Strasbourg

[adning id=”36830″]

Mer om Strasbourg

Strasbourgs historiske bysenter Petite France på Grande Île er ikke større enn at du kan få den med deg til fots. En fin måte å oppleve gamlebyen på, er å bli med en av de komfortable sightseeingbåtene. Fra kanalene kan du se ærverdige Strasbourg fra en litt annerledes vinkel. På deler av båtturen kan du fort tro at du har reist tilbake til 14-1500-tallet. Du finner mange restauranter og kneiper med utendørs servering i pittoreske omgivelser langs kanalene.

Det er lett å trives i den vakre og velholdte historiske bydelen i Strasbourg.

Strasbourg er for øvrig fast vertsby for EU-parlamentet og det enorme administrasjonsbygget Palais de l’Europe ligger rett utenfor bykjernen. Strasbourg er ingen billig by å oppholde seg i. Her er politikere vant til å beverte hverandre, og standarden og prisnivået på de beste restaurantene er deretter.

Mer om Strasbourgs historiske senter

La oss ta utgangspunkt i Ponts-Couverts – denne flotte, befestede broen med opprinnelig 4 vakttårn, som i middelalderen må ha fortonet seg som fryktinngydende for dem som kom nedover Rhinen. Ponts Couverts fra 1230-1250 markerer innseilingen til gamlebyen i Strasbourg – oppstrøms, det vil si sydover. Ponts Couverts var opprinnelig bygd i tre, men etter hvert ble både tårn og brospenn erstattet med konstruksjoner i stein. Ved broen løper det fire kanaler inn mot de eldste bygningene i Strasbourg. Noen kilometer lenger sør langs Rhinen finner du mange av Alsaces vakre vinlandsbyer.[adning id=”36832″]

Strasbourgs Ponts Couverts fra 1200-tallet var en del av bymurene og har ialt fire vakttårn – hele gamlebyen var omgitt av 38 slike tårn og byporter i middelalderen.

Rett innenfor Ponts Couverts er det et lite fossefall, som ga kraft nok til å drive møller i de tre østligste kanalene, mens den som er nærmest gamlebykjernen på øya ble brukt til skipsfart. I strøket her finner du uteserveringer og restauranter hvor du kan hvile beina og leske ganen med lokalprodusert vin eller øl. Alsaces kjøkken er for øvrig ganske tysk-inspirert, med pølser, surkål og kokt svinekjøtt som basisingredienser. Vinene fra området er oftest hvite med druer som Riesling, Sylvaner, Muscat, Gewürstraminer, Tokay Pinot Gris og Pinot Blanc. Mange kombinerer et besøk i Strasbourg med en opplevelsestur langs den såkalte Route du Vin sørover langs Rhinen.

Nedenfor Ponts Couverts deler det østlige elveløpet seg i 4 kanaler.

Lenger ned langs det østlige elveløpet finner du fortsatt havnekvarter med lagerhus og kaier, blant annet er det gamle tollhuset og vinmarkedet bevart i riktig så idylliske omgivelser. Her kan du i dag nyte en forfriskning på en liten veranda over elven, under parasoller. Rett nedenfor finner du Alte Fischmarkt, ved Münsterkatedralen og det gamle slottet. Den nordlige delen av Grande Île har noe mer moderne bebyggelse. Du finner også middelalder-bygninger på utsiden av elveløpene, særlig på sørsiden.

Rett nedenfor Ponts Couverts finner du et lite kanalsystem med idylliske omgivelser. Foto: © OTS / Bernard Naegelen.

Vis-à-vis det historiske museet, over elven ved Place du Corbeau, finner du et kvartal med særegen arkitektur – følg skiltet til hotellet Cour du Corbeau. Over alt i gamlebyen finner du kafeer og restauranter med utendørs servering i sommerhalvåret – merk at de hyggeligste og mest pittoreske miljøene er i området langs kanalene ved Ponte Couverts.

I Unescos begrunnelse heter det, fritt oversatt:

“ – Grande Ile er omgitt av to armer av elven Ill, som avgrenser det historiske sentrum av hovedstaden i Alsace, hvor det finnes en enestående samling bygninger på et relativt lite område.

