Edinburgh gjør et mektig inntrykk med sitt kompakte og kuperte bysenter, delt i to av grønne parkområder mellom den steile gamlebyen, og den harmoniske klassisistiske New Town. Edinburghs storslåtte bykjerne er omgitt av tre distinkte høydedrag, Castle Hill med middelalderborgen, Calton Hill med minnesmerkene, samt det ruvende og golde fjellplatået Arthur’s Seat i sør. Edinburgh er en åpen og svært livlig by med masser av severdigheter – her er kronglete smug, elegante avenyer, et eget pubstrøk, godt bevart middelalderbebyggelse og flotte museer – alt i kort gangavstand fra hverandre. Old Town og New Town ble i år 1995 oppført på Unescos liste over Verdensarven.
[adning id=”36830″]
Edinburgh
Det første som slår deg er Edinburghs voldsomme kontraster mellom gamlebyens vertikale tetthet, byparkenes åpenhet, den homogene og stilfulle New Town, samt byens mange landemerker i form av tårn og spir. Fordi Edinburgh har maktet å ta vare på det beste av både det gamle og det nyere gamle, kan du her oppleve helt unike bymiljøer med en type høyhus-i-stein-arkitektur du ikke finner noe annet sted. Ingen by i Storbritannia kan sammenlignes med Edinburgh. Den kuperte Old Town, som strekker seg langs middelalderens High Street, kalles The Royal Mile, og er et levende og svært populært byområde, praktisk talt uendret siden 1600-tallet. The Royal Mile omfatter kvartalene på begge sider av hovedgaten Canongate Street fra den kongelige residensen Hollyrood, som går over til å hete High Street på veien opp til middelalderborgen på Castle Hill.
På den andre siden av det grunne dalsøkket med parkene Princes Street Gardens og jernbanestasjonen finner du New Town med avenyene Princes Street, George Street og Queen Street, som utgjør byens viktigste shoppingstrøk med Princes Street som tyngdepunkt. Her finner du en helhetlig planlagt «ny» by i Georgiansk klassisistisk stil, bygd i syv byggetrinn mellom år 1769 og 1870, kvartal for kvartal med storartet resultat. Unescos begrunnelse for å sette Edinburgh på Verdensarvlisten var at Old Town og New Town hver for seg representerer helt unike bymiljøer. Old Town har sine røtter solid plantet i middelalderen der begrensede arealer fremtvang en sjelden, vertikal utbygging, mens New Town er et enestående eksempel på vellykket europeisk byplanlegging og -utvikling på 1700 og 1800-tallet.
[adning id=”36832″] Edinburgh ligger kun 3 kilometer fra fjordarmen Firth of Forth og har supre badestrender. Spesielt er Portobello og Joppa Beach populære på fine sommerdager, med en kilometerlang sandstrand flankert av en strandpromenade. Edinburghs havneby Leith har også sine sjarmerende strøk.Festivalbyen Edinburgh
Edinburgh er kjent som en svært åpen og livlig by, med et aktivt kulturliv, ikke minst på grunn av sine mange festivaler, utstillinger, musikkspill og utendørsarrangementer.
De store museene tiltrekker seg viktige vandreutstillinger, byen har en egen filmfestival og The Military Tattoo er legendarisk. Oppe ved middelalderborgen blir det rigget opp et svært lite middelaldersk tribuneanlegg for dette og andre arrangementer. Både Old Town og New Town har i tillegg mange fotgjengersoner og åpne, bilfrie arealer som jevnlig blir tatt i bruk til alt fra rockekonserter til gjøgleropptog. Merk deg også at du hver lørdag året rundt mellom klokken 9 og 14 kan oppleve Farmer’s Market på Castle Terrace, cirka hundre meter bortenfor Grassmarket, på baksiden oppunder festningen. Hit til dette prisvinnende matmarkedet kommer godkjente lokale leverandører for å selge sine kortreiste kvalitetsvarer.
Her kan du møte fiskere og bønder som har kommet med organisk dyrket frukt og grønt, småskala kjøttproduksjon, fisk, skalldyr, egg, oster, paier, oljer, krydder etc. Et meget populært og spennende marked, som settes stor pris på av byens innbyggere. Den første lørdagen i måneden er det også demonstrasjoner med smaksprøver.
