Trier

[adning id=”36830″]

Mer om Trier

Trier har bevart mye av sin byplan og flere bygninger fra romertiden. Triers bysentrum består dessuten av velbevart bebyggelse fra middelalderen. Triers naturlige bysentrum er den gamle markedsplassen, Hauptmarkt, som er byens største og viktigste møteplass. Hauptmarkt ble anlagt på 900-tallet, da Trier fikk byrettigheter. Plassen er omgitt av en rekke bygninger, den eldste, Löwenapotheke, med opphav på 1200-tallet – for øvrig Tysklands eldste apotek. Mer om Hauptmarkt og byens historie i egne avsnitt nedenfor.

Middelalderbebyggelse rundt Triers gamle markedsplass Hauptmarkt.

Trier er oppført på Unescos liste over Verdensarven på grunn av fortidsminner fra både romertiden og middelalderen. Følgende bygg er på listen: Romertidens Porta Nigra, Amfiteater, Barbarathermen, Kaiserthermen, Konstantinbasilika, Römerbrücke, Igeler Säule, samt middelalderens Dom og Liebfrauenkirche.

Triers historiske sentrum – Porta Nigra

Et fint sted å starte en rusletur i gamlebyen, er ved den gamle byporten fra romertiden, Porta Nigra. Den ble bygd cirka år 180 etter vår tidsregning av store steinblokker, som ble sammenføyd uten mørtel, og festet til hverandre med jernklammer. Noen av steinblokkene veier hele 6 tonn. Porten fikk sitt nåværende navn i middelalderen, mer enn tusen år etter at den ble bygd. Navnet betyr “Den sorte porten” og har sitt utspring i forvitring og forurensing, som gjennom århundrene har medført misfarging – i dag er mange av steinene helt sorte.[adning id=”36832″]

Det første synet av Porta Nigra glemmer du aldri. Foto: © www.trier.de.

Vi kan takke en gresk munk ved navn Simeon for at Porta Nigra fremdeles eksisterer. På begynnelsen av 1000-tallet, da en omfattende byggevirksomhet ble startet over hele Europa, bosatte munken seg i et av tårnene på posten. Etter sin død i år 1035 ble han gravlagt her. Så ble han helgenforklart, og dermed ble Porta Nigra hans mausoleum – fra da av beskyttet av to kirker som ble bygget utenpå porten. Disse ble revet på slutten av 1800-tallet.

Mer om Triers historiske sentrum

Det er mye historie å se i Trier. Den romerske byen var meget stor i utstrekning, og hadde mer enn 100.000 innbyggere på det meste. Triers mest kjente landemerke er i dag Porta Nigra (den sorte porten), som i antikken var den nordlige hovedporten inn til byen. På plassen her finner du for øvrig turistinformasjonen. Herfra strekker middelalderens og dagens akse seg: Fra Porta Nigra via fotgjengersonen i Simeonstrasse forbi torget Hauptmarkt, som i dag er Triers hjerte og mest besøkte plass.

Fra Haupmarkt, sett i retning Simeonstrasse og Porta Nigra – Petrusbrunnen til høyre. Foto: © Tourist-Office Trier.

Hauptmarkt er sentrum av shoppingstrøket. Her finner du også flere kafeer og restauranter med utendørs servering i sommerhalvåret. Midt på plassen står Marktktreuz, en kopi av middelalder-korset som symboliserte byens rett til å holde markeder og drive handel. På Hauptmarkt finner du også Petrusbrunnen, en vannpost med midtplassert søyle kronet med figur av St. Peter. Alle middelalderbyer med respekt for seg selv hadde slike «Brunnen», åpne brønner eller vannposter med friskt vann tilgjengelig for innbyggerne.

Om å orientere seg i Triers historiske sentrum

Selve Hauptmark er en meget interessant plass. Markedsplassen ble flyttet fra en tidligere beliggenhet nede ved elven Mosel etter et viking-angrep i år 882. Den nye markedsplassen fikk sin nåværende utforming i år 958, og er et ypperlig utgangspunkt for å skaffe seg et overblikk over det som er verd å se i Trier. Hvis du stiller deg opp ved Marktkreuz midt på plassen, søylen med det røde korset på toppen, og ser nedover Simeonstrasse, så kan du se Porta Nigra.

Kornmarkt ligger også i shoppingstrøket, et kvartal bortenfor Hauptmarkt. Foto: © Tourist-Office Trier / Rudek.

