Til Kiel og Nord-Tyskland
Dag 1: Tirsdag 8. August 2017. Reisen har vært planlagt lenge. En omfattende motorsykkel-sykkeltur med varighet på 33 dager i tre land: Tyskland, Nederland og England. Mange av Europas flotteste historiske byer er merket av på kartet: Bremen og Münster i Tyskland, før turen går til Nederland, den relativt ukjente Zwolle og den mer kjente Delft, Jan Vermeers hjemby. Deretter til England, der Norwich, Lincoln, Stratford upon Avon, Burford i Cotswolds, Salisbury, Oxford og Cambridge skal besøkes – før det bærer tilbake over kanalen igjen.
Her står Limburg an der Lahn, Eisenach, Erfurt, Wittenberg, Celle og Lübeck på listen, før hjemturen med Color Line fra Kiel. Planen er å ta bilder og videoer til bruk på Instagram og Facebook, i tillegg til å produsere videoer fra byene som skal legges ut på YouTube på engelsk og norsk. Til slutt skal det skrives nye guider om byene på ReisDit.no.
Det er mange som skal til Kiel med Color Line i det fine været – også en del motorsyklister. Foto: © Guides of Europe.
I dag bærer det av gårde fra Jessheim til Oslo for å bli med Color Lines Fantasy til Kiel. En del motorsykler har allerede ankommet, noen italienere fra Bolzano og en gjeng sveitsere fra Luzern-traktene, skal det vise seg. Harley’en stroppes fast og kamerautstyres tas med opp til lugaren.
En fin lugar på 10. dekk står klar, og snart er det tid for å vinke hovedstaden farvel i strålende solskinn. Det er en fryd å følge fjorden utover. Vi passerer Drøbak og Oscarsborg, og nå er det tid for å slappe av litt på lugaren før vi finner veien til Fantasys livlige irske pub. Her kommer jeg etter hvert i prat med en kar rundt 25, som spør om det er jeg som kjører en gul Harley. Det gjør jeg, og det gjør han også. Min 2001 modell er relativt standard, mens hans Harley er et herlig sammensurium av ulike årganger. Han har vunnet på rulett og spanderer en skummende mørk irsk øl. Han forteller litt om besøket sitt i Norge, og om hvor han har kjørt, og vi blir stående og prate om litt av hvert der Harley-Davidson er gjennomgangstemaet.
Vi skilles ad med et håndtrykk, og jeg rusler ned i restauranten Oceanic a la carte restaurant der jeg har forhåndsbestilt en 3-retters til redusert pris. Et utsøkt måltid med ditto drikke.
Kvelden er fullbrakt, utsikten gjennom det enorme panoramavinduer akterut er fantastisk. Color Fantasys kjølvann sprer seg som en vifte i havet og gamle Norge svinner hen.
Utsikten akter i Color fantasy er utrolig flott – her ligger også restauranten Oceanic. Foto: © Guides of Europe.
Dag 2 – Tyskland og Bremen.
Onsdag 9. august. Neste morgen er det pakking av motorsykler i full bredde. Det bannes litt her og der, noen muntre hilsener flyr over bensintanken, Luzern-gutta ønskes god tur. De skal til Hamburg og sette syklene på toget sørover. Jeg er fjerde mc ut av Color Fantasy, glir greit gjennom toll og passkontroll, og er snart ute på Autobahn. Det er strålende sol og varmt vær og livet er bare å nyte, der jeg dundrer sørover mot Hamburg. Turen til Bremen går langsommere enn jeg hadde regnet med på grunn av store byggearbeider på Autobahn, spesielt mellom Kiel og Hamburg. Da blir det nok mye bedre neste år med nye og oppgraderte veier. Er det noe tyskerne kan, så er det å bygge veier.
