Cordoba

[adning id=”36830″]

Mer om Cordoba

Cordobas gamleby er en av Europas aller største – typisk andalusisk med hvitkalkede hus med dører og vinduer rammet inn i gult – i et virvar av smale og enda smalere smug på kryss og tvers. Cordobas historiske bydel er det største urbane området som er oppført på Unescos liste over Verdensarven. Cordoba består av flere historiske lag, som er synlige over hele gamlebyen. La Mezquita – også kalt katedral-moskéen – ligger sentralt i Cordobas eldste bydel, rett ved den romerske broen. Rundt La Mezquita finner du den største konsentrasjonen av historiske severdigheter. I gamlebyen vil du finne mange små og noen få større plasser, hvor det er restauranter og kafeer med utendørs servering.

Cordoba har en typisk andalusisk gamleby med smale smug mellom hvitkalkede hus. Legg merke til søylen på hjørnet av huset – kanskje fra romertiden. Foto: © TurismoCordoba ESP.

Turistinformasjon

Cordobas turistinformasjoner finner du ved Alcazar de los Reyes Cristianos, på jernbanestasjonen – og på Plaza de las Tendillas, den viktigste møteplassen for Cordobas innbyggere. Plaza de las Tendillas ligger i utkanten av gamlebyen, cirka 500 meter vest for Plaza de la Corredera, beskrevet i neste avsnitt. Cordobas gamleby omfatter utrolig mange flotte severdigheter, og du er nødt til å foreta noen valg.[adning id=”36832″]

En av Cordobas mange og berømte patios – som oftest overdådig pyntet med vakre blomster. Byen har et eget Patio-museum. Se lenger ned. Foto: © TurismoCordoba ESP.

Mer om Cordobas historiske bydel – Plaza de la Corredera

Cordobas gamleby er full av historie og vakre plasser. Midt i denne historiske bydelen ligger Plaza de la Corredera, en stram og flott plass, ferdigstilt på 1600-tallet og omgitt av arkader og bygninger i renessansestil. Opprinnelig var dette stedet hovedinngangen til et stort romersk amfiteater etter modell av Colosseum. Arkeologiske utgravinger har avdekket flotte mosaikker fra romertid, som nå er utstilt i Alcazar de los Reyes Cristianos. Plassen ble ryddet og utformet som de gamle andalusiske gamleby-plassene, som nå Plaza de la Corredera er den eneste igjen av.

Plaza de la Corredera i den historiske bydelen er Cordobas største plass.

I eldre tider ble plassen brukt til tyrefekting, auto-da-fé – offentlige henrettelser under den spanske inkvisisjonen sent på 1400-tallet, proklamasjoner, og som samlings- og møtested for byens befolkning. I dag er det en rekke restauranter med utendørs servering her. Plaza de la Corredera har også et daglig fruktmarked, og et loppemarked på lørdager. Plassen er rektangulær og måler 113 x 55 meter. Restene etter det flotte romerske tempelet ligger snaue 200 meter på oversiden av denne plassen.

Flere steder i Cordobas gamleby finner du tradisjonelle andalusiske restauranter. Foto: © TurismoCordoba ESP.

Gamlebyen – La Mezquita og det jødiske kvarteret

La Mezqita ble oppført mellom år 784-87 etter at Abd al Rahman grunnla det første emiratet i Cordoba i år 756. La Mezquita ligger i hjertet av Cordobas historiske bydel. Her ligger også de fleste restene etter den romerske byen, med broen, tempelet, teateret, mausoleet, forum, amfiteateret, samt restene av keiserpalasset til Maximian ved jernbanestasjonen, noen hundre meter vestover, ved det arkeologiske utgravingsfeltet Cercadilla. Deler av den romerske bymuren står fremdeles. På oversiden av La Mezquita finner du det omfattende jødiske kvarteret – et av Europas største – som består av et mylder av smug på kryss og tvers, som Calleja de las Flores og Calleja del Pañuelo.

Interiørene i Cordobas synagoge er svært vakre og helt unike. Foto: © TurismoCordoba ESP.

