Worms

[adning id=”36830″]

Mer om Worms

Worms er en meget gammel by, og konkurrerer med blant andre Köln, Augsburg, Kempten og Trier om å kunne kalle seg Tysklands eldste by. De nevnte byene har det felles at de ble grunnlagt av romerne rundt 15 år før Kristus. Flere av dem var da allerede keltisk bosetninger. Det gjelder også nabobyene Speyer og Mainz, som sammen med Worms utgjør kjernen av det tidligste samlede Tyskland. Disse tre byene har dessuten hver sin Kaiserdom, et tegn på den politiske betydning som de tre viktige handelsbyene ved Rhinen fikk i tidlig middelalder. At Worms er en av Tysklands eldste byer er det ikke så mye som vitner om ved første øyekast. Byen var dessverre et viktig jernbaneknutepunkt under Den andre verdenskrigen, noe som medførte heftige bombeangrep med enorme ødeleggelser.

Worms er en meget gammel by, som dessverre ble bombet under Den andre Verdenskrigen, og som derfor har en del av den pragmatiske etterkrigs-arkitekturen. Foto: © reisdit.no.

Verst gikk det ut over gamlebyen, ettersom jernbanelinjene markerer en yttergrense rett utenfor de gamle bymurene. 60 % av av gamlebyen ble jevnet med jorden i perioden mellom den 21. februar og 18. mars i år 1945, bare uker før krigen var over.[adning id=”36832″]

Worms og fortidsminner

Det første du legger merke til når du ankommer Worms, er den dominerende Kaiserdom, som ligger på byens høyeste punkt, i trygghet for Rhinens oversvømmelser. Kaiserdom ruver over et bysentrum uten nevneverdig sjarme. Det du ser når du skuer utover Worms er stort sett den pragmatiske etterkrigsarkitekturen som var nødvendig for å gjenoppbygge byen, ved siden av bedrøvelig moderne arkitektur som dessverre heller ikke akkurat er noe som tiltrekker seg bevisste mennesker.

Foto av Kaiserdom St Peter med omgivelser fra før krigen. Foto: © Tourismus Worms.

Den besøkende forsøker å orientere seg ut fra Kaiserdoms beliggenhet, men har lite å forholde seg til, annet enn den nyere Dreifaltigkeitskirche. Hvor skal man gå? En traurig fotgjengersone utgjør byens shoppingstrøk, som ender ved Ludwigsplatz hvor det er tegn til liv med restauranter og uteserveringer. Worms har imidlertid mer enn en håndfull historiske godbiter å by på – så dropp ikke et besøk i denne gamle byen, selv om mye er gått tapt. Her finnes flere interessante severdigheter knyttet til den jødiske befolkningens liv i middelalderen, og i tillegg til Kaiserdom er det bevart flere fine miljøer.

Biskop Burchard og Worms’ første Kaiserdom

I år 998 ble bispestolen i Worms ledig, og da tre kandidater til biskopstillingen døde på kort tid, kunne Burchard den I. la seg vie som biskop av Worms i år 1.000, angivelig den 10. mars. Han ser muligheter og starter en ganske voldsom byggevirksomhet – blant annet river han domkirken fra merovingertiden og starter byggingen av en ny. Denne raser etter to år sammen under byggingen, men arbeidet gjenopptas umiddelbart.

Burchards dekret er fortsatt lesbart nesten 1.000 år etter at det ble forfattet. Kilde: Wikipedia.

Burchard forfattet også det som regnes som et av datidens viktige bokverk, «Decretum Burchardis», som omhandlet kirkelig disiplin og hierarki, som delvis er bevart. Han forfattet også lovverket «Lex Familiae Wormatiensis Ecclesiae», som regnes som et mesterverk innen retts- og sosialhistorie fra det tidlige 1.000-tallet. Han var også en slu politiker, som maktet å fravriste Salier-slekten sitt maktsenter og innsette seg selv som bystyrer i Worms en periode. Som mange andre reformvennlige biskoper lot han oppføre flere kirker.

Kaiserdom St. Peter Worms

Kaiserdom Worms er den minste og yngste av de tre Kaiserdoms langs denne delen av Rhinen – men regnes for å være den mest elegante og harmoniske – et eksempel på den såkalt senhohenstaufiske oppfatningen av romansk arkitektur. Kaiserdom Mainz er større, mens Kaiserdom Speyer er enorm.

Kaiserdom St. Peter sett fra sørsiden, der kirkens hovedportal er plassert. Foto: Ato1 / Wikipedia.

