Amiens

[adning id=”36830″]

Mer om Amiens

Amiens ligger ved elven Somme, og har noen av sine fineste kvarterer liggende i forbindelse med elven. Den gamle bydelen Quartiér St.- Leu består av blandet bebyggelse rundt et nettverk av kanaler tilknyttet elven. Somme deler seg i to ved Amiens, bare et drøyt steinkast fra katedralen. Den ene armen slynger seg rundt St-Leu, den andre splittes i kanaler gjennom denne gamle bydelen. Her ligger den gamle kaien Quai Belu, hvor ulike typer varer ble losset og lastet gjennom århundrene.

Cathédrale de Notre Dame de Amiens sett fra Place du Don i gamlebyen. Foto: © Jean-Pol Grandmont CC-BY-3.0 / Wikipedia.

I løpet av det siste tiåret er det vokst frem en restaurantgate her, med sammenhengende utendørs serveringssteder langs kaien, med en smal brosteinsgate mellom disse og restaurantene. Quai Bélu er blitt et meget populært møtested i Amiens. Her samles både fastboende og besøkende om kveldene i sommerhalvåret. Rundt katedralen finner du ellers mye gammel bebyggelse, spesielt på østsiden. Langs kanalen på nedsiden av katedralen, på Place du Don, finner du også flere serveringssteder i billedskjønne omgivelser. I dette området kan du komme over hus helt tilbake fra 1400-tallet. Mer om katedralen i egne avsnitt lenger ned.

Mer om Amiens og St.-Leu

Quartiér St-Leu kalles Lille Venedig på folkemunne, på grunn av alle kanalene her. Mange av husene har utgang med vindeltrapp mot kanelene for å kunne gå rett i båtene. I dag ligger det både privathus og virksomheter i denne bydelen. Du finner gater med sammenhengende bebyggelse fra tidligere århundrer, med mange bindingsverkshus.[adning id=”36832″]

Fra Quai Belu i bydelen Saint-Leu ved elven Somme – gamlebyen hvor folk møtes på de mange restaurantene. Foto: © AS FLAMENT, Amiens Métropole.

Etter lokale tradisjoner males husene i kraftige farger. Rett ovenfor St.-Leu, langs Somme, finner du en annen særegenhet ved Amiens – våtmarksområdet Les Hortillonages, også dette gjennomboret av kanaler mellom jordlapper. Hit kom bøndene med robåt for å stelle og høste avlingene sine. I dag er Les Hortillonages et vernet naturområde.

Fra gågaten Rue des 3 Cailloux, som utgjør byens viktigste shoppingstrøk. Foto: © Laurent Rousselin, Amiens Métropole.

Mer om Amiens sentrum

Amiens er ellers som mange andre mellomstore byer i Frankrike, med en velordnet sentrumsplan med handlegater. Det er ingen høybebyggelse her, utenom la Tour Perret ved siden av jernbanestasjonen, en 104 meter høy skyskraper med 30 etasjer, oppført i perioden år 1949 til år 1952 – det eneste høybygget i byen. Tour Perret var lenge Vest-Europas høyeste bygning, og er dessverre ikke åpent for publikum. Få kvartaler vest for katedralen finner du en annen viktig institusjon, nemlig Les Halles du Beffroi, et stort ferskvaremarked, med et enormt utvalg kortreist mat, råvarer etc.

Musée de Picardie har samlinger fra antikken og middelalderen, i tillegg til 1500-1900-talls malerier. Foto: © Bernard Maison, Amiens Métropole.

Beffroi er et regionalt fenomen, som man finner i Holland, Belgia og Nord-Frankrike – kraftige og høye tårn, ofte i forbindelse med byenes rådhus, som ble bygget som tegn på rikdom og prestisje. Disse er samlet oppført på Unescos liste over Verdensarven. På plassen foran hallene er det også utendørsmarked med torghandel på faste dager.

Litt om Amiens’ museer

Musée de Picardie ligger i nr 48 Rue de la République i sentrum av Amiens. Museet er bygd opp etter samme mønster som Louvres i Paris, og du se omfattende utstillinger fra antikkens egyptere, grekere, romere, babylonere og jøder. Her er utstilt fresker fra romertidens Villa Boscoreale i Pompeii, og kunst og smykker fra merovingertiden, i tillegg til omfattende middelalder-samlinger. Videre er det en stor og sjelden samling malerier, som omfatter kunstnere som El Greco, Ribera, Frans Hals, Chardin, Boucher, Fragonard, Courbet, Corot, Picasso og Bacon, bare for å ha nevnt noen.