Heldigvis er denne vakre historiske bydelen bevart for ettertiden og oppført på Unescos liste over Verdensarven. Foto: © OTS / Airdiasol – Rothan.

Katedralen, de fire gamle kirkene og Palais Rohan – tidligere residens for byens prins-biskoper – utgjør sammen med den øvrige bebyggelsen et bysentrum typisk for en middelalderby og illustrerer på en utmerket måte Strasbourgs utvikling fra 1400- til 1700-tallet. Grande-Île i Strasbourg er et fremragende eksempel på en urban bebyggelse karakteristisk for Sentral-Europa og den særegne arkitekturen i Rhindalen fra 1400- og 1500-tallet. I tillegg er Grande Île representativ også for den østlige retningen innen gotisk kunst. Denne arkitekturen og kunsten fikk en betydelig innflytelse på utviklingen av arkitektur og skulptur i Tyskland og dets naboland.“

Det er utrolig vakkert langs kanalene, også på kveldstid – den middelalderske bindingsverk-arkitekturen kommer til sin rett. Foto: © OTS / Alain Kaufmann.

Enda mer om Grand Île – Strasbourgs historiske bydel

Her ligger den utsøkt vakre katedralen Notre-Dame, påbegynt på 1000-tallet og ferdigstilt nesten 500 år senere – med romansk kor og gotisk skip. En usedvanlig intrikat og detaljert byggeteknikk har gitt vestfasaden Notre-Dame status som et av gotikkens desiderte høydepunkt. Katedralen har også et meget fint museum som inneholder originale skulpturer og glassmalerier helt tilbake fra 1000-tallet! Byens kanaler skaper en vakker ramme for den tradisjonelle bindingsverk-arkitekturen typisk for Alsace, som det er mye av i den historiske bydelen.

Maison Kammerzell ligger ved samme plass som Strasbourgs Münster-katedral. Foto: © OTS / Sébastien Hanssens.

Her er det en fryd å rusle rundt og oppdage godbiter fra middelalderen og de senere århundrene. Her vil du garantert snuble over et høyt bindingsverkshus i 4 etasjer – Maison Kammerzell, opprinnelig bygd i år 1427, og ombygd to ganger; i 1467 og 1589. Opprinnelig et eksempel på sengotisk Alsace-arkitektur, nå et typisk eksempel på et privat tysk renessansehus – praktfullt dekorert med utskjæringer. Dette aldeles nydelige fortidsminnet kan oppleves fra innsiden – bygningen huser nemlig en restaurant i første etasje og et hotell i etasjene over. Legg merke til den flotte dekoren på bjelkene – spesielt på hjørnet mot plassen – og de praktfulle blyglassvinduene.

Maison Kammerzell er et helt unikt renessanseshus i Alsace. Foto: © OTS / Sébastien Hanssens.

Litt om Strasbourgs Münster-katedral

Cathédrale Notre-Dame de Strasbourg eller, som den heter på tysk; Liebfrauenmünster zu Straßburg er oppført på en plass i Strasbourgs gamleby på øya Grande Île der det har stått helligdommer siden romertidens Argentoratum frem til i dag. Biskopen St Arbogast reiste på slutten av 600-tallet en katedral på fundamentene av et tempel tilegnet St Maria. Senere, i siste halvdel av 700-tallet fullførte keiser Karl den Store en ny og større katedral her. Vi vet at biskopen Remigius von Straßburg i sitt testamente ønsket å bli gravlagt i krypten her i år 778. Vi vet også at Strasbourg-eden ble undertegnet i Münsterkatedralen i år 842. Arkeologiske utgravinger viser at den karolingiske katedralen hadde tre skip og tre apsider. Strasbourgs aller første katedral fra 3-400-tallet sto et annet sted – der kirken Église Saint-Étienne i dag står.

Strasbourgs Münster-katedral er spesielt kjent for sin vakre vestfasade. Foto: © OTS / Airdiasol – Rothan.