Kaiserdom St Peter i Worms er 110 meter lang, 27 meter bred og har 26 meter høyde opp til ribbehvelvene. Kaiserdom består av bygningsdeler fra 4 epoker. De runde tårnene som flankerer den polygonale apsiden i vest, er fra Burchards kirkebygg, oppført i romansk stil mellom år 1.000 og år 1018. Hovedskipet og tverrskipene er oppført i perioden år 1130 og år 1170, også denne fasen er bygd i romansk stil. De runde østtårnene er delvis fra Burchards domkirke, og det samme gjelder deler av østfasaden. Hovedinngangen er på kirken langside mot sør, hvor det på 13- og 1400-tallet ble bygd til sammen syv kapeller i gotisk stil utenpå sideskipene.

Kaiserdom St. Peter. Såkalte dverggallerier – her på østfasaden – er med på å gi fasaden plastisitet og, ikke minst, å understreke tykkelsen på kirkens vegger. Foto: © reisdit.no.

Mer om Kaiserdom St. Peter Worms

Den treskipede basilikaen er oppført etter et modulsystem, der 5 fag i hovedskipet tilsvarer 10 fag i sideskipene. Et tverrskip er bygget i øst, hvor apsiden er bygd inn og avsluttet av en tverrmur som østfasade, som er flankert av to slanke tårn. Noe av det som slår deg når du ser Kaiserdom St Peter fra øst- eller vestenden, er elevasjonen – hvor smal og høy denne vakre kirken er – den romanske stilen til tross. Et litt underlig trekk er at apsidene er i vestenden av kirken som vi vanligvis forbinder med en kirkes hovedfasade.

Den opprinnelige grunnplanen til Kaiserdom, slik den ble bygd mellom år 1130 og 1170. Kilde: Wikipedia.

Apiden i vest er dessuten polygonal – mangekantet – noe man gjerne ser på franske kirker fra denne perioden. Kaiserdom St Peter er stramt dekorert med dverggallerier og en hittil ukjen plastisitet som skaper et spill mellom lys og skygge og gir dette monumentalbygget både karakter, tyngde og harmoni. Det kan se ut som at byggmesteren har hentet inspirasjon fra Kaiserdom Basel.

Det ble satt inn rokokko korstoler etter ødeleggelsene i arvefølgestriden i 1690-årene. Foto: © reisdit.no.

Også innvendig er det brukt forskjellige virkemidler for å oppnå plastisitet. Pilarer med halvsøyler som følger opp til tønnehvelvet og som deler seg til kryssende ribbehvelv i hvert annet fag i hovedskipet skaper harmoni. Da denne kirkens fase to ble bygget mellom år 1130 og år 1170, var det i Frankrike allerede oppført store gotiske katedraler i Frankrike. Kaiserdom St. Peter har dessuten ganske sjeldne korstoler og et alter i rokokko stil.

St. Magnus-kirche er en av de aller eldste bygningene i Worms, med deler fra karolingisk tid rundt år 800. Foto: © reisdit.no.

Litt om Worms’ øvrige romanske kirker

Med unntak av Köln finnes det ingen by i Tyskland som har flere kirker i romansk stil enn Worms. I tillegg til Kaiserdom er følgende kirker fra denne perioden bevart: St. Andreasstift, St. Magnuskirche, Stiftskirche St Martin og Stiftskirche St Paul. Biskop Burchard hadde en finger med i renovering av flere av Worms tidlige kirkebygg. Han fornyet blant annet St. Martinskirche ved Ludwigsplatz, i tillegg til å sørge for at byen ble beskyttet av en kraftig bymur. Den nye bymuren innlemmet også klosteranlegget Andreasstift, som tidligere hadde ligget utenfor byen.

Andreasstift – et klosteranlegg som i dag er bymuseum

Den gode biskop Burchard I sørget også for en omfattende renovering av klosteret Andreasstift, opprinnelig Stifstkirche St. Andreas.

I klostergangen er det stilt ut gravsteiner fra romertiden sammen med sarkofager – legg merke til søylekapitelet helt til venstre – deler av bygningen er i romansk stil fra 1.000-tallet. Foto: © reisdit.no.

