Paris

[adning id=”36830″]

Mer om Paris

Paris er romantisk, storslått og vakker, kjent for sine bulevarder, sine parker, landemerker som Eiffeltårnet og sine mange kulturinstitusjoner. Vi kjenner til Sacre Coeur på høyden Montmartre, Notre-Dame på Ilé de Cité midt i Seinen og naturligvis verdensmuseet Louvre. Men hvor begynner man, når man skal gå løs på Paris i løpet av noen korte dager? Hva er det realistisk å få med seg?  Du må velge. Og leser du denne artikkelen, har du bakgrunn nok for å foreta et fornuftig valg ut i fra egne interesser. Det er bedre å komme hjem med vissheten om at du har fått med deg tre severdigheter ordentlig, enn at du har vært innom ti severdigheter, som du ikke vet noe om. La ikke unødig stress ødelegge opplevelsen av Paris. Merk deg følgende: Bykjernen består av 20 arrondissements – eller bydeler. Disse starter i sentrum med nummer 1 og følger klokken i sirkel. Nummer 1 til 8 utgjør det sentrale Paris, mens 9 til 20 ligger utenpå 1–8, med lenger avstand fra sentrum. Ofte refereres det til arrondissements – gjerne forkortet til arr. Se kartet til høyre.

Spis gjerne lunsj på en av Champs Élysées elegante fortausrestauranter, men pass på tidene – mellom klokken 12.00 og 14.30. Foto: © Paris Tourist Office / E. Boucher.

Frankrikes puls – måltidene

Merk deg en viktig ting: Måltidene – lunsj er fra klokken 12.00 til klokken 14.30. Ikke før, ikke etter. Punktum. Hvis du er smart, velger du deg ut et sted der det er mye franskmenn – og kom ikke for sent, for da får du ikke mat. Middag, eller rettere sagt kvelds, spiser du tidligst klokken 18.00 – helst et par timer senere, og gjerne senere enn det også. Brasseriene finner du nær sagt ved hvert eneste kvartal i det sentrale Paris. Maten en raus og som oftest god. Stiller du høyere krav, så let i Michelin-guiden eller spør i resepsjonen på hotellet.

Eiffeltårnet – Paris’ kjennemerke fremfor noe – ligger ved Seinens venstre bredd.

Paris, Ile de Cité og Seinen – høyre bredd og venstre bredd

Paris er en drøm for kulturinteresserte. Knapt noen annen by på kloden kan oppvise en slik bredde av kunst og kulturtilbud. La oss begynne på øya Ile de Cité, som sammen med Marais og Beaubourg utgjør det opprinnelig Paris. Dette området er meget interessant for den som er opptatt av historie, romertid og middelalder. Øya Ile de Cité er stedet der Paris for cirka 2.300 år siden oppstod. I gåavstand herfra, på La Rive Gauche – venstre side – det vil si sør for Seinen – kan du blant annet finne et romersk amfiteater, Arénes de Lutéce – beskjedent riktig nok, men ukjent for de fleste. Her ligger også Latinerkvarteret, som vi skal beskrive nærmere i et eget avsnitt. På motsatt side La Rive Droite – høyre side – finner du blant annet Musée de Louvre, i tillegg til en rekke andre monumentalbygg. Vi vil i de neste avsnittene ta for oss Ile de Cité og nærområdet rundt, på begge sider av Seinen.[adning id=”36832″]

Midt i Seinen ligger øya Ile de Cité med noen av Paris’ eldste bygninger, blant annet middelalderkirkene Notre Dame og Sainte Chapelle.

Hjertet av Paris – Ile de Cité, Marais og Beaubourg

Seinen er den viktigste referansefaktoren i Paris. Seinen har siden to tusen år tilbake vært byens viktigste ferdselsåre, og de aller fleste av Paris’ viktigste historiske bygninger ligger i tilknytning til elven Seinen. Nettopp elvebankene eller -breddene til Seinen er oppført på Unescos liste over Verdensarven – sammen med Versailles utenfor Paris. Seinen deler Paris i to tydelige halvdeler: La Rive Droite – høyre side med de fleste monumental-byggene, og La Rive Gauche – venstre side på sørsiden av elven, hvor du blant annet finner Quartier Latin – Latinerkvarteret – det tradisjonelle student-kvarteret med en mengde rimelige restauranter og et myldrende folkeliv. Quartier Latin finner du et steinkast fra Ilé de la Cité, på sørsiden ved Place de Pantheon der Sorbonne-universitet ligger. Det utmerkede Musée Picasso ligger for øvrig sentralt i bydelen Marais. Mer om Marais i eget kapittel.

Avenue des Champs Elysees sett fra toppen av Triumfbuen – i det fjerne museet Louvre med Tuileries-parken foran og Place de Concorde med obelisken foran den igjen.

Om å orientere seg i Paris

Denne øvelsen må du gjøre med et kart foran deg – og det kan spare deg for mye verdifull tid. Det finnes knapt noen by i verden, som har definert seg selv så bevisst i forhold til en elv, som Paris. Når du skal orientere deg i denne store byen, er det ganske lurt å merke seg hvor du finner steder som interesserer deg, i forhold til Seinen og Ile de Cité. Metroen i Paris er helt essensiell for deg som vil reise på kryss og tvers av Paris og se byen. Skaff deg et Metrokart, og bruk det, slik som Pariserne gjør. La oss se på Paris som en urskive, for lettere å orientere oss. Klokken 12 er nord, klokken 18 er sør, klokken 09 er vest og klokken 15 er øst.

Utsikt over Seinens venstre bredd fra Notre Dame – Latinerkvarteret til venstre rundt middelalder-kirken St.-Severin. Foto: © Paris Tourist Office / Daniel Thierry.

Paris’ bydeler sett fra hjertet av Paris, øya Ile de Cité

Vi tar utgangspunkt i selve hjertet av Paris, øya Ile de Cité der de berømte kirkene Notre-Dame og St. Chapelle ligger. Når du står på denne øya, er du midt i vår tenkte urskive. Det berømte Musée du Louvre ligger til venstre, på nordsiden av Seinen – på høyre bredd – i retning cirka klokken 10. Videre i samme retning for Louvre ligger parken Tuileries. Denne slutter ved Place de Concorde, som er starten på Champs Elysées, som fortsetter videre til Triumfbuen. Moteinteresserte bør merke seg sidegaten til Champs Elysées, Avenue George V i retning sør mot Seinen, der mange av de store motehusene har sine forretninger.

Avenue des Champs Elysees er en av de mange store gatene som stråler ut fra Triumfbuen.

Champs Elysées slutter ved triumfbuen, men heter Avenue de la Grand Armee i forlengelsen vestover, deretter Avenue de Neuilly og deretter Avenue du General Charles De Gaulle. Her ligger det hypermoderne La Defence, med La Grand Arche, en futuristisk uthulet terning som rommer gallerier og et konferansesenter. La Defense er verd et besøk. Alt dette i retning klokken 10. Når du står på Ile de Cité har du Bois de Bologne – Bolognerskogen – rett til venstre klokken 09, lenger ut enn Triumfbuen. Fra Triumfbuen stråler alle de 12 avenyene ut i alle retninger, hvorav Champs Elysées er den mest kjente. Eiffel­tårnet ligger rett syd for triumfbuen, på sørsiden av Seinen klokken 09. Litt nærmere oss, i samme retning, ligger Invalidedomen og parkanlegget som tilhører dette store historiske kirkekomplekset.

Garniers vakre operabygning har satt spor i arkitekturhistorien.

Kirken La Madeleine og Place de Opera

Kirken La Madeleine og Place de Opera ligger på nordsiden av Seinen i retning klokken 11, ved de store bulevardene. Her shopper Pariserne, og her finnes et utall restauranter og fortauskafeer. Her strekker Boulevard Haussmann seg i øst-vestlig retning, og fra denne går Avenue de l’Opera skrått i sydøstlig retning mot Louvre. Bydelen Clichy befinner seg lenger ut mellom klokken 11 og 12. På sørsiden av Seinen, vis-à-vis Ile de Cité i retning klokken 19, finner du umiddelbart bydelen St Germain og Luxemburg-parken, samt Latinerkvarteret ved Place du Pantéon, rett ved siden av Sorbonne-universitetet. Nord for Seinen i østlig retning går Rue de Rivoli fra Musée du Louvre og fortsetter som Rue de Saint Antoine til Place de Bastille – retning klokken 15.

