Rhindalen fra Koblenz til Rüdesheim

[adning id=”36830″]

Mer om Oberes Mittelrheintal

Dette lille dalføret på snaue 70 kilometer strekker seg i nord-sørlig retning langs Rhinen kalles Obere Mittelrhein, og markeres av utløpet til sideelven Nahe i sør ved den vakre vinbyen Rüdesheim, og ved utløpet av Mosel i den gamle byen Koblenz om lag 70 kilometer lenger nord. I dette dalføret renner Rhinen nesten i retningen nord-sør, noe som gir ypperlige betingelser for vindyrking på grunn av sol- og klimatiske forhold, i kombinasjon med jordsmonnet. Vi skal se litt på byene Koblenz, Bacharach og Rüdesheim, i tillegg til å beskrive ett av middelalderslottene, Burg Rheinfels – samt skrive litt om vinproduksjonen i Bacharach.

Fra hjertet av Koblenz’ gamleby – møteplassen Am Plan med tårnene til middelalderkirken Liebfrauenkirche i bakgrunnen. Foto: © Koblenz-Touristik.

Koblenz

Koblenz er en by med en broket og dramatisk to tusen år lang historie. Byen ble bombet ganske heftig under den andre verdenskrigen, noe som dessverre medførte at mer enn 80 % av gamlebyen ble lagt i ruiner. Til tross for dette har Koblenz en Altstadt – gamleby – som gir et godt innblikk i hvordan byen en gang må ha sett ut. Her er flere historiske severdigheter og et lite nett av gater og smug fra middelalderen. Noen av de viktigste historiske bygningene er også gjenreist, mens de gamle kirkene fra middelalderen som ved et under unngikk nevneverdige skader.

Avslappet stemning i den historiske bydelen i Koblenz . Foto: © reisdit.no.

Resultatet er at du kan rusle rundt i en gamleby med tradisjonelle kneiper og restauranter i tillegg til historiske bygninger, kirker og borganlegg. I tillegg ble det allerede på 1.000-tallet bygd et strategisk festningsanlegg Ehrenbreitstein på skrenten på motsatt side av Rhinen. Denne festningen ble kraftig utvidet på 1600- og 1700-tallet. Fra Koblenz by kan du ta en spektakulær gondolbane opp til festningen med aldeles praktfullt utsyn over elvene Rhinen og Mosel, samt Koblenz by. Vi anbefaler turen. Festningen er ganske spektakulær, og inneholder et omfattende museum. Ehrenbreitstein er også sted for friluftskonserter og et stort årlig tysk hagemarked.[adning id=”36832″]

Fra platået i festningen Ehrenbreitstein, hvor man har en fantastisk utsikt over Rhinen, Koblenz og området rundt. Foto: © reisdit.no.

Litt om Koblenz’ historiske sentrum

Koblenz har flere plasser omgitt av historiske bygninger. De eldste kvarterene ligger ned mot elven Mosel. Her ligger eksempelvis Florinskirche fra 1100-tallet ved Florinsplatz, der du også finner Altes Kauf- und Danzhaus, som i dag inneholder Mittelrhein-museum. Dette museet har arkeologiske samlinger fra forhistorisk tid, samt en omfattende samling malerier fra romantikken. På nedsiden av disse bygningene finner du elvepromenaden langs Mosel, der havnen tidligere var. Ved den gamle broen Balduinsbrücke fra 1300-tallet, som fortsatt delvis er i bruk, finner du renessansebygningen Alte Burg opprinnelig fra 1200-tallet, men ombygd på 1400-tallet.

Alte Burg ble påbegynt på 1200-tallet og fikk sitt endelige utseende rundt år 1600. Bygningen inneholder i dag Koblenz’ arkiver. Foto: © reisdit.no.

Mer om Koblenz’ historiske sentrum

Litt opp i gamlebyen finner du Koblenz’ vakre Rathaus – rådhus – i det opprinnelige jesuittklosterets to bygninger, det ene i renessansestil på begynt år 1582 og det andre i barokk stil påbegynt år 1694. ved portalen mellom disse bygninger står byens symbol Schängel – en vannspyttende lømmel på toppen av en fontene. På det høyeste punktet i gamlebyen finner du en annen middelalderkirke, nemlig Liebfrauenkirche, bygd mellom år 1180 og år 1250. Som i de fleste andre europeiske byer er det i gamlebyen gågater med butikker av ymse slag. Her finnes også mange fortausrestauranter og kafeer, ikke minst langs Rhinen, der det gamle romerske senteret lå.

Basilika St. Kastor ble innviet i år 832 og benyttet som forhandlingssted av Karl den stores barnebarn da riket skulle deles i tre. Foto: © reisdit.no.

