Første gang man ankommer Mykonos, spør man seg selv: Hva har folk levd av her gjennom tidene? Mykonos er nemlig praktisk talt uten vegetasjon. Det eneste som synes å vokse her, er de hvite vindmøllene, som står på rekke og rad oppover langs åsryggene i det golde landskapet. Mykonos tilhører øygruppen Kykladene og er i dag en av Øy-Hellas’ mest populære destinasjoner, ved siden av Kreta og Santorini. Mykonos er ellers kjent for sitt ualminnelig heftige natteliv, som sammenliknes med det løsslupne Ibiza.
[adning id=”36830″]
Mer om Mykonos
Mykonos ble oppdaget tidlig av hippier, kunstnere, intellektuelle og homofile. Allerede på 1960-tallet kunne øyas beboere med en viss undring registrere at velstående utlendinger kjøpte opp hus til høye priser og renoverte dem. Husene på Mykonos er kritthvite og anlagt i en grunnplan som gjør at Mykonos by, eller Chora (som mange av øyenes hovedsteder heter), er gjennomboret på kryss og tvers av en labyrint av smug og smale trapper.
Mykonos er seg bevisst den statusen øya tidlig fikk som laid-back kunstnerkoloni. Når du rusler rundt i Mykonos by møter du pyntede gatemiljøer over alt hvor du kommer. Mykonos er en fryd for øyet. Det er for øvrig her de fleste innfødte bor og feriegjestene oppholder seg. I havnen kan du ta taxibåt til andre bukter og badestrender på øya. De fleste stedene ligger på vest og sørkysten på grunn av vindforholdene. Når det er sagt, bør det nevnes at Panormosbukten i nord er meget populær blant brettseilere.
Mykonos gjennom historien
Mykonos er naboøya til Delos, som var et pilegrimsmål med flere helligdommer. Mer om Delos i egen artikkel. Navnet Mykonos kommer fra sønnen til Delos’ konge. Mytene forteller at det var her Hercules, som en av sine 12 pålagte gjerninger, drepte gigantene og kastet dem på havet. Disse ble ifølge sagnet forstenet og utgjør i dag øya og fjellene. Fra den greske antikken vet man lite om Mykonos, ettersom den kom i skyggen av den viktige og velstående øya Delos.[adning id=”36832″]
[adning id=”36063″]Det er for øvrig kort vei herfra til Delos, den er bare noen få kilometer unna, og er godt synlig. Du kan bare rusle ned i havna i Mykonos by og ta en taxi-båt til Delos. Det antas at Mykonos i antikken fungerte som forsyningshavn og oppbevaringssted av matvarer for naboøya Delos, som var stedet der guden Letos fødte selveste Apollo. Man vet fra utgravningene på Ftelia, se neste avsnitt, at Mykonos har vært befolket i forskjellige bølger. Kariere fra dagens sørvest-Tyrkia kom etter steinalderbosetningene, deretter egyptere, så fønikere og i siste runde ionere fra området rundt Athen på 1000-900-tallet før vår tidsregning, i forbindelse med ødeleggelsene av bysamfunnene rundt Middelhavet, nedgangstider og de såkalte mørke århundrene.
Mer om Mykonos’ historie
Ved bukten Ftelia med den fine badestranden ble det gjennomført arkeologiske utgravninger rundt år 2000. I åssiden fant man tidlige neolittiske bosetninger fra 4000-tallet før vår tidsregning – nyere steinalder. Det utgravde området utgjør omtrent et halvt mål. En grav på stedet antas å være Ajax’, helten fra Iliaden og Akilles beste venn. Utgravningen avdekket mange interessante funn, blant annet en Megaron (et påkostet” rådhus” hvor mennene samlet seg til rådslagning, sosialt samvær og fest) på åskammen over bukten.Det ble funnet 4 lag i forbindelse med Megaronen. Det er også funnet potteskår fra forskjellige perioder, inklusive sortfigur, som muligens kan stamme fra 9-700 år før vår tidsregning. Bygningsstrukturen er lagt i retning nord-syd og steinvegger på 1,5 meters høyde kan fremdeles sees. Verktøy og gjenstander av obsidian ble også funnet her.
Mykonos – museene
På Mykonos ble det funnet en arkeologisk sensasjon, nemlig en amfora fra cirka 680-670, ypperlig håndverk og vakkert dekorert med relieffer som skildrer Den trojanske krig. Man kan tydelig se akaienes ansikter gjennom lukene i den trojanske hesten. Denne flotte og unike amforaen kan sees i det arkeologiske museet i Mykonos by, sammen med en rekke andre interessant funn fra både Delos og Mykonos. Definitivt verd et besøk for den som bryr seg om den slags.
I øyas kastro, borgen som ble bygget av venetianerne på 1200-tallet, finner du et flott folkemuseum. I dette herskapshuset, som tilhørte en velstående kaptein, er det i dag en stor samling keramikk, broderier og tekstiler med tilknyting til øyas næringsveier gjennom århundrene. Mykonos og Delos hatt en omfattende tekstilproduksjon helt siden antikken og disse vakkert dekorerte vevde arbeidene ble en eksportvare på 1600-tallet, da internasjonal sjøfart medførte hyppige besøk. Kvinnene på øya fortsatte denne tradisjonen helt frem til 1970-tallet.
Egeerhavets sjøfartsmuseum har en omfattende samling miniatyrbåter og modellskip helt tilbake fra før-minoisk tid – det vil si fra det 3. årtusenet før vår tidsregning.
Mykonos’ nyere historie
Mykonos kom som nevnt under venetiansk styre tidlig på 1200-tallet, og tradisjonen tro bygde denne stormakten innen handel og sjøfart et festningsverk på øya. Denne sto ferdig i år 1207. Mykonos forble under venetiansk styre helt frem til år 1537, da tyrkiske Ottomaner underla seg hele øygruppen. Dette forhatte regimet skulle vare i nesten 300 år. I år 1822 startet den greske frihetskrigen, hvor Mykonos 22 skip med 500 manns mannskap og 140 kanoner. Bak denne oppstanden sto en kvinne Manto Mavrogenous, som finansierte den og bidro med midler til den hemmelige revolusjonsgruppen Philiki Etairia. Denne kampen bidro til seier over tyrkerne i 1830, men medførte også at øya mistet alle sine skip og inntektene fra dem. Nå kom tekstilproduksjonen til å bety alt i de kommende årene, til man fikk bygget nye skip og kom i gang med handel og sjøfart igjen.
Mykonos og kirkene
Panagia Paraportiani er den mest kjente og fotograferte kirken på Mykonos, og et fantastisk stykke arkitektur. Kirken ligger ved siden av øyas Kastro fra venetiansk tid, og ble påbegynt i år 1425. Den er bygd på restene etter 4 andre kirker, som alle er synlige i det nyere kirkebygget.
[adning id=”36063″]
[mappress mapid=”85″]