Dag 19 – Stonehenge og Oxford
Lørdag 26. august
Det er sol og varmt vær. Jeg pakker opp sykkelen og kaster innimellom et blikk bort på den storslåtte Salisbury Cathedral. En eldre kar som jeg snakket med i kantinen til Sarum College skal også reise. Han ser ut som alle norske mannlige biskoper, grått hår og skjegg, og snakker et omstendelig og småblomstrete språk – han kommer bort og ønsker lykke til og lirer av seg en frase om norske fjorder. Jeg sier takk og ønsker ham god tur. Turen i dag består av to etapper. Først til Stonehenge, et par mil nordover, deretter til Oxford. Stonehenge ligger to mil unna, og til Oxford er det 12,5 mil.
Stonehenge har et moderne museum og besøkssenter. Foto: © Guides of Europe.
Når jeg ankommer Stonehenge er det kø inn til besøkssenteret – her er det en enorm parkeringsplass, billettutsalg, samt innendørs og utendørs museum. Hit kommer det matebusser hvert 5. minutt og henter besøkende som skal til Stonehenge, samtidig som de som har vært der fraktes tilbake. Det er en stor utfartsdag, lørdag og strålende vær. Jeg parkerer Harley’en og en entusiastisk langhåret ung vakt kommer bort og lurer på om han kan bistå med noe. Jeg forklarer at jeg er journalist og at jeg er forhåndsklarert. Han peker hvor jeg skal gå og forsikrer meg om at han skal passe på sykkelen.
Snart befinner jeg meg i busskø, og her er alt lagt til rette for effektivitet. Bussen kommer og vi fraktes en kilometers vei til steinmonumentet. Det er 30 år siden sist jeg var her – selve Stonehenge er selvsagt ikke forandret, men jeg husker at vi kjørte bilen ganske nær og gikk et par hundre meter til fots den gang. Besøksfrekvensen må være 20-doblet siden da.
Det 3.600 år gamle Stonehenge gjør inntrykk. Foto: © Guides of Europe.
Stonehenge gjør inntrykk. Jeg vet at området rundt har spor etter stor aktivitet fra mennesker mange tusen år tilbake. Det finnes prosesjonsveier, diker, gravhauger, hauger, gruvesjakter, steinringer, gravplasser og voller mange kilometer i omkrets. Hvorfor ble selve Stonehenge påbegynt for 3.600 år siden? Hva var vitsen med å bygge anlegget? Hvorfor ble noen steiner fraktet mer enn 300 kilometer og satt opp i ring rundt andre typer steiner? Hva forteller dimensjonene oss?
En kar på min alder står helt stille i flere minutter, i en positur som tyder på at han leker druide eller prøver å ta i mot energi fra Stonehenge. Det finnes jo den dag i dag druider som feirer seremonier her ved sommersolhverv og andre merkedager knyttet til jordens kretsløp rundt solen. Personlig tror jeg Stonehenge var en parallell til – eller forløper for kristendommens katedraler. Et hellig sted å be, et hellig sted å ta med de syke, et hellig sted å ofre til gud(ene) og et hellig sted å begrave de døde. Samt et hellig mål for pilegrimsreiser.
Området rundt Stonehenge består av et mylder av ulike fortidsminner fra ulike tidsepoker. Foto: © Guides of Europe.
Jeg videofilmer og fotograferer, mens jeg registrerer selfie-fenomenet også her. Dagens turister – har jeg merket meg – er i stor grad mer opptatt av seg selv enn av stedene de besøker. Spesielt asiater og særlig de yngre. Dem om det.
Tilbake til museet og mottaket prøver jeg å ta bilder, men det nytter ikke – for mange mennesker, for mye kunstig lys, videovisninger og for mange reflekser i glass. Dessuten går strømmen plutselig. Noen lange sekunder går mens alt starter opp igjen. Jeg har sett det viktigste og sier takk for meg. Pakker ned fotoutstyret i sidevesken og legger vi vei etter å ha takket min nye langhårede venn, en blid rufsetass som åpenbart liker motorsykler. Ut på landeveien, med masse møtende trafikk som langsomt siger mot parkeringsplassene.