Pompidousenteret ligger ved Les Halles og er verd å oppleve begge to – det første for sin spektakulære arkitektur, Les Halles for sitt store tilbud av ferske matvarer. Foto: © Paris Tourist Office / Amelie Dupont.

Pompidou-senteret og Les Halles

Pompidou-senteret og Les Halles finner du i retning klokken 12, henholdsvis til venstre og høyre for Boulevard Sebastopol, som går nordover fra Place de Chatelet, rett nord for Ile de Cité i retning cirka klokken 13. Bydelen Marais ligger til høyre for Boulevard Sebastopol, mellom klokken 13 og klokken 15. Lenger ut, i retning klokken 13, ligger jernbanestasjonene Gare de L’Est og Gare du Nord. Innenfor det området vi nå har beskrevet, finner du en mengde forretninger, kafeer, restauranter og severdigheter. Høydedraget Montmartre med den vakre hvite kirken Sacre Coeur ligger nord for dette området og litt lengre ut, i retning klokken 11.30 på urskiven. Her holder mange kunstnere til, og her finnes en mengde fortausrestauranter, som er svært populære blant turistene.

Fra den sjarmerende plassen ved kirken Sacre Coeur – Place du Tertre på Montmartre.

Paris — fra middelalder til moderne metropol

Middelalderkirken Notre-Dame (Vår frue) er naturligvis verd et besøk. Det finnes flere romanske og gotiske kirker rundt omkring i Paris, som har overlevd forvandlingen fra middelalderbyen Paris til Haussmanns storslagne og moderne byplan, med en svært sjarmerende klassisk arkitektur. Georges Eugène Haussmann, bedre kjent som Baron Haussmann, var en fransk byplanlegger som hadde ansvaret for Paris’ nye byplan, som ble gjennomført mellom 1853 og 1870. En av de store bulevardene i Paris er oppkalt etter ham. Det bor cirka 2,2 millioner mennesker i bykjernen av Paris. Det bor mer enn 11 millioner i det vi kan kalle Stor-Paris inklusive forsteder.

Cathédrale Notre Dame de Paris er en av de tidligste store gotiske katedralene som ble oppført, og berømt for sine relikvier. Foto: © Paris Tourist Office / Marc Bertrand.

Severdigheter på øya Ile de Cité i hjertet av Paris

Den mest kjente bygningen i Paris, nest etter Eiffel-tårnet, er Cathédrale Notre-Dame de Paris. Denne gotiske katedralen ble påbegynt i år 1163 etter tre års planlegging, og bygd på grunnmurene av en tidligere kirke fra så tidlig som 300-tallet, Cathédrale St. Etienne de Paris. Denne opprinnelige kirken ble i sin tid bygd over et romersk tempel, og var et kirkebygg av betydelig størrelse. Den nye gotiske Cathédrale Notre Dame skulle bli et mønsterbygg for mange senere katedraler i denne byggestilen. Dimensjonene var uvanlige – hele 130 meter lang, mens høyden under hvelvene var imponerende 35 meter. At den store grunnplanen krevde planlegging er ikke så rart – en hel bydel måtte rives for å få plass til denne nye katedralen. Da pave Alexander den III. la ned grunnsteinen i år 1163, var det eksempelvis kun et fåtall kirkebygg i Europa som hadde doble sideskip, som den betydningsfulle Peterskirken i Roma og klosterkirken i Cluny.

Det er dimensjoner over Cathédrale de Notre Dame de Paris. Foto: © Paris Tourist Office / Marc Bertrand.

Mer om Cathédrale Notre-Dame på Ile de Cité

Notre-Dame de Paris er en av de tidligste katedralene i gotisk stil, og da den ble bygd – den største. Den gotiske konstruksjonen med spissbuer innebar tynnere vegger og større vindusflater enn hva som hadde vært vanlig i romanske kirker med rundbuer. Under byggingen erfarte man at etter hvert som Notre-Dames vegger kom nærmere planlagt høyde, ga konstruksjonen etter og begynte å sige utover. Nå tok man i bruk strebepilarer, for å gi støtte til veggene – rundt koromgangene i øst spenner disse over mer enn 15 meter.

Legg merke til strebebuene som gir de høye og tynne veggene støtte. Foto: © Paris Tourist Office / Daniel Thierry.

Med denne tidlige katedralen Notre-Dame i Paris gjorde man en rekke erfaringer som bidro til at kirkebyggerne på 1200-tallet hadde en «verktøykasse med modellbyggeklosser», som ble benyttet i gotiske kirkebygg i de kommende århundrene.

Litt om vestfasaden til Notre-Dame

Likeledes er Vestfasaden til Notre-Dame de Paris retningsgivende – her har man tre hovedportaler inn til midtskipet og de fire sideskipene. Portalene er omhyggelig dekorert med skulpturer, både på siden, i spissbuen og i tympanon – det halvsirkelformede flate feltet over dørene. De to kraftige tårnene hviler på to sideskip på hver side, noe som reduserer nødvendigheten av strebebuer på fasaden. Strebebuene her er integrert i selve fasaden og bidrar til å gi denne veggen et plastisk preg, ved siden av at de gir portalene dybde. Legg merke til de intrikate rekkene med relieffigurer etter hverandre lagvis i portalene og hvordan de bidrar til dybdevirkning. På tympanon er det avbildet bibelsteder som alle i menigheten kunne kjenne igjen. Det er også litt av poenget med skulpturprogrammet – katedralens skulle kunne leses som en bok av folk flest – mange av dem var analfabeter i middelalderen. Katedralen var en bibel i stein.

Vestfasaden til Cathédrale Notre Dame de Paris har et skulpturprogram som ble modell for senere gotiske katedraler. Foto: © Paris Tourist Office / Marc Bertrand.

Over portalene ser du den såkalte kongerekken med 28 skulpturer som avbilder kongene av Judea. Over kongerekken er det et midtstilt rosevindu, flankert av parvise gotiske vinduer. Så følger et parti med blindarkader og oppe på en avsats over dette finner du det berømte Galerie des Chimères – katedralens groteske fabeldyr, som vi kjenner fra både filmen(e) «Ringeren av Notre-Dame» og fra hovedfotoet i denne artikkelen. Victor Hugo skrev boken i år 1831, og den mest kjente spillefilmen er fra 1939 med Charles Laughton og Maureen O’Hara. Sideskipene er vakkert dekorert, spesielt det som vender mot sør. Her er et rosevindu med hele 13 meters diameter. For all del – når du besøker Notre-Dame, så få med deg skattkammeret. Kanskje du fornemmer et snev av middelaldermenneskets undring. Merk deg også at du i Rue du Cloitre Notre-Dame, ved siden av katedralen, finner Musée Notre-Dame, som dokumenterer byggingen av denne enorme katedralen med både modeller, tegninger og gjenstander.

Mer om Ile de Cité – Sainte-Chapelle – porten til himmelen

Dette usannsynlig vakre kapellet ble bygd i år 1248 av konge Louis den IX. for oppbevaring av viktige relikvier, som angivelig tornekransen og deler av korset som ble brukt under korsfestelsen av Jesus. Disse befinner seg nå i Notre-Dames skattkammer.

Sainte-Chapelle er et høyt og smalt kirkebygg, som ligger inneklemt mellom nyere bygninger – Palais de Justice til høyre. Foto: MarkusMark / Wikipedia.

Saint-Chapelle var kanskje den første gotiske bygningen der man fullt ut brukte de mulighetene som denne arkitektoniske stilretningen innebar. Kapellet består av to etasjer, en mørk første etasje og en brilliant andre-etasje der 15 vinduer, hvert av dem 15 meter høye, strekker seg opp til taket med mer enn tusen glassmalerier – bibelen i bilder. Vinduene er adskilt av 13 svært slanke søyleknipper, noe som bidrar til at lyset utenfra flommer inn og skaper en helt uvirkelig stemning. Hvordan dette kan ha fortonet seg for middelaldermennesket er det få som vet – bokstavelig talt. Andre etasje var nemlig reservert for kongens familie og utvalgte ved hoffet.