Her finner du også byens eldste kirke, St. Kastors Basilika, som ble innviet så tidlig som år 832. Gamlebyen har flere koselige plasser og en mengde gode restauranter både utendørs og innendørs. Dersom du kommer med bil er det lett å finne parkering i ett av byens underjordisk parkeringshus. Vi bodde på det utmerkede og moderne hotellet GHotel, ikke langt fra jernbanestasjonen og var meget fornøyd med det – cirka 10 minutters gange til gamlebyen.

Mosel og gamlebyen i Koblenz – med Florinskirche i bakgrunnen og Mittelrhein Museum i forgrunnen. Foto: © Koblenz-Touristik P!ELmedia.

Litt om Koblenz’ historie

Koblenz ble grunnlagt av romerne av gamle gode Gaius Julius Cæsar i år 55 før Kristus, som beordret bygging av et forsvarsverk på stedet der Mosel renner ut i Rhinen – hvor fra det fra tidligere fantes en keltisk bosetning. Romerne ga stedet navnet Castrum Ad Confluentes, som betyr nettopp festningen der elvene flyter sammen, og ble her i mer enn 500 år. Romerne forsøkte å ekspandere videre på østsiden av Rhinen, men ble slått grundig tilbake av germanske stammer ved Teutoburger Wald i år 9 etter Kristus, lenger nordvest i Tyskland.

Deutsches Eck har siden romertiden vært et viktig strategisk sted – her gikk også grensen til Romerriket for mer enn 1.500 år siden. Foto: © reisdit.no.

Rhinen ble siden grensen mellom Romerriket og de germanske stammenes områder de neste 470 årene. Romerne måtte hele tiden kjempe hardt for å holde denne grensen. Under romerne utviklet det seg både vindyrking og handel i områdene rundt Koblenz. Den strategiske beliggenheten skapte store tollinntekter for byen, og gjorde den til et viktig handelssenter. Det er nylig gravd ut rester etter romerske bygninger langs Rhinen. Den ytterste tuppen der den enorme statuen av keiser Wilhelm den I. står, kalles Deutsches Eck – det tyske hjørnet. Her var det opprinnelig en liten øy, som senere ble tilsluttet fastlandet gjennom stadig utbygging.

Historiensäule – den historiske søylen – på Görresplatz i sentrum av gamlebyen forteller gjennom ti avbildinger nedenfra og opp byens historie gjennom 2.000 år. Foto: © reisdit.no.

Mer om Koblenz – tidlig kristen tid

Etter at Romerriket kollapset rundt år 470 ble Koblenz en del av det det frankiske riket. Koblenz var allerede kristnet under romerne, og kirken og klostrene ble viktig for kontinuiteten. Den romersk-germanske kulturen som hadde utviklet seg og blomstret gjennom mer enn 500 år ble overført til de nye frankiske makthaverne; blant annet ble nå det latinske Confluentes germanisert til navnet Koblenz. Dette skjer under folkevandringstiden med mye uro.

Fra de eldste bymurene rundt Koblenz – rett ved Deutsches Eck – her lå det et stort kloster i middelalderen. Foto: © reisdit.no.

På slutten av 700-tallet kommer Karl den Store til makten og Koblenz opplever et oppsving som handelssenter. Karl dør i år 816 og hans 3 barnebarn møtes i Koblenz i år 842 for å enes om hvordan Frankerriket skal deles mellom dem. Avtalen undertegnes i Verdun, året etter. I år 860 er Koblenz igjen sentrum for fredsforhandling, og kirken St. Kastor er stedet der man møtes. Koblenz er av de frankiske herskerne et såkalt Krongut, et kongesete. Den gang var det ingen hovedstad i det frankiske riket, og kongen med hoff var hele tiden på rundreise mellom sine utvalgte byer.

[adning id=”36063″]

Den første borgen vi ser etter at vi forlot Koblenz er Marksburg fra år 1117, som aldri har vært beseiret eller ødelagt. Foto: © reisdit.no.

Oberes Mittelrheintal – oppover langs Rhinen, sørover på kartet

Den vakre Rhindalen er en opplevelse. Her kan du kjøre småveier som følger elven både på øst- og vestsiden. Vi anbefaler å kjøre på vestsiden, ettersom det her er mest å se og oppleve. Merk at det ikke er broer over Rhinen mellom Koblenz og Mainz, men at det er flere ferger, blant annet fra Bingen til vakre Rüdesheim, helt sør i Oberes Mittelrheintal. Vi var innom en håndfull severdigheter langs Rhinen fra Koblenz i nord til Bingen i sør.

Burg Rheinfels fotografert fra den andre siden av Rhinen. Se nøye på bildet så skjønner du hvor enorm denne borgen har vært. Foto: Johannes Robaltoff / Wikipedia.