Fest- og utelivsbyen Edinburgh
Edinburgh har i tillegg et blomstrende livlig uteliv. I New Town finner du den legendariske pub-gaten Roses Street, parallelt med paradegaten Princes Street, hvor den ene puben prøver å slå den andre i hjel med navn som The Bad Ass og Dirty Dick (vegg i vegg), og en drøss andre trivelige møtesteder for fastboende og besøkende, hele den smale gata til ende – herunder restauranten The Sea Dogs og The Great Grog Wine Bar. Skyld ikke på oss.
Nå skal det ikke stikkes under stol at også Old Town kan by på et variert utvalg vannhull av alle kategorier. Puben Half Way ligger eksempelvis halvveis opp til festningen, midt i ett av de mange trappesmugene, som munner ut i en såkalt Close oppe ved The Royal Mile. Pubtettheten tiltar for øvrig jo lenger opp i The Royal Mile du kommer. Grassmarket oppunder festningen er en markedsplass fra 1400-tallet, som i praksis er en tilnærmet sammenhengende kjede med puber og restauranter, mens gaten Victoria Street er meget populær med sine flotte terrasser – Victoria Terracce. Nå skal du ikke behøve å gå så mange titalls meter ellers i gamlebyen heller, dersom du får lyst på en tår.
Edinburghs sentrum
Mellom New Town og Old Town er det tre broer, den karakteristiske North Bridge, Waverley Bridge og det menneskeskapte platået The Mound, som går på tvers over dalsøkket, hvor du finner det fine museet National Gallery ved siden av The Scottish Academy. Mer om Edinburghs museer i eget avsnitt.
Ikke langt herfra, ved Princes Street, ruver The Scott Monument, et nygotisk tårn til minne om nasjonalpoeten Sir Walther Scott. De tilliggende parkområdene Princes Street Gardens er populære grøntområder som brukes til rekreasjon. På fine sommerdager er det mange som soler seg her, eller koser seg med medbragt mat og drikke.
Old Town – Closes og Courts
Når du beveger deg fra New Town til Old Town (eller motsatt), så kan du gå via en av de såkalte Closes. En Close er et smug, en smal høy portal eller en overbygd passasje hvor det knapt er plass til mer enn én person i bredden. De fleste av disse Courts leder fra The Royal Mile inn til bakgårder – såkalte Courts – mens enkelte leder ut av Old Town og forbinder parkene med trapper og trappesmug opp mot øvre del av The Royal Mile. Flere Courts har stått praktisk talt uendret siden middelalderen.
I skråningen her, mellom North Bridge og The Mound, finnes det mange opprinnelige bygninger og gatemiljøer, som omfatter Closes og trapper. Det er ganske bratt, men ikke så langt å gå for å komme opp her – jo nærmere borgen, desto lenger trapper – naturlig nok. Mange Courts leder også motsatt retning, fra High Street til Cowstreet, som går parallelt med High Street. (Se linken The Royal Mile med kart over samtlige Closes og Courts samt informasjon om og fotos av disse). Guidede nattevandringer i Old Towns mange underjordiske ganger er big business her – spøkelser skal være nærmest garantert.
Litt om Edinburghs Old Town og The Royal Mile
Edinburghs Castle Hill er stedet der byen oppstod for drøye tusen år siden. Borghøyden har tre stupbratte sider, mens den fjerde består av en slak åsrygg som skråner nedover i neste to kilometers lengde. På denne åsryggen ligger Esplanaden, hvor tribunene rigges for The Military Tattoo, ved inngangen til borgen. Så følger en liten gatestump som heter Castle Hill, som går over i Lawnmarket ved den tidligere kirken The Hub. Dette er første del av The Royal Mile. Ved Lawnmarket ligger en mengde pub’er – blant annet den kjente Deacon Brodies. Lawnmarket var i middelalderen en markedsplass der det ble omsatt tekstiler og stoffer. På kveldene er det livlig her på grunn av alle pub’ene.