Mer om Ile de Cité – Crypte Archéologique

Hvis du har lyst til å vite mer om Paris’ utvikling fra den første bosetningen og utover i romertiden, bør du besøke Crypte Archéologique på plassen foran Notre-Dame. Dette museet åpnet først år 1980 etter utgravinger, og her kan du se rester etter keltiske og gallo-romanske bosetninger med gater og husrester, inklusive Lutetias, som romerne kalte byen, bymurer fra rundt år 200 før Kristus. I bydelen Bercy er det funnet rester etter en kano fra cirka år 2500 før vår tidsregning, men det var på Ile de Cité at byen Paris ble til – rett og slett fordi dette var det enkleste stedet å krysse elven Seinen og senere bygge broer. Romernes fulle navn på byen var Lutetia Parisiorum – hva Lutetia betyr, er usikker, Parisiorum er en referanse til den galliske stammen pariserne, som bosatte seg her først, cirka år 250 før Kristus. I Crypte Archéologique kan du også se rester av den opprinnelige kirken fra 300-tallet som ble revet for å gi plass til Cathédrale de Notre-Dame midt på 1100-tallet.

La Conciergerie var kongens maktsentrum i middelalderen og fengsel under revolusjonen i år 1789. Foto: besopha / Wikipedia.

Flere spor fra middelalderen på Ile de Cité – Conciergerie

Ved broen Pont au Change på nordsiden av Ile de Cité ligger et bygningskompleks fra middelalderen, som er ganske interessant, nemlig Conciergerie – en gang en del av det enorme Palais de Justice, som du finner mer av på motsatt side av Ile de Cité ved siden av Sainte-Chapelle. Conciergerie, med sine tårn langs elven, ligger der hvor Merovingerkongene på 5-600-tallet bygde det første kongepalasset. Det du i dag kan se her, er et palasskompleks bygget av den franske kongen Hugo Capet på slutten av 900-tallet og påbygd en rekke ganger av Capets etterkommere i løpet av de neste 300 årene som kongesete og residens. Blant annet gjennomførte Louis den IX. omfattende utbygging av komplekset med Saint-Chapelle og tilstøtende haller, gallerier og ganger midt på 1200-tallet. Her ble blant annet «La Grande Salle» – den store hallen – bygd. Også en annen storslått hall beliggende under denne har overlevd – “La Salle des Gens d’Armes” – Soldatenes Hall – en gotisk lekkerbisken med målene 64 meter lengde, 27,5 meters bredde og 8,5 meters høyde. Conciergerie ble brukt som fengsel i noen hundre år – fra år 1391 til år 1914. Under revolusjonen ble mer enn 4.000 mennesker holdt fanget her, under grusomme forhold – den mest kjente var Marie Antoinette, som senere ble halshugget. Torturkammeret her er fra 1.000-tallet og klokketårnet fra cirka år 1300. Hôtel Dieu er et sykehus for det sentrale Paris, som ble grunnlagt i år 651 – ja, du leste riktig – av byens biskop, Landry, senere helgenforklart.

Mer middelalder på Ile de Cité – Palais de Justice

Dette enorme bygningskomplekset dekker øya Ile de Cité i full bredde, og her holder fremdeles Paris’ tinghus til. Denne delen av Paris og Ile de Cité har vært et maktsentrum siden romertiden. Her bodde de romerske guvernørene og her bygde de tidlige Merovingerkongene sitt palass (se forrige avsnitt). På denne delen av Ile de Cité bygde de første franske kongene sitt maktsentrum fra 900-tallet og fremover – faktisk ble de her til år 1358, da de etter en oppstand fra folket – som følge av nedgangstider og elendighet i kjølvannet av pesten Svartedauden – flyttet med hoffet over elven til Marais – nærmere bestemt til Louvre. Mer om det i eget avsnitt. Fra den symboltunge og viktige rettssalen Premiére Chambre Civile – begynte revolusjonstribunalet i år 1793 å avsi dommer. Salen er åpen for publikum, og er i seg selv en severdighet.

Bydelscafeen Les Deux Magots ved Boulevard Saint Germain hadde prominente gjester som Hemingway, Picasso og Albert Camus. Foto: © Tourisme Paris / David Lefranc.

Venstre bredd – folkets og middelalderens Paris

St Germain de Prés er et område som ble svært populært for kunstnere og intellektuelle etter krigen. Her var det en mengde kjellerbuler, hvor blant andre Jean Paul Sartre og andre filosofer samlet seg for drikking og heftige diskusjoner. St Germain i Paris er noe mer stuerent i dag, men er fortsatt samlingspunkt for forfattere og kunstnere. Her ligger Musée d’Orsay med en stor samling av impresjonistene, som Claude Monet, Camille Pissarro, Auguste Renoir, Paul Cézanne, Alfred Sisley etc. Et must for kulturinteresserte. Mer om det i eget avsnitt. I dette området i Paris ligger også de vakre middelalderkirkene St.-Julien-le-Pauvre fra 1165 og St.-Etienne-du-Mont, påbegynt i gotikken og fullført under renessansen. Innenfor dette området finner du det livlige området Quartier Latin – Latinerkvarteret – til dels med gater og smug fra middelalderen, samt den store Jardin du Luxembourg.

Her myldrer det av bruktsjapper, antikvariater og bokhandlere. Foto: © Paris Tourist Office / Amelie Dupont.

Litt om Quartier Latin – Latinerkvarteret

Latinerkvarteret i Paris ligger på venstre bredd, rett sør for Ile de Cité og er et morsomt og livlig strøk, både på dag- og kveldstid. Navnet fikk strøket allerede på 1200-tallet etter alle studentene ved Sorbonne-universitetet. Studentene bodde i Latinerkvarteret og frekventerte strøkets mange kneiper. I dette fargerike strøket finner du i dag fremdeles en mengde små restauranter – nå av ulike nasjonaliteter, og her kan du spise godt og billig. Det er vel verdt å tilbringe en kveld her. Midt i Latinerkvarteret finner du middelalderkirken St. Severin i praktfull gotisk stil, påbegynt på 1200-tallet og ferdig oppført på 1500-tallet. Bare et steinkast unna finner du en annen middelalder-perle, nemlig kirken St.-Julen-le-Pauvre, ved en liten park ved Seinen. Begge disse to kirkene er meget severdige, og gir deg en opplevelse av middelalderens Paris, som hadde sitt sentrum her. Det som bidrar til å gjøre Latinerkvarteret spennende å utforske, er at gatenettet fra middelalderen stedvis er intakt.

Avslappet på café i Latinerkvarteret ved Boulevard St.-Michel. Foto: © Paris Tourist Office / Arnaud Therriér.

Boulevard Saint Germain og Boul’Mich

Metro-stasjonen St. Michel ved broen Pont St.-Michel ligger i det ene hjørnet av Latinerkvarteret, mens Metro Cluny La Sorbonne ligger noen hundre meter unna Seinen, også den ved Boulevard Saint Michel – eller Boul’Mich som pariserne kaller den. Denne flotte gaten er svært livlig med en mengde kafeer, bokhandlere og andre butikker. Der hvor denne bulevarden krysser Boulevard St. Germain, finner du middelaldermuseet Musée National du Moyen Age. Mer om det i eget avsnitt. Flere steder langs Boulevard St Germain, der gater krysser, er det plasser som f. eks. Place Maubert, hvor du gjerne finner brasserier eller bydelsrestauranter der de lokale heltene nyter en kopp kaffe eller sin pastis. På Place Maubert, et kvartal fra Ile de Cité og Seinen, arrangeres det hver fredag et loppemarked.

Mer om Latinerkvarteret – de mange små restaurantene og butikkene

Latinerkvarteret er forbundet til Ile de Cité med tre broer, Pont St.-Michel, Petit Pont og Pont Au Double. Langs Seinen ligger Quai St. Michel og Quai de Montebello på hver sin side av Petit Pont. Den smale Rue de La Huchette ligger et kvartal innenfor Quai St Michel, parallelt med Seinen, og er en av de livligste restaurantgatene i hele Paris.

Området er fullt av trivelige og upretensiøse restauranter. Foto: © Paris Tourist Office / Alain Potignon.

Middelalderkirken St.-Sevérin ligger ved gaten av samme navn enda et kvartal fra Seinen. I smågatene rundt denne gamle kirken myldrer det av restauranter av alle nasjonaliteter, i tillegg til små butikker, som antikvariater, gallerier og suvenirsjapper. Kvartalene vis-à-vis katedralen Notre Dame omfatter også mange morsomme smågater med masser av hyggelige spisesteder og småbutikker. Også på Ile St.-Louis, den vesle naboøya til Ile de Cité er det masser å se. Nå er du imidlertid i turistsonen, noe som betyr at de best beliggende kaféene og restaurantene kan ha stive priser.