Her du kan se den berømte synagogen fra år 1315 og Det Sefardiske Hus – i dag et museum til minne om de sefardene, jøder født på den iberiske halvøya, som utgjorde en stor og viktig del av Cordobas befolkning. Mye av nabolaget rundt jødekvarteret har et umiskjennelig islamsk preg. Rett ved finner du Zoco – markedet, – en iberisk variant av arabernes souk. Det eldste huset her er for øvrig oppført på romerske grunnmurer.

La Mezquita – en gang var nesten hele den iberiske halvøya underlagt muslimsk herredømme.

Mer om katedral-moskéen La Mezquita

La Mesquita er bygd og utvidet i flere omganger på en plass som har vært hellig siden romerne oppførte et Janus-tempel her – kanskje før det også. Visigoterne bygde en kirke her cirka år 600, Basilica San Vicente, som du fremdeles kan se portalen til, i muren rundt Mezquita. Den opprinnelige moskébygningen hadde et areal som var cirka 1/7 av dagens. Den første moskéen fra år 787 ble oppført vegg i vegg med kirken San Vicente, som ble benyttet av både kristne og muslimer, og som senere ble integrert i en større moské av Abd al Rahman Is etterfølger Abd al Rahman II i første halvdel av 800-tallet.

Overgangen fra islamsk til kristen arkitektur er gjennomført med smidighet og respekt. Foto: © Turismo Cordoba ESP.

I denne perioden fikk Mezquita en original, førstehånds kopi av Koranen, som ble oppbevart her sammen med en beinrest av profeten Muhammed, noe som ga moskéen enorm prestisje og gjorde den til et pilegrimsmål for islamske troende.

Enda mer om katedral-moskéen La Mezquita

Neste etterkommer, Abd al Rahman III – grunnleggeren av kalifatet Cordoba i år 929 – ga moskéen en ny minaret, mens Al-Hakam II utvidet grunnplanen til nesten dobbel størrelse med en vakker Mihrab i perioden mellom år 961 og 975.

Mihrab er en nisje i veggen som indikerer retningen mot Mekka.

Utrolig nok ble de enestående mosaikkarbeidene i kuppelen utført av bysantinske håndverkere fra det kristne Øst-Romerske riket for å huse Koranen og Muhammeds relikvier. Foran Mihrab finner du Maksoureh, et forrom for kalifen og hans gjester, med praktfulle stukkaturer og mosaikker. I år 971 ble La Mezquita ferdigstilt slik du ser den i dag, med Patio de los Naranjos – appelsinhagen i borggården, og de enorme hallene med søyler og bueganger, som vi forbinder med Cordoba.

Katedral-moskeen La Mezquita har praktfulle søylehaller med tofargede arabiske hesteskobuer.

Søylene er i stor grad hentet fra romerske og visigotiske bygninger og gjenbrukt i moskéens haram, bønnehallene. Mer enn 850 søyler av onyx, marmor og granitt bærer en skog av arabiske hesteskobuer i rødt og hvitt og gjør et uutslettelig inntrykk.

La Mezquita under kristent styre

Da de kristne i år 1236 tok tilbake makten over Cordoba, ved kong Ferdinand III av Castillia, ble La Mezquita stort sett stående uendret – man vigslet ganske enkelt bygningen til kristen kirke, og tok den i bruk som det. Etterfølgeren kon Alfonso X lot oppføre et kongelig kapell og Villaviciosa-kapellet i siste halvdel av 1200-tallet.

Mesquita er en unik miks av kristen og islamsk arkitektur. Se nøye på portalen – arabisk bue dekorert med kristne geistelige. Foto: © TurismoCordoba ESP.

De etterfølgende kongene skulle i tur og orden tilføre sine kristne endringer, blant annet ble minareten ombygd til klokketårn på 1300-tallet, der kirkeklokkene fra Santiago de Compostela ble hengt opp. I løpet av 1500-tallet lot kongen av Castilla og Aragon, Carlos V, oppføre en katedral i renessansestil midt i moskéen, noe som bidro til å forstyrre den arkitektoniske harmonien i La Mezquita. Koret fikk på 1600-tallet barokk utsmykning – det samme gjorde det enorme klokketårnet. Sannsynligvis bidro byggingen av katedralen til å bevare moskéen, ettersom den spanske inkvisisjonen på denne tiden var på det mektigste.