Fra Lawnmarket kommer du så over i High Street, som et godt stykke lenger ned fortsetter som Canongate Street til den nye parlamentsbygningen og Palace of Holyrood, den kongelige residensen. Der hvor gaten skifter navn fra High Street til Canongate Street, lå byporten, The Netherbow, frem til år 1636. Da ble den eldste bydelen innenfor bymuren slått sammen med bydelen Canongate, som i middelalderen hadde vokst frem utenfor bymurene, som en selvstendig liten by. Den eldste bebyggelsen ble oppført på begge sider av High Street. Strengt tatt var High Street et eneste sammenhengende marked, hvor det ble omsatt alt fra fisk og kjøtt, til grønnsaker, frukt, stoffer og forskjellige andre livsnødvendigheter.
Samtlige hus ble bygd med gavlen vendt mot gaten, innenfor kraftige bymurer. Dette skulle med årene og århundrene føre til en sterk mangel på tomtearealer for nybygging. Selv om man på 1400-tallet frigjorde et område ved foten av festningen til torvet Grassmarket og mer bebyggelse der, ble resultatet at man i Old Town ble nødt til å bygge i høyden. Særlig under befolkningsveksten på 1600-tallet ble det oppført leiegårder, såkalte tenements, i opp til 10 etasjers høyde, noe som fremdeles er et av Old Towns mest fremtredende kjennetegn. Gamlebyens High Street løper parallelt med New Towns Princes Street på den andre siden av parken i dalsøkket. Begge strides om å være byens hovedgate – og begge er det, tør vi nesten påstå. Old Town kan by på en rekke fine severdigheter og opplevelser, både hva angår arkitektur, historie, museer, samt mat og drikke.
Mer om Castle Hill og Old Towns severdigheter
Festningen på Castle Hill er naturligvis Edinburghs mest besøkte severdighet. Castle Hill har sannsynligvis vært befestet siden 5-600-tallet etter Kristus av Pikterne, en skotsk stamme kjent for sin villskap, sine krigere og sitt fremste kjennemerke, tatoveringene, som ga stammen sitt navn. Senere i middelalderen det anlagt en borg på toppen av Castle Hill, hvor de skotske kongene holdt hus fra 1000-tallet, sannsynligvis allerede fra år 954, da den skotske kongen Indulf erobret byen fra kongen av landskapet Northumbria i sør.
I de neste århundrene ble borgen stadig utbygd og forsterket. Cirka år 1130 bygde kong David den I. et kraftig festningsanlegg her, samtidig som han oppførte kapellet St Margareth’s Chapel, tilegnet moren Queen Margareth. Dette står fremdeles og kan besøkes. På denne tiden bestemte han også at det skulle bygges et augustinerkloster med kirke helt nederst på sletten i forlengelsen av High Street. Dette fikk navnet Holy Rood, og rundt dette klosteret vokst det opp en liten by. Hovedgaten i denne vesle byen var Canongate, som ledet opp til Edinburghs eneste byport, Netherbow. Klosteret Holyrood ble på 1500-tallet ombygd til residens for det skotske kongehuset, etter at både klosteret og mye av Old Town ble herjet av brann i år 1544 av styrker lojale til Henrik den VIII. Blant andre bodde Queen Mary Stuart på Holyrood i 1560-årene. Dagens utgave av Holyrood Palace ble bygd på slutten av 1500-tallet.
En rask gjennomgang av severdighetene i Old Town
La oss rusle ned fra Castle Hill mot Holyrood Palace og ta for oss det som er å se på veien. Det første du kommer ned til fra festningen er Lawnmarket, hvor High Street begynner. Ved Lawnmarket finner du tre museer; Scotch Whisky Heritage Centre, Writers Museum og Gladstone’s Land – samt opplevelsessenteret Camera Obscura and World of Illusions med sitt utkikkstårn.
Gladstone Land er en bygård oppført tidlig på 1500-tallet av en velstående kjøpmann som hadde sine lokaler i første etasje og familien i leiligheten i andre etasje. De øvrige leilighetene oppover i etasjene ble leid ut til offiserer, tjenestemenn og andre kondisjonerte – dette var nemlig en fornem adresse. Vis-à-vis den gotiske The Hub leder et smug og en trapp ned til Victoria Street. Ta til høyre her, så kommer du til en av Edinburghs livligste plasser, The Grassmarket, med en mengde puber og restauranter. Pub’ene har utendørs servering i sommerhalvåret, og her kan du sitte med flott utsikt til festningen på høyden over deg, omgitt av bebyggelse fra slutten av 1400-tallet.
