Amalfi-kysten

[adning id=”36830″]

Mer om Amalfi-kysten

Amalfi-kysten utgjør den sørlige kystlinjen av Sorrento-halvøya, som på nordsiden utgjør en del av Napolibukten. Amalfi-kysten forteller sitt tydelige språk om hvordan innbyggerne gjennom århundrene har tilpasset seg den kuperte, fjellrike og dramatiske naturen, med terrasserte vinmarker og frukthager i de lavere skråningene, og beitemarker og enger høyere i terrenget. Hele denne kystlinjen består av klipper og fjell, med kløfter og dalsøkk som leder ned og ut mot kysten. Flere av byene ligger ved havet i munningen av slike kløfter, mange av dem omgitt av opptil 1200 meter høye fjell. Merk deg også “Le Torri” – vakttårnene som ble satt opp langs hele kysten som forsvar mot gjentagende angrep fra sjøen av sarasenske muslimske styrker og tyrkiske pirater i middelalderen.

En av Ravellos vakre villaer, Villa Cimbrone, med Evighetens Terrasse, hvor du har en fantastisk utsikt over Salernobukten og kysten.

Mer om Amalfi-kystens terreng

Det er bygd vei langs mesteparten av Amalfi-kysten, som i hovedsak er anlagt nede ved havet, men som noen steder går i sik-sak et par hundre meter opp i fjellsiden for å forsere klipper, kløfter og bratte heng. Enkelte steder slynger sideveier seg opp til landsbyer som ligger lengre opp i fjellene. Utsikten herfra er mildt sagt spektakulær. Av byene som ligger i fjellsiden er Ravello mest kjent, på grunn av sine historiske kirker og villaer. Fra Positano og utover går veien opp i fjellene på grunn av alle ravinene i fjellsiden. Her ligger det flere vakre landsbyer på 300-600 meters høyde, med en mildt sagt svimlende utsikt. Mange leier seg sykkel for å utforske deler av Amalfi-kysten, eller går fotturer i det flotte og til dels ville terrenget. Langs Amalfi-kysten finnes det dramatisk og flott natur, mange vakre fosser, viltvoksende frukttrær, ville dyr, rovfugler og et fantastisk utsyn over Middelhavet.

Amalfikysten og kommunikasjoner

Merk at Amalfikysten har et godt utbygd rutenett med ferger som trafikkerer kysten og går innom byene som har havn. Det går også bussruter jevnlig langs Amalfikysten, for den som har nerver til det.
[adning id=”36832″]

Den vakre og populære Amalfi by ligger i munningen av en dyp kløft.

Amalfi by

La oss begynne med byen som har gitt denne kysten sitt navn, Amalfi. Amalfi befinner seg omtrent midt på kystlinjen mellom Positano i vest og Salerno i øst, og ligger helt nede ved havet i munningen av kløft. Amalfi har flotte badestrender rett nedenfor sentrum og er en meget populær feriedestinasjon. Amalfi er kjent for sin flotte St. Andreas-katedral fra middelalderen, også kalt Duomo. Katedralen ligger ved Amalfis sentrale Piazza del Duomo, en populær plass hvor både besøkende og fastboende samles i kveldstimene. Piazza del Duomo har flere restauranter med utendørs servering. Fra denne plassen leder smale smug og bratte trapper til passasjer innover og oppover i byen, hvor det er en fryd å gå på oppdagelsesferd. Byen Amalfi strekker seg et godt stykke innover i kløften. Det er også bebyggelse oppover i fjellsiden på begge sider av kløften. Det er kort vei fra badestranden og moloene til Piazza del Duomo.

Amalfi bys sentrale hovedplass heter Piazza del Duomo, hvor det finnes flere spisesteder med utendørs servering nedenfor katedralen, også kalt Duomo.

Amalfis katedralkompleks

Duomo fra 1200-tallet er dedikert til apostelen Andreas, og har en dramatisk beliggenhet høyt over Piazzaen. En bred trapp med 62 trinn leder opp til det vakre inngangspartiet. Vegg i vegg med Duomo di Sant’Andrea Apostolo ligger en basilikakirke som ble påbegynt allerede på 800-tallet, på restene av en tidligere kirke fra år 596 – som angivelig er bygd på restene av et romersk tempel. Det er ganske unikt at en ny kirke bygges ved siden av en gammel, istedenfor oppå, noe som gir innblikk i to forskjellige arkitektoniske tidsepoker. Kirkene ble opprinnelig sammenføyd slik at de utgjorde to parallelle skip med 4 sideskip. I dag er den eldste kirken adskilt fra Duomo og huser et lite museum for kirkekunst og -skatter. I tilknytning til kirkene ligger Il Chiostro del Paradiso – Paradisklosteret, med middelalder-murer og tydelige arabisk-inspirerte bueganger med spissbuer.