Hvis du nå snur deg mot høyre, så ser du Dom St. Peter via Sternstrasse, opprinnelig bygd på restene av en kirke fra 300-tallet. Liebfrauenkirche fra 1200-tallet ligger ved siden av. Mer om dem i eget avsnitt. Snur du deg enda 45 grader mot høyre, ser du Petrusbrunnen få meter unna, og at det fra Hauptmarkt går to gater på hver side av en husrekke med et kraftig kirketårn bakenfor. Kvartalet mellom disse to gatene er interessant. Til venstre for et bindingsverkshus fra middelalderen ser du en litt underlig portal i barokk stil. Går du inn her kommer du til en plass med kirken St Gangolf, som ligger på tvers av synsretningen når du sto ved Marktkreuz.

Mer om å orientere seg i Trier

Tilbake til Marktkreuz midt på Hauptmarkt: Når du ser herfra til venstre for tårnet til St Gangolf, ser du at denne gaten splitter seg skrått til venstre og høyre for Benetton-butikken. Går du til venstre her i Palaststrasse kommer du til Aula Palatina og i retning mot Rheinisches Landesmuseum. Mer om begge disse i egne avsnitt.

Konstantinbasilika eller Aula Palatina, opprinnelig oppført i år 310 som tronsal for keiser Konstantin den Store. Foto: © Tourist-Office Trier / Rudek.

Velger du Brotstrasse til høyre for Benetton-butikken, kommer du etter et par kvartaler til trivelige Kornmarkt, i shoppingstrøket. Fortsetter du videre møter du snart tverrgaten Südallé, omtrent der hvor romerbyens Forum lå. Vi har nå beveget oss fra Porta Nigra nord i romerbyen Trier til Forum i den sydlige delen. Den romerske byen hadde sin akse i 90 graders vinkel i forhold til Mosel. Hvis du tar utgangspunkt i Römerbrücke (romerbroen), kan du trekke en rett linje til amfiteateret – i dag på den andre siden av jernbanelinjen. Langs denne aksen lå den gang det romerske Forum. I begge ender av Südallé (det gamle Forum) finner du rester etter romerske bad. Går du til venstre kommer du til det romerske badeanlegget Kaiserthermen, går du til høyre finner du et annet, nemlig Barbarathermen, nesten nede ved elven Mosel.
Et steinkast herfra ligger Römerbrücke, broen fra romertiden, som i dag er trafikkert av biler. Ikke til å tro.

Römerbrücke er nesten to tusen år gammel, og brukes i dag av fotgjengere og til biltrafikk. Foto: © www.trier.de.

Historiske severdigheter ved Hauptmarkt

Vi har allerede nevnt Marktkreuz fra 958 og Petrusbrunnen fra år 1595. La oss så ta en titt rundt på plassen. Her kan du se bygninger i stilartene gotikk, renessanse, barokk, klassisisme og den senere 1800-talls historisme. To tredjedeler av den historiske bebyggelsen er bevart – flere av de eldste bygningene ble dessverre ødelagt under den andre verdenskrigen. I den bredeste enden av Hauptmarkt finner du et gotisk hus, der Steipe, med en arkade omgitt av røde spissbuer i første etasje og et stupbratt tak med karnappvinduer over en rekke med skyteskår. Legg merke til skulpturene i første og annen etasje, samt de gotiske gargoilene i fjerde etasje under brystvernet; groteske fabeldyr som spyr ut vann når det regner, også kalt vannspyere.

Det hvite middelalderbygget Steipe er omgitt av barokk bebyggelse på begge sider. Foto: © Tourist-Office Trier.

Der Steipe ble nesten totalskadet under krigen, men man bestemte seg heldigvis for å rekonstruere både denne og andre bygninger for å bevare det historiske miljøet i denne fine gamlebyen. Vegg i vegg til høyre for der Steipe ligger to barokk-hus og bortenfor et renessansehus. Til venstre for der Steipe, ser du det barokke Rotes Haus (det røde huset) fra år 1663. I den smalere del av Hauptmarkt finner du tre bindingsverkshus, som overlevde krigen. Husrekken foran kvartalet med kirken St Gangolf består også av til dels svært gamle hus og en overdådig portal fra 1600-tallet i barokk stil. På motsatt side av der Steipe finner du Löwenapotheke, med historie helt tilbake fra 1200-tallet, nå i et 1600-tallshus.

Frankenturm er et boligtårn fra middelalderen, bygd rundt år 1100, med inngang i midtetasjen. Foto: © Kongresse-Trier.de.

Går du inn Dietrichstrasse ved hjørnet der Steipe ligger, kommer du etter et kvartal til en middelalderbygning på venstre hånd, Frankenturm fra 1000-tallet. Her var det i middelalderen ikke adgang fra grunnplanet – man hadde en trestige som man trakk opp etter seg, for sikkerhetens skyld.