Musée de Picardie har en viktig samling malerier fra 1500-tallet til 1900-tallet, i tillegg til kunst og gjenstander fra middelalderen og antikken. Foto: © Amiens Métropole.

Le Musée de l’Hôtel de Berny holder til i en vakker villa fra år 1630 og har samlinger bestående av kunst, tepper, gobeliner, kunsthåndverk, keramikk etc. Maison de Jules Verne er tårnhuset hvor forfatteren bodde fra år 1882 til 1899, hvor de opprinnelige interiørene er bevart.

Litt om Amiens’ tidlige historie

Amiens har mer enn 2 tusen års historie å vise til. Det fantes allerede i århundrene før Kristus en gallisk bosetning her, Samarobriva, som på latinsk betød «bro over Somme». Byen var hovedstad for Ambiani, en av de viktigste galliske stammene, som preget mynter her i det første århundret før Kristus.

Musée de Picardie: Søylekapitel fra middelalderen – sannsynligvis fra den tidligere katedralen i romansk stil. Foto: Vassil / Wikipedia.

Samarobriva var et trafikknutepunkt, og gjorde at romerne opprettet sin by Ambianum her – Cæsar oppholdt seg her i fra september år 54 til våren år 53 før Kristus, under sitt felttog i Gallia. Han avholdt to konsilmøter her. Ambianum ble for romerne et viktig trafikknutepunkt og en av de viktigste byene i provinsen Gallia Belgica, og det ble etter romersk manér bygd et stort Forum på 320 x 125 meter, med både templer og et stort amfiteater for 15.000 tilskuere der dagens rådhus er oppført, samt varme bad der hvor i dag Rue de Beauvais ligger – midt i hjertet av dagens Amiens.

Amiens i tidlig kristen tid

Amiens ble introdusert for kristendommen allerede under romertiden, i likhet med de fleste andre europeiske byer. I følge skriftlige kilder bygde den hellige Firmin den første kirken i Amiens i år 287. Han avled døden som martyr i år 303 under kristenforfølgelsene under keiser Diokletian, og den første kirken ble etter alt å dømme ødelagt samtidig.

St Firmin begraves etter å ha lidt martyrdøden. Fra Amiens’ katedral, der scener fra St. Firmins liv er skildret i høyrelieffer i sengotisk stil cirka år 1490-1530. Foto: Mfspecht / Wikipedia.

En annen tidlig kristen ved navn Firmin Bekjenneren skal ha blitt utnevnt som byens første biskop senere i år 346 i forbindelse med oppføring av et nytt kirkebygg. Fortellingen om den hellige St. Martin av Tours, som delte kappen sin i to og ga halvparten til en tigger, refererer til en hendelse som skal ha funnet sted i Ambianum under vinteren år 338 til 339, mens Martin ennå var romersk soldat. Han skal ha blitt døpt i Amiens i år 334. Sent på 300- og utover 400-tallet opplevde romerne stadig sterkere press fra vandalstammer som Alaner, Vandaler og Burgunder, og bygde om byen til en festning med kraftige bymurer som omsluttet 20 hektar av bykjernen. Med det ble Amiens den største festningen nord for alpene.

Hunerkongen Attila tok seg tid til å herje litt i Amiens også, i år 451. Fra det ungarske Cronicom Pictum cirka år 1350. Foto: Csanády / Wikipedia.

Amiens – romersk styre går mot slutten

Det første kristne samfunnet i Amiens ble utslettet i år 407 da Amiens ble inntatt etter angrep fra hedenske stammer. Etterhvert som Romerriket stadig ble mer svekket, ble Amiens erobret av den frankiske høvdingen Klodio i år 451, etter at han i samarbeid med romerne fordrev hunerkongen Attila, som herjet skånselløst i Europa på denne tiden. Attila skaffet seg allianser under sine krigstokt,  blant andre fikk han med seg flere germanske stammer. Hunerkongen Attila forårsaket voldsomme ødeleggelser i Europa og utgjorde en stor trussel mot Romerriket. Attila endte sitt liv etter en voldsom fyllekule under et felttog for å plyndre selveste Konstantinopel.

Restene etter Amiens bymurer anno 1770 – her en gotisk byport. Maleri av Francesco Guardi. Kilde: Wikipedia.