Fra det barokke koret i den kristne katedralen inne i Cordobas Mesquita.

Mer om Cordobas historiske senter – Alcazar de los Reyes Cristianos

Litt lenger ned for den romerske broen, vestover langs elven, finner du det svært vakre Alcázar de los Reyes Cristianos, Umayyad-dynastiets palass, bygd på 700-tallet på restene av en visigotisk borg. Umayyadene kom opprinnelig fra Damaskus i Syria, hvor de hadde grunnlagt det andre kalifat – et avgrenset område styrt av en islamsk religiøs leder – en kalif. Maurerne utvidet palasset med blant annet rennende vann og bassenger, hager med appelsintrær og det største biblioteket i Vesten.

Alcázar de los Reyes Cristianos er opprinnelig et arabisk palass, utformet som en oase med rennende vann og praktfulle hager.

Det betød ikke så rent lite – mye av den kjente litteraturen var gått tapt med Romerrikets fall. De greske filosofenes skrifter var tatt vare på i den arabiske verden – også unntaksvis i klostre i Vest-Europa, men ennå ikke gjenoppdaget og spredt. Maurerne spredte dem imidlertid og tiltrakk seg lærde fra hele Europa, som samlet seg i det luksuriøse og komfortable Alcazar. Vann til badene og hagene ble for øvrig hentet via enorme møllehjul, som løftet vann i beholdere fra elven og tømte dem i vanningsrenner som førte inn til hagene i palasset. Flere av disse unike møllene kan fremdeles sees ved elven.

Mer om Alcázar de los Reyes Cristianos

Navnet Alcázar de los Reyes Cristianos fikk palasset først etter den kristne gjenerobringen, som i Cordoba fant sted i år 1236. Alcazar var først et senter for inkvisisjonen og ble ombygd av den kristne kong Alfonso XI av Castilla, som i år 1386 bygde videre på det som ikke var skjenket til biskopen.

De berømte hagene med bassenger sett fra Alcazae Reyes Cristianos. Foto: Jebulon / Wikipedia.

Han viste stor respekt for maurernes måte å bygge på, og fullførte ombyggingen i Mudéjar-stil, en fusjon mellom arabisk, jødisk og kristen arkitektur. Arabernes livsstil og arkitektur ble dessuten sett på som elegant og luksuriøs blant øvrige europeere, og var derfor lite kontroversiell i samtiden. Rett ved Alcazar finner du et annet viktig bygg, nemlig de kongelige stallene, hvor andalusiske hester ble alet opp. Her arrangeres det ryttershow av meget høy kvalitet. Cordoba er også kjent for sine patios – skyggefulle gårdsrom, hvor man har plantet både appelsintrær og blomster. Turistkontoret arrangerer omvisninger av Cordobas patios.

En av de berømte Patios i Cordobas gamleby, her omgjort til restaurant.

Gamlebyen og kalifatets bad

Nær stallene finner du kalifatets badeanlegg fra 900-tallet. Restene etter de arabiske badene ble oppdaget i år 1903, og heldigvis tildekket igjen. På 1960-tallet startet arkeologer utgravinger, og i dag er badene restaurert. Badene har sannsynligvis tilhørt Umayyadenes slott, og er meget omfangsrike. Badene ligger ved Campo de los Santos Mártires. Et annet arabisk bad fra 900-tallet, betydelig mindre, men likevel svært representativt for hispano-arabisk arkitektur, finner du i Calle Velázquez Bosco, rett ved La Mezquita. I dag er disse meget godt bevarte arabiske badene en del av et privathus, men er åpent for publikum mot en liten inngangsavgift. I dette området finner du også Plaza del Potro med den berømte Posada del Potro, en fontene med et andalusisk føll i sentrum, nevnt i Don Quijote. Ikke langt herfra finner du den gamle byporten Arco del Portillo.