Mer om Strasbourgs Münster-katedral

Karl den Stores katedral ble skadet i brann år 872 og år 1002, og brant ned til grunnen i år 1007. i år 1015 ble det lagt ned grunnstein til en ny romansk katedral, og denne varte helt til år 1176 før denne også brant ned til grunnen. Samme år fikk biskop Heinrich von Hasenburg i oppdrag å bygge en ny katedral, «mer storslått enn den i Basel». Nå ble en byggeperiode på mer enn 250 år innledet. Münster ble påbegynt i romansk stil, men ankomsten av en gruppe steinhuggere og bygningsarbeidere fra bygghytten i Chartres gjorde at planene ble endret.

Sørportalene i tverrskipet er i romansk stil – meget vakkert dekorert. Foto: © OTS / Airdiasol – Rothan.

Nå skulle det bygges i den nye stilen – gotikken var kommet for å bli. En del av de innledende arbeidene ble rett og slett revet, og bygd på nytt. En betydelig del av Münster er oppført i romansk stil, for eksempel er koret og sørportalen i denne stilen. Til tross for en dette går Strasbourgs Münster-katedral for å være et av Europas fineste kirkebygg i høy- og sengotisk stil. Spesielt er vestfasaden med sine mange tusen detaljrike figurer ansett å være et mesterverk innen gotisk byggekunst.

Münster-katedralen er kjent for sin overdådig dekorerte vestfasade i gotisk stil. Foto: © OTS / Sébastien Hanssens.

Arkitekten og mesteren Erwin von Steinbach får æren for mye av resultatet. Han ledet byggingen mellom år 1277 til sin død i år 1318. Kirken var i hele 227 år verdens høyeste bygning med sitt 142 meter høye tårn – fra år 1647 til år 1874.

En meget gammel kirke – St. Pierre Le Jeune

Denne kirken har rester helt tilbake fra begynnelsen av 600-tallet, som du i dag kan se i krypten. Den ble grunnlagt som en klosterkirke av den irske munken Columban, enten i 590-årene eller i de første årene av 600-tallet. Utrolig nok: Columban utvandret fra Irland og grunnla en rekke klostre og kirker i Europa i denne perioden, ikke minst i Italia. Mest kjent er Columban for det praktfulle klosteranlegget i Bobbio i Nord-Italia.

Krypten i kirken St Pierre le Jeune er fra rundt år 600. Foto: Ralph Hammann / Wikipedia.

Dagens St. Pierre Le Jeune er den yngste av tre St Pierre-kirker, og det sier vel litt om hvor sterkt oldkirken etablerte seg i Strasbourg. Det tilliggende klosteret er delvis i romansk stil – tre av de fire arkadene i kloster-rundgangen er i romansk stil fra 1.000-tallet, mens den fjerde arkaden er fra 1300-tallet – i gotisk stil, som kirken ellers.

St. Pierre le Jeune har usedvanlig mange bevarte fresker fra middelalderen. Foto: Ralph Hammann / Wikipedia.

Kirken har ellers uvanlig mange fresker fra 1300-tallet og de neste to århundrene. Kirken ble protestantisk i år 1524 og har vært det siden.

Noen museer i Strasbourg, til kunnskap og glede

Musée Historique

ligger i et stort slaktehus fra 1500-tallet ved rue du Vieux Marché aux Poissons nr. 2, og tar for seg byens politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle utvikling fra 1200-tallets høymiddelalder frem til i dag. En rekke gjenstander fra både herskapshus og fattigere deler av byen. Flere modeller og installasjoner viser miljøer og eksempler på hvordan middelalderen fortonet seg.

Musée Alsacién

holder til i en husrekke med bygninger fra renessansen, i Rue 23-25 Quai Saint-Nicholas, rett på utsiden av elven i den sørlige delen av gamlebyen, hvor det også finnes en del middelalder-bebyggelse. Museet tar for seg folkekunst og folketradisjoner i dagliglivet i det landlige Alsace. Museet har et meget spennende og trivelig bakgård med bindingsverk og utskåret treverk.

Fra den vakre innergården til Musée Alsacien. Foto: Ji-Elle / Wikipedia.

Her er kostymer, folkedrakter, møbler, steingods og religiøse og profane bilder. Du vil se forskjellen på interiører fra de forskjellige delene av Alsace – enten fra det tradisjonelle landbruket, vinproduksjonen i landsbyene på sletten, eller fjellandsbyene i Vosges.

Musée Archaeologique

finner du i Palais Rohan – se nedenfor.