[adning id=”36063″] The Hub ble for øvrig opprinnelig bygd på 1800-tallet som en kirke, men er i dag infosenter for Edinburghs festivaler. Fra Grassmarket kan du gå direkte ned en annen gammel gate, Cowgate, som løper parallelt med high Street. Her passerer du den eldgamle kirkegården som tilhørte munkeordenen Greyfriars, og kirken av samme navn fra 1600-tallet. Det arrangeres guidet besøk på kirkegården nattetid, ettersom det skal spøke her. Den mest besøkte graven her er pussig nok den over Bobby, en trofast terrier som sto vakt ved sin eiers grav i flere år. En statue av hunden er reist i gaten, vis-à-vis den kjente puben Greyfriars Bobby’s Bar.Bakenfor kirkegården kan du også se et prakteksempel på renessansearkitektur, i George Heriot School, oppført på 1600-tallet, omgitt av en park. Vis-à-vis Greyfriars Kirk finner du to meget viktige museer, Museum of Scotland og Royal Museum. Vi er nå i Chambers Street, en parallelgate til Cowgate og High Street. Videre oppover denne gaten finner du byens universitet, grunnlagt i år 1583. Du er nå i nærheten av Grassmarket, Victoria Street og West Bow. La oss nå gå tilbake til The Royal Mile, Lawnmarket og starten på High Street, og vende oss nedover mot Holyrood Palace.
Mer om The Royal Mile
I det neste kvartalet ligger nå St. Giles Cathedral på høyre hånd, en flott gotisk katedral som man vet merkverdig lite om, annet enn at den brant i år 1385 og raskt ble reparert. Man vet imidlertid at en mindre kirke i romansk-normannisk stil ble påbegynt tidlig på 1120-tallet og at rester av denne er synlig i dagens gotiske katedral. St Giles ble innviet som katedral den 6. oktober år 1243, sannsynligvis da som et gotisk bygg. I følge skriftlige kilder skal den første kirken ha blitt bygd i år 854, og man tror den sto her. De mest karakteristiske kjennetegnet ved katedralen er det kroneformede spiret fra sent på 1400-tallet. På veien videre nedover passerer du flere Closes, smug inn til spennende bakgårder. Ta for all del en titt inn, der hvor det er åpent.
Når du har passert Cockburn Street, som svinger i bue ned til venstre og deretter tverrgaten Northbridge/Southbridge, kommer du til et par svært alderdommelig utseende hus på henholdsvis 4 og 5 etasjer. Det laveste kalles John Knox’ House, til tross for at han ikke skal ha bodd her. John Knox var en skotsk reformator som levde på 1500-tallet. Huset er i dag et historisk museum og i høyeste grad verdt et besøk. Det er oppført så tidlig som år 1490 og med det Edinburghs eldste bolighus. John Knox House har til dels original innredning med blant annet takmaling i renessansestil, i tillegg til og mange morsomme detaljer. For eksempel kan du på husets fasade lese følgende minst 500 år gamle statement: «’Lufe God abufe al and yi nychtbour as yi self», som fritt oversatt betyr «Elsk gud over alt annet og din nabo som du elsker deg selv». Ikke dumt, med mindre man har en dum nabo.
Lenger ned i The Royal Mile
Lenger ned i The Royal Mile skifter gatenavnet fra High Street til Canongate, på stedet der den gamle byporten Neterbow lå. I denne delen av The Royal Mile finner du flere severdigheter, som Canongate Toolboth og Edinburgh Museum. Canongate Toolboth ble oppført i år 1591 og var innkrevingssted for toll for dem som kom inn i byen med varer for salg. I dag holder People’s Story Museum til i bygningen. Pub’en Toolboth Tavern holder til i en original del av bygningen. Mange gjester påstår at det spøker her. Det har vært drevet servering av mat og drikke siden år 1750, og stedet mange spennende interiørdetaljer. Bygningen har gjennom århundrene vært brukt både som bydelsråd, politistasjon og fengsel.