Judengasse er et smug ved Hauptmarkt, hvor byens jødiske befolkning holdt til i middelalderen. Foto: © Tourist-Office Trier.

Merk deg også at det er flere spennende sidegater og smug i dette området. Eldgamle Judengasse, Stockstrasse, Glockenstrasse og Sternstrasse kan by på fine gatemiljøer.

Trivsel ved elven Mosel

Langs elven, rett ved broen Kaiser Wilhelm-Brücke finner du det gamle fiskerkvarteret, på tysk kalt Fischer-Viertel eller Alt Zalawen. Her finner du flere spisesteder og kneiper i et ualminnelig trivelig kvartal med gammel, lav bebyggelse. Mange kommer hit for å spise, drikke og kose seg på kveldstid.

Alt Zalawen er navnet på det gamle fiskerkvartalet, hvor det i dag finnes flere trivelige restauranter. Foto: © Tourist-Office Trier.

Dette kvarteret ligger rett innenfor elvepromenaden Zurlaubener Ufer og anbefales på det varmeste. Fra bryggene her kan du også bli med på sightseeingtur på elven Mosel med båt.

Historiske severdigheter rundt Hauptmarkt – Dom St. Peter

La oss nå ta en titt på nærområdet rundt Hauptmarkt. Herfra til plassen Domfreihof med de to kirkene Dom og Liebfrauenkirche er det bare drøye hundre meter, via gaten Sternstrasse. La oss begynne med Dom St Peter: Den første kirken her ble bygd allerede på 300-tallet, mens Trier ennå var del av Romerriket. Kirken står på fundamentene til et tidligere keiserpalass bygd for Konstantin en Store. Etter hans besøk i Trier i år 328 til 329 ble palasset jevnet med jorden i år 330 og erstattet av en enorm basilika – den største kristne kirken i antikken. Den var fire ganger større enn dagens Dom og dekket et stort område: Både plassen foran domkirken, tomten der Liebfrauenkirke ligger, de tilliggende klosterhagene, samt bygningene nesten helt frem til markedsplassen Hauptmarkt. Tenk deg hvilket syn den må ha vært!

Portabelt alter fra 900-tallet. Foto: © www.dominformation.de.

Mer om Dom St. Peter

I dagens katedral kan du fortsatt se kjernen av den romerske kirken fra år 330. De opprinnelige veggene i katedralens sentrale indre strekker seg opp til 26 meters høyde. Etter ødeleggelsene på 400-tallet og 800-tallet ble den gjenværende kjernen i de aller første årene av 1000-tallet påbygd og utvidet i romansk stil – det vil si med tykke vegger og rundbuehvelv – slik som romerne selv hadde tradisjon for å bygge. Derav begrepet romansk stil.

Relikvieprosesjon fra Konstantinopel skåret i elfenben på 400-tallet – muligens del av relikvieskrin. Foto: © www.dominformation.de.

Relikvier og annen kirkekunst i Domschatz

Den hellige tunika er en drakt som angivelig skal ha vært brukt av Jesus, likeledes finnes det en nagle fra Jesu kors i skattkammeret. Begge disse relikviene ble bragt til Trier i år 325-326 av Konstantin den Stores mor, den helligforklarte Helena. Hun hadde selv reist til Jerusalem som 76-åring for å lete etter Jesu grav, og skal angivelig ha funnet den under et romersk tempel. Under denne utgravingen fant hun angivelig både korset, tunikaen og de tre hellige kongers fødselsgaver. Hun står faktisk bak den såkalte Gravkirken i Jerusalem, påbegynt i år 326 på befaling av keiser Konstantin den Store, og innviet den 13. september år 335.

Katedralens dørhåndtak sier: «Det som veksten har skapt, fortæres av ilden og gjenskapes av malmen til å bli deg». Foto: Vassil / Wikipedia.

I dag er Dom St. Peter en helt unik sakral bygning – med sine tre krypter, klosteret, skattkammeret og kapellet for Den hellige tunika, fremstår den med arkitektur og kunst med et tidsspenn på to tusen år. Dom St. Peter er en av Tysklands aller eldste romanske kirker. På katedralens bronsedør, på det ene løvehodeformede håndtaket står det: «Det som veksten har skapt, fortæres av ilden og gjenskapes av malmen til å bli deg».

