Dag 13 – nordover til Lincoln
Søndag 20. august. Er tidlig oppe og spiser en solid frokost. Skal kjøre cirka 18 mil og har ikke planer om å stoppe underveis. En av karene i resepsjonen hjelper meg ut med bagasjen og han bemerker tørt at han trodde vitsen med å kjøre mc var ”to travel light”. Jeg skjønner hva han mener.
Kjøreturen nordover går stort sett på motorveier, med unntak av de siste 2-3 milene. Landskapet underveis er flatt, men når jeg ser tårnene til Lincoln Cathedral i det fjerne, blir terrenget noe mer kupert. Deretter nedover til det moderne Lincoln, så ganske bratt opp til gamlebyen og Castle Hill. Både romerne, angelsakserne og normannerne, ved William the Conquerer, utnyttet fordelene ved terrenget i Lincoln.
Den romerske byporten med det engelske navnet Newgate ligger ved starten av gaten Bailgate. Foto: © Guides of Europe.
Allerede i år 1068, bare 2 år etter at han hærtok England, reiser William en festning på høyden her – og plassen mellom festningen og katedralen går den dag i dag under navnet Castle Hill. Jeg ledes opp på høyden via flere enveiskjørte gater, inn i gaten Bailgate og stanser foran Hotel White Hart, kun et kokosbollekast fra Castle Hill. Det er mange turister her, og mobiltelefoner benyttes flittig til selfier og fotografering.
Her i Bailgate parkerer jeg Harley’en og tar det første fotoet i Lincoln – plassen Castle Hill rett frem og gaten Steep Hill litt til høyre i bildet. Foto: © Guides of Europe.
Jeg har aldri satt mine føtter her tidligere, men kjenner meg godt igjen. På Guides of Europe finnes det allerede en omfattende, detaljert guide om Lincoln, skrevet etter inngående research og bruk av blant annet Google Earth. Jeg kjenner på den måten byen, og vet hvor alt kan finnes. Jeg gjør et kjapt videoopptak av Bailgate før jeg pakker av sykkelen og sjekker inn på hotellet. Rommet mitt har utsikt til katedralens vestfasade, og det synes jeg er tøft. Harley’en er trygt parkert på hotellets parkeringsplass rett over gaten.
Et rom med utsikt – ikke så verst å våkne opp til dette. Foto: © Guides of Europe.
Det visuelle inntrykket av Castle Hill og katedralen er mildt sagt overveldende. Lincoln Cathedral er enorm – det tredje største gotiske kirkebygget i Storbritannia. Den massive vestfasaden og de tre kraftige tårnene gjør at du som menneske føler deg ganske puslete i forhold til byggverket foran deg. På motsatt side av Castle Hill ligger festningen Lincoln Castle, ikke akkurat puslete den heller.
Den bratte bakken Steep Hill sett fra plassen Castle Hill. Foto: © Guides of Europe.
Fra Castle Hill leder gaten Steep Hill nedover mot River Witham og den gamle broen High Bridge. Jeg er opptatt å få gjort mest mulig ut av den tiden jeg har til rådighet her, og begynner å ta bilder og videoer på Castle Hill før jeg rusler innover Bailgate, gaten hvor hotellet ligger. Et par hundre meter fra hotellet finner jeg den romerske byporten Newport Arch, og underveis sjarmerende gammel bebyggelse, i stor grad fra middelalderen. Det er mye å se og mye å fotografere. Jeg må innrømme at jeg nyter hvert eneste sekund i disse historiske omgivelsene. Jeg stopper innom en pub i Bailgate og spiser en kjapp lunsj. Kyllingsandwich med french fries og en pint for under 10 pund! Ingen ting å utsette på hverken smaken eller prisen.
En solid lunch til cirka en norsk hundrelapp. Foto: © Guides of Europe.
Jeg snoker litt i sidegatene til Bailgate, men bestemmer meg for å gå tilbake til Castle Hill. Herfra rusler jeg inn på katedralområdet gjennom Exchequergate og opplever hvordan den mektige vestfasaden til Lincoln Cathedral tårner seg opp foran meg. Fasaden er praktfullt dekorert med skulpturer og friser.
Castle Hill med Exchequergate foran Lincoln Cathedrals imponerende vestfasade. Foto: © Guides of Europe.
Lincoln Cathedral med sin massive og praktfullt dekorerte vestfasade. Foto: © Guides of Europe.
Katedralen gjør ikke et mindre inntrykk innenfra – takhøyden og dimensjonene inngir virkelig respekt. Dette ble bygd for mer enn 800 år siden – og man lurer på hvordan var det mulig? I katedralens skattkammer oppdager ellers jeg noe interessant; nemlig en hengekjele fra 600-tallet med et emaljert emblem i bunnen. Tilsvarende hengekjeler er også funnet i Norge.