Jeg har med meg navigasjon på iPhonen min, men har pugget kjøreruta på Google Earth og kommer meg ganske nær der jeg vet at hotellet ligger på egen hånd. Dessverre er hele området rundt Bahnhof en eneste diger gravplass, så jeg strever litt. Et par enveiskjørte gater går heller ikke i min favør, men så er jeg plutselig der.
En kar som står utenfor hotellet og prater med et par andre, spør om jeg har reservert. Det har jeg. Han forteller at han også kjører Harley, og ber meg kjøre inn i garasjen til Hotel Residence, som ligger i et rolig boligstrøk noen hundre meter fra Bahnhof. Jeg får en trygg p-plass og hotellrommet overrasker positivt. Men jeg er sent ute.
Bremer Ratskeller har flotte interiører fra 1400-tallet. Foto: © Bremer Ratskeller.
Et kvarters gangavstand til Domplatz og Rathauskeller der det er reservert et bord til meg. Jeg skal være med på noe jeg tror er en vanlig vinsmaking, men som skal vise seg å være mye mer utover det å smake vin. Bremens Ratskeller ble nemlig allerede i år 1405 et handelshus for alle tyske viner fra landets 23 vindistrikter.
Dette dekorerte mannshøye vinfatet rommer flere tusen liter vin og står i Bremer Ratskeller. Foto: © Guides of Europe.
I kjelleren ble vin lagret på fat i ulike størrelser. I dag har Rathaus årganger helt tilbake fra år 1653 – vin som fortsatt kan drikkes! Bare spør dronning Elizabeth av Storbritannia, hun har testet denne årgangen to ganger. Å oppholde seg her blant de eldgamle vintønnene, i et rom kun opplyst av levende lys er nesten sakralt.
Bremer Ratskeller er en skattkiste bestående av tyske viner – det eldste fatet er fra år 1653 og inneholder drikkbar vin! Foto: © Manuela Gang / BTZ Bremer Touristik-Zentrale.
Jeg spiser lunsj i et av Ratskellers avlukker eller Chambres Separées fra Hansetiden, nemlig ”Bergen”. Avlukkene ble bygd på 1500-tallet for at handelsmennene skulle kunne føre fortrolige forhandlinger i fred – lyden i den hvelvede murhallen ble høy. Avlukket ”Bergen” har byvåpen og motiver fra den viktig norske medlemsbyen av Hansaen eller hanseatforbundet. Lunsjen ble en Strammer Max – skinkesmørbrød med speilegg. Et måltid i Ratskeller anbefales – det samme gjelder en guidet tur i vinens skattkamre.
Fra avlukket “Bergen” i Bremer Ratskeller. Foto: © Guides of Europe.
Deretter sto byvandring i Bremens gamleby på programmet. Bremens flott Rathaus i renessansestil ligger som kjent ved Marktplatz, sammen med den flotte Dom St. Petri i romansk stil, oppført rundt år 1010. Den tilliggende Liebfrauenkirche i gotisk stil er også vakker, og midt på plassen står Rolandstatuen – reist i år 1404.
Bremens vakre rådhus i renessansestil. Foto: © Guides of Europe.
Det visuelle inntrykket av Bremens massive historiske senter er voldsomt. Roland var for øvrig Karl den Stores venn og svoger, og levde på slutten av 700-tallet. Hans tilknytning til Bremen var at han kjempet for borgernes frihet, mot kirkens makt. Det huskes han fremdeles for, og det vil i Bremen gi ham et evig liv.
Gammelt og flott ved Bremens Marktplatz. Foto: © Guides of Europe.
Jeg ruslet også ned i Bötkerstrasse, et steinkast fra Marktplatz, og gjennom dette smale smuget med masser av turister. Veien derfra til det ytterst sjarmerende strøket Schnoorviertel er også kort. Her vrimler det også av besøkende, men slik er det nå. Schnoor har fått navnet fordi det i dette tidligere fattigkvarteret ble bygd små hus som ligger tett i tett, som perler på en snor.