Musée National du Moyen Âge er virkelig en perle, dersom du er interessert i historie og middelalder. Foto: © Paris Tourist Office / Marc Bertrand.

Latinerkvarteret, Musée National du Moyen Age og de romerske badene

Der Boulevard St. Michel krysser Boulevard St. Germain i Latinerkvarteret, finner du en meget spesiell bygning i sengotisk stil – også kjent som Hôtel de Cluny. Omgitt av en liten park ligger dette enestående middelaldermuseet, i en bygning oppført i siste halvdel av 1400-tallet. Her i Musée National du Moyen Age kan du oppleve fantastiske samlinger fra middelalderen, i tillegg til restene av et nesten to tusen år gammelt romersk bad!

Hotel de Cluny er ett av en håndfull sekulære middelalderbygg som overlevde Baron Hausmanns byregulering. Foto: Pline / Wikipedia.

I disse gallo-romerske ruinene kan du fornemme antikkens Paris. Men du kan også oppleve helt enestående kunstskatter fra middelalderen, som de seks billedvevene Frue med Enhjørning fra 1400-tallet, kongene fra Judea – steinhoder fra 1220-tallet, som opprinnelig sto på fasaden til Notre Dame, men som nå er erstattet med kopier, Gullrosen fra Basel fra cirka år 1330, relikvieskrin, skulpturgruppen Skolen fra 1500-tallets England og mye annet forunderlig – i en aldeles praktfull ramme.

Les Arènes de Lutèce er et romersk amfiteater som i sin tid tok 15.000 tilskuere. I dag kan du se det midt i Paris, ved Latinerkvarteret. Foto: © Paris Tourist Office / Marc Bertrand.

Det romerske amfiteateret Arènes de Lutèce

Amfiteateret Arènes de Lutèce er en av de viktigste bygningsrestene fra Paris’ gallo-romerkse æra – sammen med det tidligere nevnte Thermes de Cluny. Merkelig nok har denne åpne plassen med amfiteateret fått stå i fred gjennom to tusen år – midt i verdensbyen Paris, der det alltid har vært stor rift om tomtene. Arènes de Lutèce ligger ved Latinerkvarteret, et par kvartaler vest for den storslåtte kirken Pathéon. I sin tid kunne Arènes de Lutèce romme 15.000 tilskuere som kom for å oppleve gladiatorkamper på romersk maner, slik de foregikk i Romas Colosseum.

Panthéon – kirken som ble gravmæle over franske helter

Panthéon er nesten et must å få med seg når du er i Latinerkvarteret. Denne enorme kirken klassisistisk stil ble påbegynt i år 1764 etter ordre fra den franske kongen Louis den XV., i takknemlighet til Gud for at han var blitt frisk av en alvorlig sykdom og at han fikk leve.

Panthéon ble bygd som en kirke i 1764 men er i dag et mausoleum over Frankrikes helter. Foto: © Paris Tourist Office / Marc Bertrand.

Bygningen ble reist som en kirke viet til Paris’ skytshelgen, St Geneviève, og ble tegnet av arkitekten Soufflot, men fullført av Rondelet i 1790 etter Soufflots død – til tross for revolusjonen som startet i oktober 1789. Bygning er formet som et gresk kors med fire like lange skip og en enorm kuppel som reiser seg fra der de fire skipene møtes. På grunn av nettopp revolusjonen, ble kirken snart verdsliggjort og omgjort til et Pantéon – et gravminne over nasjonens helter. Under Napoleon ble bygningen i år 1806 nok en gang kirke – for så igjen å bli verdsliggjort – og igjen kirke. I år 1885 satt man strek og gjorde Pantéon om til en kommunal bygning. Mange av Frankrikes store personligheter hviler i krypten her – blant andre Voltaire, Rousseau, Zola, Marie Curie og André Malraux. Bygningen er virkelig storslått, med sin fasade inspirert av Pantheon i Roma.

Bouquiniste er et typisk Paris-fenomen – her selges brukte bøker, gamle aviser og tykksaker til glede for samlere – og dem er det mange av. Foto: Benh Lieu Song / Wikipedia.

Forfatternes Paris

Paris har alltid tiltrukket seg kunstnere og forfattere. I mellomkrigstiden var amerikanerne sterkt representert med Ernest Hemingway og Francis Scott Fitzgerald, sammen med Ezra Pound og Gertrude Stein. Den nesten blinde irske forfatteren James Joyce skrev sin Ulysses her, og hang tidvis en del sammen med de før nevnte, ofte på venstre bredd i barer og cafeer langs Boulevard Saint Germain, som Les Deux Magots,  eller i strøket Montparnasse. Hemingway likte seg også langs La Rive Gauche – venstre bredd av Seinen i nærheten av Notre Dame, hvor han gjerne bladde i brukte bøker og kjøpte aviser hos Les Boquinistes – bruktbokhandlerne og aviskioskene langs La Seine. Hemingway var for øvrig med på befrielsen av Paris, som improvisert frilans ”offiser”, sammen med to billaster franske soldater, som han dumpet borti i en av forstedene.

Eglise Saint-Germain-des-Prés har røtter helt tilbake til år 542. Foto: © Paris Tourist Office / Jacques Lebar.

Boulevard St. Germain og middelalderkirken St.-Germain-des-Prés

St.-Germain-des-Prés er den eldste kirken i Paris, med røtter helt tilbake til år 542, da Merovingerkongene lot denne basilikaen oppføre som kirke for å romme hellige relikvier. Senere ble kirken overtatt av Benediktiner-ordenen og ombygd på 1.000-tallet, og etterhvert svært mektig og velstående på grunn av testament-gaver og donasjoner. I år 1794 ble mye av kirken ødelagt i en brann, men du kan fremdeles se bygningsdeler fra tidlig middelalder her, som marmorsøyler fra 500-tallet – sannsynligvis gjenbruk fra romerske bygninger. Klosterkirken St-Germain-des-Prés består av en herlig blanding av byggestiler, med både romanske rundbuehvelv og gotiske spissbuer, og var på 500 sentrum for en liten bydel som vokste frem rundt klosteret, slik det var vanlig i tidlig i middelalderen. Klostrene var i flere hundre år utdanningsinstitusjoner, arbeidsgivere, sykehus og fattigkasse. Bydelen St Germain lå på slutten av 1100-tallet utenfor bymurene som ble oppført av kong Philip-Auguste. Det kraftige tårnet er bygd i normannisk-romansk stil.

Musée d’Orsay – impresjonistenes høyborg

Boulevard Saint-Germain begynner ved en av Paris mer kjente broer, nemlig Ponte de la Concorde, på venstre bredd. Her er vi rett i nærheten av det klassisistiske nasjonale parlamentet, Assemble Nationale, og et drøyt steinkast fra ett av Europas fineste museer – Musée d’Orsay. Dette museet inneholder kunstskatter opprinnelig fra Louvre, som inntil år 1986 var samlet i Jeu de Paume. Bygningen som huser Musée d’Orsay er den tidligere hoved-jernbanestasjonen i Paris, tegnet av Victor Laloux. Det første som venter deg i den store “avgangs”-hallen er skulpturer av blant andre Rodin og Daumiers.

Impresjonistenes Musee d’Orsay holder til i en tidligere jernbanestasjon. Foto: © Paris Tourist Office / Christian Boyer.

Dette museet presenterer impresjonist-bevegelsen, samt de nye kunstretningene som blomstret mellom år 1848 til den 1. verdenskrigens utbrudd i år 1914. Det er hovedsakelig utstilt malerier fra denne perioden, men også noen møbler og et utvalg dekorativ kunst. Her kan du vandre gjennom en meget spennende og progressiv del av den franske kunsthistorien, fra første etasje hvor du finner verk av Ingres, Delacroix, samt realistiske bilder av Courbet og tidlige bilder av Manet og Degas. Skulpturer av blant andre Rodin og Daumiers står i midtgangen, mens andre etasje er viet til Art Noveau, samt dekorativ kunst, inklusive glassarbeider og smykker. I øverste etasje venter en rekke høydepunkter i et omfang som knapt er til å ta inn over seg – Monets Rouen-katedralserie, Renoir, Van Gogh, Cezanne, Toulouse-Lautrec, Seurat, Gaugin, Pissarro, Matisse og Rosseau. Alle er der, og alle har fått rikelig plass. Nyt det!