Plaza del Proto med den berømte skulpturen av føllet. Foto: © TurismoCordoba ESP.

Den gamle bymuren, portene, tårnene, palassene og vannmøllene langs elven

Gamlebyen er delvis omgitt av de gamle romerske bymurene. Tre av de opprinnelig 13 byportene er fremdeles bevart, Puerta de Almodóvar, Puerta de Sevilla og Puerta del Puente. Almodóvarene var et arabisk dynasti. Tårnene some er bevart heter Malmuerta-tårnet, Belén-tårnet, Porthjørne-tårnet, Donceles-tårnet og Calahorra-festningens tårn. Cordoba har også mange gamle palasser spredt rundt i gamlebyen, som Palacio de Viana, Palacio de La Merced, Palacio de Orive, Palacio de Los Aguayo, Palacio Ebiscopal, Casa de Los Luna og det romerske Palacio del Emperador Maximiano. På vandringer i gamlebyen vil du ganske sikkert komme over flere enn de nevnte. Følg innfallsmetoden.

En av de gamle vannmøllene fra maurisk tid, som forsynte palassene med vann.

Langs Guadalquivirs bredder finner du også de gamle vannmøllene, som ble brukt til å male korn til mel i middelalderen. Flere av dem er bevart; Molio de Albolafia, Molio de Alegría, Molio de Carbonell, Molio de Casillas, Molio de Enmedio, Molio de Lope García, Molio de Martos, Molio de Pápalo, Molio de San Antonio, Molio de San Lorenzo  og Molio de San Rafael.

Madinat Al-Zahra – et maurisk praktanlegg rett utenfor Cordoba

I utkanten av Cordoba ligger det arkeologiske området med omfattende bygningsrester etter den praktfulle palassbyen Madinat Al-Zahra – også kalt Medina Azahara, som i 2018 be oppført på Unescos liste over Verdensarven.

Madinat Al-Zahra – man får en idé om anleggets omfang når man kommer hit. Foto: Ole Vonk.

Dette enorme palassanlegget ble påbegynt år 936 av Abd al Rahman III, som i år 929 løsrev Al-Andalus (Spania) fra moderkalifatet i Bagdad, og opprettet kalifatet Cordoba – til sammenlikning på høyden av vikingtiden nord i Europa. Medina Azahara sto ferdig cirka år 955 i en prakt som kun Alhambra kunne måle seg med, og ble det administrative og politiske senteret for Al-Andalus resten av 900-tallet til år 1010. Da førte interne stridigheter  til palassbyens ødeleggelse. Umayyad-dynastiet mistet etter 20 års nedgangstider, splid og intriger makten. Under den siste kalifen av Cordoba, Hisam III ble Al-Andalus i år 1031 oppløst og delt opp i en rekke selvstyrte taifa’er.

Madinat Al-Zahra – palasset ligger i terrasser og har vært enormt i utstrekning. Foto: Ole Vonk.

Madinat Al-Zahra – palassbyen

Madinat Al-Zahra ble oppført i tre etasjer med alle tenkelig eksklusive byggematerialer, som marmor, alabast, gull, sølv, elfenben – kort sagt alt som kunne skaffes fra Afrika, Asia og Europa. Palassbyen Al-Zahra besto av en stor moské, kalifens palass, flotte hager, boliger til administrasjonen, bad, møtehaller etc. Al-Zahra ble gjenoppdaget i år 1911 og er i dag en meget viktig kultur-severdighet i Cordoba. Så langt er kun cirka en tiendedel av anlegget innenfor murene utgravd. Arbeidet med å grave ut og restaurere Al-Zahra pågår kontinuerlig. Hver formiddag og ettermiddag arrangeres det bussturer fra Cordoba sentrum med retur etter noen timer.

Madinat A-Zahra – et moderne museum dokumenterer palasset med en mengde arkeologiske funn. Foto: Ole Vonk.