Fra det sjarmerende kvarteret Schnoorviertel i Bremens historiske senter. Foto: © Guides of Europe.
I dag er Schnoorviertel en perle bestående av historiske bindingsverkshus og små murhus adskilt av smale smug og trange passasjer. Flere av husene daterer seg tilbake til 1400-tallet og de nyeste er fra 1700-tallet. Ikke rart at mange av turistene søker hit.
Schnoorviertel kan by på mye gammel bindingsverk-bebyggelse. Foto: © Guides of Europe.
En omfattende runde med videofilming og fotografering ble etterfulgt av en øl på en de trivelige tradisjonelle kneipene i Schnoor. Så hjem på hotellet.
Dag 3 – Bremen.
Torsdag 10. august. Focke-museum, Bremens historiske bymuseum, ligger et stykke utenfor gamlebyen, så for å komme hit valgte jeg trikk som fremkomstmiddel. Det er ikke alltid like enkelt å bruke kollektivtransport i fremmede byer, men dette gikk greit. Bremen er en storby med et enormt kollektivtilbud. “Min” trikk, linje nr 4, gikk med få minutters mellomrom og informasjonen underveis var tydelig og grei.
I Fockemuseum er Rolandstatuens originale hode fra 1404 utstilt. Foto: © Guides of Europe.
Museet skuffet ikke. Det første som møtte meg var det originale hodet til Roland-statuen fra år 1404. To timer senere visste jeg betydelig mer om Bremen og dens innfløkte, og til tider dramatiske historie. Fockemuseum er en nøkkel til å forstå byens utvikling og anbefales på det varmeste.
I Fockemuseum er det blant annet utstilt interiører fra velstående kjøpmannshus. Foto: © Guides of Europe.
At Bremen var en av Europas største havner for utskiping av utvandrere til Amerika visste jeg ikke. Ei heller at den rederenke ledet an i moderniseringen av seilskipsflåten til dampdrevne skip. Her er ellers alt fra kirkekunst, interiører, malerier, kart og skulpturer, til biler – en Wartburg (bil) fra 1960 vakte barndomsminner. Et utmerket museum, som herved anbefales.
Tilbake til det historiske senteret igjen. Jeg går opp hele ruten fra i går sammen med en guide, og kommer inn i selve festsalen i Rathaus, som for øvrig er aldeles praktfull.
Fra den vakre festsalen i Bremens Rathaus. Foto: © Guides of Europe.
Her finnes det mengder av malerier og gjenstander knyttet til Bremen, byens handels- og sjøfartsvirksomhet i et storslått interiør. Jeg blir litt rørt av Bremens evne til å ta vare på sin historie og kulturarv. At Bremens Rathaus, Ratskeller og øvrige historiske sentrum er oppført på Unescos liste over verdensarven er ikke vanskelig å forstå. For en kulturarv!
At Bremens velstand var tuftet på sjøfart, bekreftes i utsmykningen av Rathaus. Foto: © Guides of Europe.
Senere rusler jeg ned til Kunsthalle Bremen, som jeg må innrømme at jeg ikke har all verden forventninger til – men her venter store overraskelser! Samlingene er omfattende – fra middelalder til moderne kunst, og alt det som finnes i mellom.
Quellnymphe av Ludvig Cranach d.e. etter 1537. Foto: © Guides of Europe.
Dette museet inneholder kunstskatter av høy klasse. Og samlingen er utrolig omfattende. Albrecht Dürer, Ludvig Cranach den Eldre, Peter Paul Rubens, Anthony van Dyck, Caspar David Friedrich, Arnold Böcklin, Camille Corot, Eugèn Delacroix, Edouard Manet, Gustave Courbet, Claude Monet, Pierre-Auguste Renoir, Camille Pissarro, Auguste Rodin, Edgar Degas, Vincent van Gogh, Paul Cézanne og Edvard Munch er bare noen av kunstnerne som er er utstilt her. En opplevelse!
