Dag 25 Harwich – Hoek van Holland
Fredag 1. september
Fergeturen over kanalen går greit, jeg er klar til å kjøre av båten klokken 8 om morgenen. Alle motorsyklister blir vinket til side for passkontroll, kjapt og effektivt. Snart er jeg på veien – i dag har jeg reisens lengste etappe foran meg, cirka 420 kilometers kjøring i retning Köln og Frankfurt. Været er bra, litt disig, samtidig som solen prøver å trenge gjennom. Den første timen har jeg følelsen av å være i en enorm trafikkmaskin, forbi Rotterdam og Breda, videre mot Eindhoven. Jeg har nesten full tank og kjører to timer før jeg må stoppe og fylle bensin. Solen varmer nå.
Snart er jeg i Tyskland, og rett før Köln stopper jeg for å spise. Jeg er godt over halvveis til dagens mål, Limburg an der Lahn. Ut på motorveien, igjen. Trafikken flyter bra og milene forsvinner bar meg. Rett før Limburg er det veiarbeider, hastigheten reduseres, det blir kø og bilen ved siden av meg blir påkjørt bakfra av en uoppmerksom sjåfør. Det smeller skikkelig, og jeg skvetter til. Nå er det bare noen kilometer igjen før jeg skal ta av til Limburg, som ligger nede i en dal.
Jeg finner lett hotellet, som ligger ved den gamle broen. Vertskapet tilbyr innendørs parkering og jeg pakker av det jeg trenger. Fra hotellet, Altstadt Hotel Nassauer Hof, kan jeg se gamlebyen med noen av dens bindingsverkshus. Jeg rusler først ut på broen Alte Lahnbrücke for å fotografere katedralen, Limburger Dom, som troner på en høyde over gamlebyen.
Så spaserer jeg inn i gamlebyen på smale brosteinsgater og er straks omgitt av bindingsverk på alle kanter – opp Fahrengasse til den vesle plassen Fischmarkt – en markedsplass hvor det ble solgt fisk i middelalderen og de følgende århundrene. Det er utrolig trivelig her, og mange mennesker sitter ved uteserveringene og nyter lunsj.
For meg, som er opptatt av middelalder og arkitektur, er det en stor opplevelse å være her, omgitt av århundregammel bebyggelse i bindingsverk – skjeve sjelfulle gamle hus, som har holdt stand mot tidens tann mens slekter har fulgt slekter og nye generasjoner har tatt byen i bruk, passet på den og overlatt den til sine barn og barnebarn.
Den neste timen tråler jeg smug og gater for å bli kjent i gamlebyen til Limburg an der Lahn. Etter hvert tar jeg fatt på bakken opp til Limburger Dom, en særegen vakker kirke i sengotisk stil – hvit med markerte røde kantsteiner. Når jeg har fotografert en stund inne i kirken, kommer to mørkkledde menn inn i kirken, stopper og bukker og forsvinner opp en trapp. Litt etter kan vi høre orgelmusikk – sannsynligvis en øvelse, men utrolig vakkert og stemningsfullt.
Ovenfor kirken ligger Limburger Schloss fra begynnelsen av 1200-tallet. Rett nedenfor Limburger Dom ligger Diözenmuseum med utstilte kirkeskatter. Fra Domplatz går jeg ned trappene til Bergstrasse – her er flere hus vakkert pyntet med blomster. Gatene, plassene og smugene har navn som forteller litt – Fleischgasse betyr kjøttsmuget – her holdt slakterne til – Kornmarkt betyr kornmarkedet, Salzgasse betyr saltgata osv.
Limburg an der Lahn er et opplagt mål for besøkende, uten at turismen oppleves som påtrengende. Gamlebyen er fantastisk trivelig og jeg er ikke den eneste som liker meg her, det er åpenbart. På kvelden besøker jeg en kneipe ved Kornmarkt, og her er det fastboende som er ute og koser seg med en øl. Jeg har allerede spist en solid bondemiddag ute på Kornmarkt, og er god og mett. Limburg an der Lahn overrasker positivt. At en gammel by så til de grader er beskyttet og tatt vare på, er uvanlig. Jeg nøler ikke med å anbefale et besøk her.
I morgen skal jeg videre til Eisenach, der Martin Luther vokste opp. Jeg tørner tidlig inn for å være uthvilt i morgen.