I dag kan du se det nydelige klosteranlegget med klosterhage et steinkast fra Kaiserdom. I dag er Andreasstift bymuseum med en mengde interessante gjenstander fra romertid og fremover utstilt. Når Stiftskirche Andreas utenfor Worms opprinnelig ble grunnlagt, vet man ikke med sikkerhet. Biskop Burchard sørget imidlertid for at det ble innviet et kloster i år 1020 med klosterhage og en vakker søylegang eller korsgang, som det også kalles. I år 1180 ble klosteret og klosterkirken brannskadet og delvis gjenoppført i romansk stil, mens kirkebygget noe senere fikk gotiske vinduer.

I bymuseet i St. Andreasstift finner du en modell av middelalderens Worms. Foto: © reisdit.no.

Middelalderens bysenter i Worms

I Worms’ bymuseum kan du blant annet se en modell av middelalderens Worms med byporter mot Rhinen, gamle markeder og middelalderhus. Rådhuset Münze, som lå der som i dag Dreifaltigheitskirche ligger, ved Marktplatz ble kjøpt av byens borgere og benyttet som rådhus fra år 1491. Før det hadde rådhuset holdt til i et boligtårn siden år 1232. Dessverre for ettertiden – og ikke minst for Worms som by – ble Münze ødelagt i år 1689 under arvefølgestriden. Münze utgjorde byens naturlige sentrum og tyngdepunkt, og markedsplassen mellom Münze og Kaiserdom var daglig i bruk. Med byggingen av Dreifaltigkeitskirche ble nok en viktig naturlig samlingsplass i Worms borte, selv om det fremdeles arrangeres markeder tre dager i uken her.

Det er virkelig synd at disse flotte middelalderbyggene ble ødelagt på slutten av 1600-tallet. I dag ligger Dreifaltigkeitskirche her på plassen, som i middelalderen utgjorde byens hjerte. Kilde: Wikipedia.

St. Magnuskirche

Magnuskirche ble første gang nevnt i skriftlige kilder i år 1140, men er betydelig eldre. Etter omfattende ødeleggelser under allierte bombetokt i år 1945, fant man restene av en grunnmur fra karolingisk tid. Den karolingiske kirken fra sent på 700-tallet var en treskipet basilika med 3 fag søyler. I dag kan man fortsatt se gjenmurte vinduer fra denne kirken i sørveggen på midtskipet, over søylene mot sideskipet. Videre hadde denne kirken en apsis, som rundt år 800 ble tilført to kvadratiske strukturer, en på hver side. Dagens bygning er resultatet av en mengde endriner, både utbygginger, ombygginger og ødeleggelser. St. Magnuskirke har etter alt å dømme vært tilknyttet Andreasstift – fra når og på hvilken måte er usikkert.

Deler av Worms klarte seg godt gjennom bombetoktene i 1945. St. Martinskirche i høyre billedkant. Foto: © reisdit.no.

St. Martinskirche

St. Martinskirche ligger ved Ludwigsplatz noen hundre meter unna Kaiserdom på motsatt side som Magnuskirche og Andreaskirche. Martinskirche ble opprettet som stiftskirke av biskop Burchard, og mye tyder på at Burchard også innviet denne kirken før sin død i år 1025, selv om den ganske sikkert ikke var fullført på dette tidspunktet. St. Martinskirke er en treskipet romansk basilika med hvelvet tak med antydning til spissbuer og kryssede ribbehvelv mellom fagene. Kirken har enkle interiører med en prekestol i rokokkostil. Vestportalen er dekorert med en søylerekke i knippe på begge sider, det samme gjelder østportalen på sideskipet.

Store deler av middelalderens bymurer i Worms står – her har man laget et moderne Niebelungen-museum. Foto: © reisdit.no.

Worms bymurer og Niebelungen-Museum

Rundt år 1200 ble det påbegynt et enormt byggeprosjekt i Worms – de gamle bymurene skulle utvides og forsterkes. Mellom år 1200 og år 1235 ble det bygd en kraftig 8 meter høy bymur i 1400 meters lengde med 11 vakttårn. Store deler av denne bymuren, inklusive flere vakttårn er intakt. Stedvis er senere bebyggelse integrert i muren, eller omvendt, og du får et godt inntrykk av middelalderbyen Worms’ omfang ved å følge bymuren. I ett av tårnene i den delen av muren som vender mot Rhinen, Burgerturm, er det bygd et Niebelungen-museum, med moderne aluminiums-seksjoner i tillegg.

Fra tårnet som i dag er en del av Niebelungenmuseum er det flott utsikt – tvillingtårnene tilhører St. Andreasstift. Foto: © reisdit.no.