Kampanilen til Duomo i Amalfi by er påvirket av arabisk og siciliansk-normannisk stil, det samme gjelder buegangen til Paradisklosteret.

Mer om Amalfis katedralkompleks

Også fasaden på Dumo di Sant’Andrea Apostolo er inspirert av islamsk arkitektur, med tofarget stein og svakt spissede buer i portico’en. Relikviene etter apostelen Andreas ble bragt hit fra Konstantinopel av korsfarere den 8. mai i år 1208, og har siden ligget i krypten her. Kirkens interiører ble renovert rundt år 1660, de to kirkene ble adskilt, og Duomo ble innredet i barokk stil. Samtidig ble krypten med levningene etter apostelen Andreas utsmykket med barokk prakt. Kirken fikk flotte bronsedører i år 1060 fra Konstantinopel (Istanbul), som du fremdeles kan se. Duomos kuppel er dekket av keramiske fliser i flere farger, noe som er vanlig i denne delen av Italia. Kampanilen (klokketårnet) har ornamentikk og dekor i Siciliansk-normannisk stil. Fasadegavlen er dekorert med gullmosaikker på bysantinsk maner.

Litt om Amalfis historie

Byen Amalfi ble grunnlagt på 300-tallet, under romertiden. Byen nevnes første gang i skriftlige kilder i år 596. Allerede på den den tiden var byen befestet og et selvstendig bispesete. Amalfi og kysten ble erobret av Lombardere i år 838, men kunne allerede året etter erklære sin selvstendighet og uavhengighet. I år 958 var republikkens leder titulert Doge, som i Venezia. Amalfi var nå blitt en maritim stormakt med et tilnærmet monopol i Det Tyrrhenske hav, og hadde tette forbindelser til Bysants (Istanbul), som var hovedstaden i Det Østromerske Riket. Amalfi var i sine glansdager berømt for sine skoler innen jus og matematikk.

Billedskjønne Amalfi har mye arkitektur, kunst og kultur å by på – men også flotte badestrender og en spennende gamleby med masser av butikker, kafeer og barer.

Litt mer om Amalfis historie

Amalfi hadde ellers et stort nettverk i denne delen av Middelhavet, og sto for en betydelig eksport av italienske produkter som ull, vin, treverk, jern, våpen, vin og frukt. I bytte importerte Amalfi krydder, parfyme, perler, juveler, tekstiler og tepper fra Bysants i øst, som ble solgt i Italia og videre vestover i Europa. Helt frem til cirka år 1100 var Amalfi en sterk rival til handels- og sjøfartsmakten Venezia. Påvirkningen fra øst er tydelig både i utforming av trapper og smug og i arkitekturen fra middelalderen. I år 1073 ble byen underlagt apulisk-normannisk styre, men gitt mange rettigheter. Senere, i år 1131, strammet normannerne kraftig inn. Amalfikysten mistet sin betydning til fordel for Pisa, Genova og Venezia, og ble i årene 1135 og 1137 plyndret av soldater fra bystaten Pisa. En tsunami i ødela i år 1343 havnen og den nederste delen av byen.

Fra den gamle klosterhagen fra middelalderen – i dag en del av Hotel Luna Convento. Foto: Hotel Luna Convento.

Henrik Ibsen og Amalfi

Henrik Ibsen oppholdt seg i flere perioder i Italia. Sommeren 1879 kom han hit med familien og innkvarterte seg på Hotel Luna, et nedlagt fransikaner-kloster. Med seg hadde han første akt av Et Dukkehjem, som han arbeidet videre med under oppholdet. Klosteret skal visstnok vært grunnlagt av den hellige Franciscus selv, i følge Atle Næss’ interessante bok Ibsens Italia. Ibsen var i ferd med å bli berømt på denne tiden, noe Hotel Luna sørget for å bruke i sin markedsføring. Den dag i dag kan du se en minneplakett i trappen opp til hotellet, som for øvrig heter Salita Ibsen – Ibsentrappen. Etter dette oppholdet dro Ibsen til Sorrento, der han tok inn på luksushotellet Tramontano, for å hvile ut en uke.

[adning id=”36063″]

Hotel La Luna Convento ligger i skråningen over veien – trappen Salita Ibsen opp til hotellet ser du til venstre for det runde tårnet helt til høyre i bildet. Foto: Ellen Stigum.