Place de la Concorde med obelisken fra oldtidens Egypt. Foto: © Paris Tourist Office / Amélie Dupont.

Høyre bredd – Champs Elysées – Paris’ paradegate

Champs Elysées i Paris er et kapittel for seg. Den starter ved Place de Concorde, med den 23 meter høye egyptiske obelisken fra Farao Ramsess IIs Luxor, en gave fra kong Muhammed Ali til franskekongen Louis Philip i 1886. Herfra strekker denne elegante avenyen seg oppover mot høyden der Triumfbuen troner. Pussig nok var dette et øde myrområde frem til år 1667 da avenyen ble anlagt.

Klassisisme og Art Nouveau i skjønn forening – Grand Palais er åpent for publikum og arrangerer ulike utstillinger av kunstnerisk og vitenskapelig art. Foto: © Paris Tourist Office / Jacques Lebar.

Få også med deg Grand Palais og Petit Palais. Disse to palassene ble bygd samtidig og utgjør en helhet, ikke minst arkitektonisk ettersom begge er oppført i Art Nouveau-stil. Palassene ligger vakkert til omgitt av parkanlegg ved Seinen og broen Pont Alexander III, også den et prakteksempel på Art Noveau. Grand Palais har fasader i nyklassisistisk stil, mens smijernsarbeider og glasstak-konstruksjonen er i ganske utemmet Art-Noveau-stil. En meget spennende kombinasjon, som fullt ut kommer til sin rett etter mørkets frembrudd. Petit Palais ble oppført i forbindelse med Verdensutstillingen i år 1900 og huser Musée des Beaux-Arts de la Ville de Paris, som inneholder flotte og svært severdige kunstsamlinger. Her kan du både oppleve middelalderkunst, samlinger fra renessansen og arbeider av kunstnere som Delacroix, Ingres og Courbet, for å ha nevnt noen.

Den historiske bydelen Marais

Marais betyr sumpen og ligger rett øst for Louvre. Le Marais dekker 3. og 4. arron­dis­se­ment og kan avgrenses som området mellom Seinen ved Ile de Cité i sør, Boule­vard Sebastopol i vest, Place de la Répub­lique i nord og Place la Bastille i øst. Nærheten til det den gang kongelige palasset Louvre gjorde det myrlendte området interessant.

Det gamle klosteranlegget Saint-Martin-des-Champs er i dag museum – her sett fra Rue Saint-Martin. Foto Mbzt / Wikipedia.

På 1200-tallet etablerte tempelridderordenen et hovedkvarter i den nordre delen av det myrlendte området. I dag er denne delen av Marais kjent som Quartier de Temple. I nabolaget befant det seg allerede et kloster. St. Martin des Champs, grunnlagt av Merovingerkongene cirka år 710. Dessverre ble dette ødelagt av våre relativt ufine forfedre vikingene, som herjet Paris i år 845 og i år 885. Under det andre toktet beleiret vikingene byen i hele 10 måneder og forårsaket enorme ødeleggelser gjennom å sette fyr på kirker og klostre. I år 1060 bestemte Henri den I. seg for å gjenoppbygge klosteret, som lå utenfor bymurene, og i år 1079 ga kronen klosteret til Hugo av Cluny, som etablerte et benediktinerkloster her. Av navnet St. Martin des Champs forstår vi at klosteret lå utenfor bymuren – champs betyr enger. I dag huser klosterbygningene fra middelalderen et teknisk museum – Musée des Arts et Metiers.

Modell av middelalderens Château de Louvre, slik det så ut sent på 1200-tallet. Foto: Jurgen E Haug / Wikipedia.

Mer om historiske Marais

På slutten av 1200-tallet begynte man å drenere myrområdene nedover mot Seinen og Louvre. Marais ble så på 1300-tallet bebygd og stadig mer attraktivt, ettersom byen vokste og kong Charles den V. foretrakk å oppholde seg i Palais Royal du Louvre. Dermed søkte mange adelige og velstående kjøpmenn seg til Marais av praktiske grunner – for å komme så nær makten som mulig. Adelen bygde storslåtte residenser – såkalte Hôtels – hvorav en snau håndfull i dag står igjen: Hôtel de Sens og Hôtel de Clisson fra 1300-tallet, Hôtel Carnavalet fra 1500-tallet og Hôtel de Sully og Hôtel de Salé fra 1600-tallet. Gaten Rue Pavée i Le Marais fikk brolegning i 1450 og var dermed en av de første brulagte («pavée») gatene i Paris. Da kongen og hoffet flyttet – først til Place de Vosges og senere til Versailles, ble strøket etterhvert overtatt av ikke-adelige innbyggere. Kjøpmenn og borgerskap dominerte etterhvert bydelen.

Chez Marianne i Le Marais er en typisk jødisk restaurant. Foto: Zantastik / Wikipedia.

Marais etter revolusjonen

Etter revolusjonen i år 1789 ble Marais mer og mer overtatt av arbeiderklassen, som følge av at bydelen ble et senter for konfeksjons-industrien. Haussmanns nyordning av Paris fikk liten effekt i Le Marais; myndighetene tillot avvik fra standard gatebredde i området. Store deler av den jødiske befolkningen i Paris valgte også å slå seg ned her på 1800-tallet – noe du kan se på både forretninger og restauranter. Utover på 1900-tallet ble det gjort lite for å utvikle området, helt til den franske regjeringen i år 1962 erklærte Le Marais som et strøk med historisk verdi. Resultatet er at vi i bydelen Marais i dag kan finne en fargerik og levende bydel med mange historiske skatter i form av både middelalder– renessanse– og barokkarkitektur. I denne bydelen finnes det også flere fine museer, som for eksempel Musée Picasso, Musée des Arts et Metiers og Maison de Victor Hugo i bygnings­komplekset ved Place des Vosges.

Det sengotiske Tour Saint-Jacques på Place du Chatelet ved Seinens høyre bredd og Ile de Cité. Foto: Moonik / Wikeipedia.

Tour St.-Jacques og Tour de Jean sans Peur

Tour St.-Jacques er et sengotisk tårn fra år 1552, den eneste bygningsresten fra en tidligere middelalderkirke benyttet av pilegrimer på vei til Santiago de Compostela. Tårnet ruver mellom Rue de Rivoli og Ile de Cité, og ser virkelig spektakulært ut – spesielt fra gatestubben Rue Nicolas Flamel. Hvis du fortsetter opp Rue St Denis fra Place de Châtelet kommer du til et annet middelaldertårn der den diagonale gaten Rue de Turrigo krysser, nemlig Tour de Jean sans Peur. Tour de Jean sans Peur er i dag er et privat drevet museum hvor du kan oppleve middelalderens levesett og mat, slik saker og ting gikk for seg på 1400-tallet. Herfra er det kort vei opp Rue de Turrigo til enda et middelalderbygg, klosteret St Martin ved gaten Rue Saint Martin, som huser Musée des Arts et Metiers. Interiørene i dette tekniske museet er verd et besøk alene, men utstillingene er også praktfulle.

Paris, Musée Arts et Metiérs er verd å få med, både på grunn av eksteriøret og utstillingene. Foto: Tangopaso / Wikipedia.

Mer middelalder – Hôtel de Sens og Musée Carnavalet

På høyre bredd, langs Quai de l’Hôtel de Ville, vis-à-vis Ile de Cité og den mindre naboøya Ile St Louis finner du rådhuset Hôtel de Ville en 1800-talls rekonstruksjon av det tidligere 1600-talls rådhuset som brant ned, og middelalderbygget Hôtel de Sens fra 1300-tallet, som i dag rommer Forney-biblioteket. Hôtel de Sens er et av de få sekulære middelalderbyggene som fremdeles kan sees i Paris, og er åpent for publikum.

Hôtel de Sens er et av de få byggene fra middelalderen som er bevart i Paris. Foto: © Paris Tourist Office / Amelie Dupont.