Magdalene College er det første jeg møter av gamle Oxford. Foto: © Guides of Europe.
Oxford møter meg som et sjokk. Jeg merker selvsagt at jeg kommer inn i mer tettbebygd strøk som går over i bybebyggelse, men plutselig har jeg Magdalene College på høyre hånd i det jeg kjører over Magdalene Bridge. Trafikken er voldsom og jeg får beskjed på øret at jeg skal svinge til venstre om et par hundre meter. Jeg kjenner meg i igjen i High Street fra TV-serier, og det slår meg hvor karakteristisk den grå steinbebyggelsen i alle formater med spir, tårn og pastelle murhus innimellom er, før jeg svinger inn til hotellet, Mercure Eastgate Oxford Hotel, som ligger både mot High Street og Merton Street hvor jeg svingte inn.
Det hyggelige hotellet ligger sentralt i gamle Oxford. Foto: © Guides of Europe.
Jeg forhandler meg frem til en rimelig parkeringspris, bakser meg opp og bort til rommet med all bagasjen og skifter til shorts og kortermet etter en kjapp dusj. Jeg har så langt vært utrolig heldig med været. Så ut for å lære Oxford å kjenne. Først vandrer jeg langs High Street mot Carfax Tower i enden av denne, og passerer St. Mary the Virgin med sitt massive tårn på den andre siden av High Street. Jeg har bestemt meg for å følge en anbefalt rute på et kart, som tar for seg Oxford på nedsiden av High Street først, og deretter oversiden.
Oxfords hovedgate High Street med tårnet St. Mary the Virgin. Foto: © Guides of Europe.
Ved Carfax Tower ser jeg ned på det enorme tårnet Tom Tower, som tilhører Christ Church College. Oxford har cirka 30 av disse collegene som alle er universiteter tilknyttet hverandre i et innfløkt system. Christ Church College er enormt i omfang, og jeg titter så vidt innenfor portene, før jeg går videre langs Broad Walk i parkanlegget Christ Church Meadow.
Christ Church College sett fra Broad Walk. Foto: © Guides of Europe.
Det er lang kø foran hovedinngangen til Christ Church College i Broad Walk. Jeg har fått innpass i to andre colleger, så jeg står over Christ Church, selv om det frister på grunn av den praktfulle arkitekturen. Etter å ha kommet halvveis langs parken, tar jeg til venstre opp mot Dead Man’s Walk, en vei som går parallelt med parken langs en eldgammel husrekke. Jeg skal opp i byen igjen. Her er en merkelig sluseport, som gjør at kun én kan passere av gangen. Oppe i Merton Street tar jeg til venstre mot Bear Lane der Oxfords eldste pub, The Bear, befinner seg.
Oxfords eldste pub The Bear. Foto: © Guides of Europe.
Så opp til hovedgaten High Street og over på den andre siden, inn i Turl Street, en koselig liten gate som leder over til Broad Street som går parallelt med High Street.
Fra trivelige Turn Street, som forbinder High Street med Broad Street. Foto: © Guides of Europe.
Broad Street er som navnet antyder bred, nesten en plass, og langs denne gaten finner jeg både Balliol College og berømte Trinity College, som jeg senere skal besøke. I den enden av Broad Street finner jeg den kjente bokhandelen Blackwell og Sheldonian.
Bridge of Sighs heter egentlig St. Helen’s Bridge, men hvem bryr seg om det? Foto: © Guides of Europe.
Rett rundt hjørnet ligger den berømte og mye fotograferte Bridge of Sighs – her må jeg vente lenge for å få fotografert uten å få med mange mennesker. Via et smug til venstre, St. Helen’s Passage rett bortenfor, finner man den trivelige Turf Tavern, også den berømt. Jeg fortsetter ned College Lane som går over til å hete Queens Lane – den er merkelig tom og øde – og munner ut i High Street, ikke så langt fra hotellet.