Ravello – byen med verdens vakreste utsikt?

Det er fristende å antyde at Ravello er Amalfikystens vakreste småby. Uansett er denne høytliggende lille byen et must å få med seg, for den som er interessert i historie, arkitektur og kunst. Ravello skal angivelig ha blitt grunnlagt i begynnelsen av 400-årene, som et fluktsted fra visigotiske krigs- og plyndringsraid. Vi vil ikke bli forundret om det i fremtiden skulle vise seg at det har ligget romerske villaer her. Ravello har en spektakulær beliggenhet på platået til en langstrakt, oval fjellformasjon, som stiger 360 meter nesten rett opp fra Salernobukten. Ved foten av fjellformasjonen i sør ligger byen Atrani.

Ravello er kjent som et av verdens vakreste steder – her ser du utsikten fra Villa Cimbriones Terrazza dell’Infinito – Evighetens Terrasse.

Litt om Ravellos historie

Ravello har noen særegenheter, som gjør den vanskelig å glemme. De viktigste historiske severdighetene i Ravello er en katedral, to villaer og en håndfull kirker fra middelalderen. Samt havet og Amalfikysten. Utsikten herfra er så ekstremt vakker at du kan bli fullstendig bergtatt. Ravello vokste seg stor, etter at noen adelsfamilier forlot Amalfi by rundt år 1000, hvor de hadde drevet sjøfart og handel. Ravello fikk utover på 1000-tallet tette kontakter med normanner-hertugene, som senere ble konger over Sicilia og Sør-Italia helt opp til Napoli.
Da normannerne erobret Sicilia, fant de bygninger etter tidligere arabiske herskere. De ble fascinert av arkitekturen og fusjonerte den med egne ideer i tillegg til bysantinsk kunst. Denne påvirkningen fra Sicilia er lett synlig på Ravellos kirkearkitektur. Normannerne er for øvrig våre fjerne slektninger – etterkommere etter Gange-Rolv, som i år 911 fikk grevskapet Normandie i “gave” fra den franske kongen, mot å holde fred. Ravellos middelalderplan med smale smug og gater, passasjer og bueganger gjør denne byen til en skattkiste for den historisk interesserte.

Mer om Ravello

Det første som møter deg når du kommer opp hovedveien, er den litt fremmedartede kirken Santa Maria a Gradillo fra 1000-tallet, som er et godt eksempel på den siciliansk-arabiske påvirkningen som pussig nok normannerne tok til seg og videreutviklet. Rett ovenfor kan du også se deler av den gamle bymuren, som omsluttet den tidlige bebyggelsen her. Området rundt Piazza del Vescovado hvor du finner byens katedral St Pantaleone, befinner seg også innenfor de gamle bymurene. Det samme gjør den flotte Villa Rufolo, som i dag drives som hotell. Du ser det gotiske vakttårnet fra 1200-tallet, som også er port inn til villaen i det ene hjørnet av plassen. Bebyggelsen her er i hovedsak fra 12-1300-tallet, men mye tyder på at eiendommen er eldre. Mer at byens katedral er kjent for sine flotte bronsedører og en helt spesiell prekestol, begge fra 1100-tallet. Selve katedralen ble bygd i år 1087. Katedralens kampanile, eller klokketårn, ble oppført på 1200-tallet.

Nabobyen Scala utgjorde sammen med Ravello et viktig religiøst senter, med eget bispesete og mer enn 100 kirker og klostre i middelalderen.

Enda litt mer om Ravello

Ravello ble på 1000-tallet et bispesete, som motvekt mot byen Amalfis sentrale posisjon både innen handel, sjøfart og som kirkested. Det samme ble byen Scala, på nord-vestsiden av kløften som går opp fra Atrani. Ravello skal i sine velmaktsdager ha hatt mer enn 20 tusen innbyggere. I Ravello og nabobyen Scala, som også var et eget bispesete, var det mer enn hundre kirker, og et titalls klostre. Det finnes fremdeles klostre her, Convento San Francesco, som holder til i bygninger fra middelalderen. Flere middelalderkirker bør nevnes, ikke minst San Giovanni del Toro fra 1066 og Santa Maria Annunziata fra 1281. Det gamle rådhuset Municipo er om lag 1000 år gammelt. Ravello er i dag en ganske eksklusiv turistdestinasjon, med mange hoteller av høy standard.

