Torun

[adning id=”36830″]

Mer om Torun

Når du kommer inn i gamlebyen er det akkurat som om du har tatt steget inn i en annen tid – her er du omgitt av storslått gotisk arkitektur – det store, flotte rådhuset, katedralen, bymurene, byportene, rester etter borgen som Den tyske orden bygde, og en rekke Bürgerhäuser – kjøpmannshus i gotisk stil. Arkitekturen som Den tyske orden brukte da byen ble bygd, er ikke ulik den vi finner langs Østersjøen – i Hanseatbyer som Lübeck, Wismar og Stralsund. Arkitektoniske kjennetegn som massive strukturer med behersket bruk av ornamentikk, glasert murstein og fasader med dekorerte skjermgavler er typiske, også for Torun.

Torun ble da også snart en Hanseatby selv, fra første del av 1300-tallet. Som medlem av dette viktige handelsnettverket opplevde Torun sterk økonomisk fremgang i middelalderen. Torun ble ikke bombet under Den andre Verdenskrigen. Byen kan derfor fremvise en rekke originale middelalderbygninger i et komplett historisk bysenter som bare kan sammenlignes med Krakow og Gdansk. Det monumentale rådhuset og de tre store kirkene dominerer Toruns historiske senter. Mursteinsgotikken er den opprinnelige stilen – man snakket en gang om «rød som Torun» – men etter hvert kom andre stiler inn i bildet, som renessansen og barokken. Torun utmerker seg spesielt, i følge Unesco, som en mindre handelsby der bemerkelsesverdig mye av den opprinnelige bygningsmassen er bevart, sammen med et gatenett som er praktisk talt uendret siden middelalderen.

[adning id=”36832″]

Litt om Toruns historiske bakgrunn

Byen Torun ble til på en litt underlig måte. Torun ble nemlig grunnlagt av Den tyske orden – (Orden der Brüder vom Deutschen Haus Sankt Mariens in Jerusalem – på latin Ordo Teotonicus) – en hospitalorden som oppstod under korstogene i Jerusalem – som omdannet seg til en militær ridderorden i år 1198. Denne organisasjonen ble tilkalt av den polske hertugen Konrad von Masowien for å kristne den prøyssiske befolkningen i dagens nordlige Polen. Den tyske orden opprettet et befestet brohode ved elven Visla i år 1231, om lag 7 kilometer unna der byen i dag ligger. På grunn av stadige flommer og oversvømmelser, besluttet Den tyske orden å flytte byen, og i år 1236 ble grunnsteinen til Torun lagt der byen i dag ligger. Den tyske orden bygde sin første festning i murstein her, og utvidet i løpet av de neste tiårene riket sitt til å omfatte store områder i dagens Polen, Litauen, Latvia og Estland – helt frem til 1400-tallet. Festningsbyen Malbork ble et annet viktig senter for Den tyske orden.

Restene av festningen og bymurene i Torun forteller at Den tyske orden og den Teutoniske stat tok sin politiske og økonomiske rolle på alvor. Den tyske orden bygde et mektig rike, som spredte kristendommen østover, samtidig som samspillet med Hanseatforbundet medførte sterk økonomisk utvikling med opprettelse av handelsstasjoner østover, som snart ble viktige handelsbyer – som for eksempel Riga og Tallinn.

Torun i middelalderen

Som i alle andre middelalderbyer var markedsplassen Rynek Staromiejski ved rådhuset og katedralen byens sosiale og merkantile hjerte. Slik var det også i Torun. Det må ha vært merkelig å leve her på 1200-tallet. Her kommer tyskere til et fremmed land, bygger seg en ny flott by, og setter i gang handel og håndverksvirksomheter som skaffer stor lokal aktivitet og rikdom.

Denne tiden er preget av at kirke, makt og handel er ekstremt tett knyttet til hverandre. Kirkene langs Østersjøen inneholdt ofte egne kapeller der kjøpmennene møttes og snakket forretninger. Det samme gjaldt rådhuset, som var et ekstremt viktig maktsenter, som også avsatte lokaliteter til både håndverkslaugene og til handel. Håndverkerne var omfattet av et strikt laugs-system. Man kunne ikke uten videre komme hit som snekker eller garver og starte opp for seg selv. For å kunne drive egen håndverksvirksomhet, måtte man først godkjennes av lauget, og deretter bli tatt opp som medlem. På den måten oppnådde man tre ting på én gang: Lauget hindret overetableringer, beskyttet egen virksomhet og garanterte faglig kompetanse for oppdragsgiver.