St. Mary the Virgin ruver ved Radcliffe Square. Foto: © Guides of Europe.
Herfra går jeg i retning av St Mary og tar inn til høyre i Catte Street, hvor jeg umiddelbart kommer til Radcliffe Square. Sentralt på denne plassen ligger det ikoniske Radcliffe Camera, omgitt av Brasenose College, Bodleian Library, All Souls College og kirken St. Mary the Virgin med sitt høye tårn. I morgen skal jeg på omvisning i Bodleian Library og det tilhørende Radcliffe Camera.
All Souls College ligger ved Radcliffe Square. Foto: © Guides of Europe.
Jeg er sliten i beina og tørr i munnen. The Bear er stedet for hvile og en pint. På veggene henger det avklipte slips med tilhørende data om hvem, hva og når. Det skal angivelig ha vært drevet pub her siden 1200-tallet – uansett er det brunt, avslappet og et godt sted å være en pint eller to.
Fra The bears imponerende dokumenterte slipssamling. Foto: © Guides of Europe.
Dag 20 – Oxford
Søndag 27. august
I dag står Bodleian Library på programmet. Det er lang, lang kø utenfor og selv om jeg er ute i god tid, ser jeg at jeg ikke vil rekke tidspunktet for omvisningen. Jeg går ut av køen og henvender meg til en dame med et lite skilt på jakken. Åja, sier hun – den norske journalisten, vi starter der borte. En gruppe på cirka 15-20 personer venter.
The Tower of Five Orders sett fra Bodleian Librarys quad, eller gårdsrom. Foto: © Guides of Europe.
Turen går inn i gårdsplassen Old Schools Quadrangle, som leder til både Divinity School og Bodleian Library. Portalen er kjent som Tower of the Five Orders, og husveggene som omgir plassen er dekorert med symboler og har dører med skilt på latin som forteller hvilke skoler og disipliner de leder til.
Divinity School, også kalt Divinity Hall i sengotisk stil. Foto: © Guides of Europe.
Inne i Divinity School venter en fin opplevelse – nemlig Divinity Hall – en nydelig sal i sengotisk perpendikulær stil med ribbehvelv i perfekt vifteform – her finnes 455 ”bosses” eller dekorerte ”knuter”, der ribbene møtes. Denne hallen ble brukt til både undervisning og eksaminering og gjør et uforglemmelig inntrykk.
Eksempel på “bosses” – ornamenterte “knuter” der ribbene i hvelvet møtes. Foto: © Guides of Europe.
Divinity School ble oppført mellom år 1425 og 1483 og går for å være et mesterverk innen sengotisk arkitektur. Omvisningen fortsetter i det tilliggende Convocation Room fra 1634-7, med et ribbehvelvet tak fra 1758-9.
Fra Convocation Room, også det beliggende i Bodleian Library. Foto: © Guides of Europe.
Vi må legge fra oss vesker, kameraer og mobiltelefoner før vi tar fatt på trappene opp til Bodleian Library. Biblioteket har lesesaler med bokhyller fra gulv til tak, med nydelige dekorerte himlinger. Det finnes båser hvor bestilte bøker lå klare for studentene – ikke et eneste eksemplar av en bok er tillatt å ta med ut herfra. Herfra går vi over plassen til Radcliffe Camera, der det også er fotoforbud.
Det ikoniske Radcliffe Camera. Foto: © Guides of Europe.
Når omvisningen er over, tar jeg fatt på byvandring, igjen. Underveis løser jeg inngangsbillett til Trinity College og vandrer rundt i hagene, omgitt av staselige undervisningsbygninger. Området er overraskende stort med omfattende grøntarealer.
Trinity College er stort og vakkert. Foto: © Guides of Europe.
