Le Puy-en-Velay

[adning id=”36830″]

Om å ankomme Le Puy-en-Velay

Le Puy-en-Velay i Frankrike er en by du skal ankomme fra vest. Om du slumper å komme inn fra øst er problemet svært lite; kjør bare gjennom den vesle bykjernen, fortsett ut på den andre siden og snu. På vei inn mot Le Puy-en-Velay fra vest, finner du flere stoppeplasser ved utsiktspunktet i nedoverbakken før du kommer inn i sentrum.

Når du ser byen herfra, så forstår du hvorfor Le Puy-en-Velay har vært sted for gudedyrking siden uminnelige tider. Landskapet er svært kupert, her er fremmedartede ”sukkertopper” med loddrette klippevegger, kronet med kirker og enorme skulpturer av Jomfru Maria og Kristus. Det er nesten så du ikke tror dine egne øyne.

Litt om gamlebyen i Le Puy-en-Velay

Gamlebyen er intet mindre enn et syn, med bratte brosteinsgater som leder opp mot kirken, omgitt av en mengde smug og passasjer, akkurat så intim, pittoresk og hyggelig som en middelalderby skal være.

[adning id=”36832″] Nær sagt over alt hvor du kommer her, så finner du sjarmerende restauranter, kafeer, gallerier, små butikker og kniplingsprodusenter – en næring som Le Puy-en-Velay for øvrig har vært ledende i, gjennom århundrer. Le Puy har selvfølgelig et eget kniplingsmuseum, Musée Croz-atier med arbeider helt tilbake til middelalderen, ved siden av en overraskende flott samling 1400-talls-malerier av blant andre Rubens og Ruysdael. Midt i september arrangeres hvert år et Fuglekongekarneval, en tradisjonsfest som hyller byens bueskyttere. Øv litt på Fugledansen på forhånd, er vårt råd. Ved foten av gamlebyen finner du den nyere delen av Le Puy en Velay, en pen og velstelt by, med en stor park midt i.

Gamlebyen ligger litt hulter til bulter i skråningen nedenfor Cathédral de Notre-Dame. Her kan du rusle rundt i et mylder av smale brosteinssmug, trapper og meget gammel bebyggelse. Katedralen ble påbegynt allerede på 500-tallet, mens det du ser i dag ble oppført i perioden fra 900-tallet til 1200-tallet. Som i alle andre byer i Europa med en historisk bydel, er det her mennesker samles for å spise, drikke og kose seg sammen. Vel bekomme.

[adning id=”36063″]

Mer om Le Puy-en-Velay og severdigheter

Le Puy-en-Velay i Frankrike er et eldgammelt kirkested. Midt i gamlebyen, kalt Den Hellige By, på høyden av åsryggen den er anlagt på, finner du Cathédrale de Notre-Dame, påbegynt på 900-tallet på fundamenter av tidligere kirkebygg og opprinnelig et hedensk kultsted hvor det skal ha stått en megalittisk steinsetting, en såkalt dolmen. Cathédrale de Notre-Dame er bygd i en åsside så bratt at når du går opp kirketrappen, så ender du et sted midt i hovedskipet. I trappeoppgangen er det nisjer med fresker i bysantinsk stil. I et av sidekapellene står en sort madonnafigur fra 1600-tallet montert midt i en vegg av gullforgylte paneler. I katedralens skattkammer finner du hellige relikvier, blant annet en håndskrevet bibel fra tidlig middelalder – Theodolpus Bibel – fra Karl den Stores tid – det vil si 700-tallet.

Ved siden av kirken er det en ualminnelig vakker klosterhage med klosterganger i tofarget byggestein og knippepilarer utsmykket med de mest groteske figurkapiteler som datidens steinhuggere kunne by på. Langs kortveggen ved siden av inngangsdøren til klostergangen er det sengotiske skulpturer av Moses og andre store personligheter fra Det gamle testamentet. Over alt finner du sarkofager, inskripsjoner og dekorasjoner fra middelalderen. Le Puy-en-Velay ble oppført  på Unescos liste over Verdensarven i år 1998, som en viktig del av pilegrimsveien til Santiago del Compostela.

Le Puy-en-Velay og Chapelle St. Michel d’Aiguilhe

Et av de markante byggverkene er Chapelle St.-Michel d’Aiguilhe, reist på en ytterst utilgjengelig lavasteinsklippe vest i byen. Denne mildt sagt spektakulære kirken ble reist på slutten av 900-tallet av byens biskop Gotescalk etter at kom tilbake fra en av de første pilegrimsreisene til Santiago de Compostela i år 962.

Le Puy-en-Velay ble allerede tidlig i middelalderen et viktig samlings- og overnattingssted på pilegrimsleden, hvor pilegrimene samlet seg rundt den sorte madonna i Notre-Dame til bønn før de vandret videre mot Santiago de Compostela. Sorte madonnaer er et et fenomén som man tror kan ha sitt utspring i korstogene og den bysantinske påvirkningen korsfarerne opplevde sørøst i Middelhavet. De sorte madonnaene er skåret i mørkt valnøtt- eller sedertre, som mørkner ytterligere med alderen. Le Puy-en-Velay er i dag også flittig besøkt av pilegrimer. Andre viktige besøkende har vært Karl den Store, som var her i år 772 og i kroningsåret 800, hans sønnesønn Karl den Skallede i år 887, grev Odo av Paris i år 892, og mange andre kongelige utover i middelalderen.

Le Puy-en-Velay er også knyttet til det første Korstoget i 1095, der byens biskop Adhemar skal ha vært sentral. Den røde koloss-statuen på toppen ved siden av Notre-Dame er reist i 1860, støpt av 222 kanoner erobret ved Sebastopol under Krimkrigen. Le Puy en Velay ligger i en del av Frankrike som ikke er så kjent for nordmenn. I det fjellrike området Massif Central ble det grunnlagt mange klostre og kirker i den tidlige middelalderen, isolert fra omverdenen på utilgjengelige steder.

[adning id=”36063″]