Dag 22 – Til Cambridge
Tirsdag 29. august
Pent vær i dag, igjen. All bagasjen sjaues ned fra rommet pakkes opp på Harley’en og så bærer det av gårde. Farvel Oxford. Turen fra Oxford til Cambridge er på 165 kilometer, i all hovedsak på motorvei. Navigasjonen på øret ber meg ta av motorveien og så hører jeg ikke mer. Batteriet på iPhonen viser seg nok en gang å gå tomt, og jeg er havnet på et lite tettsted som heter Granchester. No problem viser det seg, jeg følger skilt og er snart på ringveien rundt Cambridge sentrum.
Mellom trærne, på den andre siden av elven – River Cam – skimter jeg plutselig King’s College Chapel, som jo er umulig å ta feil av. Etter litt om og men kommer jeg meg dit, og kommer i prat med et par hjelpsomme karer. En av dem går og kjøper en kopp kaffe til hver av oss, mens den andre søker opp hotellet, Cambridge Hilton, på mobilen. Etter en hyggelig kaffepause får jeg instruksjoner og sendes riktig retning.
Hotellet er moderne stort og flott, jeg får parkert for en rimelig penge i garasjen og er snart installert med bagasje og det hele. Ut på byvandring. Gamlebyen i Cambridge er ikke stor. Det første jeg gjør, er å gå ned Pembroke Street og Mill Lane til Mill Pool, der elven Cam er på sitt bredeste. I enden av Mill Lane finner du en ”punting-stasjon” med billettsalg til punting-turer.
Punting er flatbunnede smale prammer med plass til 8-10 personer, som stakes av en person som står bak i båten – i dette tilfellet langs elven Cam. Turene går mellom Mill Pool og oversiden av Magdalene Bridge og varigheten er cirka 40 minutter. Det finnes to andre punting-stasjoner, nemlig Quayside og Garret Hostel Bridge. Punting anbefales fordi du får se colleger og deler av Cambridge fra et unikt utsynspunkt, nemlig elven Cam.
Fra Mill Pool går jeg et kort stykke langs elven til Silver Street og deretter over i hovedgaten King’s Parade, hvor King’s College og dets berømte kapell ligger, vis-a-vis Great St. Mary’s Church. Den fremmedartede og særegne Christ Church Chapel i sengotisk stil ruver med sine pussige hjørnespir. Bygningen gjør stort inntrykk på grunn av sin spesielle arkitektur.
På baksiden av Great St. Mary’s finner du The Marketplace hvor det daglig er frukt- og grønnsaksmarked, i tillegg til at det selges en masse annet rart. Søndager er det Farmer’s Market sammen med antikviteter og brukskunst.
King’s Parade går over til å hete Trinity Street så snart jeg kommer til Trinity College, som etterfølges av St. John’s College – begge med imponerende portaler. I morgen skal jeg inn og se nærmere på St. John’s College. Herfra heter gaten naturligvis St. John’s Street og et steinkast videre kommer jeg til Round Church, en liten romansk kirke fra rundt år 1130.
Jeg står nå i Bridge Street, og tar til venstre mot Magdalene Bridge. I denne gatestumpen finner du noe av Cambridges bebyggelse fra 1500-tallet. Når jeg spaserer videre i retning av Magdalene Bridge og over denne ser jeg snart en annen ”punting-stasjon”, nemlig Quayside på oversiden av broen. Her ligger også mye gammel bebyggelse på oversiden av den kjente puben ”The Pickerel Inn”, vis-a-vis Magdalene College. Her befant det seg for øvrig romersk bebyggelse frem til begynnelsen av 400-tallet.
Nå er jeg i ytterkant av den gamle bykjernen og jeg går tilbake mot hotellet via Sydney Street og St. Andrew’s Street – en mer trafikkert moderne hovedgate. Mellom hovedgatene går det et par trivelige smug og smågater, Green Street og St. Mary’s Street/Market Street med små butikker og puber. Rundt The Marketplace og Great St. Mary’s finnes det et lite nettverk med hyggelige smågater, også her finner du butikker, kafeer og puber.