Ravellos Villa Cimbrione

Villa Cimbrione har en litt spesiell historie. Den er kjent allerede fra 1000-tallet, men ble i år 1904 kjøpt av en engelsk lord, Ernest William Beckett, som fikk for seg at han her skulle samle bygninger fra forskjellige epoker. Slik ble det. Resultatet er en merkelig blanding av arkitektur både fra Ravello og andre steder, kontroversielt, men likevel severdig. Spesielt flott er terrassen helt på sydspissen av klippeplatået som byen ligger på; Terrazza dell’Infinito (Evighetens terrasse), utstyrt med en rekke byster og med en fantastisk utsikt over Salernobukten. Omtrent slik velstående romere selv ville gjort det, i antikken. Hvem vet om det her en gang lå en romersk villa? Atrani, ved foten av klippen var et kjent romersk feriested i de første århundrene etter vår tidsregning. Og vi vet fra andre steder at de verdsatte flott beliggenhet, også den gangen. I dag er Villa Cimbrone et luksushotell.

Ikke rart at utsikten fra Ravello over Salerno-bukten er verdensberømt.

Ravello – et høyt priset feriested blant kunstnere

Mange av de forrige århundrenes store kunstnere, forfattere og statsmenn har besøkt Ravello. Blant dem er malerne Miro og turner, forfatterne Graham Greene, Tennessee Williams, Rafael Alberti og Gore Vidal. Musikere som Leonard Bernstein og Mstilav Rostropovich vendte tilbake hit. Statsmenn som John F. Kennedy, Winston Churchill og Francois Mitterand har også vært her. Ravello er dessuten nevnt i Boccacios Decameronen fra midten av 1300-tallet. Han beskriver stedets storslåtte natur og oppholdet i Villa Rufolo. Rickard Wagner var her i år 1880 og fikk inspirasjon til operaen Parcifal. Edvard Greig elsket stedet.

Positano

Positano ligger svært vakkert til helt vest på Amalfikysten. Den vesle fiskerlandsbyen fra middelalderen er anlagt i munningen av en kløft, og har bebyggelse som klatrer oppover fjellsidene på hver side av den fine badestranden. Hvite og pastellfargede murhus er anlagt trinnvis oppover fjellsidene med altaner som er pyntet med blomster. Positano er riktig innbydende og pittoresk.

Positano med den fine badestranden rett ved sentrum og kirken Santa Maria Assunta fra middelalderen til venstre på bildet.

Mer om Positano

Positanos hjerte er ved badestranden og rundt kirken. I den vestre enden av badestranden ligger en liten fiskerhavn med et par uteserveringer. En liten gangvei fører vestover forbi vakttårnet til nok en fin badestrand. Positanos gater følger fremdeles byens grunnplan middelalderen. Nederst i byen, rett ovenfor badestranden, finner du kirken Santa Maria Assunta, angivelig fra 900-tallet, oppført som klosterkirke til benediktinerklosteret Santa Maria & San Vito. Kirken er første gang nevnt i skriftlige kilder på 1000-tallet. Legg merke til den vakre kuppelen som er kledd med keramiske fliser i friske farger. Fasaden ble endret under barokken på 1600-tallet. Inne i kirken kan du se et cirka 1000 år gammelt ikon fra bysantinsk tid.

Enda litt mer om Positano

De fleste restaurantene ligger i forbindelse med sentrum ved stranden og kirken. Flere hoteller og enkelte restauranter ligger også lenger opp i byen, tilpasset den gamle byplanen. Smale gate løper på tvers av åssidene mellom den terrasserte bebyggelsen. I den nederste delen av byen finner du butikker, kafeer, barer og restauranter. Spesielt i gågatene helt nederst i byen finner du mengder av moteforretninger, som selger lokalproduserte sommerklær, lærvesker og sandaler. Positano har de siste tiårene tiltrukket seg et temmelig kresent publikum, med internasjonale kjendiser. Prisnivået er ikke avskrekkende, selv om enkelte hoteller og restauranter retter seg mot et pengesterkt publikum.

Litt om Positano gjennom tidene

Positano skal ha vært kjent blant greske sjømenn og bebodd under romertiden. Byen var i middelalderen en havneby tilhørende republikken Amalfi, og opplevde gode tider frem til cirka 1130. Fra den gang har Positano opplevd vekslende tider under forskjellige makthavere. På 16- og 1700-tallet opplevde handelsskip fra byen gode tider, med import av varer østfra i venetiansk tjeneste. Mange av de fine barokke villaene ble bygd under denne oppgangstiden. Napoleonskrigene på slutten av 1700-tallet satte en stopper for dette. Halvparten av befolkningen her emigrerte til Australia og Amerika i siste del av 1800-tallet. Helt frem til 1950-årene var byen fattig og ukjent, inntil jet-settere oppdaget Amalfikysten, i stor grad på grunn av forfatteren John Steinbeck, som skrev en reportasje om Positano i Harper’s Bazaar i 1953. Etter hvert som hippier ankom på 1960 og -70-tallet, oppsto en ny næringsvei her – produksjon av lette sommerklær i pastellfarger, samt lærvesker og sandaler. Siden den gang har dette kjennetegnet denne vesle, populære feriebyen. I dag er turisme og mote viktige næringsveier, i tillegg til fiske.