Enda lenger ned, nesten ved innkjørselen til Holyrood Palace, finner du White House Close med sin særegne bakgård. Også denne nederste delen av The Royal Mile har en rekke Closes som du absolutt bør titte inn i. Holyrood Palace er for øvrig åpent for publikum såfremt kongefamilien ikke oppholder seg i residensen.
En fin vandrerute for å se Old Town, er å gå The Royal Mile fra Castle Hill ned til Palace of Holyrood, ta til høyre rundt den nye, moderne parlamentsbygningen, og gå oppover igjen i Cowgate, som løper paralellt med The Royal Mile. Ved universitetet tar du til venstre inn i Chambers Street, som leder deg forbi Royal Museum og Museum of Scotland. Når du kommer til Grayfriars Kirk tar du skrått til høyre i Candlemaker Row, som leder deg til Grassmarket. Herfra går du opp til The Royal Mile igjen, via West Bow og Victoria Street. Da ender du opp ved krysset High Street Lawnmarket, rett på oversiden av katedralen St Giles. Fortsetter du rett frem ned George IV Street, kommer du ned til The Mound med National Gallery. Da har du Princes Street og New Town rett fremfor deg.
Edinburghs New Town
Edinburghs New Town er resultat av et dristig eksperiment på 1750-tallet, satt ut i livet av byrådet og ledet av den karismatiske borgermester George Drummond. Situasjonen i Edinburgh midt på 1700-tallet var at byen hadde 50.000 innbyggere, som bodde under til dels kummerlige forhold i den tettbebygde og overbefolkede middelalderbyen Old Town. Borgermesteren foreslo å bygge en ny bydel på platået vis-à-vis Old Town. Byens universitet, grunnlagt i år 1583, var i sterk vekst, og en varebørs var grunnlagt for å få fart på byens handel. Dagens parkområder besto av en smal innsjø med tilliggende våtmarksområder. Disse ble drenert, og North Bridge, en klassisk steinbro båret av tre buer, ble oppført i år 1763. En arkitektkonkurranse ble utlyst, og resultatet forelå tre år etter, der den unge skotske arkitekten James Craig sto bak vinnerforslaget. Hans plan var enkel: Tre langsgående gater og syv tverrgater delte det rektangulære området i åtte store og fire små kvartaler. De vakre parkplassene Charlotte Square og St Andrews’ Square ble anlagt i hver ende.
Opprinnelig ble den midtre langsgående George Street tiltenkt å være hovedgaten, men med tiden skulle Princes Street overta denne rollen. Den første bygningen i den nye bydelen var Register House, tegnet i klassisistisk stil av Robert Adams og oppført i år 1777. Man firte aldri på de strenge bygge-restriksjonene, som begrenset husenes høyder, takenes former, materialbruk og detaljutforming. Resultatet ble svært vellykket. Ikke bare ble den nye bydelen enhetlig og gjennomført, den ble også attraktiv for byens næringsliv, selv om den opprinnelig var ment å være et boligkvarter. Grunnmassene som ble gravd ut ble benyttet til å fylle ut en del av dalsøkket mellom New Town og Old Town – det som i dag kalles The Mound. Denne ble fullført i år 1830 og i første omgang benyttet som rampe for den nye hovedgaten mellom bydelene. Senere på 1800-tallet ble det oppført to viktige kulturinstitusjoner her, nemlig The Royal Scottish Academy og The National Gallery of Scotland, begge i nyklassisistisk stil.
Litt om Edinburghs museer – nasjonalmuseene
Edinburgh har et bredt museumstilbud med helt unike kunstverk og arkeologiske gjenstander utstilt. Flere av byens museer er nasjonale museer. National Galleries Scotland består eksempelvis av tre enheter, The Scottish National Gallery, The Scottish National Portrait Gallery og The Scottish National Gallery of Modern Art, som er lokalisert på tre forskjellige steder i Edinburgh. National Gallery of Scotland og Royal Scottish Academy ligger på The Mound, mellom Old og New Town, mens det nyåpnede National Museum of Scotland og det tidligere Royal Museum – samt The Castle Museum ligger i Old Town. The Scottish National Portrait Gallery er lokalisert i Queen Street i New Town – i tillegg til at Scottish National Gallery of Modern Art og Dean Gallery ligger et kvarters spasertur vest for sentrum, forbi den idylliske Dean Village.