Jeg har dessverre ikke adgang til noen av bygningene i Trinity College og har derfor kun fotos og videoopptak fra utearealene, som til gjengjeld er praktfulle.
Fra Balliol College – The Dining Hall, hvor kong Olav og kong Harald har inntatt måltider mange ganger. Foto: © Guides of Europe.
Neste college jeg besøker er Balliol. Balliol College har også flotte grønne utearealer mellom undervisningsbygningene. Her har både kong Olav og kong Harald vært studenter og her kunne jeg også komme inn i matsalen Balliol College Dining Hall i viktoriansk stil. Her henger portretter av alle rektorene. Balliol College er et av Oxfords eldste, og ble grunnlagt så tidlig som i år 1263.
Fra Broad Street, hvor både Trinity College og Balliol College ligger. Foto: © Guides of Europe.
Ute i Broad Street er jeg nysgjerrig på Oxfords eldste bygning, nemlig kirken St. Michaels fra rundt år1040, som den gang var en del av bymuren. Den ligger rett rundt hjørnet ved Cornmarket, og er av angelsaksisk opprinnelse. Det er mulig å klatre til topps i det normanniske tårnet, og det gjør jeg. Det er en viss utsikt her, men for å få det overblikket jeg håper på, må jeg høyere.
St. Michaels Church fra år 1040 er Oxfords eldste bygning. Foto: © Guides of Europe.
Ved siden av St. Michaels ligger en bygning fra 1400-tallet ved Ship Street og Market Street. Navnene Cornmarket og Market Street forteller meg at her lå markedene i middelalderen.
Gammelt og skakt ved Cornmarket. Foto: © Guides of Europe.
Carfax Tower ligger en kort spasertur unna, og her løser jeg billett for å få adgang til tårnet. Utsikten herfra er svært god, men likevel er jeg litt skuffet. Herfra ser jeg stort sett hustak, både moderne og ikke fullt så moderne. En del tårn fra kirker og colleger ruver, men det er ikke slik jeg hadde håpet. Jeg vet at det finnes ideelle utsiktspunkter fra ulike TV-serier, men jeg vet ikke hvor de er. Skitt au, jeg har gjort mitt beste.
En koselig pub på hjørnet av Broad Street og Parks Street. Foto: © Guides of Europe.
Etter å ha trålet colleger, gater og smug, og gått til topps i to tårn, er jeg nå både tørst og sulten. På hjørnet ved Broad Street og Parks Road er det en pub som ser hyggelig ut.
Dag 21 – Oxford
Mandag 28. august
Jeg våkner tidlig og rusler en tur bort Merton Street, som jeg bare har sett fra motsatt ende av gaten. Det er stille og fredelig og gjør et videosveip og tar noen bilder.
Merton Street er temmelig Oxford, hvis man kan si det slik. Foto: © Guides of Europe.
I dag skal jeg besøke Oxfords eldste college, i tillegg til Ashmolean Museum. St. Edwards Hall fra år 1236 ligger i kort avstand fra hotellet, i Queen’s Lane, bak en beskjeden gotisk portal. Dette colleget er ikke så stort, men svært velholdt. Bygningsmassen er fint avstemt med størrelsen på quad’en (quadrangle – den firkantede gårdsplassen), og ved siden av ligger en vakker gotisk kirke i en hage. Hele dette colleget oser av harmoniske proporsjoner.
Fra St. Edward’s Halls Quad. Foto: © Guides of Europe.
Herfra går jeg videre opp Queen’s Lane, passerer Sukkenes bro og kommer videre over i Broad Street. I enden av denne tar jeg til høyre via Magdalen et steinkast til Beaumont Street der Ashmolean Museum ruver. Museet er ett av verdens eldste, og ble bygd i årene 1678-83 for å huse ”the cabinet of curiosity” som Elias Ashmole donerte til University of Oxford i år 1677.
Ashmolean Museum ble grunnlagt allerede i 1670-årene. Foto: © Guides of Europe.
