Mykene

[adning id=”36830″]

Mer om Mykene

Festningsverkene på Mykene ble opprinnelig bygget fra midt i det 16. århundre før vår tidsregning, altså rundt år 1550 – til cirka år 1200 før Kristus. På 1200-tallet ble forsvarsanleggene kraftig forsterket med såkalt kyklopiske murer, så kraftige at antikkens grekere mente at bare kykloper (enøyde kjemper) kunne ha utført arbeidet. Man antar at disse forsterkningene skyldes økende uro og ødeleggelser av maktsentre rundt den østlige delen av Middelhavet – en skjebne som også rammet mykenske byer og Mykene selv rundt år 1100. Mykenerne la under seg store deler av det østlige middelhavsområdet, blant annet det minoiske Kreta, Peleponnes og Argos, og grunnla kolonier i det østlige Egeerhavet, blant annet på Chios, Rhodos og deler av fastlandet tilhørende Ahiyawa, som man tror er det hitittiske navnet på Achaia – akaienes land i dagens sørvest-Tyrkia. Som du kanskje husker fra storfilmen Troja, så opptrer brødrene Agamemnon som Mykenes konge og Menelaos som høvding. Den vakre Helen, som Hellas er oppkalt etter, er Menelaos kone, som lar seg bortføre av kong Priamos av Trojas ene sønn Paris. Akhillevs er den unge helten fra Mykene, som har ett ønske; å bli husket av ettertiden som kriger.

Den mer enn tre tusen år gamle Løveporten i murene rundt oltidens citadell Mykene gjør inntrykk.

Mykenes sammenbrudd – The Sea Peoples

Man vet ikke hvem som sto for ødeleggelsene og hvorfor, men The Sea Peoples – et forbund av ikke-indoeuropeisk talende sjøfarende stammer, som blant annet angrep Egypt under Ramses II cirka år 1180 – er nevnt som en teori for uroen i overgangen fra bronsealder til jernalder. Navn som Ekwesh, Lukka, Teresh, Peleset, Sherden, Sheklesh er nevnt i flere egyptiske inskripsjoner. Det er spekulert på om disse står for Akaier, Lykiere eller Libyere, Tyrrhenere, Philistinere (senere Palestinere), Sardinere og Sicilianere (i samme rekkefølge). Korrespondanse mellom Egypt, bystaten Ugarit og Hittene nevner sjøfarende krigere som angriper etter “hit-and-run”-metoden, og som forårsaker, død, ødeleggelser og kaos. Herodotus nevner Tyrrhenerne som en av de før-greske Pelasgiske stammene, og hevder at disse utvandret til Italia og grunnla Etruria, som det nye hjemlandet til etruskerne.

Det mykenske riket

Mykene var en stormakt i siste del av bronsealderen. Deres ganske høyt utviklede materielle kultur introduseres i Mykene om lag år 1550 før Kristus, blant annet ved nye måter å gravlegge mennesker på – i såkalte shaft-graves – et rundt gravkammer som man har tilgang til i en skrånende rett gang ned i bakken eller inn i åssider. Atreus gravkammer er et prakteksempel på dette. Se foto. Merk deg at hvelvet ikke er ekte, men tilhugd av vannrette meislede rektangulære steiner som er lagt i sirkel i lag på lag oppover, slik at de etter hvert kunne formes som et hvelv. Det er dem som spekulerer på om mykenernes immigrasjon til Helles kan settes i forbindelse med de fremmede herskerne Hyksos i Egypt, som forsvinner ut av egyptisk historie omtrent på denne tiden. Mykenerne snakket indoeuropeisk gresk, noe vi vet fra små leirtavler skrevet i Linear B- et “alfabet” som omfatter cirka 90 enstavelseslyder. Det tidligere minoiske Linear A fra “palass-samfunnene” på Kreta, er derimot ikke indo-europeiske. Mykene drev innledningsvis handel med det minoiske kongeriket, men erobret etter hvert øya og satte stopp for en stor kultur.[adning id=”36832″]

Mykene – den såkalte “Agamemnons maske” ble funnet her. Men Agamemnon selv ble født 2-300 år etter at denne ble lagd.

Mer om Mykene

Mykene er absolutt verd et besøk, ikke minst på grunn av det flotte museet som ligger ved foten av citadellet. Det er en spesiell følelse når du entrer den majestetiske Løveporten. Når du kommer opp på platået der palasset lå, har du en fantastisk utsikt over slettene nedenfor. Innenfor murene finnes det en brønn med naturlig vannkilde, noe som naturligvis var av stor strategisk betydning. Mykene kunne dermed utstå langvarige beleiringer. Innenfor Løveporten finner du et par gravsirkler, som viste seg å inneholde gullmasker og andre prydgjenstander av gull, da gravene ble undersøkt i år 1876. Mesteparten av disse skattene er på det nasjonale arkeologiske museet i Athen. Museet ved Mykene har imidlertid en meget interessant samling med mykenske gjenstander fra tiden før ødeleggelsene. Mannen som oppdaget og gravde ut Mykene, het Heinrich Schliemann, den samme som fant Troja, Tiryns og Orchomenus. Schliemann hadde klokkertro på at Homers beskrivelser i Iliaden og Odyseen var basert på faktisk hendelser og fikk rett. I dag er det kun rester etter bebyggelsen på Mykene. Men murene og Løveporten står ennå, etter mer enn 3500 år.

[adning id=”36063″]