Litt om Cordobas tidligste historie

For å forstå Cordobas fortidsminner kan det være greit å kjenne byens historie, i grove trekk. Cordoba ble oppdaget og bosatt av fønikere, en gang rundt år 800 før Kristus. Fønikerne, som opprinnelig kom fra dagens Libanon, var et handels- og sjøfartsfolk som var de første til å grunnlegge kolonier langs hele Middelhavet. Den viktigste kolonien, som senere vokste seg til å bli en stormakt, var Kartago i dagens Tunisia. Herfra vet at byen Cadiz ble grunnlagt rundt år 800, da det eksisterte en bosetning, som tilhørte den såkalte Tartessos-kulturen, som allerede hadde vært i kontakt med og drevet handel med fønikere i et par, tre århundrer. I Tartessos-området importerte man tinn fra Storbritannia, og var derfor viktig for bronseproduksjonen rundt Middelhavet, hvor det er sparsomme forekomster av tinn. Elven Guadalquivir, som munner ut i nærheten av Cadiz, var seilbar helt opp til Cordoba på den tiden. Navnet Kart-Juba fikk byen av en (fønikisk)-kartagiske generalen Hamilcar Barca, som levde i det 3. århundret før Kristus, etter en hærfører ved navn Juba som ble drept i et slag her. General Barca var sentral i den første Punerkirgen (år 264-241 f Kr) mellom Roma og Kartago og faren til Hannibal med elefantene.

En heftig romersk sarkofag er utstilt i Alcazar. Foto: © TurismoCordoba ESP.

Cordoba og romerne

Romerne erobret området og bosetningen i år 206 før Kristus. I år 169 før Kristus anla den romerske konsulen Marcus Claudius Marcellus en koloni ved siden av den opprinnelige bosetningen, der elven Guadalquivir gjør en brå sving. Byen ble beleiret av den iberiske stammen lusitanerne mellom år 143 og 141, ledet av Viriato, som på latin ble kalt Viriatus, som forsøkte å bekjempe den romerske invasjonen av den vestlige delen av den iberiske halvøya. Vi vet fra skriftlige kilder at Cordoba hadde et forum i år 113 før Kristus, ved restene av tempelet foran rådhuset, nær ved Plaza de la Corredera. Tempelet utgjorde sammen med Circus Maximus det provinsielle forum i Cordoba, eller Corduba, som romerne selv kalte hovedstaden i provinsen Hispania Ulterior.

Den romerske broen i all sin prakt. Foto: © TurismoCordoba ESP.

Mer om romerne og Cordoba

Under den republikanske romertiden opplevde Cordoba sterk vekst, bare brutt av Cæsars tropper, som tok byen fra en annen romersk konsul og statsmann, nemlig Pompeius Magnus. Cæsar vant slaget ved Munda den 17. mars år 45 før Kristus, og reiste i triumf til Roma og erklærte seg diktator. Cæsar ga sine beste offiserer og soldater land her, noe som førte til oppgangstider for byen. Mange offentlige bygg ble oppført, og den strategiske beliggenheten ved elven Guadalquivir gjorde Cordoba til et viktig sentrum for handel mellom innlandet og kystbyene. Det er nylig oppdaget rester etter et amfiteater og templer, som det beskrevet i forrige avsnitt, i Calle Claudio Marcelo ved Plaza de la Corredera.

Restene etter det romerske Templo Claudio Marcelo. Foto: © TurismoCordoba ESP.

Cordoba og slutten på Romerriket

Etter at Hispalis (Sevilla) ble romernes provinshovedstad, begynte Cordoba å forfalle. Da Romerrikets perifere områder kollapset på begynnelsen av 400-tallet her, erobret germanske stammer som vandalene og suevene byen i år 409. I år 465 kom Visigoterne, og de ble til år 711, kun avbrutt av det østromerske bysantinske riket, som på slutten 500-tallet og begynnelsen av 600-tallet hadde erobret deler av den iberiske halvøya. Visigoterne var kristne stammer fra Nord-Europa, som erobret store områder av dagens Frankrike, Spania og Portugal i kjølvannet av Romerrikets fall og de påfølgende folkevandringene. Både Sevilla og Italica har omfattende fortidsminner fra Romertiden.