Edinburghs øvrige museer
Edinburgh kan i tillegg by på en rekke andre spennende museer med forskjellige temaer, som Scotch Whisky Heritage Centre, Camera Obscura and World of Illusions og Gladstone Land, alle ved Lawnmarket, John Knox House og The People’s Story i Canongate Toolboth rett ved The Museum of Edinburgh, og The Palace of Holyrood helt nederst i The Royal Mile. Ved Charlotte Square i New Town ligger The Georgian House, et prakteksempel på den nye arkitekturen som ble malen for byggingen av New Town i siste halvdel av 1700-tallet.
Litt om National Gallery of Scotland og Royal Scottish Academy
The Scottish National Gallery på The Mound er en skattkiste, med verk av noen av kunsthistoriens viktigste malere og skulptører. Her kan du blant andre se verdenskunstnere som Van Dyke, Sandro Botticelli, Rembrandt van Rijn, Rafael, Titian, Peter Paul Rubens, Nicholas Poussin, Jean-Antoine Watteau, Diego Velázquez, John Constable, William Turner, Edgar Degas, Paul Gaugin, Claude Monet og Paul Cézanne – ved siden av kunstnere fra Storbritannia, som Thomas Gainsborough, John Singer Sargent, Walker og skottene Allan Ramsay, Sir Henry Raeburn, Sir David Wilkie og William McTaggart – bare for å ha nevnt noen av de viktigste. Dette museet er simpelthen ikke til å komme forbi.
The Royal Scottish Academy
The Royal Scottish Academy er en privat, uavhengig institusjon for skotske kunstnere og arkitekter. RCA arrangerer kontinuerlig gjesteutstillinger og har en fast utstilling med verk av institusjonens medlemmer, siden den ble grunnlagt i år 1826. Utstillingen omfatter kunst og arkitektur fra cirka år 1780 frem til i dag.
Litt om National Museum of Scotland og (The Former) Royal Museum
Begge disse museene ligger vegg i vegg i Old Town, i Chambers Street, en parallelgate til High Street og Cowgate. Museum of Scotland vier seg til skotsk historie, kultur og arkeologi, mens (The Former) Royal Museum har samlinger som omfatter naturhistorie, verdenskulturene, kunst og design, vitenskap og teknologi. Den først nevnte utstillingen i den brutalistiskt moderne bygningen til National Museum of Scotland, nyåpnet i år 2011, omfatter en mengde spennende historiske gjenstander, herunder arkeologiske funn av stor betydning. Her kan du se alt fra tusen år gamle sjakkbrikker til Queen Marys harpe. Av spesiell subjektiv interesse er de såkalte 26 Treasures – 26 skatter – som omfatter blant annet, flere underlige steinalderfunn, et tre tusen år gammelt halssmykke av gull, en løve i sandstein fra romertiden, St. Ninian Isle Treasure; en piktisk gull- og sølvskatt fra 740-50-tallet, den piktiske minnesteinen The Hilton of Cadboll fra cirka år 800. Pikterne var et skotsk folk, kjent og fryktet av romerne – som på 800- og 900-tallet ble nedkjempet av vikingene. Videre kan du se The Lewis Chessmen – sjakkbrikker skåret av hvalrosstenner og bein fra hval cirka år 1200 – sannsynligvis produsert i Trondheim!
Eller hva med selveste kong Robert Bruces gildeskål i sølv fra år 1320? Her er også to unike relikvieskrin, ett lokalprodusert fra 700-tallet og ett fra Limoges, produsert tidlig på 1200-tallet. I tillegg finnes det en mengde europeiske kunsthåndverk-gjenstander fra de tidligste tider frem til vår tid, via St Pochaire-, Wedgewood- og Meissen-porselen. Museets eldre del omfatter blant annet The Grand Gallery med utstillinger av alle umulige og umulige gjenstander – alt fra skjelettet til en Tyrannosaurus Rex til en Stewart Formel 1-bil via en indiansk totempel, et damplokomotiv, en Hillman Imp fra 60-tallet og den merkverdige Millenium Clock.