Fra tårnet er det god utsikt over Worms og omegn. Middelalder-eposet Niebelungenlied er knyttet til Hunerkongen Attilas angrep på Worms rundt år 450. Dette diktet knyttes også til Germanernes tilintetgjøring av 3 romerske legioner ved Teutonerwald år 9 etter Kristus og til Den eldre Edda – i sagnet om Sigurd Fåvnesbane, samt Volsungesaga.

Jødenes Worms og gravlunden Heiliger Sand

De første jødene skal ha kommet til Worms tidlig på 900-tallet og etablerte et jødisk samfunn her i siste halvdel av 900-tallet. Under erkebispen Burchard ble tiltok tilstrømmingen av jøder og i år 1034 nevnes for første gang en synagoge i skriftlige kilder. De tre byene Mains, Speyer og Worms hadde store jødiske kontingenter, og ble under middelalderen kalt Jerusalem ved Rhinen.

Synagogen til venstre ligger i et jødisk kvarter i gamlebyen. Foto: © reisdit.no.

Livet var ikke alltid enkelt for jødene i Worms. I år 1096 ble jødene har angrepet av korsfarere og utsatt for progromer og store lidelser. Mange jøder ble drept og usikkerheten og frykten rådet. I år 1103 ble det innført lover som sikret jødene rettigheter, og de to neste århundrene oppnådde den jødiske befolkningen i Worms stor velstand. Synagogen ble ombygd og utvidet på 1100-tallet i senromansk stil, og i år 1186 ble det bygd en Mikwah, et rituelt bad, som fremdeles kan sees. I år 1212-13 ble det oppført en synagoge for kvinnen vegg i vegg med mennenes. Hele anlegget ble ødelagt under Krystallnatten den 10. november 1938.

Den jødiske gravlunden Heiliger Sand gjør et mektig inntrykk – noen av gravsteinene er nesten 1.000 år gamle. Foto: © reisdit.no.

Worms befolkning insisterte på å ta vare på den jødiske arven og sørget i 1950-årene for gjenoppbyggingen av synagogen etter gamle tegninger med gamle materialer. I dag kan du følge Judengasse langs innsiden av middelalder-bymuren og besøke synagogen og Mikwah’en. Her finner du også det jødiske museet, i Rashi Haus ved siden av synagogen. Utenfor den gamle bymuren, på motsatt side av gamlebyen, ligger gravlunden Heiliger Sand – et underlig, vakkert og fredet område med gravsteiner helt tilbake fra 1000-tallet. Noen av gravsteinene er dekket med papirer og småstein. Det betyr at disse gravene tilhører spesielt lærde personer.

Fra Judengasse – Jødesmuget – i gamlebyen i Worms – gatens kurve reflekterer bymuren, som går på utsiden av husrekken til høyre. Foto: © reisdit.no.

Worms og Martin Luther

Martin Luther oppholdte seg kun 10 dager i Worms – 10 dager som skulle komme til å forandre hele verden. Augustinermunken fra Wittenberg var innkalt til den keiserlige Reichstag i år 1521, ettersom han hadde skapt mye uro med sine 95 teser anklager stiftet fast på Wittenbergs slottskirkedør i år 1517.

Martin Luthers autograf røper en kar med viljestyrke. Kilde: Wikipedia.

Luther var spesielt kritisk til pavekirkens avlatsbrev, som i praksis betød at man kunne kjøpe Guds tilgivelse for penger. Luther forlangte at kirken skulle vende tilbake til sine røtter, og protesterte mot den katolske kirkens pengebruk og pavens vellevnet og luksusliv. Han protester mot den katolske kirken fikk stadig nye tilhengere – både blant kirkens menn, adelen og vanlige mennesker. På reformasjonstiden var Tyskland en føderasjonsstat. Det betød at keiseren var overhode for en forbundsstat med fyrster i de enkelte stater og byråd i frie byer. Keiseren var den øverste riksstyreren, men han var ikke suveren ettersom han var avhengig av fyrster og byråd i Tyskland, som på den tiden ikke var en nasjonal enhet som for eksempel Spania og Frankrike. Keiseren var dermed nødt til å forholde seg til Riksdagen.