Dag 26 – Eisenach
Lørdag 2. september
Pent vær i dag, igjen. Snakk om å ha flaks. Så rett over Alte Lahnbrücke og ut av vakre Limburg. Dagens etappe er på 20 mil, og turen går greit – Autobahn hele veien. Jeg ankommer Eisenach drøye to timer senere og oppdager at jeg skal bo på samme hotell som forrige gang jeg var her – i år 2006 – hyggelige Eisenacher Hof. Jeg husker godt at jeg spiste middag her for 11 år siden – jeg ble servert av en kelner i middelalder-kostyme, og jeg fikk maten tilberedt på middelalder-manér. Det skal vise seg at hotellet har videreutviklet dette.
Jeg tar kjøreturen opp til Wartburg, borgen der Martin Luther søkte ly i år 1521 etter prosessen mot ham i Worms. Wartburg er oppført på Unescos liste over Verdensarven og ligger praktfullt til på en åsrygg med utsikt i alle himmelretninger, rett utenfor Eisenach sentrum. Jeg har fått parkeringstillatelse inne på selve borgområdet, noe som gjør at jeg kjører opp ganske bratte brosteinsveier til jeg er nesten til topps og parkerer ved inngangen til hotellet som ligger her oppe.
Wartburg har årlig 350.000 besøkende, og i jubileumsåret 2017 – det er 500 år siden reformasjonen fant sted – blir det nok satt ny besøksrekord. Det er utrolig mange mennesker her, både på grunn av jubileet og utstillingen ”Luther and the Germans”. Wartburg er i seg selv en flott severdighet. Borgen ble grunnlagt i år 1067 er meget godt tatt vare på, og det finnes ikke et moderne element her, bortsett fra den knallblå metallkassen nederst i borggården, hvor inngangen til utstillingen er.
Utstillingen er meget omfattende med mange interesserte besøkende, her finnes alt fra portretter til bibler, regalier og kirkeskatter – i tillegg til at Luthers arbeidsrom er bevart. Rart å tenke på, for nøyaktig fem hundre år satt mannen i egen person her og oversatte deler av bibelen fra gresk til tysk.
Når jeg kommer ut fra utstillingen begynner det å regne litt, og jeg bestemmer meg for å kjøre ned til hotellet for å parkere Harley’en.
Jeg har et par poster til på programmet, nemlig museene LutherHaus og Bach-Haus. Det er kort vei fra hotellet til Eisenachs Marktplatz. Her ligger det store Georgenkirche. Det pågår en seremoni her, så jeg går ikke inn.
Lutherhaus fra 1300-tallet ligger på oversiden av plassen og er et av de eldste bindingsverkshusene i hele Thüringen. Det flotte gamle huset er forbundet med et nyere museumsbygg. Jeg er sent ute, og tar en rask tur inn i den gamle delen av museet og fotograferer utstillingene her. Huset er flott både innvendig og utvendig. Utstillingene omfatter både portretter, bibler, figurer fra altertavler, møbler og andre gjenstander knyttet til Martin Luther, som leide et rom her i år 1498 av familiene Cotta og Schalbe.
Etterpå rusler jeg et par kvartaler bort til Bachhaus, huset der Johann Sebastian Bach bodde rundt år 1700. Her er det både historiske utstillinger og en sal der men kan høre Bachs ulike verk gjennom øretelefoner samtidig som man kan se tilhørende noteblad og faktaopplysninger. Den historiske delen omfatter både interiører og musikkinstrumenter fra Bachs tid.
På vei tilbake til hotellet spaserer jeg gjennom Eisenach sentrum, som er stille og rolig. Det er noe historisk bebyggelse rundt markedsplassen, men lite liv. Tilbake på hotellet er det imidlertid liv – restauranten er proppfull av mennesker som blir servert mat tilberedt på middelaldersk vis av dertil kledde servitører. Stemningen er skyhøy, og jeg blir tatt med til et langbord der det sitter to familier, fremmede for både meg og hverandre. Jeg blir servert øl og schnaps, og snart er jeg i livlig prat med mine nye lystige venner. Grillet kjøtt kommer på lange spyd, som blir anrettet på bordene, og her må man forsyne seg selv. En skjenk med vin blir sendt rundt og alle forsyner seg.
En musikant dukker også med ujevne mellomrom opp med ulike instrumenter fra tidligere tider, som han spiller på og forteller om. Det hele er utrolig underholdende og her morer alle seg høylytt. Selv om det er lørdagskveld går det fleste til ro før klokken 23, men det passer meg fint, for jeg skal tidlig opp i morgen og reise videre til Erfurt, snaue 7 mil unna.
God natt.