En utflukt du aldri vil glemme

Om lag 5 kilometer fra Positano ligger– Li Galli – en liten øygruppe som består av 3 idylliske øyer, il Gallo Lungo, la Rotondo, og il Castelluccio. På den største av øyene ble det for drøye to tusen år siden bygd en villa av romerske aristokrater. Denne romerske villaen ble på 1970-tallet kjøpt av den verdenskjente russiske danseren Rudolph Nurejev.

Praiano

Den billedskjønne byen Praiano på Amalfi-kysten ligger på cirka 100 meters høyde over havet. Praiano har en liten strand og et lite havneområde for byens fiskerbåter i den ene enden av byen, og en annen strand i den andre enden, beliggende i liten kløft – hvor det er rock’n roll. Praiano er – med unntak av den østlige kløften – en meget stille og rolig liten by. Amalfi-kysten og Praiano er oppført på Unescos liste over Verdensarven.

Praiano er en annen middelalderby på Amalfikysten.

Mer om Praiano

Praiano er spredt over et ganske stort område, på begge sider av et klippefremspring. Praiano er en by med røtter fra middelalderen, noe du kan oppleve i et par av byens kirker. En av Praionos viktigste kultur-severdigheter er Chiesa di San Luca Evangelista. Kirken har flere sidekapeller med kirkeskatter og gjenstander, angivelig fra Lukas’ liv, og et vakkert dekorert gulv av dekorerte keramiske fliser fra 1700-tallet. Kirken San Luca Evangelista antas å være oppført så tidlig som 900-tallet, og er nevnt i skriftlige kilder I 1123 og 1202. Kirken huser også malerier av renessansekunstneren Giovanni Bernardo lama fra 1500-tallet. Absolutt verd å få med seg. En annen middelalderkirke, San Giovanni Battista (Johannes Døperen) fra 1200-tallet har et originalgulv av malte dekorerte fliser, som den interesserte bør få med seg. Som mange vil se, benyttes også keramiske fliser utvendig, blant annet på Amalfikystens kirkekupler, gjerne i sterke kontrastfarger i flotte mønstre.

Mer om Praiano og hvorfor byen “bare nesten” er stille og rolig

Praiano er i det store og hele stille og rolig. Dagene tilbringes gjerne på stranden i vest ved den vesle fiskerhavnen, eller på vandringer i terrenget over byen, hvor både naturen og utsikten er aldeles praktfull. Hotellene ligger terrassert i skråningen over havet, og utsikten er fantastisk også fra uterestaurantene her. Det finnes flere gode spisesteder i byen, og hotellenes restauranter tar i mot gjester utenfra, som ikke bor der. Pussig nok kan dovne Praiano by på en av Amalfikysten fremste nattklubb-attraksjoner. Klubben Africana holder til i en grotte ved den smale badestranda øst i Praiano og her er det full rulle til langt ut i de små timer. Africana Club har sitt opphav i 1960-årene, da hippiene og jetsetterne hadde oppdaget Amalfikysten og hadde behov for et sted å feste.

Litt om Praianos historie

Amalfi-kystens gullalder i middelalderen var fra 900-tallet til midt i første halvdel av 1100-tallet. Praiano var sommerresidens for Amalfi-republikkens doger – grever – på denne tiden, på grunn av sin skjønnhet. Praiano hadde en blomstrende silkeindustri på 1500-tallet. Før det hadde byen vært engasjert i Amalfi-republikkens handels- og sjøfartsvirksomhet i Middelhavets østlige og vestlige del. Silkeindustrien møtte sterk konkurranse, og måtte gi opp på 1800-tallet. På 1900-tallet oppdaget man koraller, og bearbeiding og foredling av disse til smykker og prydgjenstander ble viktig for flere av byene på Amalfi-kysten. Praiano opplevde stor utflytting fra 1800-tallet frem til cirka 1920, med nær halvparten av befolkningen som emigrerte til Australia og Amerika – i likhet med Norge. I dag er turisme den viktigste næringsveien i Praiano, i tillegg til fiske.

[adning id=”36063″]