Mer om Luther og Worms

I år 1521 da Riksdagen ble avholdt i byen, hadde Worms cirka 7.000 innbyggere. Siden januar hadde imidlertid dobbelt så mange funnet veien hit på grunn av Riksdagen. Det var kaldt, mangel på både husvære, mat og brensel. Pavens utsendte klaget til Roma på alle mangler, og opplevde i tillegg fiendtlig holdning fra innbyggerne og deltakere. Paven fikk beskjed om at 9 av 10 tyskere stod på Luthers side og at misnøyen med paven og hans hoff var stor. På denne tiden var båndene mellom kirke og stat svært tette. For mange, som egentlig ikke hadde så mye til overs for Luthers protester, bød det seg en anledning til å igangsette et oppgjør om makt mellom Pavekirken sør for Alpene og Det Hellige Tysk-Romerske Riket i nord. Luther hadde allerede i år 1520 mottatt en advarsel fra pavekirken i form av en bulle som truet med bannlysing. For en munk var dette svært alvorlig.

Luther brenner pavens bulle der han bannlyses. Maleri av Thumann fra 1873. Kilde: Wikipedia.

Luther svarte med å brenne brevet i Wittenberg i desember år 1520. I januar 1521 var bannlysingen fra Roma er faktum. Nå, på Riksdagen, var det keiserens tur til å skulle bannlyse Luther, slik at han kunne straffes etter retten for blasfemiske skrifter – slik at også hans skrifter kunne forbys og inndras. Den 6. mars mottok Luther en innkalling til Reichstag – Riksdagen – i Worms, med løfte fra keiseren om fritt leide og beskyttelse. Keiser Karl den V. var nyvalgt i år 1519 og en overbevist katolikk. Kurfyrsten, Frederik den vise, støttet imidlertid Luther, sammen med mange andre, som ønsket reformer i kirken.

Luther står foran keiseren og Riksdagen: “Her står jeg og kan ikke annet”. Kilde: Wikipedia.

Worms, Luther og Riksdagen

Erkebispepalasset i Worms, hvor Riksdagen i år 1521 fant sted, lå den gangen ved siden av Dom St Peter, der dagens Heylshof Park ligger. I år 1521 ble det for øvrig holdt protestantiske gudstjenester i St Magnus-Kirche, et steinkast fra Kaiserdom. Under Riksdagen i erkebispepalasset i Worms sa Luther de berømte ordene: «- Her står jeg og jeg kan ikke annet». På Riksdagen i Worms, hvor også den katolske kirken deltok, ble han bedt om å trekke tilbake sine anklager, som ble opplevd som en krigserklæring mot Roma. Luther ba om betenkningstid, og bestemte seg for ikke å inngå kompromisser. Han sa at han ikke kunne tilbakevise de hellige skrifter, som nå en gang var hans eneste referanser. Han uttalte at «å gå mot sin egen samvittighet og overbevisning ikke kan være riktig». Luther fikk i løpet av oppholdet bare uttale seg til Riksdagen ved to anledninger. Luthers støttespillere hadde forlatt Riksdagen da det vedtatte Worms-ediktet ble lagt frem: Her stod det at Luther og hans tilhengere var lyst fredløse.

Det ble avholdt mange Riksdager i Worms – her jubileums-frimerke for år 1495 -1995. Kilde: Wikipedia.

Resultatet av Riksdagen i Worms

Nå var Luthers liv i fare. Kurfyrsten Frederik den vise tok i all hemmelighet med Luther med til borgen Wartburg i Eisenach. Keiser Karl V fikk problemer med både pavekirken og Frankrike, i tillegg til at muslimske ottomaner rykket frem på Balkan. Keiseren hadde ikke råd til å legge seg ut med Luthers støttespillere, noe som medførte at reformasjonen utviklet seg videre utover 1520-tallet.

Worms på 1630-tallet, slik illustratøren og karttegneren Merian så byen. Kilde: Wikipedia.

Luther fikk være i fred på Wartburg og startet et arbeid som skulle bli av avgjørende betydning: Han oversatte Det nye testamente til tysk. Senere ble også Det gamle testamente oversatt av Luther med flere. Dette arbeidet var uhyre viktig for Tysklands fremtid. Luther valgte et folkelig språk med ord og uttrykk som var i bruk i dagliglivet blant folk flest – hvilket ikke var noen selvfølge. Før dette var Bibelens tekster på Latin i utgaven Vulgata med enkelte oversettelser på høytysk – som var fremmed for folk flest. Luther tok dessuten utgangspunkt i de opprinnelige hebraiske og greske tekstene, og fjernet seg dermed fra pavekirkens skrifter. Det tyske folket fikk endelig tilgang til bibelskrifter de kunne forstå – og pavekirken mistet mye makt.