Første stopp var St. Goar, hvor vi besøkte den flotte og omfangsrike Burg Rheinfels. Denne borgen var en av mange såkalte tollborger langs Rhinen. I middelalderen måtte de som seilte på Rhinen med handelsvarer innom hele 12 tollsteder på den strekningen vi her beskriver.

Litt om Burg Rheinfels

Burg Rheinfels over landsbyen St. Goar ble oppført i år 1245 av Diether V. von Katzenelnbogen som tollborg for å tjene penger på den omfattende handelen på middelalderens viktigste transportvei – elven Rhinen.

Det er ingen ting å si på utsikten fra Burg Rheinfels. Foto: © reisdit.no.

Det ble fraktet betydelige kvanta vin nedover Rhinen, i retning sør, og andre varer nordover til blant andre byene Mainz, Worms og Speyer. Burg Rheinfels består i dag i stor grad av borgruiner, men gir et godt innblikk i den kommersielle og betydningen det hadde å være makthaver her. For det var makt alt handlet om. De stakkars handelsreisende hadde intet valg – de måtte betale toll til Katzenelnbogen for å komme videre.

Fra Burg Rheinfels er det utsikt til neste tollstasjon. Mon tro hva de arme handelsreisende tenkte i middelalderen? Foto: © reisdit.no.

At virksomheten var lukrativ, vitner borgens omfang om. I dag drives borgen som en severdighet med inngangspenger, og omfatter museum, hotell, kafé, kiosk og restaurant. Utsikten her er mildt sagt spektakulær og er absolutt verd et besøk. På veien videre mot Bacharach passerte vi klippen Lorilei – kanskje noe oppskrytt.

Bacharach – Rhinens sannsynligvis vakreste middelalderby

Det å ankomme Bacharach var en ganske merkelig opplevelse. Veien langs Rhinen går mellom jernbanelinjen og elven. Før vi svingte inn under jernbanebroen kunne vi flere byporter med tårn fra middelalderen.

Bacharach er kanskje den mest idylliske landsbyen vi har opplevd – og vi var ikke alene om å synes det. Foto: © reisdit.no.

Da vi kom inn i den vesle byen og kjørte nedover den nesten bilfrie hovedgaten, føltes det som å reise noen hundre år bakover i tid. Her ligger bindingsverkshusene skulder til skulder nedover Oberstrasse, og utgjør en arkitektonisk helhet, som vi aldre har sett maken til. Ved byens viktigste plass, der du også finner St Peter Kirche, kan du også se byens eldste hus Altes Haus – det gamle huset – fra år 1368. Det er altså bygd 20 år etter pesten Svartedauen, som tok livet av mer enn halvparten av Europas befolkning. Altes Haus er unektelig preget av alder, men bærer den med stor verdighet.

Ikkeno’ stress i Baracharachs største veikryss. Altes Haus – det gamle huset – fra år 1368 rett frem. Foto: © reisdit.no.

Mer om Bacharach – en høyst levende by

Det kuleste med Bacharach er at byen – eller landsbyen – er levende. Rundt Bacharach finner du nemlig noen av Rhinens aller, aller beste vinmarker. Årsaken til de gunstige forholdene for dyrking av vin akkurat her, skyldes tre faktorer: Jordsmonnet med kalkholdig skifer, som tvinger vinstokkene til å vokse lange røtter for å finne næring, de bratte åssidene som gir riktig vinkel for solen, og det faktum at vinmarkene vender mot øst, slik at nattens dugg tørker opp i løpet av dagen, og at vindruene får sol fra både øst, sør og sørvest i løpet av dagen. Vi fikk anledning til å besøke Weingut Toni Jost Hahnhof i løpet av besøket og fikk prøvesmake 5 ulike viner – 4 hvite Rieslingviner og en Merlot. Datteren på 27 hadde nylig overtatt ansvaret for driften av og fortale mye interessant om hvilke utfordringer hun møtte, blant annet som følge av klimaendringer.

Weingut Toni Jost Hahnhof hvor vi fikk anledning til å prøvesmake husets beste viner. Foto: © reisdit.no.

Hun fortalte at sesongen startet 4 uker tidligere enn hva som var tilfelle for 40 år siden. År 2013 var et unntak. Også i Tyskland var denne våren svært forsinket, noe som ga sesongstart 2 uker senere enn i 2012. Hun kunne også redegjøre for at dagens viner er helt forskjellige fra dem som ble produsert for 20 år siden, ettersom man benyttet ny kunnskap til å redusere sukkerinnhold og skape vesentlig tørrere og mer komplekse Rieslingviner. Hun hadde også et eksempel på jordsmonnet, skåret ut og festet til en plate. Vi kunne selv se hvor skrinn og skiferholdig jorder her er. For øvrig ikke akkurat noen nyhet at det kommer førsteklasses viner herfra: Pave Pius den II. (1458-1464) fikk tilsendt vin fra Bacharach hvert eneste år.