Liebfrauenkirche

Liebfrauenkirche ble påbegynt cirka år 1230 i en fransk gotisk stil, og er med sin sentralplan er relativt sjelden kirketype. Liebfrauenkirche ble oppført ved siden av Dom St Peter på restene av den enorme basilikaen fra år 330 under keiser Konstantins tid. En ukjent fransk byggmester fra Champagne-regionen, arbeidet i 33 år med å fullføre katedralen.

Liebfrauenkirche – Vestfasadens gavl har korsfestelsen som tema. Foto: Berthold Werner / Wikipedia.

Byggingen av kirken ble igangsatt av erkebiskop Theoderich II. von Wied, som døde i år 1242. Nå stoppet byggingen opp på grunn av manglende finansiering, men etterfølgeren Konrad von Hochstaden sørget for at byggingen kom i gang året etter, ved å skaffe penger gjennom salg av avlatsbrev. Liebfrauenkirche er Tysklands eldste gotiske kirke.

Tympanon på vestportalen har Tilbedelsen av Magi som tema, med Maria, Jesusbarnet og De hellige tre konger. Foto: Berthold Werner / Wikipedia.

Spesielt er kirkens vestportal vakkert dekorert, med et tympanon der Maria med Jesubarnet tar i mot de tre hellige konger, og et omfattende skulpturprogram rundt portalen. Øverst på gavlen troner en korsfestet Kristus flankert av to kvinner, Maria, Jesu mor og Maria Magdalena. I kirken finnes også en fantastisk skulpturgruppe i barokk stil, nemlig Karl von Metterlinks sarkofag, overdådig hugd av den berømte tyske skulptøren Matthias Rauchmiller.

Romersk gravstein fra oldkristen tid. Foto: © Museum am Dom.

Museum am Dom Trier

Dette interessante museet bør du absolutt få med deg. Museet ble grunnlagt i år 1850 som «et kristelig museum» i Dom-området. I år 1903 ble Diözesan-Museum åpnet i et bygg bak katedralen, som opprinnelig ble oppført i år 1530 i renessansestil, og fra år 1832 brukt som fengsel. Bischöfliches Dom- und Diözesanmuseum Trier, som museet egentlig heter, rommer i dag oldkristen kunst helt tilbake fra St. Helena og Konstantins den Stores tid. Her kan du se bemerkelsesverdige kunstverk, som for eksempel en freske fra overgangen fra 200- til 300-tallet, den gang keiserpalasset lå på tomten der katedralen og Liebfrauenkirche i dag ligger.

Et av feltene i takfresken avbilder Maxima Fausta, keiser Konstantins kone fra år 307 til hun ble henrettet i år 326 på grunn av utroskap. Foto: © Museum am Dom, Trier.

Restene etter fresken, hele 70 tusen (!) fragmenter ble oppdaget under reparasjonsarbeider etter verdenskrigen i 1945, og etter omfattende arbeider rekonstruert – et arbeid som tok flere tiår. Her finner du også den rekonstruerte krypten til klosterkirken St Maximin med fresker fra karolingisk tid. En av dem avbilder Johannes ved siden av korset – sannsynligvis malt i de siste par tiår av 800-tallet. Sammen med Domschatz i katedralen utgjør Museum am Dom en unik dokumentasjon av kirkekunst og relikvier fra oldkirkens første tiår i Tyskland og gjennom århundrene.

Aula Palatina og Rheinisches Landesmuseum

Aula Palatina ble oppført i år 310. Den enkle, men imponerende bygningen er 67 meter lang, 27,2 meter bred og 30 meter høy. Bygningen ble brukt som tronsal for keiseren og hans stedfortreder, var kledd med marmorplater innvendig, og hadde innebygd gulv- og veggvarme. Aula Palatina var en del av et større palasskompleks, som ble delvis ødelagt under invasjonene av germanske stammer og hunere på 400-tallet. I århundrene som fulgte ble bygningen brukt både som festning og som bispepalass, og siden 1850-årene har den vært protestantisk kirke. Rett ved siden av finner du et flott arkeologisk museum: Rheinisches Landesmuseum.

Et drikkebeger av glass fra romertiden – ett av museets unike objekter. Foto: © Rheinisches Landesmuseum Trier / Thomas Zühmer.