Toruns historiske senter

Toruns historiske senter starter nede ved elven Visla, der du finner rester av bymuren fra middelalderen og flere bevoktede byporter. Disse måtte sjøfarende og handelsfolk gjennom for å komme inn i Torun og utføre sine oppdrag.
Herfra strekker gamlebyen seg østover forbi enda flere byporter til festningen, som Den tyske orden bygde på 1300-tallet. I dette området er det mye fin gammel arkitektur å se. Her oser det av middelalder rundt hvert gatehjørne. Fra gatene Mostowa og Podmura går det smug på tvers, med typiske trekk fra middelalderen i form av små arkader tvers over smugene. Gatene Mostowa, Lazienna og Zegliarska leder ned mot elven i denne delen av gamlebyen, og her finner du flere av de gamle borger- eller kjøpmannshusene fra middelalderen. Du kan lese litt om dem i neste avsnitt.

De gotiske kjøpmannshusene

Torun har mange hus fra middelalderen, som har beholdt sine opprinnelige preg, selv om mote og smak har endret seg gjennom århundrene. Eksempelvis er mange av takbjelkene og himlingene er malt under renessansen og barokken. Påvirkningen fra Hansatiden førte til at det ble bygd mange kjøpmannshus i gotisk stil frem til langt ut på 1500-tallet. Kjøpmennene bygde hus som var praktisk innredet til den handelen de drev, og som i tillegg kunne vise velstand, rikdom og makt gjennom prangende dekorerte gavlfasader. I dag er disse gavlfasadene i flere stilarter – oftest i gotisk stil, men også i kombinasjon med gavler i renessansestil, barokk stil og klassisistisk stil.

Bak fasaden er husene lange og smale – de strekker seg inn mot store hager. I første etasje drev kjøpmannen handel og her var kontorer og møtelokaler – gjerne dobbel takhøyde i den delen av rommet som strakk seg ut mot gaten, ofte med en mesanin mot den indre delen av rommet. Første etasje hadde endevegger med store flater av blyinnfattede vinduer – dette for å gi arbeidslys. I andre etasje bodde kjøpmannen og hans familie. Her var det i tillegg til boligarealer, staselige festlokaler eller gildehaller hvor man arrangerte festivitas for sosialt likestilte. I etasjene over var det lagerlokaler. I kjelleren ble det ofte leid ut rom til ansatte. Kjøpmannshusene kunne dermed innfri alle krav, både hva angikk handelsvirksomhet, bolig, representasjon, lagerhold og husvære for ansatte. Slike kjøpmannshus finner vi i mange av Hanseatbyene langs Østersjøen, ikke minst i byer som Lübeck, Wismar og Stralsund.

[adning id=”36063″] To av Toruns flotteste kjøpmannshus er i dag museum, nemlig hjemmet til Nikolaus Kopernikus i nr 15/17 i gaten som bærer hans navn. Kopernikus ble født i Torun i år 1473 og ble en berømt astronom, kjent for sitt heliosentriske syn – det vil si at solen er senter for vårt solsystem – og ikke jorden. Han var i tillegg matematiker, økonom og doktor – med andre ord; et sant renessansemenneske. Museet har også en modell av middelalderbyen, som du kan oppleve i en 18 minutters audiovisuell presentasjon.

Toruns historiske senter og rådhuset

Rådhuset er selve hjørnesteinen i Toruns historiske sentrum. Rådhuset ligger sentralt ved den gamle markedsplassen, og er et praktfullt bygg med kraftig tårn og en stor borggård. Toruns rådhus gikk for å være et av Europas mest storslåtte i middelalderen. I dag er rådhustårnets nedre del fra år 1274 den eldste delen av bygningen, sammen med kleshallene i første etasje.

Handel med tøyer, draperier og klær mellom øst og vest var viktig for Torun, og i rådhuset satte man av plass til nettopp dette, i tillegg til boder eller benker for salg av dagligvarer som for eksempel brød. Nesten symbolsk var altså rådhuset fundert på ulike handelsvirksomheter på grunnplanet. I andre etasje var det satt av plass til bystyremøter, ordførers kontor, administrasjon og domstol. Denne delen av rådhuset ble ombygd sent på 1300-tallet, samtidig som rådhustårnet ble påbygd til dagens høyde og utseende, fullført år 1385. Tårnet var sterkt inspirert av Flanderns kraftige tårn, Belfries, slik vi finner eksempelvis både i Ghent og Brügge. Den kvadratiske formen fikk rådhuset i siste halvdel av 1200-tallet da flere bygninger i et kvartal ble slått sammen, samtidig som de respektive bakgårdene ble inkorporert i én borggård.