Gamle ærverdige Posthof drives i dag som hotell. Foto: © reisdit.no.

Litt om Bacaharachs historie og severdigheter

I tillegg til Altes Haus fra år 1368, er det en hel drøss med bygninger fra 1400- og 1500-tallet. Et annet interessant bygg er den gamle poststasjonen Posthof, som angivelig ble grunnlagt av tempelridderne på 11-1200-tallet. Senere ble bygningene prestegård for St Peterskirken her, og på 16-1700-tallet overtatt av familien Thurn und Taxi og brukt som poststasjon. Denne familien hadde enerett på postombæring i deler av det Romersk-Tyske keiserriket fra middelalderen frem til midt på 1800-tallet, og ble etterhvert adlet.

Over Bacharach ruver middelalderborgen Burg Stahleck, første gang nevnt i skriftlige kilder år 1135 – i dag ungdomsherberge! Foto: © reisdit.no.

St Peters Kirche er en nydelig romansk kirke fra 1100-tallet, sirlig dekorert og malt opp gjennom århundrene. Noen steder kan man se de opprinnelige veggmaleriene fra middelalderen. Rundt Bacharach står en nesten 2 kilometer lang bymur med så mange som 12 bevarte byporter. Bymuren ble påbegynt på 1300-tallet, men har aldri vært i bruk. På oversiden av bymuren ligger borgen Burg Stahleck, som er nevnt i skriftlige kilder allerede i år 1135, som i dag er noe så herlig som et ungdomsherberge!

Det er frodig langs bekken i idylliske Malerwinkel. Foto: © reisdit.no.

Mer om Bacharachs severdigheter

Fra byens markedsplass ved kirken St Peter leder Blücherstrasse opp i åsen mot Stadtteil Steeg. For du kommer til den flott byporten Steeger Turm, finner du et eksepsjonelt idyllisk lite hjørne oppunder bymuren som heter Malerwinkel – det maleriske hjørnet. Og det er sant. Her finner du også byens gamle rådhus, som ikke bare er bygd inntil muren, men gjennom den.

Fra det idylliske Malerwinkel ved den øverste byporten, som stikke opp til høyre. Huset rett frem er det game rådhuset, som er bygd gjennom bymuren. Foto: © reisdit.no.

Herfra går en bratt natursti opp i skogen og ned igjen til Wernerkapelle. Denne gotiske ruinen er et minne om gutten Werner som ble funnet drept i nærheten. Jødene fikk skylden og ble beskyldt for å ha brukt hans blod i rituelle handlinger. Werner ble kanonisert, men senere strøket av helgenlisten da en professor i Trier fant ut at gutten var seksuelt misbrukt og drept. Kapellet ble ved en tilfeldighet ødelagt i brann i 1689 under den pfälzischer Erbfolgekrieg – arvefølgestriden – og er nå fredet som fortidsminne. Hvis du er på disse kanter MÅ du besøke Bacharach for minst en overnatting og oppleve denne idyllen.

Det nok av arkitektoniske godbiter i Bararach – her en av de gamle byportene som nå inngår som en dal av et hotell. Foto: © reisdit.no.

Mot Bingen og Rüdesheim

Fra Bacharach til Bingen ligger det en håndfull middelalderborger på begge sider av Rhinen. I Bingen var det ingen skilt til fergestedet, hvilket medførte en flere kilometer lang bue i ring for så å komme tilbake sør i byen. Hadde vi tatt til venstre ned til Rhinen i sentrum, ville vi kommet rett på fergestedet. Her ventet en ferge som på 5-10 minutter bragte oss over Rhinen til en annen vakker by med mye gammel bebyggelse, nemlig Rüdesheim i delstaten Hessen.

Det var ikke så verst i Rüdesheim, heller. Foto: © reisdit.no.

Rüdesheim har mange vakre partier med bindingsverkshus og smale smug – selve svisken er nok Drosselgasse, hvor restaurantene lå nesten like tett som turistene, hadde vi nær sagt. På veien videre til Mainz passerte vi for øvrig to andre fine småbyer, nemlig Hattenheim og Eltville – sist nevnte med det vinproduserende Kloster Eberbach vakkert beliggende omgitt av vinmarker i åsene over Rhinen.

Koblenz arrangerer julemarked fra slutten av november til lille julaften, Bacharach i den andre adventshelgen.

[adning id=”36063″]