I praksis tilhørte Amiens nå frankisk territorium de påfølgende århundrene, ettersom den mytiske Merovech, angivelig grunnleggeren av det Merovingiske kongedynastiet, ble valgt til konge over Frankerriket nettopp i Amiens. Frankerne skulle komme til herske over mesteparten av dagens Frankrike, Belgia og Tyskland de neste 300 årene. Da kong Klovis i år 498 lot seg kristne, fikk Amiens ny betydning. Byen ble evangelisert av St. Remi, biskopen av Reims. Den geistelige Ebidus er nevnt i skriftlige kilder i år 511, som biskop i Amiens. St. Honorius var den syvende biskopen i Amiens, og døde år 600.

Amiens, tidlig middelalder og besøk av vikinger

Vikinger ankom Amiens via elven Somme i både år 859 og år 882, uten at noen av besøkene hadde nevneverdige positive følger for byen. I år 859 ble byen plyndret, mens våre forfedre i år 882 også sørget for å brenne ned byens katedral sammen med store deler av bebyggelsen som da fantes i Amiens. På begynnelsen av 900-tallet ble områdene Amiens, Vexin, Laon og Reims slått sammen til et grevskap under Herbert de Vermandois. I år 1095 hadde borgerskapet i Amien begynt å organisere seg som kommune, og i år 1113 fikk byen handels- og byrettigheter av den franske kongen. I år 1185 ble Amiens underlagt Den franske Krone.

Katedralen i Amiens fotografert en gang mellom 1865 og 1885. Legg merke til hvor tett på katedralen bebyggelsen ligger. Kilde: Wikipedia.

Tiden før den gotiske katedralen i Amiens

Nær sagt uansett hvor i Amiens du befinner deg, vil den enorme 1200-tallskatedralen Notre-Dame d’Amiens være synlig. Katedralen, omtrent slik du ser den i dag, ble påbegynt i år 1218, og regnes som et av gotikkens høydepunkter, gjerne nevnt i samme åndedrag som Rheims og Chartres. Der hvor katedralen ligger, sto det en tidligere katedral i romansk stil, påbegynt i år 1137 og innviet i år 1152. I denne katedralen ble kong Philip den II. av Frankrike og Prinsesse Ingeborg av Danmark viet i år 1193. I år 1206 ble Amiens et av Europas viktigste pilegrimsmål, da den angivelige hodeskallen til Johannes Døperen ble bragt hit fra Konstantinopel av korsfarere. Denne kostbare relikvien skulle komme til å bli en viktig inntektskilde for Amiens, og dessuten finansiere byggingen av den nye gotiske katedralen. Den romanske katedralen brant i år 1218, og ga dermed plass for en ny katedral i gotisk stil, av både dimensjoner og raffinement som skulle skaffe den en evig plass i kunsthistorien.

Grunnplanen til Notre-Dame tegnet av arkitekten Viollet-le-Duc, som restaurerte katedralen på slutten av 1800-tallet. Kilde: Wikipedia.

Byens daværende biskop Évrard de Fouilloy hadde visjonen om å bygge den nye katedralen som en bibel i stein, en katedral større enn noen annen, utsmykket slik at alle skulle være i stand til å forstå bibelens innhold, selv om de ikke kunne lese. Notre-Dame d’Amines er derfor utsmykket med omfattende skulpturprogrammer både utvendig og innvendig. Alle som har hatt betydning for Amiens, kristendommen og katedralen er avbildet. Johannes Døperens historie er avbildet i høyrelieffer – i tillegg til at hans angivelige hodeskalle er utstilt her. Den første kirkens grunnlegger, St Firmin, har også fått sitt liv beskrevet inne i katedralen. Over gravmælene til biskopene Adrien de Hénencourt og Ferry de Beauvoir er St Firmins historie som kristen martyr fortalt i polykrome (flerfargede) dyprelieffer i to paneler i sengotisk stil, skåret mellom år 1490 og år 1525.

[adning id=”36063″]

Den berømte gotiske Cathédrale Notre-Dame d’Amiens

Byggingen av den nye gotiske Cathédrale Notre-Dame d’Amiens tok til allerede i år 1220, da grunnsteinen ble lagt. Grunnplanen består, i likhet med mange andre gotiske katedraler fra samme periode, av et treskipet skip og tverrskip og et femskipet kor med ambulatorium, samt kapeller som ligger utenpå korets apside, katedralens avrundede avslutning mot øst. Katedralen har en vestfasade med tre portaler, et rosevindu og to tårn som ikke er like. Fra tårnene i vest har du flott utsikt over byen og taket på katedralen. Katedralens midtspir måler hele 112,4 meters høyde.