Rheinisches Landesmuseum

Det flotte arkeologiske museet Rheinisches Landesmuseum er et absolutt must å besøke for deg som er interessert i historie. Her finnes en rekke spennende og forbløffende gjenstander fra romertiden utstilt, og her har man laget en modell av det romerske Trier, slik at du kan få oversikt over og forstå størrelsen på den viktige byen. I tillegg kan museet by på omfattende utstillinger av gjenstander fra arkeologiske utgravinger tilbake til år 450 før vår tidsregning da området var befolket av keltere som tilhørte den såkalte La Tène-kulturen. Museet har omfattende samlinger romerske mosaikk-gulv og et stort utvalg unike glassgjenstander fra romertiden. Blant annet står det utstilt en skulptur av en båt lastet med vintønner i full størrelse – Neumager Weinschiff – fra cirka år 220 etter vår tidsregning.

Neida, dette er ikke et vikingskip, men et gravmonument av en båt som frakter vin for en rik, romersk vinhandler. Fra cirka år 220 etter Kristus. Foto: © Rheinisches Landesmuseum Trier / Thomas Zühmer.

Rheinisches  Landesmuseum regnes for å være et av Tysklands ypperste arkeologiske museer. Museet åpnet i februar 2011 en helt ny seksjon, der blant annet en gullskatt med mer enn 12.000 mynter er presentert i myntkabinettet. Museet kan ikke anbefales sterkt nok. Det er ikke mulig å forstå Triers historie uten å ha vært her.

I år 1992 ble det funnet 2500 romerske gullmynter – du kan se noen av dem i myntkabinettet. Foto: © Rheinisches Landesmuseum Trier / Thomas Zühmer.

Igeler Säule

I museet finner du også en dekorert kopi av Igeler Säule, et romersk søylemonument som markør for en familiegrav, reist av brødrene Lucius Secundinius Aventinus og Lucius Secundinius Securus for seg og sine familier. Søylen er dekorert med relieffer med motibver fra familie- og yrkesliv, samt mytologiske figurer. Nabolandsbyen Igel med det romerske minnesmerket ligger kun 7-8 kilometer oppover elven, på motsatt side av Triers gamleby. Igelersøylen er 23 meter høy og står bare noen meter fra hovedveien, på høyre side etter hotellet av samme navn når du kjører fra Trier. Denne søylen er den eneste av sitt slag utenfor Italia, og unngikk merkelig nok ødeleggelser etter Romerrikets fall i år 476.

Mer om de romerske fortidsminnene

Vi har tidligere nevnt Kaiserthermen og Barbarathermen, som lå i hver ende av det romerske forum. I forlengelsen av aksen lå byens amfiteater og circus. Alle større romerske byer var organisert med anlegg, som nevnt her. I tillegg var det som regel flere templer spredt rundt i byen, og gjerne to – tre større ved byens forum. Romerne bygde også kloakksystemer.

Formatet på ruinene etter Kaiserthermen forteller om badeanleggets betydning. Foto: © Tourist-Office Trier/Jacobs.

Badene – thermene – var svært viktige for romerne. Ikke bare var badene en viktig hygienisk faktor – de var også en viktig sosial og politisk arena for byens borgere. Her gikk man ikke bare inn og vasket seg, man tilbragte mye av dagen her, i de forskjellige avdelingene. Her var kalde bad – frigidarium, varme bad – tepidarium, glohete bad – caldarium, treningsanlegg – palaestra, samt massører, etc. Kaiserthermen og Barbarathermen var store anlegg for å kunne tilby tjenester til borgerne i denne storbyen med 100 tusen innbyggere på det meste. Kaiserthermen ligger et steinkast fra Rheinische Landesmuseum og er det best bevarte av de to. Som navnet indikerer ble dette store badet bygd for keiseren og hans hoff, tidlig på 300-tallet. Barabarathermen fra cirka år 100 etter Kristus ligger ved den gamle Römerbrucke, og her får du et godt innblikk i hvordan romerne varmet opp badene. Disse badeanleggene ble etter Romerrikets undergang gjenbrukt av velstående som residenser i middelalderen og under renessansen på 14- og 1500-tallet.

Kaiserthermen er i dag en del av et større parkanlegg. I bakgrunnen ser du vinmarkene ved Olewig. Foto: © Tourist-Office Trier / Jacobs.

På 1600-tallet ble badeanleggene ramponert ved at munker brukte mursteinene til å bygge klosteranlegg. Amfiteateret er meget vel bevart. Det ligger på den andre siden av jernbanelinjen, i retning av bydelen Olewig ved vinmarkene hvor vinhandlerne holder til, men er verdt spaserturen dit. Det arrangeres ennå gladiatorkamper her, dog mindre blodige enn dem som pågikk for nesten to tusen år siden. Mer om Olewig i eget avsnitt.

