker opp motorsykkelen. Turen til Erfurt tar bare en drøy times tid, og når jeg kommer til hotellet må jeg vente litt før rommet er klart, men ikke lenge. Jeg skal møte en byguide og en representant for turistkontoret – sist nevnte en direkte
Fergeturen over kanalen går greit, jeg er klar til å kjøre av båten klokken 8 om morgenen. Alle motorsyklister blir vinket til side for passkontroll, kjapt og effektivt. Snart er jeg på veien – i dag har jeg reisens lengste etappe foran meg, cirka 420 kilometers kjøring i retning Köln og Frankfurt. Været er bra, litt disig, samtidig som
Pent vær i dag, igjen. All bagasjen sjaues ned fra rommet pakkes opp på Harley’en og så bærer det av gårde. Farvel Oxford. Turen fra Oxford til Cambridge er på 165 kilometer, i all hovedsak på motorvei. Navigasjonen på øret ber meg ta av motorveien og så hører jeg ikke mer. Batteriet på iPhonen viser seg nok en gang
Det er sol og varmt vær. Jeg pakker opp sykkelen og kaster innimellom et blikk bort på den storslåtte Salisbury Cathedral. En eldre kar som jeg snakket med i kantinen til Sarum College skal også reise. Han ser ut som alle norske mannlige biskoper, grått hår og skjegg, og snakker et omstendelig og småblomstrete språk
I dag skal jeg sørover til katedralbyen Salisbury, en kjøretur på snaue 15 mil. Med navigasjon på øret ledes jeg ut på småveier fra Burford – og når jeg skriver småveier, så mener jeg det. Asfalterte smale veier der to biler knapt kan møtes. Gjennom en liten landsby slik vi kjenner dem fra TV-serier, en kirke, noen murhus
På’n igjen. Pakke opp og komme seg videre. I dag går turen sørover til Stratford upon Avon, cirka 16 mil unna. Været er bra og snart er jeg på motorveien hvor det går unna. Hotellet, hyggelige og flotte The Arden, ligger sentralt til på motsatt side av gaten for The Royal Shakespeare Theatre
Er tidlig oppe og spiser en solid frokost. Skal kjøre cirka 18 mil og har ikke planer om å stoppe underveis. En av karene i resepsjonen hjelper meg ut med bagasjen og han bemerker tørt at han trodde vitsen med å kjøre mc var ”to travel light”. Jeg skjønner hva han mener.
Det regner, jeg pakker opp og kjører i et grått og vått vært til Hoek van Holland, der jeg skal ta fergen over til Harwich i England. På grunn av mangelfull skilting kjører jeg meg bort i Hoek van Holland og havner først på en trailerterminal. Så tilbake og inn i den vesle byen. Jeg begynner å bli stresset og
øndag den 13. august 2017. Været er helt greit og jeg legger i vei østover mot Nederland og den vesle byen Zwolle. Jeg har vært her tidligere, helt tilfeldig for 22 år siden, og husker byen som trivelig og gammel. Den gangen var vi på vei hjemover på Harley, kona og jeg
Reisen har vært planlagt lenge. En omfattende motorsykkel-sykkeltur med varighet på 33 dager i tre land: Tyskland, Nederland og England. Mange av Europas flotteste historiske byer er merket av på kartet: Bremen og Münster i Tyskland, før turen går til Nederland
Nesten morgen i Berlin var det tidlig opp klokken 7 for å pakke opp jernet, spise frokost og komme meg videre. Jeg hadde en avtale med turistkontoret klokken 12.30 i Hamburg, og regnet med at det skulle gå greit. Full speed og en liten kaffepause med Bockwürst og bensinfylling.
Neste morgen var det bare å pakke opp etter frokost og komme seg avgårde mot Berlin, en tur på cirka 26 mil. Været var utmerket, cirka 22 grader pluss og sol. Ut på motorveien og kurs sørover i et flatt, grønt landskap med stedvis små skoger av moderne vindmøller.
Tiden tillot ikke kjøring på småveier, så det bar rett ut av vakre Wismar mot Autobahn. En drøy time senere var jeg på vi inn mot Stralsund historiske bydel, og her som i de andre gamle byene, dukket kirketårnene opp i det fjerne. Også her ble man raskt leden inn i enveiskjørte gater, som sluset meg frem til plassen Neuer Markt, hvor hotellet mitt Schweriner Hof ligger.
Tyskland et grovt undervurdert ferie- og opplevelsesland. Det har jeg tenkt å gjøre noe med snart – allerede i morgen, faktisk. I perioden 18-27. mai år 2012 skal jeg foreta en rundreise i Nord-Tyskland med følgende reiserute: Schwerin, Wismar, Stralsund, Berlin, Hamburg og Lübeck.
Da våre 14 dager i Umag var over, reiste barnebarn og familie hjem, mens Berit og jeg selet på Harley’en for å besøke norske venner på ferie i Rovinj – en av de vakreste byene på hele Istria-halvøya. Det var stekende varmt og vi cruiset bedagelig nedover kystveien et lite stykke, før vi svingte opp på hovedveien og gjorde unna resten av cirka 65 kilometerne. Da vi svingte inn mot gamlebyen, møtte vi tilfeldigvis våre norske venner, og fikk en liten briefing om hvordan vi skulle komme oss til hotellet. De bodde i en leid leilighet i gamlebyen, sammen med en annen norsk barnefamilie.
Fra Umag arrangeres det jevnlig charter-båtturer til Venezia, noe vi fant ut at vi ville benytte oss av. Hele gjengen møtte opp på bryggen tidlig på morgenkvisten, og avgårde bar det i en kraftig motorisert katamaran. Turen til Venezia tok drøye 1,5 timer, og vi landet ved bryggene et par hundre meter fra Markus-plassen, eller...
En ny dag, og reisen fortsetter sørover. Farvel vakre Vicenza, jeg skal besøke deg igjen. Sørover mot Venzia på motorveien, og deretter videre i retning Trieste, siste italienske by på grensen mot Slovenia og Kroatia. Stekende varmt og godt, og en sterk følelse av frihet, nye oppdagelser og opplevelser mens jeg brølte om kapp med resten av tungtrafikken østover.
Neste morgen bar ned fra platået i retning sydvest. Overgangen fra det grønne frodige høyslettelandskapet til Po-sletten var mildt sagt markant. Nok en gang, fra en klimasone over i en annen. veien var betydelig bredere og bedre på denne siden, og nedstigningen gikk raskt og smertefritt.
Rammen for det hele var et 2 ukers opphold på Istria-halvøya i Kroatia med kone, to døtre, to svigersønner og fire barnebarn. Jeg dro avgårde med Harley'en en uke i forveien, og resten av bunchen reiste med fly på pakketur med Star Tour. Det vil si min kone og jeg oppdaget at det var billigere å bestille leilighet på det samme anlegget gjennom svenske Sembo og heller bestille hennes flyreise ned med Star Tour.