I perioden år 1603-04 gjennomgikk rådhuset en ganske omfattende rehabilitering. Fra å ha vært en bygning i gotisk stil, gjennomførte den hollandske arkitekten Anton van Obberghen en totalrenovering som dekket til de gotiske spissbuene med en gjennomgående senrenessanse – manieristisk – plan og utforming. Resultatet er interessant og imponerende. På hovedfasaden beholdt man inngangspartiet med gotiske blindarkader, mens fasaden ellers, etter at en ny etasje ble tilført, består av nisjer mellom pilastere som møtes øverst i en slags Tudorbue. Hver side av bygningen fikk også skjermfasader – de ble dessverre ødelagt i år 1703, men er i dag rekonstruert. Bygningen fikk også dekorative hjørnesteiner i sandstein på etter manieristisk mote og små hjørnetårn som dekorative elementer til et ellers ganske massivt bygg. Det flotte, kraftige tårnet i rådhusets ene hjørne beholdt sine gotiske elementer, nydelig dekorert med gotiske vinduer og blindarkader. Rådhuset har meget flotte interiører og er i høyeste grad verdt et besøk. Mange arkitektoniske detaljer som dekorerte portaler, flotte trappeløp og storslåtte møtehaller forteller om tidligere tiders rikdom og makt. Det gamle rådhuset huser i dag et historisk museum for byen og distriktet.

Vis-à-vis rådhuset finner du et annet spesielt og interessant hus – nemlig Artus-huset. Artus er en omskriving av Arthur – den engelske sagnkongen fra tidlig middelalder, som ble et symbol for St. Georg-ordenen. St. Georg var en kjøpmannsorden, som ble opprettet på 1300-tallet i Gdansk og i Torun, i forbindelse med Hanseatforbundets handels- og kontaktnett. Bygningene i både Torun og Gdansk ble brukt til gilder, mottakelser og banketter. Bygningen slik du ser den i dag er fra 1800-tallet, mens konstruksjonen og byggemåten følger tegningene fra 1300-tallet. Artus-bygningen bidrer til å gi markedsplassen rundt rådhuset sitt middelalderske preg, og er en vakker, staselig og flott bygning. Det finnes en tilsvarende Artus-bygning i Gdansk, fra 1300-tallet.

Torun – fra middelalderen til renessansen og reformasjonen

Toruns beliggenhet i innlandet gjorde at byen kom litt i skyggen av Gdansk, som på denne tiden var den ledende baltiske byen. Fra renessansen og reformasjonen ble Torun imidlertid et viktig senter innen kultur og vitenskap, noe som må ha vært en viktig inspirasjon for byens store sønn Nikolai Kopernikus, som tilbrakte sin ungdomstid her. Han flyttet ut for å studere i Krakow og Bologna, men vendte tilbake til Polen og området. Fra 1500-tallets reformasjon og utover 16- og 1700-tallet levde den tyskættede befolkningen – i hovedsak protestanter – side om side med den polske katolske befolkningen – ikke ute problemer. Her, som mange andre steder i Europa, var det stadig religionskonflikter og uroligheter.

I år 1724 inntraff en alvorlig hendelse her mellom studentene på en Jesuittskole og de protestantiske innbyggerne, som ble nyhetsstoff over hele Europa, nemlig det såkalte “Blodbadet i Torun”.

Mer om gamlebyen – Johannes-katedralen

Johannes-katedralen er en av Polens største kirker og viet til Johannes Døperen og Johannes Evangelisten. På engelsk kalles den St. Johns Cathedral og på polsk Katedra Świętojańska. Dette massive kirkebygget er et av de første som ble bygd av Den tyske orden, og den ble påbegynt rundt år 1250, i gamlebyen mellom rådhuset og elven Visla. Katedralen er i gotisk stil, bygd i murstein, og omtales på tysk som et eksempel på Backsteinsgotik. Backstein betyr “bakestein” som jo murstein vitterlig er.