Kurfürstliches Palast

Kurfürstliches Palast anses å være ett av de mest gjennomførte rokokko-palassene i hele Europa. Bygningen ble oppført mellom år 1756 og 1762 for byens erkebiskop, og har et omfattende skulpturprogram, både på selve bygningen og den vakre parken som strekker seg mot Kaiserthermen, bak Rheinisches Landesmuseum. Kurfürstliches Palast benyttes dessverre daglig til offentlig administrasjon, noe som betyr at det ikke er åpent for publikum. Det er imidlertid mulig å avtale besøk. Spør på turistkontoret ved Porta Nigra.

Triers øvrige gamle kirker – St. Matthias og St. Maximin

Trier har en særstilling innen kirkehistorien, ettersom byen var residens for keiser Konstantin den Store og, ikke minst, hans mor Helena, som senere ble kanonisert. Byen fikk sin første biskop allerede i siste halvdel av 200-tallet.
St Matthias er sannsynligvis Tysklands eldste kirke, med en historie som strekker seg helt tilbake til 200-tallet. Triers første biskoper St. Eucharius og St. Valerius er gravlagt her, i krypten.

Biskopgravene fra siste halvdel av 200-tallet. Foto: © Pfarrkirche St. Matthias.

Det tilhørende benediktinerklosteret ble grunnlagt ved kirken på 600-tallet i følge noen kilder, på 900-tallet i følge andre. Benedict levde på 400- og 500-tallet og grunnla Monte Cassino i år 529, som ble utgangspunktet for Benediktinerordenen. St. Matthias er viet til apostelen Mattheus, og det påstås at levningene etter Mattheus, som også antas å stå bak Mattheus Evangelium, er gravlagt her. Han døde i Hierapolis i dagen Tyrkia, men ble angivelig bragt til Salerno i Sør-Italia, hvor hans levninger er oppbevart i kirken San Mateo. Levningene etter St Matthias i Trier ble oppdaget i år 1127 i forbindelse med ombygging av klosteret. Litt forvirrende, med andre ord, men slik har det alltid vært med hensyn til relikvier. Uansett: dagens kirke i romansk stil ble oppført på 900-tallet, og deretter ombygd flere ganger. St. Matthias ble en viktig valfartskirke, og pilegrimer kom hit fra hele Norden og Nord-Europa. Matthias er den eneste av apostlene som angivelig er gravlagt nord for Alpene. Kirken St. Matteus er meget vakker og er absolutt verd et besøk. Få med deg krypten.

St. Maximin

Kirke St. Maximin tilhørte ett av fire klostre i Trier i middelalderen. Kirken ble opprinnelig oppført sammen med et kloster ved en av de romerske gravplassene i byen, angivelig allerede på 300-tallet, og anses å være et av Europas eldste klostre. Våre forfedre vikingene brant hele stasen ned til grunnmurene i år 882. Dagens utgave er oppført på restene av en tidligere romansk kirke. Krypten i kirken hadde fresker fra karolingisk tid, som nå er tatt ned og flyttet til Museum am Dom.

St. Gangolfs tårn ruver over Hauptmarkt og Julemarkedet. Foto: www.trier.no.

St. Gangolf

St. Gangolf ved Hauptmarkt erstattet i perioden år 1284 – 1344 den opprinnelige Marktkirche fra år 958. Denne gotiske kirken gjennomgikk rundt år 1500 en restaurering, som har gitt den et umiskjennelig sengotisk preg – verd å se av den grunn alene. Kirken ble i perioden 1731-46 tilført en rekke dekorelementer, som takmaling i sideskipene i rokokko-stil. Den barokke inngangsportalen, oppført i årene 1731-32 til plassen der St. Gangolf ligger, omgitt av bebyggelse, er meget vakker. Den østlige koravslutningen til kirken vender ut mot Palaststrasse, som leder til Konstantin-basilika, også kjent som Aula Palatina.

Stadtmuseum Simeonstift Trier

Dette museet ligger rett ved Porta Nigra, ved Brunnenhof, middelalderens brønnplass. Simeonstift er Triers bymuseum og tar for seg hendelser og gjenstander fra den tidlige middelalderen og frem til i dag. Her finnes det for eksempel en flott modell av byen rundt år 1800, som forteller mye om byens utvikling – spesielt hvis du har vært i Rheinisches Landesmuseum og sett modellen av Trier under romertiden.

Fra Triers bymuseum Simeonstift ved Porta Nigra. Foto: © Rudolf Günther.