Noe av det første som møter deg i første etasje er the Arundel Marbles, den første samlingen av greske skulpturer fra antikken, kjøpt og fraktet til England i starten av 1600-tallet av Thomas Howard 21st Earl of Arundel, en samler av format. Samlingene i Ashmolean Museum er svært omfattende, og omfatter skulpturer og gjenstander fra oldtidens Egypt, antikkens Hellas og Romerriket. Også Europas forhistoriske tid, angelsaksisk tid, islamsk kunst, og europeisk kunst er representert i samlingene, blant mye annet. Etter et par timer her er jeg ganske ør av alle inntrykkene.
Fra den egyptiske avdelingen i Ashmolean Museum. Foto: © Guides of Europe.
Jeg vet at et par puber med tilknytning til to nerdete særinger ligger litt lenger opp i St. Giles, som begynner her i forlengelsen av Cornmarket/Magdalene. Forfatterne J.R.R. Tolkien og C.S Lewis møttes nemlig i Oxford på 1920-tallet og hadde faste tirsdagstreff på puben The Eagle and Child i The Rabbit Room.
The Eagle and Child, Tolkiens og Lewis’ stampub. Foto: © Guides of Europe.
Jeg rusler opp hit og må vente i 10 minutter på en pint – jeg er ikke alene, og folk bestiller mat. Når jeg har konsumert min pint of bitter, går jeg over på den andre siden av gaten til Lamb and Flag, hvor de to tidligere nevnte frekventerte under den andre verdenskrigen. Her kjøper jeg en sen lunsj bestående av svinepai og Stilton, og den viser seg å være riktig velsmakende – og mektig nok.
Ploughman’s lunch på Lamb and Flag var mektig nok. Foto: © Guides of Europe.
Via Lamb and Flag Passage kommer jeg ut i Museum Street som leder til University Museum of Natural History, så jeg tar til høyre ned Parks Road og ender opp i Broad Street, igjen. Jeg tar en avstikker inn St. Helen’s Passage til The Turf Tavern, som er proppfull av gjester som koser seg. Etter en forfriskning rusler jeg tilbake mot hotellet for å pakke bagasjen til avreise i morgen. Magdalene Bridge ligger bare 2-300 meter fra hotellet, og jeg bestemmer meg for å gå ned dit for å ta en titt. jeg vet at det er en “punting-brygge her, hvor man kan leie en av disse flatbunnede smale prammene og stake seg opp eller ned elven. På broen har jeg godt utsyn over elven og puntingen nede på elven. Noen kommer tilbake med prammer, andre har nettopp startet sin tur og det er et sant kaos et lite øyeblikk. En kar i hvit skjorte skal ut på tur, kanskje med kjæresten – hun sitter i baugen mens han står akterut. Han plundrer fryktelig der han prøver å stake seg frem blant alle de andre båtene – et øyeblikk ser det ut til at han skal miste balansen og tryne i elven. Men det går på et vis, damen i baugen hjelper til med å skyve farkosten i rett retning når den dulter inn i andre. De forsvinner under broen, og jeg går over på den andre siden for å se om dette går bra. Han har store vanskeligheter, men klarer å ta seg inn. Elegant er det ikke.
High Street i kveldslys. Foto: © Guides of Europe.
Jeg vet ikke hvor jeg skal spise kvelds og går bortover High Street for å se etter et sted. Her ligger The Mitre, som jeg har hørt om. Men første går jeg ned smuget til The Bear og nyter en pint blant alle de avklipte slipsene. Her kan man også sitte utendørs om man ønsker.
Kveldens siste solstråler bader Magdalene College i gull. Foto: © Guides of Europe.
Jeg går opp igjen til The Mitre og bestiller scampi, som dessverre viser seg å være friterte – svært friterte. Det er få gjester her og jeg blir ikke lenge. Det er ikke lang vei til hotellet, og der venter sengen etter en pint i hotellbaren.
God natt, Oxford.