Johannes-katedralen er en treskipet hallkirke – det vil si at alt er bygd under ett og samme tak – og at det i motsetning til en basilikakirke ikke er vinduer over sideskipene inn til hovedskipet. Det er 27 meter fra gulvet opp til ribbehvelvene som bærer taket i hovedskipet og sideskipene. Sideskipene er på tradisjonelt gotisk vi tilført en rekke kapeller. Denne massive gotiske kirkebygningen utgjør en viktig del av Toruns byprofil når du ser over elven mot gamlebyen. Etter den andre freden i den Polsk-teutonske krigen i år 1466, tilfalt kirken den polske kongen. Kirken ble protestantisk i perioden år 1530 til år 1583, men har siden den gang vært katolsk. Som de fleste katolske kirker er Johannes-katedralen vakkert dekorert og absolutt verd et besøk. I kirken finner du Kopernikus-kapellet, hvor byens store sønn Nikolas Kopernikus (1473-1543) er gravlagt.

Litt om St Jacobs kirke

St. Jacobs kirke ble bygd i første del av 1300-tallet ved det nye markedet i den såkalte nybyen fra 1274 – i dag en del av gamlebyen helt i øst, på oversiden av Teutonerborgen. St. Jacob er en basilikakirke, som skiller seg fra Toruns øvrige middelalderkirker ved at sideskipene har lavere tak enn hovedskipet, og at det på hovedskipets vegger, over takene til sideskipene, er vinduer som slipper inn lys. Kirken er dekorert utvendig med typiske elementer som pinakler og ornamenter i glasert murstein, samt gotiske blindvinduer og -arkader. Kirken er i daglig bruk av byens store katolske befolkning og er vanligvis åpen mellom klokken 11.00 og 13.00 fra tirsdag til lørdag og mellom klokken 15.00 og 17.00 på søndager. St Jacobs kirke er vakkert dekorert innvendig.

Litt om St Marias kirke

St Marias kirke ligger i forbindelse med det ene hjørnet av det gamle markedet, bare et steinkast fra rådhuset. Denne kirken ble bygd av fransiskanermunker i siste halvdel av 1300-tallet, som en klosterkirke. På denne tiden var den en av Europas høyeste hallkirker med 26,8 meters under takhvelvet. Kirken har vakre velbevarte veggmalerier fra 1300-tallet og gotiske korstoler som er ansett for å være noen av de flotteste i hele Polen. Etter reformasjon byttet fransiskanermunkene side til protestantene og kalvinistene i år 1559, samtidig som byrådet tok over kirken. I år 1724, under religionsurolighetene ble kirken igjen katolsk, og overtatt av benediktinerordenen. Kirken var tilknyttet en stor klosterbygning helt siden den ble bygd, som ble revet i år 1821. Bare en liten del av vestvingen av klosterbygningen står i dag.

Teutonerborgen i Torun

Noe av det første Den tyske orden gjorde da de hadde grunnlagt Torun, var å bygge festningen. Festningen ble ødelagt i år 1454 under et opprør mot Den tyske orden, og ble aldri reparert – men åpnet år 1966 som et museum. Gdanisko-tårnet var relativt uskadd og huser i dag deler av utstillingene, som også er å finne i andre bygninger på borgområdet.

Flere bygninger i borgen er restaurert, og du får et godt inntrykk av hvordan en slik middelalderborg så ut og fungerte. Her finnes også en modell av hvordan borgen så ut da den var på sitt største, før den ble delvis ødelagt. Befolkningen, som opprinnelig var tysk, var for øvrig med på å drive ut Den tyske orden og sørget for at byen ble lagt inn under Det polske kongedømmet. Det skjedde etter at den nesten 13 år lange polsk-teutonske krigen kulminerte i år 1466 med den andre fredsavtalen i Torun. Torun var befestet med totalt 4 kilometer lange bymurer. De kraftige bymurene hadde ikke mindre enn 54 vakttårn, 11 byporter og 2 såkalte barbicans. En barbican er en liten sirkelrund borg, gjerne plassert foran de viktigste byportene, hvor besøkende kunne sluses inn og undersøkes før de slapp videre inn til byporten og i byen.

Ni vakttårn og tre byporter har overlevd frem til i dag, sammen med deler av bymuren – nok til å gi et godt inntrykk av hvordan en middelalderby var befestet og beskyttet mot fiendtlige militære angrep. Når du ser nærmere på bymurene og byportene vil du se at disse er nøkternt dekorert i gotisk stil med glaserte murstein, blindarkader og murte profiler.

[adning id=”36063″]