Kort om Trier gjennom historien

Før romerne kom, var Trier bebodd av en keltisk stamme som kalte seg Treveris. Under Cæsars felttog rundt år 50 før Kristus, erobret romerne stadig mer territorium. Rundt år 30 hadde romerne bygd en liten forskansning på en høyde nord for Mosel, og i år 17 før kristus bygde de den første trebroen over elven til Trier. Augustus oppholdte seg i området mellom år 16 og år 13, og skal egenhendig ha grunnlagt Trier – eller Augusta Trevorum, som den het da. Trier opplevde stadig vekst gjennom de to neste fredfulle århundrene, og i år 144 ble dagens Römerbrücke bygd. Nå fulgte et omfattende byggeprogram med amfiteater, det offentlige badet Barbarathermen, en kraftig bymur i år 160, og et circus for konkurranser med stridsvogner. Akvedukter fra Ruwer sørget for friskt drikkevann. Trier var administrativt underlagt den romerske provinsen Gallia Belgae. Byen opplevde i de første to århundrene etter Kristus og frem til år 269 en sterke økonomisk og kulturell blomstring.

Uro i Romerriket og ufredsår i Trier

Romerriket opplevde mellom år 235 og 284 sterk indre uro, og det var nær på at hele Romerriket kollapset. I denne perioden var det hele 25 høyere offisserer som hevdet å være keisere, mens det av disse sannsynligvis «kun» var 20 reelle keiser, de såkalte Soldatkeiserne, hvilket jo unektelig er svært mange. Diocletian var den som skulle berge Romerriket gjennom å dele det i Øst- og Vest-Romerriket, og innføre dominatet med to keisere og avslutte det såkalte principatet, som hadde fungert siden Augustus. Trier opplevde i år 269 å bli erobret av gallere og innlemmet i Det Galliske Keiserriket, som kun eksisterte til år 274 – Trier var til og med en kort tid hovedstaden i dette riket. Selv om Trier igjen ble romersk, ble byen utsatt for angrep av germanske stammer, som forårsaket store ødeleggelser i år 275 og 276.

Keiser Konstantin og pave Sylvester illuminasjon fra middelalderen. Kilde: Wikipedia.

Triers gullalder under keiser Konstantin den Store

Trier hadde imidlertid opplevd stor prestisje som hovedstad i Det Galliske Riket, og dette gjorde at byen – Treveris, som den ble kalt i antikken, fikk status som residensby for provinsguvernøren. Dermed ble det etablert en militærbase her, samtidig som byen kunne prege egne mynter. Da keiser Konstantin kom til makten i Vest-Romerriket i år 306, ønsket han å dra fordel av Triers styrkede posisjon. Han oppholdt seg hovedsakelig i Trier mellom år 306 og 316, hvilket gjorde at byen som keiserresidens var Vest-Romerrikets egentlig hovedstad i denne perioden. Under hans opphold her ble både Aula Palatina (Konstantin-basilika) og det enorme badeanlegget Kaiserthermen bygd, i tillegg til keiserpalasset, som ble oppført der Dom St. Peter og Liebfrauenkirche i dag ligger. Byen hadde i denne tiden mer enn 50 tusen innbyggere. Keiser Konstantin tillot i år 313 kristendommen, og gjorde den til statsreligion i år 325, etter at han i år 324 ble enehersker i Romerriket. Keiser Konstantin lot bygge en ny by ved Bosporosstredet, og flyttet hit i år 330. Byen ble etter hans død i år 336 kalt Konstantinopel.

Mer om Trier i romertiden

Keiser Konstantin den Store overlot i år 328 styret av Vestromerriket til sin sønn Konstantin den II., som hadde Trier som residens til år 340. Trier ble igjen hovedstad i Romerriket i perioden år 367 til 392 under keiserne Valentinian den I., Gratian, Magnus Maximus og Valentinian den II. Nå vokste byen til å bli den største nord for Alpene med rundt 100 tusen innbyggere. I de siste årene av 300-tallet ble Vestromerrikets hovedstad flyttet til Arles. Mellom år 410 og 435 ble byen plyndret 4 ganger av germanske frankere, og i år 485 ble byen og resten av regionen innlemmet i Frankerriket, styrt av Merovingiske konger.