Cathédrale Notre-Dame d’Amiens er den mest gjennomførte og enhetlig gotiske kirkene blant middelalderens katedraler. Foto: PMRMaeyaert / Wikipedia.

Katedralens skip og kor var fullført i år 1269, da kun tårnene gjenstod. Denne ualminnelig raske byggeprosessen har medført at katedralen har et sjeldent gjennomført og enhetlig preg – bygningen er gjennomført gotisk, uten innslag av andre byggestiler.

Litt om utgangspunktet for katedralen

Da byggingen tok til, var tomten ennå ikke klar – i øst sto den gamle bymuren i veien, og i vest lå Saint-Jean-hospitalet. Den planlagte katedralens dimensjoner gjorde at grunnplanen til den gamle kun dekket midtskipet i den nye. Som om ikke det var nok, lå en annen kirkebygning St.-Firmin, i veien for grunnrisset mot nord. På tidspunktet for nedleggelsen av grunnsteinen var ikke engang det nødvendige tomtearealet kjøpt inn til formålet. I 1190-årene ble imidlertid den gamle bymuren flyttet i øst og sør, for å gi plass til den stadig økende befolkningen. Den første arkitekten og byggmesteren Robert de Luzarches startet derfor byggingen midt i katedralen, med den sørlige armen i tverrskipet. Vestfasade, skip, kor og nordlig tverrskipsarm ble således planlagt bygd senere. Man tror at det romanske koret kan ha vært i bruk til et stykke ut i byggingen av den nye katedralen. Katedralen var fullført allerede etter 68 år, noe som ikke bare illustrerer at de ble satt store ressurser inn i byggingen, men at også planleggingen har vært forbilledlig.

Labyrinten i middelalderkatedralene var ment å knegås – det vil si at man begynte ytterst og fulgte linjene innover. I den opprinnelige labyrinten fra siste halvdel av 1200-tallet var det lagt inn informasjon om byggingen av kirken, slik at man kunne lese denne historien i løpet av den drøye timen det tok – i kø. Foto: © Yvonne Rieschke, Amiens Métropole.

Amiens var en svært velstående by på 1200-tallet, og hadde i middelalderen nærmest monopol når det gjaldt blåfarge til tekstilindustrien. Blåfarge ble produsert av planten vaid, som ble dyrket i regionen og solgt gjennom kjøpmennene i Amiens. Thomas de Cormont etterfulgte Luzarches fra år 1228 til år 1258, mens hans sønn, Renaud de Cormot, var arkitekt til 1288. Den sist nevnte satt inn en labyrint i midtskipet, som omfattet viktige bygningsdata om både mål, tider og personer, men som ble senere ble ødelagt, sannsynligvis under hugenottenes ikonoklasme.

Notre-Dame de Amiens – imponerende dimensjoner

Katedralen er utvendig 145 meter lang, innvendig 133,5 meter, mens tverrskipene tilsammen måler 70 meters lengde. Bredden på midtskipet er 14,6 m, mens sideskipenes bredde er halvparten av det. Høyden på midtskipet er imponerende 42,3 meter.

Foto tatt der hvor tverrskipet krysser skipet – her er det 42,3 meter opp til ribbehvelvene. Foto: Welleschik / Wikipedia.

Katedralen rommer hele 200 tusen kubikkmeter og har en fasadeflate på tilsammen 7700 m2. Da Cathédrale Notre-Dame d’Amiens ble påbegynt i år 1220, hadde man erfaringer fra katedralene i Soissons, Reims og Chartres, som alle er mer kompliserte både i konstruksjon og dekor. Notre-Dame d’Amiens brøt eksempelvis med sine forgjengere ved at fasaden ble forenklet, og at knippepilarene som bærer hvelvene vesentlig slankere, i tillegg til at arkadene i skip og kor strakk seg høyere – alle uttrykk for rasjonalisering. Likevel kunne katedralen i Amiens overgå sine forgjengere ved å være lengre, bredere og høyere, ikke minst under taket i skipet og koret.

Slike nisjer eller paneler med høyrelieffer i gotisk stil finnes flere steder rundt tverrskipet og ambulatoriet i katedralen – her med scener fra Johannes Døperens liv. Foto: Eric Pouhier / Wikipedia.