Litt om Worms’ tidlige historie

For å forstå Worms, er det lurt å ta en litt titt på historien. Kort fortalt var det kelterne som bygde den første bymuren her, som omga bosetningen på høyden der Kaiserdom i dag står og har stått de siste 1.000 årene. Kelterne kalte byen sin Borbetomagus, som skal ha betydd noe slik som bosetting ved vann. I løpet av det første århundret før vår tidsregning ble denne vesle byen inntatt av den germanske stammen Vangionen.

I nærheten av den jødiske gravlunden Heiliger Sand står rester etter den romerske bymuren. Foto: © reisdit.no.

Denne stammen var en del av Julius Cæsars infanteri under hærtoget mot gallerne i dagens Nord-Frankrike, og byen ble offisielt romersk først i år 14 før Kristus som Augusta Vangionum, da hærføreren Drusus innlemmet alt land vest og sør for Rhinen i Romerriket og lot elven være Romerrikets grense mot de germanske stammene nord og øst. Rhinen var for øvrig en eldgammel og sentral vannvei for handel, og byer som Basel, Speyer, Mainz og Worms utgjorde strategisk viktige byer lngs handelsruten. Romerne lot bygge et forum med et såkalt Praetoriumpalass, samt templer for de viktigste gudene, Juno, Jupiter og Minerva, etter all sannsynlighet i tillegg til bad og administrasjonsbygg. På fundamentene til disse templene ble den første katedralen, forløperen til Kaiserdom, for øvrig bygd.

Sarkofag fra tidlig kristen tid, mens romerne ennå hadde makten i området. Foto: © reisdit.no.

Worms i tidlig kristen tid

Tidlig kristen tid og romertid sammenfaller i Worms, som i mange andre byer i Romerriket. Worms bymuseum i klosterbygningen Andreasstift har mange gravstøtter, altere og innskrifter i sine samlinger, i tillegg til steinsarkofager. Her finnes dessuten rester av vin- og oljeamforaer fra Iberia-halvøya, som sannsynligvis ble fraktet sjøveien til dagens Nederland og opp videre Rhinen med skip. Det er funnet store mengder romersk glass i Worms, og verkstedene som produserte keramikk og glass holdt til sør i gamlebyen. I årene 411-413 ble Worms hovedstad i et rike som skulle få kort varighet – i år 411 erobret de såkalte burgunderne, en østgermansk stamme med mulig skandinavisk opphav – må ikke forveksles med det franske Burgund – området øst for elven Nahe til Rhinen og gjorde Worms til sin hovedstad. Kongen Gunther, også kalt Gundahar og Gunnar, begynte raid mot romerne fra sin base, og generalen Flavius Aetius tilkalte huniske leiesoldater for å stanse dem. Worms ble brent ned til grunnen i år 436, noe som ble bakgrunnen til sagnet om Niebelungenlied, som beskriver Gunther og Brunhild som holder hoff i Worms. Worms historie sammenfaller ellers i stor grad med resten av regionen. Romerne trakk seg ut av området rundt år 450 da Hunnerkongen Attila herjet området.

Hunerkongen Attila herjer Europa rundt år 450 og forårsaker ødeleggelser i Worms. Her fra Chronicon Pictum, et bokverk fra 1350-tallet. Kilde: Wikipedia.

Folkevandringstid og frankere

I år 496 blir Worms angivelig en del av Frankernes rike, styrt av merovingerslekten, som bygger en kongelig residens her, sannsynligvis på stedet der det tidligere romerske forumet lå – det vil si hvor dagens Kaiserdom ligger. Nok en gang dukker navnet Brunhilde opp i siste halvdel av 500-tallet, det er usikkert om hun er en merovingerdronning. På begynnelsen av 600-tallet nevnes for første gang en biskop Berchtulf i skriftlige kilder, etter alt å dømme under merovingerkongen Dagobert, som oppførte den første frankiske domkirken her. Tidlig på 800-tallet bestemmer Karl den Store seg for å bygge en kongelig residens her hvor han tilbringer mange vintre frem til sin død i år 816. Da har byen fått stor betydning som maktsentrum, og Østfrankerne legger sine riksdager her i årene 826 og 829. Utover 800- og 900-tallet kan det se ut som om Wormsbiskopene mister sin makt til Salierdynastiet og deres markgrever, en frankisk slekt som mer og mer skal prege dette området ved den øvre delen av Rhinen.

Worms arrangerer julemarked fra slutten av november til lille julaften.

[adning id=”36063″]