Trier i middelalderen

Rundt år 500 var folketallet i Trier sterkt redusert, og i århundre frem til 900-tallet var det biskopene som i realiteten styrte byen, som hadde mistet mesteparten av sin betydning. Likevel preget Trier sine egne mynter på slutten av 500-tallet, så litt må det ha vært tilbake av gammel storhet. Trier beholdt også sin posisjon som erkebispedømme over byene Metz, Toul og Verdun. Vi vet ikke så mye om Trier gjennom de såkalte mørke århundrene fra Romerrikets kollaps i år 476 frem til 900-tallet, annet enn at byen fikk et visst oppsving under Karl den Store, og etter hans død først ble innlemmet i det Midtfrankiske Riket og deretter i år 869 ble tilhørende det Øst-Frankiske riket som senere skulle bli Det Tysk-Romerske Riket ved keiser Otto den I. i år 962. I år 882 ble Trier imidlertid utsatt for en katastrofe: Norske vikinger angrep byen på skjærtorsdag i år 882 og herjet, drepte, stjal og ødela helt til påskedagen på søndag. Da hadde de brent ned alt som brenne kunne, og lagt igjen Trier i ruiner. Det skulle ta nesten 100 år før byen kom seg på fote – om man nå kunne kalle den en by – det skal kun ha bodd 3 tusen mennesker her på det minste.

Trier og nye oppgangstider

Erkebiskopen hadde imidlertid forbindelser, for kirken var den egentlige og eneste sentralmakten i den tidlige middelalderen – det verdslige Europa fungerte ellers på lokal- og i beste fall regionalplan med kortvarige, spredte regionale maktstrukturer. I år 958 kunne erkebiskop Heinrich forkynne at Trier igjen hadde fått byrettigheter, samtidig som han reiste et markedskors, Marktkreuz, på Hauptmarkt som symbol på byens nye selvstendighet. Med de nye statsdannelsene under Karl den Store og grunnleggelsen av Det Tysk-Romerske Riket ble det nye Europa dannet, med en ganske formidabel økonomisk og kulturell blomstring. Spesielt fra starten av 1000-tallet ble det igangsatt en voldsom byggeaktivitet, som også kom Trier til gode, takket være posisjonen som erkebispesete. Trier fikk benevnelsen Civitas Sancta – hellig by – og kirke- og klosterbyggingen fortsatte utover i høymiddelalderen. Trier ble også tilgodesett med privilegier. Vinproduksjonen var nå, som under romertiden, en viktig næringsvei for byen, og beliggenheten ved elven Mosel, sikret handelsvirksomhet og toll-inntekter. Erkebiskopen i Trier var medlem av «Sirkelen av de syv prinser», som hadde retten til å utpeke tyske konger. En skatteliste fra år 1363 viser at hovednæringen i byen nå var veving og farging av stoffer, og at byen (etter pesten Svartedauden i 1348-50) hadde en befolkning på rundt 10 tusen innbyggere. Byen fikk universitet i år 1473 og i år 1512 ble det for først gang under keiser Maximilian den I. avholdt keiserlig rikssamling i byen.

Vinkvartalet Olewig – en opplevelse fra virkeligeheten

Olewig med vinhandlergaten Olewiger Strasse ligger bortenfor amfiteateret, nedenfor vinmarkene i skråningene. Langs denne gaten, som i seg selv ikke er så fryktelig spennende, finner du en rekke vinhandlere, som holder til i det som ved første øyekast kan se ut som privathus. Her finner du også en meget trivelig ølhage, Blesius, med hotell av samme navn. Beckers er et annet hotell litt lenger bort i gaten, og her finnes en restaurant med to stjerner i Michelinguiden! Tilfeldighetene ville at undertegnede i forkant av en pan-europeisk motorsykkeltur i år 2001 bestilte rom på dette hotellet på internett, på grunn av rimelige priser og stille beliggenhet. Ved ankomst på Harley’en, etter en litt rufsete dag på jernhesten, ble jeg godt mottatt av huset voksne datter, og fikk lov til å sette sykkelen i familiens garasje. Etter dusj og klesskift slo jeg meg ned ved en benk utenfor, og ble snart tilsnakket av en uklanderlig antrukket ung mann som hadde med seg en meny og lurte på om herskapet ønsket noe å drikke. Jeg spurte om det var mulig å få en øl, og ja, det var det, til tross for at familien Becker drev med vinproduksjon. Mens den unge servitøren gikk inn etter øl, tittet jeg i menyen og forstod umiddelbart at her var det noe utenom allfarvei. Jeg reserverte et bord til kvelden, og fikk der vite at restauranten hadde en stjerne i Michelinguiden – på dette tidspunktet – i år 2001. Den kvelden ble jeg servert et måltid jeg aldri vil glemme, for sikkerhets skyld en 9-retters meny akkompagnert av utelukkende tyske viner – hvite som røde. Wow! I dag har restauranten to stjerner, hvilket ikke vil si så lite – hotellet har dessuten fått et nytt tilbygg.

Trier arrangerer julemarked fra slutten av november til lille julaften. Mer om det her.

[adning id=”36063″]