Musée Carnavalet er et meget severdig historisk bymuseum, som holder til i to nabobygninger, Hôtel Carnavalet fra år 1548 i renessansestil, og Hôtel le Peletier fra 1600-tallet, begge med praktfulle interiører fra forskjellige tidsepoker. Her kan du se hele møblementer med kunst og skulpturer i tidsriktige omgivelser, og få dokumentert Paris’ utvikling gjennom århundrene – helt fra romertiden. Merk at nettsiden omfatter en oversikt over alle museene i Paris.
I samme område ligger Place des Vosges, en nydelig symmetrisk plass i barokk stil – en periode kongelig residens før hoffet flyttet til Versailles, bestående av 36 hus over vakre arkader, hvor du blant annet finner eksklusive antikvitetsbutikker. Her ligger også Maison de Victor Hugo, som er åpent for publikum.

Place des Vosges fra år 1605 er nydelig. Her finner du også Maison de Victor Hugo. Foto: © Paris Tourist Office / Amelie Dupont.

Musée Picasso

Da Pablo Picasso døde i år 1973 etterlot han seg en stor mengde arbeider. Picasso hadde levd mesteparten av sitt liv i Frankrike, og den franske staten tok om lag en fjerdel av hans etterlatte arbeider som arveavgift. Men de nøyde seg ikke med det. Den franske staten fant et praktfullt 1600-tallshus i den fornemme bydelen Marais, Hôtel Salé, restaurerte dette etter alle kunstens regler, og opprettet Musée Picasso med mer enn 200 av den store kunstnerens malerier, hele 158 skulpturer og 88 keramiske arbeider – samt mer enn 3.000 skisser. Museet dokumenterer Pablo Picassos ekstraordinære talenter gjennom kunstnerens livsløp og ulike kreative perioder. Hôtel Salé – salé betyr salt – er faktisk en severdighet i seg selv. Denne barokke perlen ble oppført i år 1656 for den meget velstående Aubert de Fontenay, som hadde ansvaret for å inndrive den forhatte saltskatten i 1600-tallets Frankrike. Musée Picasso stiller ellers ut en litt pussig samling – nemlig Picassos egen – med verk av verdenskunstnere som Rosseau, Renoir, Cézanne, Matisse og Miro.

Eglise Saint-Eustache er en blanding av sengotikk og renessanse. Foto: © Paris Tourist Office / Marc Bertrand.

Eglise St.-Eustache

Denne vakre kirken i sengotisk stil ligger ved Les Halles og er verd et besøk. Eglise St.-Eustache i den nåværende utgaven ble påbegynt så sent som år 1532 på samme sted som en tidligere kirke hadde stått. Det tok 100 år å bygge denne enorme kirken, med Notre Dame som forbilde.  Denne store femskipede kirken er en litt underlig blanding av gotikk og renessanse, med gotikkens karakteristiske strebebuer og spissbuede vinduer i høyden, men med rundbuede store vindusflater i de lavere etasjene. Interiøret er delvis i renessansestil mens konstruksjonen og taket har klare gotisk trekk, blant annet med ribbehvelv. Vestfasaden er oppført i stram renessansestil og bryter kraftig med resten av kirkens eksteriør. Eglise St.-Eustache har vært en viktig seremoniell kirke, hvor blant andre både kardinal Richlieu og Madame de Pompadou er døpt. Når du besøker kirken kan du være heldig å oppleve korfremføringer eller orgelkonserter.

Les Passages et galeries – Paris’ elegante, overbygde strøk

Ikke alle er oppmerksomme på at det finnes en rekke galeries et passages – overbygde gater og passasjer hvor du finner stilfulle og sjarmerende shoppingstrøk med elegante kafeer og restauranter under glasstak i smijerns-konstruksjoner. Mange av dem er vakkert dekorert med mosaikkgulv, marmorsøyler og forseggjorte lamper. De aller første galeries kom til i år 1786, men midt på 1800-tallet ble de relativt vanlige – på det meste fantes 140 slike – i dag er cirka 20 bevart og meget populære. I dag er det et nettverk med slike «arkadegallerier» – litt tvilsom norsk betegnelse – rundt Louvre og Les Halles. Du kan lese mer på denne linken på fransk og sjekke kartoversikter.

Musée du Louvre i Paris er et av verdens flotteste museer. Palasset ble påbegynt på 1100-tallet, som en festning.

Musée du Louvre

Musée du Louvre ligger på høyre bredd av Seinen – La Rive Droite – og er en institusjon i Paris, Frankrike og verden. Hver søndag er det gratis inngang til Louvre, og da kan du se parisere i små grupper langsomt vandre gjennom museet. De ser ikke alltid på kunsten, men er opptatt av diskusjoner, kanskje om noe de så for 10 minutter siden. For utstillingene er helt i en klasse for seg.

Bestill billett her så slipper du å stå i kø.

Ta for eksempel den greske vasesamlingen. Bare her i de fire-fem salene som tar for seg gresk vasekunst fra cirka år 900 f Kr til cirka 300 f Kr, er det et utvalg som ikke er til å begripe. Du finner for eksempel 4 hele vaser av Exekias, blant andre den berømte vasen som skildrer kampen mellom Hercules’ og Gerion. Her er over meter­høye vaser fra Athen fra geometrisk tid, cirka 900–700 f Kr, og et vell av andre kjente keramiske arbeider. I tillegg kommer den etruskiske, romerske og egyptiske samlingen. Samt den minoiske og mykenske. Og den nære Østen. Og den fjerne.

Det er spesielt to verk i Louvre, som konstant er omringet av masse turister; Mona Lisa av Leonardo da Vinci og skulpturen Venus fra Milos.

Plutselig ser du opp et trappeløp, og der er Nikestatuen, eller blant en mengde japanere finner du Venus fra Milos, eller for den saks skyld – i malerisamlingen der Leonardo da Vincis Mona Lisa henger – også dette med høy Nippon-turist-faktor. Musée Louvre er mye mer enn et museum – Louvre er en helt egen verden!

Mer om Paris for kulturinteresserte

Ved siden av muséer, har Paris i Frankrike masse å by på av severdigheter, parker, stor arkitektur og attraksjoner. Kirken St. Denis (litt i utkanten av Paris) har en sentral plass i middelalderens arkitekturhistorie. St. Denis var nemlig gjenstand for Abbed Sugers eksperimenter med spissbuehvelvet, og innebærer starten på gotikken. Et annet praktfullt kirkebygg er Invalidedomen – tegnet i 1676 av den kjente arkitekten Mansart og bygget 1679–1708 for å passe resten av anlegget – opprinnelig bygget av Ludvig 14. Solkongen, for å ta i mot skadde soldater.

Hotel des Invalides ble bygget som et sykehjem for skadde og invalidiserte soldater, mens den gullforgylte kuppelen tilhører Invalidedomen, bygd av og for kong Louis XIV., bedre kjent som Solkongen Ludvig den 14. for å inneholde kongelige graver. Foto: © Paris Tourist Office / Barthelemy Ruggeri.

Dette enorme anlegget omfatter flere viktige institusjoner i tillegg til selve Invalidedomen, som kirken St.-Louis-des-Invalides, Musée de l’Armée og Hôtel des Invalides, som var et sykehjem for sårede veteraner – og kjernen i anlegget.  Kirken St.-Louis-des-Invalides er kapellkirken til Hôtel des Invalides og er kjent som soldatenes kirke. Selve Invalidedomen ble bygd sist, og var reservert for Solkongen. Hele dette praktanlegget ligger i en akse på tvers av Seinen og leder til den vakre broen Pont Alexandre i Art Noveau-stil med gullforgylte statuer hvor du kommer til Petit Palais og Grand Palais på høyre bredd. Begge disse palassene er museer med flotte kunstsamlinger fra middelalderen og fremover.

Pont Alexander III er en severdighet i seg selv og ligger ved Grand Palais og Petit Palais.

Eiffeltårnet og Avenue Rapp

Eiffeltårnet trenger knapt noen introduksjon, annet enn at det ble bygd til verdensutstillingen i år 1889 som en markering av hundreårsjubileet for revolusjonen. Det var meningen at tårnet skulle rives etter utstillingen, men det skjedde altså ikke. I stedet er tårnet blitt byens kjennemerke fremfor noe. I Avenue Rapp nr 29 kan du se et usedvanlig vakkert stykke art nouveau-arkitektur signert den franske arkitekten Jules Lavirotte. Inngangspartiet til denne adressen er et stykke kunst der keramikk og steinarbeider, sammen med dørenes tre-, smijerns- og glassarbeider utgjør et strålende stykke kunst. På plassen Place Rapp ligger et annet bygg tegnet av Lavirotte, også det i art nouveau-stil.