National War Museum på Castle Hill
Merk at National Museums of Scotland omfatter flere museer i Skottland, herunder National War Museum, som befinner seg på Castle Hill i Edinburgh og dokumenterer skotsk krigs- og militærhistorie. På Castle Hills War Museum kan du se alt fra gamle kanoner til kongelige regalier, våpen av alle slag, samt arkitektur med et spenn på nesten tusen år, herunder historiske interiører.
Scottish National Portrait Gallery
Dette flotte museet har sitt utspring i en meget entusiastisk, om enn noe eksentrisk kunstsamler, nemlig Davis, den 11. jarlen av Buchan, som på slutten av 1700-tallet hadde som sin besettelse å samle portretter av betydningsfulle skotske personligheter. På slutten av 1800-tallet vant denne ideen frem blant flere kulturpersoner, mens myndighetene knapt kan sies å ha delt deres entusiasme. Det skulle en filantrop til, nemlig John Richie Findlay, den velstående eieren av The Scotsman, som ikke bare bekostet bygningen, men også sørget for at denne ble bygd i en storslått nygotisk stil, med hensiktsmessige interiører.
Den dag i dag samler museet portretter av høy kvalitet, og nettopp kvalitet er et ord som har sin relevans her. Med den 11. jarlen av Buchans interessante 1700-tallssamling som grunnlag, står dette museet for det aller ypperste innen portrettkunst. Her går flere av de samme navnene igjen, som er representert i National Gallery of Scotland – som de skotske malerne Allan Ramsey, Sir Henry Raeburn, William Turner og William McTaggart – de to sist nevnte for øvrig med landskapsmalerier. En av godbitene er et tidlig storformat maleri av barokkmaleren Johan Vermeer fra år 1654-56; Kristus i Martha og Marias hus. Her finnes også historiske og samtidige fotografier og gruppeportretter.
Scottish National Gallery of Modern Art
Scottish National Gallery of Modern Art har en stor og spennende samling moderne kunst, som omfatter alt fra old-timere som Joan Miró, Pablo Picasso, Henri Matisse og Paul Klee, litt nyere old-timere som René Magritt, Roy Lichtenstein, Alberto Giacometti, Otto Dix og Henry Moore, samt nyere nyere oldtimere som Lucian Freud, Francis Bacon, Eduardo Paolozzi og Bill Viola. National Modern Museum 1 holder til et vakkert klassisistisk bygg fra 1825, tegnet av William Burns, mens Scottish National Gallery of Modern Art 2 holder til rett i nærheten, i det gamle Dean Orphant Hospital fra 1833 tegnet av Thomas Hamilton.
Mange skulpturer og installasjoner er utstilt utendørs i praktfulle parkomgivelser. Mellom museet og Edinburghs bykjerne finner du Dean Village, en vakker, malerisk møllelandsby, som har beholdt sin arkitektur fra de senere århundrene og som er blitt en attraktiv, stille forstad til Edinburgh. Opprinnelig var det 11 møller i drift i landsbyen, som har malt korn gjennom mer enn 800 år takket være de små fossefallene og strykene i elven Water of Leith.
The Queen’s Gallery – The Palace of Holyroodhouse
The Queen’s Gallery har stadig skiftende utstillinger fra The Royal Collection – og det sier ikke så lite. Kunstsamlingene til det Britiske Kongehuset kan måle seg med det meste innen museumsverdenen. I tillegg er det omvisninger hvor du kan se skiftende kongelig smak gjennom 5 århundrer siden Queen Mary Stuart bodde her på 1500-tallet. Du kan bestille billetter online her.
Leith
Havnebyen Leith ligger ved the Albert Dock Basin, som er den ikke ubetydelige havnen til Edinburgh – kun fem kilometer fra sentrum. Denne tidligere litt slitne bydelen har fått et kraftig oppsving, både på grunn av boligbebyggelse av høy standard, og fordi det har etablert seg flere førsteklasses restauranter her. Resultatet er en livlig og trivelig liten kanalby, dit mange kommer for å nyte førsteklasses måltider eller kose seg på havnepubene. Et par kilometer øst for Leith finner du Portobello Beach, som på fine sommerdager er stappfull av voksne og barn som koser seg på stranden og i vannet.
[adning id=”36063″]
[mappress mapid=”225″]
Alle fotos fra Wikipedia er gjengitt etter deres regelverk og kan benyttes i henhold til det.