Resultatet er at når du trer inn i katedralen fra vest, finner du ingen klare synslinjer i hodehøyde, ettersom arkadene er så høye – de måler like mye opp til triforiet, som triforiet og klerestoriet til sammen. Knippepilarene er dessuten slanke, noe som gjør at det enorme kirkerommet fremstår som en nærmest uendelig enhet. Tatt i betraktning at katedralen ble påbegynt ved midtskipet og at den delen av tomten hvor vestfasaden står var bebygd, er resultatet intet mindre enn imponerende. Amiens er en helhetlig arkitektonisk fullkommen gotisk kirkebygning, av et format man til da aldri hadde sett. Cathédrale Notre-Dame d’Amines er den dag i dag Frankrikes største gotisk byggverk. I tillegg til formatet, utmerker katedralen i Amiens seg med sine avstemte proporsjoner og sin kløktige dekor.

Den barokke prekestolen gir en fin kontrast til den ellers nøkterne gotikken. Foto: © AS FLAMENT, Amiens Métropole.

Litt om katedralens eksteriør

Vestfasaden til katedralen i Amiens er vesentlig enklere enn forgjengerne Chartres og Reims, selv om det visuelle inntrykket er imponerende. I Amiens behøvde man ikke integrere tidligere bygningsdeler i fasaden, samtidig som både kostnadsrammen og tilgjengelig plass var mindre. Selve fasadeveggen derfor er i Amiens gjort tynnere og lettere, for å spare både tid og materialer. De tre portalene er trukket ut fra fasaden mellom støttemurer og mer dekorert jo høyere du fester blikket. Dette gjelder hele den enorme bygningen – de slanke strebebuene som bidrar til å støtte opp katedralens vegger, har mer omfattende dekor i form av gargoiler og pinnakler desto høyre  opp mot taket du kommer. Også støttemurene på fasaden, mellom portalene , er dekorert med pinnakler øverst.

Vestfasaden ble gjort ferdig i perioden mellom år 1225 og 1240, inklusive de tre portalene, hele skulpturprogrammet og all øvrig dekor helt opp til rosevinduet! Foto: Amanda Slater / Wikipedia.

Sideportalene er repetert med gotiske buer i samme størrelse satt høyere opp, med hvert sitt rosevindu. Over portalene er det en rekke gotiske arkader, kronet av rekke med skulpturer i samme høyde under rosevinduet og de usymmetriske, kraftige tårnene. På den måten får vestfasaden en dybde gjennom en plastisitet der alle muligheter er utnyttet til fulle. Legg merke til hvor harmonisk og effektivt vestfasaden er bygget opp — basrelieffene i form av plaketter eller kvadrofoiler nederst, en rekke skulpturer som følger hele fasaden med unntak av dørene, tympanon og arkivoltene i portalene, triforiet og den såkalte kongerekken av skulpturer under rosevinduet og tårnene som avslutning. I 1990 ble det gjennomført en rensing av vestfasadens skulpturer etter en ny og kostbar metode, hvor blant annet laser ble tatt i bruk.

Slik så portalene på vestfasaden til Notre-Dame d’Amiens ut – sterke farger som nesten gjorde skulpturene levende for middelalderens mennesker. Foto: Arriqui / Wikipedia.

Denne metoden avdekket overraskende mange rester av fargepigmenter, noe som er blitt rekonstruert gjennom avansert lyssetting, som naturtro gjengir portalene slik de var i middelalderen – med til dels kraftige dekorfarger.

Litt om vestfasadens skulpturprogram

Vestportalen har et ganske overveldende skulpturutsmykning. Midtportalen har dommedag som tema, i en mer omfattende fremstilling – her er nemlig tympanon (halvsirkelformet flate over dørene) omkranset av i alt 8 rekker av skulpturer som følger spissbuens portalform med arkivolter utenpå hverandre.

Midtportalen på vestfasaden består av flere arkivolter utenpå hverandre og trekker blikket opp mot Kristus, som troner øverst i det halvsirkelformede tympanon over dørene. Foto: © Jean-Pol Grandmont CC-BY-3.0 / Wikipedia.

I tympanon troner Kristus med hevede armer med håndflaten ut, flankert av blant andre Jomfru Maria og Johannes Døperen, samt engler. I midtrekken er de utvalgte påkledd og skilt fra de fordømte, som skyves nakne av djevelen ut til høyre. I nederste felt står fire engler med trompeter og kaller de døde opp til evig frelse. Midt i står erkeengelen Michael og veier sjelene med vekten sin. Under ham prøver en djevel å fuske ved å trekke i den ene vektskålen.