Sacre Coeure fra slutten av 1800-tallet ligger på høyden Montmartre nord for sentrum av Paris.

Sacre Coeur og Montmartre

Denne høyden litt nord i sentrum av Paris er en turistfelle av dimensjoner – men bruk gjerne en formiddag eller kveld der, likevel. På dagen og ettermiddagen kryr det av kunstnere her, som skal tegne deg eller selge maleriene sine – ofte malt etter en bestemt formel. Det er etter norske begreper koselig her, med smale brosteinsgater, fortausrestauranter og lokal koloritt. Place du Tertre ved siden av kirken er selve svisken i området. Pass på vesken og lommeboken, ha øynene med deg og kos deg.

På Montmartres Place du Tertre kan du bli portrettert av ganske mange kunstnere. Foto: © Paris Tourist Office / Marc Bertrand.

Selve kirken Sacre Coeur ble påbegynt i år 1875 og sto ferdig i år 1914 – og er riktig imponerende hva angår størrelse og fysiske attributter, hvis vi får lov å si det slik. På Montmartre finner du en spennende kunstutstilling, Espace Montmartre Salvador Dalí, i nummer 11 rue Poulbot, hovedsakelig med skulpturer av denne grensesprengende kunstneren. Den eldgamle kirken St-Pierre de Montmartre med opprinnelse fra 500-tallet ligger rett ved siden av Sacre Coeur. Ved foten av trappene opp til Montmartre finner du et ganske spennende museum for naivistisk kunst, som også kan gi et visst kulturelt alibi for å besøke Montmartre og Place du Tertre. Du kan også ta kabelbane opp og ned til Montmartre. Utsikten over Paris sentrum er flott.

Gjenbruk av lagerhaller fra 1800-tallet for vin er rammen for denne trivelige og livlige bydelen ved Seinen. Foto: © Paris Tourist Office / Amélie Dupont.

Sjarmerende Bercy – en landsby i storbyen

Landsbyen Bercy er beskrevet som en kunstig fransk landsby i hjertet av Paris, men det er ingen ting kunstig ved Bercy. Denne sjarmerende og livlige bydelen i det 12. arrondissement ved Parc de Bercy og Seinen har gjennomgått en rehabilitering av en rekke mindre lagerhus for vin fra 1800-tallets siste del. Disse er reddet fra rivning og omgjort til butikker og restauranter i en rustikk ramme, ettersom den opprinnelige arkitekturen er beholdt. Det er trivelig å slå i hjel noen timer her, kanksje for å spise lunsj, i et unikt arkitektonisk miljø midt i storbyen Paris.

Shopping i Paris

Det er nærmest en uendelighet av shoppingmuligheter i Paris. Du kan selvfølgelig besøke ett eller flere av de store magasinene, som Au Printemps, Au Bon Marché, Galeries Lafayettes, eller La Samaritaine. Kombiner gjerne shopping med en lunsj. De luksuriøse motebutikkene ligger på og rett ved Champs Elyesées, i Rue George V, Rue du Faubourg, Rue St Honoré og Cours Albert langs Seinen. Forum Les Halles i den andre enden av Champs Elysées (bak Louvre) har også en mengde mote-, sko- og klesbutikker. NB! Husk at du kan få refundert momsen.

Ved siden av Musée du Louvre ligger le Louvre des Antiquaires med mer enn 250 antikvitetsbutikker. Foto: zoetnet / Wikipedia.

Butikker med kunst og antikviteter ligger i samme område som motebutikkene. Prestisjefylte og dyre Le Louvre des Antiquaires med sine 250 forretninger ligger her. På sørsiden av Seinen ligger Carré Rive Gauche, som inneholder 30 noe rimeligere forretninger.

Markeder i Paris

Det finnes tre store, berømte loppemarkeder i Paris. Alle tre er verdt et besøk, og her kan du virkelig gjøre funn. Markedene holder til i de gamle delene av Paris, og her kan du finne alt mulig, fra klær til husgeråd, bøker, antikviteter og leker, bare for å ha nevnt noe. Det sier seg selv at den som kommer hit tidlig på morgenen gjør de beste kjøpene. Vær oppmerksom på at det er lommetyver her.

Fra markedet Marché aux Puces de Saint-Ouen. Foto: © Paris Tourist Office / Amélie Dupont.

Saint Ouen ligger ved Porte de Clignancourt. Du finner de andre store loppemarkedene ved Porte de Montreuil (metro 9) og Porte de Vanves (metro 13). Markedene er åpne i helgen og på mandager.

Paris og Frankrike for den historieinteresserte

Paris ble grunnlagt på 200-tallet før Kristus av keltere, som slo seg ned på den lille lett forsvarbare øya, Ile de Cité i Seinen, elven som renner gjennom Paris. Gjennom historien har Paris vært underlagt mange forskjellige okkupanter og herskere, som for det meste faktisk har bidratt til vekst og storslagen arkitektur.

Mynter slått av stammen Parisii fra det 1. århundre før Kristus – Metropolitan Museum of Art. Foto: PHGCOM / Wikipedia.

Paris blir omtalt allerede i romertiden som Lutetia Parisiorum og skal ha vært hovedsete for en lokal keltisk stamme som kalte seg kalt pariserne. Lutetia betyr myrland. Nordsiden av Seien var regnet som ubeboelig, inntil området ble drenert. Byens eksistens var, som alle byer på denne tiden, basert på handel, i hovedsak via Seinen.

Paris i romertid

Da romerne senere tok byen i det første århundre før Kristus, gjorde de den til provinshovedstad. Julius Cæsar var i Paris i år 53 før Kristus. I dag kan du se et amfiteater, bymurer og bygningsrester fra romertiden på Ile de Cité, i Latinerkvarteret og i middelaldermuseet i Hôtel du Cluny.

Modell av de romerske badene i middelaldermuseet MusŽe National du Moyen Age i Hôtel de Cluny. Foto: Marsyas / Wikipedia.

Paris hadde en viktig strategisk posisjon for romerne, som ved å erobre byen kunne kontrollere handel og båttrafikk. Området kom under romersk kontroll etter er opprør i år 52 før vår tidsregning, som den keltiske stammehøvdingen Vercingetorix ledet med hjelp fra byens innbyggere. Opprøret ble slått ned og romerne etablerte sitt bysenter på Ile de Cité og på vesntre bredd der Latinerkvarteret og Panthéon nå ligger. De bygde bymurer og et amfiteater – Arènes de Lutèce – som du i dag kan se. Byen, som den gang ble kalt Lutetia, vokste og ble romanisert. Byen var viktig for romerne. På 200-tallet ble byen kristnet og St. Denis ble byens første biskop. Kristningen foregikk ikke helt smertefritt – cirka år 250 ble biskopen St. Denis og to av hans geistelige medhjelpere tatt til fange og halshugd på åsen Mons Mercurius, som deretter ble kjent som martyrhøyden – Montmartre.

Musée National du Moyen Âge har utstilt funn helt tilbake fra gallo-romansk tid. Foto: Pline / Wikipedia.

Romersk herredømme, angrep og uro

Lutetia er keltisk og betyr “bosted omgitt av vann”, og ble omdøpt til Paris i år 212 etter den lokale stammen Pariserne. Gjennom resten av 200-tallet og utover 300-tallet var byen preget av sosial uro og krig. Paris ble gjentatte ganger angrepet av germanske stammer, noe som førte til bygging av en ny bymur. I år 357 ankom keiser Konstantins nevø, Julianius byen for å bli ny guvernør. Selv om hans onkel hadde innført kristendommen som statsreligion, forfulgte Julianius kristne. Han ble keiser i år 361, men falt i et slag to år senere. I år 451 herjet hunerkongen Attila i Europa. Paris ble imidlertid spart – Attilas hær dro tilbake til Italia. Samtidig mistet romerne kontrollen i Gallia, og forlot Frankrike. Paris ble i år 464 erobret av frankerkongen Childeric den I. av Merovingerslekten. Hans sønn Clovis den I. gjorde Paris til sin hovedstad i år 508. Nå var Paris en typisk middelalderby med med tømmerbygninger sammen med overlevende romerske bygninger – omgitt av et kaotisk og myldrende folkeliv.