Jeg trasker litt rundt i disse smugene, for her er det vanligvis mye fint å se. Dessverre er det satt opp stillaser og tildekket med presenninger flere steder her, så det er vanskelig å få tatt så mange vettuge fotos. Det stunder mot kveld og jeg er sulten, tørst og sliten i beina etter all vandringen.
Jeg gleder meg til i morgen. Da har jeg tillatelse til å filme og fotografere i Christ Church Chapel. Det er tid for middag og jeg finner meg en koselig pub, som serverer utmerket mat.
Dag 23 – Cambridge
Onsdag 30. august
Tidlig frokost på hotellet. Det regner. Jeg tasser ned til Christ Church Chapel, melder meg i resepsjonen og viser fototillatelsen. Det er ikke mange besøkende og jeg tar noen fotos utendørs før jeg åpner døren til det aller helligste – kapellet.
Det er nesten så jeg går på ryggen når jeg kommer inn i dette enorme kirkerommet, med vegger praktisk talt dekket av blyinnfattede vinduer med fargede glassmotiver, og et tak med perpendikulære vifteformede ribbehvelv, typiske for sengotiske bygg, men her tatt ut i det ekstreme – ikke bare fordi det er verdens største.
Jeg har god tid og gjør flere video-opptak ved siden av å fotografere. Drømmen om å få anledning til å komme inn i og oppleve denne enestående bygningen er oppfylt. I noen av sidekapellene er det utstillinger som beskriver byggeprosessen med plantegninger, skisser av detaljer, montere med modeller etc. Bygningen ble påbegynt år 1446 og ferdigstilt år 1512 med unntak av vinduene, som første sto ferdig år 1536.
Ute i friluft går jeg ned til River Cam for å ta bilder herfra. Noen puntere kommer glidende i regnet, og passerer under broen jeg filmer fra. Det er flott utsikt over Christ Church College og kapellet herfra. Colleget er enormt, og det slår meg at Oxford og Cambridge har mye felles når det gjelder arkitektur. En utstrakt bruk av stein, tårn og spir, og bygningskomplekser som omslutter åpne kvadratiske plasser.
Etter dette skal jeg besøke St. John’s College. Vel oppe igjen i King’s Parade fortsetter jeg gjennom Trinity Street til den flotte portalen til St. John’s College. Her går jeg runden i de første gårdsplassene og fortsetter over broen som krysser Cam, parallelt med den lokale utgaven av Bridge of Sighs. Jeg vandrer videre inn på motsatt side.
På denne siden av River Cam finnes det praktfullt bygningskompleks omgitt av stillaser på grunn av rehabilitering. Fint for dem, men dumt for meg, som går glipp av et flott fotomotiv. St. John’s College er enormt i omfang, enormt flott og oser av tradisjoner. Under et foto av boligkvarterene som tilhører St. John’s College.
På dagens program står også et besøk i Fitzwilliam Museum, som befinner seg noen få minutters gange fra hotellet. Her er det utstillinger til å bli lamslått av – alt fra egyptiske kister og mer enn 2.500 år gamle greske vaser til malerkunst fra middelalderen, renessansen og barokken – samt en egen sal med impresjonistene. Her er mange kunstnere i verdensklasse representert. Måtte bare andre enn de spesielt interesserte besøke slike gamle, ærverdige museer og forstå alt det som ligger bak denne tradisjonsrike klassiske kunsten.
Rett over gaten ligger det en skotsk restaurant med fisk og skalldyr somspesialitet. Det er ettermiddag og jeg har ikke spist lunsj. Jeg faller for reker stekt i olje med hvitløk og chili, akkompagnert av et glass av husets tørreste som også er husets billigste. Eieren serverer meg, han er nysgjerrig og hyggelig. Han hører at jeg er norsk, og sier at jeg burde smakt den skotske laksen han har på menyen. Rekene smaker fantastisk, og jeg storkoser meg den halve timen det hele tar.