Palais Rohan

ved Place du Château nr. 2 huser flere fine museer: Musée Archéologique, Musée des Beau Arts og Musée des Arts Decorative. Et lite hint. Verk av følgende kunstnere er å finne i

Musée des Beau Arts

: Hans Memling, Francisco de Goya, Tintoretto, Paolo Veronese, Giotto di Bondone, Sandro Botticelli, Peter Paul Rubens, Anthony van Dyck, El Greco, Correggio, Cima da Conegliano og Piero di Cosimo.

…også var det full idyll igjen, et vannhull ved vannet i gamle Strasbourg

Litt om Strasbourgs eldre historie – romertid

Det er funnet spor etter mennesker i Strasbourg fra yngre steinalder. Det skal ha vært en før-keltisk bosetning her allerede 1300 år før vår tidsregning, og en keltisk by ved navn Argentorate cirka 300 år før Kristus. Romerne etablerte i år 12 før vår tidsregning under generalen Nero Claudius Drusus en militær utpost på Grand Île, midt i Rhinen, og ga denne militærforlegningen navnet Argentoratum, som første gang er nevnt i skriftlige kilder dette året. Denne utposten var under stadige angrep fra germanske og galliske stammer og brant ned til grunnen seks ganger i løpet av 300 år – først i år 30, så i årene 97, 235 og 355, samt sent på 300-tallet og først på 400-tallet.

En Solidus preget under keiseren Flavius Claudius Julianus, som hersket i perioden mellom år 361-363 AD. Foto: Panairjdde / Wikipedia.

Den mest omfattende romerske festningen – castrum – ble oppført etter brannen i år 97 under keiser Trajan. Fra år 90 hadde den 8. legion Augusta vært stasjonert her. Festningen hadde et totalt omfang på cirka 20 mål. Den germanske stammen Alemanni gikk i år 357 til angrep på den romerske Argentoratum, og ble slått av en general som senere skulle ta navnet Julianius som keiser. Alemanni-kongen Chonodomarius ble tatt til fange. Alemannistammen inntok tidlig på 400-tallet hele Alsace og deler av Sveits, etter mange kamper med vekslende nederlag og seiere over romerne. Innbyggerne feiret 2.000 års jubileum i 1988. Den romerske byens gatenett er fremdeles synlig på Grand Île. Strasbourg ble også erobret av hunerne midt på 400-tallet, og senere av frankerne.

Alemanniske beslag har dekorasjoner som viser et sterkt slektskap med visigotisk kunsthåndtverk. Foto: Albärt / Wikipedia.

Strasbourg og tidlig kristen tid

Allerede fra 300-tallet var Strasbourg sete for et bispedømme. Arkeologiske utgravinger i årene 1948 og 1956 avdekket restene av en apside fra det sene 300-tallet eller tidlige 400-tallet, under dagens Église Saint-Étienne. Det gjør den til en av de aller eldste kirkene i Alsace. Sannsynligvis var den katedral i det første romersk-katolske bispedømmet i Strasbourg.

Tidlig middelalder

På 800-tallet var byen kjent som Strazburg på det lokale germanske språket, som dokumentert i Strazburg-eden fra år 842, undertegnet av en av Karl den Stores sønner. Strazburg-eden er en trespråklig tekst, omfatter latinsk, gammelhøytysk (lingua teudisca) og den eldste skriftlige varianten av gallo-romansk (lingua romana), som er forløperen til dagens franske språk. Byen ble på denne tiden også omtalt som Stratisburgum eller Strateburgus på latin, som senere ble til Strossburi på alsassisk og Strazburg på standard tysk, og deretter Strasbourg på fransk. Strazburg-eden fra år 842 delte Karl den Stores tidligere Frankiske Rike og er ansett å markere fødselen til de to nasjonene Frankrike og Tyskland, og etterfulgte Karl den Stores keiserdømme, som strakte seg over store deler av Europa.

Dette flotte tårnet fra middelalderen var en byport og en del av bymuren, som dessverre ikke lenger finnes. Illustrasjon fra år 1768. Kilde: Wikipedia.