Karl den Store

I år 732 vant Karl Martell, faren til den senere kongen Pippin den Lille, et viktig slag over muslimene ved byen Poitiers. Paris ble også på et tidspunkt angrepet av sarasenere, som ble slått tilbake. Karls sønn Pippin ble valgt til ny konge, og både han og hans sønn Karl den Store slo seg ned i Paris og gjorde byen til hovedsete for Frankerriket, som strakte seg fra dagens Tyskland til langt ned i Italia. Paris ble senere på 800-tallet angrepet og beleiret av vikinger, som påførte Paris uerstattelige tap etter å ha satt en rekke kirker i brann og plyndret byen for verdifull kirkekunst som i dag er tapt. Da vikingene hadde rast fra seg og blitt tildelt provinsen Normandie, startet en ny oppgangstid for byen.

Paris – høymiddelalder og velstand

Munker, håndverkere og kjøpmenn slo seg ned i Paris, som vokste frem til å bli den viktigste havnen for handel. Fra 1100-tallet hadde kongen sin faste residens på vestsiden av Île de la Cité. På sørsiden av elven utviklet klostre seg til et kunnskapssentrum med kirker og et eget universitet, Sorbonne. Paris vokste enormt under middelalderen, med et kraftig tilbakeslag under Svartedauden i årene 1348–49, som tok livet av mer enn halvparten av befolkningen. Byen og denne delen av Frankrike var gjennom flere perioder med krig og uro, og i 1430 tok den britiske kongen Henry VI makten over Frankrike. Den gang hadde Paris cirka 30.000 innbyggere. Den katolske kirken hadde også stor innflytelse på byens utvikling, både gjennom klostre som stadig utvidet sine eiendommer gjennom testamenter, og byen ble et stadig mer viktig senter for undervisning, kirke og makt. Med kardinal Richlieu og Bourbon­slekten, med Ludvig den 14., Solkongen, vokste byen ytterligere, på grunn av enorme byggearbeider, som f eks slottet Versailles. På denne tiden hadde befolkningen vokst til en halv million mennesker.

Fontenen Saints-Innocents malt i begynnelsen av 1800-tallet med markedet av samme navn av John James Chalon. Kilde: Wikipedia.

Paris og revolusjonen

I 1789 brøt Den franske revolusjonen ut, under mottoet Liberté, Égalité, Fraternité – som betyr frihet, likhet og brorskap. Det beryktede og forhatte fengselet Bastillen, som makthaverne brukte til forvaring og tortur av mennesker som kunne utgjøre en trussel, ble stormet og revet av en rasende befolkning. I 1789 ble det etablert et konstitusjonelt monarki som raskt ble avløst av den første republikken. I 1793 og 1794 hadde Robspierre makten, og hersket med hard hånd i det som er kalt skrekkveldet. Mye sosial uro og feilslått krigføring fulgte, og i 1799 så Napoleon Bonaparte sitt snitt til å ta makten. 5 år senere i 1804 utropte han seg til keiser, og kronet seg selv, etter mønster av Karl den store, som lot seg krone i Roma i år 800. På 1800-tallet opplevde Paris en sterk vekst i folketall, industrialiseringen skjøt fart, og kommunikasjonene ble bygd ut. På samme tid vokste Paris frem som et kulturelt sentrum for kunstnere, diktere og filosofer. Paris er og blir en av verdensbyene.

Museer og severdigheter for barnefamilier i Paris

Det er mange museer, severdigheter og attraksjoner som passer både voksne og barn i Paris. Pompidousenteret har blant annet en egen barneavdeling. Også Grande Galerie de l’Evolution har egen barneavdeling med mikroskoper og annet spennende tilbehør for å forstå hva menneskehetens evolusjon går ut på. Du finner dette ved parken Jardin du Plantes sørøst for Latinerkvarteret. Planetariet ved Palais de la Decouverte er også ypperlig for barna.
Katakombene ved Montparnasse er garantert spennende for barn i alle aldre.

Parker og grøntanlegg i Paris

For mange er fine parker viktig når de har med barn på storbyferie. Paris har flere parker som egner seg perfekt til avslapping, lek og moro. Den fineste parken er kanskje Bois de Boulogne. I denne blandingen av skog og park finner du en egen sone for barn. Den kalles Jardin d’Acclimatation, og er en kombinasjon av tivoli og zoologisk hage. Bois de Boulogne ligger sydvest i Paris, videre forbi Eiffel­tårnet. Skulle du befinne deg på andre siden av Paris, anbefaler vi Bois de Vincennes. I denne parken finner du en del som heter Parc de la Villette, og som er spesialdesignet for barn.

Paris’ museer for den kulturinteresserte

Tenk deg at du ankommer Paris for å se og oppleve alt byen har å by på av kunst og kultur, før du reiser hjem. Da kan du trygt droppe returbilletten. Bare i Louvre ville du brukt flere år, hvis du skulle brukt 2 minutter på hver utstilte gjenstand.

Muséer i Paris, som er regnet som spesielt viktige:

Middelaldermuséet – Musée National du Moyen ÂgeRodinmuséet – Musée Rodin utstillinger av skulptøren Rodin
Musée d’Orsay hvor du finner verdens mest omfattende samling av impresjonistenes verk
Pompidousenteret
Musée National Picasso – en praktfull samling av Picassos verker
Musée de l’Orangerie des Tulieres med en stor samling 1800-tallskunst
Jødemuséet – Musée d’art et Histoire du Judaism

I tillegg tar vi med en alfabetisk oversikt over alle institusjoner som er registrert med museums-status i Paris, og hvilke bydeler de ligger i:

Arc de Triomphe, 8. arrondissement.
Musée de l’Armee, 7. arrondissement.
Musée de l’Art Moderne de la ville de Paris, 16. arrondissement.
Musée National d’Art Moderne, Centre Georges Pompidou, 4. arrondissement.
Musée des Arts d’Afrique et Oceanie, 12. arrondissement..
Musée des Arts Asiatiques, 16.arrondissement.
Musée des Arts decoratifs, 1. arrondissement.
Musée des Arts et Metiers, 3. arrondissement.
Musse national des Arts et Traditions populaires, 16. arrondissement.
Musée de l’Assistance Publique — Hopitaux de Paris, 5. arrondissement.
Maison de Balzac, 16. arrondissement.
Musée Bourdelle, 15. arrondissement.
Musée Carnavalet, 3.arrondissement.
Musée Cernuschi, 8. arrondissement.
Cite des Sciences et de l’Industrie, 19. arrondissement.
Conciergerie, 1. arrondissement.
Musée Cognacq-Jay, 3. arrondissement.
Musée Eugene Delacroix, 6. arrondissement.
Musée des Egouts de Paris, 7. arrondissement.
Musée d’Ennery, 16. arrondissement.
Musée Hebert, 6. arrondissement.
Musée Jean Jacques Henner, 17. arrondissement.
Maison de Victor Hugo, 4. arrondissement.
Musée de l’Institut du Monde Arabe, 5. arrondissement.
Musée National de la Legion d’honneur et des ordres de la Chevalerie, 7. arrondissement.
Musée du Louvre, 1. arrondissement.
Musée de la Marine, 16. arrondissement.
Memorial du Marechal Leclerc de Hauteclocque et de la Liberation de Paris-Musée Jean Moulin, 14. arrondissement.
Musée de la Mode et du Textile, 1. arrondissement.
Musée de la Monnaie, 6. arrondissement.
Musée des Monuments Francais, 16. arrondissement.
Musée Gustave Moreau, 9. arrondissement.
Musée du Moyen Age, Thermes de Cluny, 5. arrondissement.
Musée de la Musique-La Villette, 19. arrondissement.
Musée Nissim de Camondo, 8. arrondissement.
Tours et Crypte Archeologique de Notre-Dame, 4. arrondissement.
Musée de l’Orangerie des Tuileries, 1. arrondissement.
Musée d’Orsay, 7. arrondissement.
Pantheon, 5. arrondissement.
Musée du Petit-Palais, 8. arrondissement.
Musée Picasso, 3. arrondissement.
Musée des Plans-reliefs, 7. arrondissement.
Musée de la Poste, 15. arrondissement.
Musée Rodin, 7. arrondissement.
Sainte Chapelle, 1. arrondissement.
Musée de la Vie Romantique, 9. arrondissement.
Musée Zadkine, 6. arrondissement.

Alle fotos fra Wikipedia er gjengitt etter deres regelverk og kan benyttes i henhold til det.

[adning id=”36063″]