Etterpå rusler jeg bort til Corpus Christi College og går en runde der. Det regner fortsatt, og jeg lurer meg opp en trapp som leder til Dining Hall. Her skal jeg vel egentlig ikke være, men to av collegets ansatte som er her bryr seg ikke med det. Jeg tar bilder og filmer litt. Når jeg kommer ned igjen til bakkenivå i innergården, slår det meg hvor forskjellige mange av collegene er, likhetene til tross. Corpus Christie College er mindre enn St. John’s, men virker eldre og mer intimt, hvis det er mulig å si det slik.
Jeg er blitt litt våt av alt regnet og stikker innom en kaffesjappe. Det er godt å få satt seg ned. Etterpå er det bare å stikke tilbake til hotellet og pakke det meste ferdig til morgendagen, som er min siste i England for denne gangen. Regnet gir seg, det lysner litt og jeg fyker ut for å ta en ny runde med fotos.
Nå bærer det bortover King’s Parade, Trinity College og St. John’s Street forbi Round Church i Bridge Street og over Magdalene Bridge, for å fotografere og videofilme så lenge det er lys til det – og her snubler jeg over puben The Pickerel Inn. Nå kommer skumringen og da går jeg inn der for å kose meg med en pint of bitter. Her ser jeg at de har to typer øl fra Woodfordes, bryggeriet jeg besøkte utenfor Norwich, og en Nelson’s derfra gjør nytten. Denne puben er gammel og bærer preg av det, og jeg kan ikke noe for det, men jeg elsker det.
Jeg bestemmer meg for å spise middag på den skotske restauranten. Det liker innehaveren. Jeg spør om jeg kan bestille tre forretter som en treretters og han trekker på skuldrene og sier at det må vel være greit? Jeg bestiller skotsk røkelaks, kremet fiskesuppe og de sterke rekene som jeg spiste til lunsj, samt et glass tørr hvitvin. Og det smaker.
Herved anbefales Loch Fyne Seafood and Grill Restaurant i 37 Trumpington Street – vis-à-vis Fitzwilliam Museum.
Dag 24 – Cambridge til Harwich
Torsdag 31. august
Jeg er tidlig oppe, og sjekker været – det er sol og blå himmel, så lengt jeg kan se. Etter en kjapp frokost og haster jeg ned i sentrum for å se om jeg får fotografert Christ Church Chapel innenfra college-området i det fine været. Inn i resepsjonen der jeg vennlig blir avvist – tillatelsen min gjaldt i går. Søren og, tenker jeg på vei tilbake til hotellet – men så slår det meg, jeg har tid til en puntingtur!
Når jeg kommer ned Mill Street til ”punting-stasjonen” Scudamore’s Punting, er en båt klar til å dra, og jeg hopper oppi. Det er et lykketreff. Sammen med tre kinesere foran i prammen – en annen gruppe sitter bak – får jeg anledning til å oppleve en drøy halvtimes tur i aldeles praktfulle omgivelser langs River Cam. Vi passerer under Mathematical Bridge, konstruert av Isac Newton, og glir sakte forbi både Trinity og St. John colleges til vi ender opp forbi Magdalene Bridge der vi snur. Hvis noen av dere som leser dette noen sinne kommer til Cambridge, så bli med på punting – det er bare helt rått! På turen får jeg også filmet og fotografert King’s College Chapel – riktig nok på litt avstand og i bevegelse, men jeg er storfornøyd.
Vel i land fyker jeg opp til hotellet, kler meg opp i biker-bunad og pakker opp sykkelen. Farvel Cambridge. På turen til Harwich tar jeg av til Bury St. Edmund, en by jeg vet er gammel, men ikke så mye mer. Her er det flott, så pass lovende at jeg bestemmer meg for å ta turen hit hvis det passer slik, neste gang jeg kommer til England. Jeg tør ikke gå fra motorsykkelen, men blir på markedsplassen og nyter synet av en enorm byport og det jeg ser av katedralen.
Resten av turen gikk greit. Venting i Harwich og en overfart om natten. Takk og farvel, England, for denne gangen!