Strasbourg – handel og rikdom i middelalderen

Den strategiske beliggenheten langs Rhinen, mellom fjellene i Schwartzwald i øst og Vogesene i vest, gjorde tidlig Strasbourg til et viktig handelssenter. Det førte igjen til at byen ble lagt inn under Henrik den I. og Det Hellige Tysk-Romerske Riket i år 923. I denne tidlige delen av middelalderen opplevde byen en vedvarende konflikt mellom biskopen og borgerne. Etter slaget ved Oberhausbergen i år 1262 ga kong Filip av Schwaben Strasbourg status som keiserlig fristad, noe som innebar rettigheter i form av toller og skatter, rett til å holde markeder, samt rett til å slå egen mynt. Strasbourg var rik og mektig, noe som også ga seg utslag innen kunst og litteratur: Gottfried av Strazburg skrev på en høytysk en romanske kjent som Tristan, som gjerne sammenliknes med Parzival og Niebelungenlied innen middelalderens litterære mesterverk.

Wenceslas Hollars illustrasjon fra år 1772 av tollboden og vinmarkedet. Du kjenner det igjen? Kilde: Wikipedia.

Revolusjon, republikk, fristad og pest – Svartedauen

En revolusjon i år 1332 resulterte i et bredt sammensatt bystyre der også håndverkslaugene var representert – byen erklærte seg som en fri republikk. Den ekstremt dødelige pesten Svartedauen, som spredte seg over hele Europa i årene 1348-49, førte i Strasbourg til en av de verste pogromene i middelalderen. Flere enn 1000 jøder ble brent offentlig etter å ha blitt anklaget for å ha smittet resten av befolkningen med pesten, og resten av jødene ble forvist. Helt frem til slutten av 1700-tallet var jøder nektet å oppholde seg i byen etter klokken 10 om kvelden. Signalet om å forlate byen ble blåst i et såkalt Grüselhorn, som du kan se i byens flotte historiske museum. Jødene måtte også betale en spesiell skatt, Pflastergeld, «fortauspenger», for hester som jøder red på eller tok med seg inn i byen etter å ha fått tillatelse.

Byens Grüselhorn som i middelalderen ble brukt for å varsle om at jødene måtte forlate byen. Fra Strasbourgs historiske museum. Foto: Edelseider / Wikipedia.

Strasbourg – mot slutten av middelalderen

Strasbourgs katedral, som ble påbegynt på 1100-tallet, ble fullført først i år 1439 – selv om bare nordtårnet ble bygd. Den gang var den verdens høyeste bygning, til og med høyere enn Giza-pyramiden, og vakte beundring og misunnelse blant rivaliserende byer. En viktig inntektskilde i middelalderen var relikvier – jo mer enestående de var (eller påstått å være), desto flere kom til byen for å se dem – noe som betød inntekter for herberger, kneiper og butikker. Noen år etter at Münster sto ferdig, oppfant Johannes Gutenberg den første mobile trykkpressen i byen. I juli år 1518 inntraff en merkelig hendelse i Strasbourg, den såkalte Dansepesten. Mer enn 400 mennesker ble besatt av dansemania og danset konstant i flere uker. De fleste døde av utmattelse, hjertestans eller slag.

Mathias Merian tegnet Strasbourg i år1644. Foto: Jonathan M / Wikipedia.

Strasbourg og reformasjonen

I 1520-årene var Strasbourg en av byene som tok varmest i mot den protestantiske reformasjonen. Martin Luthers lære ble formidlet av politikeren Jacob Sturm von Sturmeck og presten Martin Bucer. Disse to grunnla et gymnasium, som i 1600-årene ble byens universitet. Den protestantiske ikonoklasmen – det vil si forbud mot religiøse bilder, medførte store ødeleggelser av kirke- og klosterinventarer. Luther var selv sterkt i mot denne praksisen. Strasbourg ble et viktig senter for den humanistiske bevegelsen som renessansen brakte med seg, og byens positive innstilling til den protestantiske reformasjonen skapte bølger i det det ellers katolske Sør-Tyskland. Strasbourg ble også et senter for boktrykkerier etter Gutenbergs oppfinnelse, og i 1605 fikk Johann Carolus tillatelse til å utgi en ukentlig nyhetsbulletin på tysk med reportasjer fra skribenter i andre ledende europeiske byer – den første moderne avis i Europa.

[adning id=”36063″]