Et skrått blikk på en av profetene i rekken av skulpturer som flankerer portalene på vestfasaden, med hovedportalens tympanon i bakgrunnen. Foto: © AS FLAMENT, Amiens Métropole.

De to sideportalene på vestfasaden er viet til St Firmin i sør (til venstre) og Jomfru Maria i nord (til høyre).

Litt om St Firmin-portalen

St Firmin har den mest fremtredende plassen på denne portalen på vestfasaden til katedralen. Han er plassert på portalens trumau, mellom dørene. Tympanon forteller om hvordan St Firmins legeme ble funnet, mens de seks skulpturene på hver side av portalen representerer lokale helgener, hvis relikvier hvert år stilles til skue over høyalteret. Det mest bemerkelsesverdige ved portalen er basrelieffene, som viser stjernetegnene i en rekke over bøndenes aktiviteter knyttet til årstidene og hvert enkelt stjernetegn i en rekke under. Disse er nesten 800 år gamle og i en fantastisk god stand.

Stjernetegnet Væren har holdt seg uforskammet godt gjennom nesten 800 år. Foto: Vassil / Wikipedia.

Vierge Dorée – katedralens mest kjente portal

Sørportalen til Notre-Dame d’Amiens er ansett for å omfatte katedralens skulpturelle høydepunkt. Her står madonna-figuren Vierge Dorée – den forgylte jomfruen – på trumeauet (midtsøylen) mellom de to dørene. Denne skulpturen har virkelig vært forgylt – skriftlige kilder forteller om dette til langt ut på 1800-tallet. Tympanons felter beretter om en annen av Amiens’ tidlige biskoper, Honoratius og hans liv. Vierge Dorée er litt mindre og litt høyere plassert enn de øvrige skulpturene på jambene, som flankerer de to dørene. Hennes hode bryter opp gjennom arkitraven, tverrliggeren over dørene. Over hennes hode er det baldakin, og under denne holder tre engler hennes aura. Baldakinen deler den nederste apostelscenen på tympanon i to.

Vierge Dorée – den gyldne jomfru – er Maria med Jesusbarnet midt i Sørportalen kalt – hun var nemlig forgylt helt frem til 1800-tallet. Foto: © Laurent Rousselin, Amiens Métropole.

Vierge Dorée ser ut til å være hugget av et annet verksted enn de øvrige skulpturene – hodet hennes er litt mindre og påminner om flere av Reims-katedralens skulpturer. Hun skiller seg også fra Amiens-katedralens øvrige skulpturer på flere måter. Mens skulpturene på Amiens-katedralen gjennomgående er stive og lite livaktige, har Vierge Dorée en antydning til contraposto, den vendte overkroppen mot Jesusbarnet er det eneste vi ser, ettersom resten av kroppen er dekket av hennes gevanter.  Jesusbarnet, som Vierge Dorée holder med sin venstre arm, er utvilsomt portalens midtpunkt. Både Maria og barnet er fremstilt i rundskulptur, selv om det åpenbart er meningen at de to skal sees forfra. Marias høyre hånd, som peker mot barnet, er åpenbart en feil restaurering, noe dette fotoet fra midt på 1800-tallet bekrefter.

Fra juni-markedet, hvor blomster og grønnsaker fra Hortillonages selges fra båtene, som i gamle dager. Foto: © OT Amiens Métropole.

Katedralen i Amiens er, i likhet med andre katedraler i Europa, blitt skadet under både kriger og katastrofer. I Amiens førte orkaner i både 1627 og 1705 til skader, mens en eksplosjon i et kruttlager i år 1675 blåste ut mange av de storslåtte glassmaleriene fra middelalderen. Under den franske revolusjonen ble mye ødelagt. Heldigvis unngikk katedralen ødeleggelser under de to store verdenskrigene på 1900-tallet, men ikke helt. En brann i atelieret der de eldste glassmaleriene ble oppbevart for å unngå krigsskader, ødela blant andre to av de eldste glassmaleriene fra cirka år 1250, med motivene Joshuas tre og Apostlenes handlinger.

Hovedfoto: Arriqui / Wikipedia. Alle fotos fra Wikipedia er gjengitt etter deres regel­verk og kan benyttes i henhold til det.

[adning id=”36063″]