Katedralens flotte ribbehvelv – hvordan fikk de det til for 800 år siden? Foto: © Guides of Europe.
Jeg bruker tid i katedralen og nyter alt arbeidet som lagt ned for å skape et kirkerom utenom det det vanlige. Skipet er enormt, sideskipene høye og tverrskipene kraftige. I koret finnes det mange sarkofager og i tilknytning til klosterrundgangen finner jeg det flott dekorerte Chapter House. En leken byggmester har for øvrig latt kreativiteten blomstre gjennom noen underlige blindarkader i passasjen rundt koret. I det hele tatt er helhetsinntrykket av Lincoln Cathedral ganske formidabelt.
Kreativitet anno 1195(?). Doble blindarkader, bare for gøy. Foto: © Guides of Europe.
Katedralturen fortsetter på utsiden. Jeg rusler langs husrekkene kalt Number Houses, der kirkens menn (og kvinner?) holder til, og ut på veien ved siden av katedralen. Her finner jeg restene av den romerske byporten Eastgate, som er gravd ut. Så tar jeg til høyre gjennom Priory Gate fra middelalder, som en del av murene rundt selve katedralen, og ned til byporten Pottergate, et navn som stammer fra vikingtiden. Her holdt pottemakerne til. Forbilledlig informasjon er å finne på skilter, slik at man vet hva man ser.
Den gamle byporten Pottergate fra middelalderen. Foto: © Guides of Europe.
Jeg storkoser meg mens jeg rusler langs husrekken her, og kan tydelig lese noen av husenes historie ut fra avtrykk fra rester og eksisterende tilføyelser fra noen hundre år tilbake. Snur jeg meg, ser jeg den mektige katedralen med sin ekstremt komplekse konstruksjon av kapeller, strebebuer, spir og dekorasjoner.
Middelalderhus med rester av romansk buehvelv, kanskje så gammelt som fra 1100-tallet. Foto: © Guides of Europe.
Jeg rusler også ned til det gamle bispepalasset, men blir litt skuffet over hva jeg møter – her er området stengt av på grunn av fare for steinsprang. Rehabilitering av anlegget er åpenbart neste fase. Jeg spaserer langs sørsiden av den praktfulle katedralen, titter litt på de gamle skjeve husene, åpenbart fra middelalderen, ved Exchequergate og blir stående litt for å nyte inntrykkene.
Exchequergate sett fra innsiden. Foto: © Guides of Europe.
Lincoln Cathedral med omgivelser er noe av det fineste jeg har sett og opplevd – dette kommer jeg aldri til å glemme.
Når jeg kommer ut på Castle Hill igjen, går turen nedover Steep Hill. Denne gaten blir bare brattere og brattere til du kommer et stykke ned mot de to husene fra 1100-tallet i romansk stil – Jew’s House og Jew’s Court. Nedover herfra heter gaten The Strait og er ikke på langt nær så bratt.
Fra der Steep hill går over til å blir The Strait. Foto: © Guides of Europe.
Jeg fortsetter nedover forbi byporten Stonebow Arch med Guildhall, helt ned til High Bridge med sitt karakteristiske bindingsverksbygg. Det er ikke mange igjen av disse middelalder-broene med bebyggelse på. Her nede hersker det litt mer moderne tilstander. Fra Stonebow Arch og ned High Street finner du Lincolns travle shoppingstrøk.
Dette er huset som bor på broen High Bridge. Foto: © Guides of Europe.
Jeg går oppover igjen, fotograferer og videofilmer, mens jeg nyter alt den gamle bebyggelsen jeg er omgitt av. Det som er ekstra hyggelig er at det drives butikker, restauranter, kafeer og puber i de gamle husene, uten at det ødelegger noe som helst.
Et praktfullt grindverks-vindu i romansk stil – fra Aaron the Jew’s House. Foto: © Guides of Europe.
Spesielt flotte er de tre husene i romansk stil, alle knyttet til middelalderens jødiske befolkning i Lincoln; Jew’s House, Jew’s Court og Aaron the Jew’s House. Helt unike bygninger, med flotte bygningstrekk og -detaljer.
Jew’s Court nærmest og Jew’s House vegg i vegg – begge fra 1100-tallet. Foto: © Guides of Europe.
Selve Castle Hill er også flott, ikke minst på grunn av Tudor-kjøpmannshuset Leigh Pemberton House i bindingsverk, oppført i år 1543 – litt skeivt og skakt etter snart 500 år på et hjørne, men for en nydelig bygning!