Visigoterne kom nordfra og det spekuleres om tilknytning til Skandinavia – de slo egne mynter – både under kong Liuvigild, som regjerte fra 569 til 586, og senere. Kilde: Wikipedia.

Mer om Cordoba i tidlig middelalder – maurerne kommer

I år 711 skjedde det noe som skulle ryste Europa og prege den iberiske halvøya i mer enn 500 år. Fra Nord-Afrika strømmet det arabere og maurere inn over Spania og Portugal, over Gibraltarstredet og nordover. De islamske maurerne møtte liten motstand, og Visigoterne ble fordrevet.

Puerto de Almodovar er et flott stykke maurisk arkitektur. Foto: © TurismoCordoba ESP.

Mesteparten av den iberiske halvøya forble maurisk (arabisk) i perioden 711 til 1263 og fikk navnet navnet Al-Andalus. I år 718 var mesteparten av dagens Spania og Portugal under maurisk islamsk styre. I Cordoba ble det grunnlagt et mektig kalifat, som ble senteret for den kulturelle og kunstneriske hovedstaden i regionen, som i dag heter Andalucia. Hit kom arabiske lærde innen matematikk, navigasjon, astronomi, filosofi, naturvitenskap og medisin. Det ble bygd og dekorert mer enn 300 moskeer i Cordoba, i den spesielle arabiske arkitekturen, ikke minst den enorme moskeen Mezquita. Det mauriske Spania ble sett på som en lysende og avansert kultur i Europas tidlige middelalder.

Muralles del Alcazar – murene ble oppført under maurisk styre. Foto: © TurismoCordoba ESP.

Maurisk dominans med indre konflikter

Selv om vi snakker om maurerne som en enhetlig dominerende herskerklasse, så var det mye indre strid mellom forskjellige mauriske og arabiske familier. Cirka år 750 ble for eksempel hele familien til Abn al Rahman, Umayyad-dynastiet, drept i Syria, mens han klarte å unnslippe ved å flykte til Cordoba. Her nedkjempet han den arabiske guvernøren Yusuf al-Fihri, tok makten og erklærte Cordoba for emirat i år 756. Umayyad-dynastiet skulle beholde makten helt frem til år 1031, og har etterlatt seg storslått arkitektur både i Cordoba og rett utenfor i Medina Azahara. De siste maureriske militære styrkene i Al-Andaluse (Spania) ble nedkjempet i Granada i år 1492. Cordoba har også vært et viktig senter for jødene. Få med deg den unike jødiske synagogen fra 1350, med andalusiske utskjæringer og hebraisk tekst.

La Mesquita i kveldslyset – legg merke til de flotte dekor-relieffene. Foto: © TurismoCordoba ESP.

Det jødiske Cordoba

Samtidig med Cordoba-kalifatets mauriske, islamske gullalder, opplevde den jødiske befolkningen også sterk fremgang og gode tider i byen. Den jødiske skriftlærde Hasdai Ibn Shaprut (915-970) av velstående familie fra Jaen, ble tilknyttet kalifens hoff i Cordoba på grunn av sine kunnskaper i arabisk, latin og hebraisk. I tillegg var Hasdai utdannet lege med kjennskap til jus. Hasdai nøt stor respekt ved kalifatets hoff og gjennom hans virke ble Cordoba et attraktivt sted for jøder å etablere seg. Hasdai etablerte et senter for studier av Talmud, og kjøpte kopier av gamle tekster fra Babylonia, som ble bragt til Cordoba. Cordoba ble nå jødenes viktigste læresenter i Europa.

Fra det spennende jødekvarteret som starter på innsiden av Puerta de Almodovar. Foto: Américo Toledano / Wikipedia.

Mer om jødenes Cordoba

Det velstående og livlige jødiske samfunnet holdt til rett ved siden av Mezquita, og levde beskyttet av Umayyad-dynastiets kalifer, som utviste en toleranse overfor annerledes troende – også kristne – som vi i dag har vanskelig for å forstå. Jødene opplevde, som resten av Cordoba, nedgangstider etter at Almodovar-dynastiet tok makten i år 1031, og fikk senere enda dårligere livsvilkår etter at Almohad-dynastiet erobret makten over Cordoba i år 1147. Da den kristne kong Ferdinand III gjenerobret Cordoba i år 1236, opplevde det jødiske samfunnet igjen økt toleranse og fikk tilbake sitt selvstyre slik det var under maurerne på 900-tallet. I år 1315 bygde Simon Majeb den berømte synagogen, som fremdeles står så godt som uendret.

Rett innenfor Puerta de Almodóvar finner du Casa el Malacara-Cordoba. Foto: Jose.Madrid / Wikipedia.

Litt om jødekvarterets historie

På 1340-tallet sendte paven ut antisemittiske buller, og i 1391 ble jødekvartalet stormet av en rasende mobb. Murene i øst og sør ble revet og de to byportene ødelagt og fjernet. Nå ble jødene kalt en skandale mot kristendommen. Jødene opplevde stadig dårligere kår, og på slutten av 1400-tallet ble de gjenstand for regelrette forfølgelser av inkvisisjonen. Kong Ferdinand og dronning Isabel ga jødene valget mellom å bekjenne seg til kristendommen eller å forlate Cordoba. I år 1480 ble alle jøder forvist fra Cordoba, i år 1492 fra hele Spania. Etter utdrivelsen av jødene i år 1480, ble synagogens mudejar-relieffene dekket til og bygningen i tur og orden brukt som rabies-hospital, sete for byens skomakerlaug og til slutt på 1800-tallet som barneskolebygning.

Kart som viser hvor de sefardiske jødene valgte å bosette seg etter at de ble kastet ut fra Spania. Kilde: Wikipedia.

Jødenes Cordoba

Det siste kjente kvarteret bebodd av jøder i Cordoba, var avdelt og beskyttet av høye murer på alle kanter. Dette lå innenfor triangelet av bymurene fra Almodovar-porten til de arabiske badene på nordsiden av muren rundt Alcazar – gatene Calle Manriquez og Calle Deanes – og Calle Almanzor. Rett på utsiden av Almodovar-porten var det en gang en jødisk gravplass. Mange av familiene som rømte fra Cordoba, låste dørene og tok med seg nøklene, noe som pussig nok har bidratt til at enkelte jødiske hus er bevart til den dag i dag.

Litt om mudéjar-arkitektur

I kunsthistorien bruker man begrepene mudéjar-kunst og mudéjar-arkitektur. Mudéjar betyr skattepliktig eller undersått, og var en betegnelse på muslimer som fikk lov til å bli igjen i Spania, spesielt i Castillia, men også i Andalusia og Aragon, etter at Iberia-halvøya i 1492 var fullstendig gjenerobret av kristne. Mudéjdar-arkitekturen kjennetegnes med bruk av flerfargede mosaikker i intrikate mønstre – gjentatte geometriske mønstre og kalligrafi – på tekstiler, i trearbeider og i mur, både utvendig på kirketårn og innvendig på gulv, vegger og i himlinger. Pussig nok ble denne arkitekturen benyttet helt frem til begynnelsen av 1600-tallet, mer enn hundre år etter at det muslimske styret hadde kapitulert og forlatt Spania. Mudéjdar-arkitektur finnes i hovedsak i Spania, først og fremst i Toledo, Teruel, Burgos, Sevilla og Zaragoza. Mudéjar-arkitektur finnes per definisjon kun på den iberiske halvøy i Portugal og Spania, selv om mange av de arabisk-inspirerte arkitektoniske særpregene også opptrer andre steder – blant annet i Palermo på Sicilia, der også normannerkongene på 1100-tallet var fascinert av og lot seg påvirke av arabisk kunst. Mudéjar-arkitekturen er til stede i bygninger i både romansk, gotisk og renessansestil på den iberiske halvøya.

[adning id=”36063″]