På Castle Hill: Turist-informasjonen holder i dag til i dette flotte Tudor-kjøpmannshuset fra år 1543. Foto: © Guides of Europe.
Det har vært søndagsmarked på Castle Hill – varebilene er nå borte, slik at jeg kan fotografere noen minutter. Det går mot kveld og lyset begynner etter hvert å bli for dårlig til flere foto- og videoopptak. En liten spasertur og så hjem til hotellet der jeg slapper av litt før jeg går ned i restauranten og spiser middag.
Fargeglad fasade rett rundt hjørnet for hotellet. Foto: © Guides of Europe.
Dag 14 – Lincoln
Mandag 21. august. I dag har jeg to ting på programmet: Jeg skal besøke Lincoln Castle og jeg skal innom Lincoln bymuseum. Her er ikke museene stengt, selv om det er mandag.
I nabolaget, på vei til bymuseet. Foto: © Guides of Europe.
Jeg starter med bymuseet, som har ganske omfattende utstillinger av tidstypiske miljøer – stue, kjøkken og soverom anno 1930, det samme for apotek, frisør og klesforretning. Pluss soldatlivet da – en hel kampscene fra den første verdenskrig er gjenskapt med lyder.
Fra bymuseet: Sargent Pepper med bøsse. Foto: © Guides of Europe.
Videre har museet en stor hall full av ulike landbruksmaskiner, motorsykler, biler, traktorer og lokomotiver – pluss en enorm tanks fra første verdenskrig og mye annet rart. Det er mange familier med barn her, og dette gøy for ungene – det er tydelig.
Lincoln Castle med observasjonstårnet helt til venstre. Foto: © Guides of Europe.
Etter bymuseet tar jeg turen til Lincoln Castle. Her er en spesialutstilling med ett eksemplar av fire – av frihetsbrevet Magna Carta fra år 1215, underskrevet av kong John Lackland – eller Johan uten Land, som vi kalle ham i Norge, i tillegg til det senere – for meg ukjente – Chapter of the Forest fra 1217. Dessuten får jeg anledning til å se The Doomsday Book fra år 1086, William the Conquerers oversikt over all eiendom i England – og grunnlag for skattlegging av disse. Her er det dessverre fotoforbud.
Lincoln Castle innvendig. Foto: © Guides of Europe.
Festningen er i seg selv et museum, men den har gjennomgått store forandringer i løpet av 900 år, og det er ikke så rart. En modell av festningen viser ved hjelp av lyssetting utviklingen gjennom århundrene. Kreativt og informativt. Murene gir et godt utsyn over festningsanlegget, og observasjons-tårnet helt øverst mot Castle Hill viste seg også å være tilgjengelig for publikum og, ikke minst, for fotografering. Herfra var utsikten over både gamle og nye Lincoln helt suveren.
Ingen ting å si på utsikten fra Lincoln Castles høyeste tårn. Foto: © Guides of Europe.
Utstillingene i Lincoln Castle omfatter også et gammelt fengsel både i Georgiansk og Victoriansk utgave, i tillegg til en liten arkeologisk samling.
I puben til venstre var det pensjonist-treff med høy faktor. Foto: © Guides of Europe.
Når dette er sett og gjort, velger jeg å rusle en tur rundt på Castle Hill og ned Steep Hill, igjen for å sjekke om jeg har oversett noe. Jeg er sliten i føttene på vei oppover Steep Hill igjen, det har begynt å regne, og jeg stikker innom en pub sent på ettermiddagen for å hvile meg og slukke tørsten. En høyrøstet gjeng med pensjonister har åpenbart har tilbragt mesteparten av dagen her. Det er ganske underholdende å høre på alt våset de kommer med – skryt og tull fra tidligere tider, det meste. Jeg tar meg i å flire godt.
Hyggelige White Hart Hotel anbefales herved, og ikke bare på grunn av sentral beliggenhet. Foto: © Guides of Europe.
Mandag kveld er det langt færre mennesker på Castle Hill, og jeg benytter muligheten til å ta bilder av både plassen og katedralen før lyset svinner hen. Så rusler jeg den vesle biten tilbake til hotellet for å gjøre klar oppakningen til neste dag – da går turen videre til Shakespears fødeby – Stratford upon Avon.
Lincoln Cathedral er i seg selv en god grunn til å besøke denne vakre gamle byen. Foto: © Guides of Europe.
Men først middag og et par pints of Bitter for å fordøye alle inntrykkene i Lincoln – før man tar fatt på skjønnhetssøvnen.
Du kan allerede nå lese mye mer om Lincoln her.