Edvard Munch: Barnet og døden. 1899. Foto: © Guides of Europe.
Herfra er veien kort til det sjarmerende området i Bremen som kalles ”Viertel” – en bydel med eldre bygårder som pusses opp og som bærer preg av å huse alt fra unge idealister til velstående mennesker som søker trivsel og litt annerledes omgivelser.
Fra Bremens livlige kvarter, “Viertel”. Foto: © Guides of Europe.
Det er liv og røre her, masse småbutikker, og en rusletur i bakgatene forteller om en bydel under rehabilitering. Mange hus og leiligheter pusses opp av håndverkere, uten at synlige endringer gjøres utvendig. Jeg spiser lunsj her på koselige Engel Weincafé mens jeg titter på gatelivet og trikkene som med jevne mellomrom glir forbi.
“Viertel” består i stor grad av nyrenovert eldre bebyggelse. Foto: © Guides of Europe.
På kvelden rusler jeg ned langs elven Weser, hvor det i dag er en lang elvepromenade med en mengde hyggelige uteserveringer, der byens mange verft tidligere befant seg. I dag yrer promenaden av mennesker som koser seg i det fine været. Kveldsmat blir det på Wohnküche im Weserhaus, helt nederst på elvepromenaden. Uformelt og velsmakende på uteserveringen i det fine været.
Fra elvepromenaden langs Weser, der det finnes en mengde trivelige uteserveringer. Foto: © Guides of Europe.
Bremen er en skattkiste for deg som er interessert i historie og arkitektur. Bremens historiske senter må oppleves – husk å få med deg både Rathaus og Ratskeller når du besøker byen – inklusive omvisninger inne både Rathaus og Ratskellers vinkjeller – du vil ikke angre. Få også med deg kirken Dom St. Petri, Böttcherstrasse, Schnoorviertel, Fockemuseum og Kunsthalle. Og Viertel som ligger rett inntil sist nevnte.
Dag 4 – til Münster.
Fredag 11. august. Nå bærer det videre sørvest mot Münster – været er ikke det beste, det regner og jeg får nå testet det nye regntøyet mitt. Det funker bra, og jeg kommer frem tilnærmet tørr. Jeg er booket inn på Factory Hotel, et designhotell som holder til i et gammelt bryggerianlegg. Factory Hotel er uformelt, moderne, gjennomført og kult.
Fra Münsters imponerende hovedgate – Prinzipalmarkt. Foto: © Guides of Europe.
En byvandring med guide gir et godt innblikk i hva Münster ar å by på. Gamlebyen i Münster er like gjennomført – men ikke spesielt moderne. Her er gatebildet stort sett som det har vært de siste to, tre, fire hundre årene. Gamlebyen er oval, omgitt av et grøntområde som gjenspeiler beliggenheten til middelalderens bymurer.
St. Paulus-Dom er Münsters storslåtte katedral. Foto: © Guides of Europe.
I dag er det syklistene som dominerer her – det finnes i Münster dobbelt så mange sykler som innbyggere. I periferien av gamlebyen finner vi også kneipekvarteret, en liten gatestump med flere gammeldagse kneiper, som serverer god mat fra omfattende menyer, i tillegg til øl i ulike utgaver, i hovedsak fra det lokale bryggeriet Pinkus Müller GMBH, som ligger i den samme gaten.
De tradisjonelle kneipene ligger tett i Kreuzstrasse i Münster. Foto: © Guides of Europe.
Selve rosinen i pølsa, om det må være lov å si det slik, er rådhuset fra 1500-tallet. Ikke bare tar det seg flott ut fra utsiden, men interiørene er også praktfulle. Rådhuset spilte en rolle i fredsforhandlingene i 30-årskrigen og 80-årskrigen midt på 1600-tallet, og interiøret i Friedensaal er originalt fra 1500-tallet. Under Den andre Verdenskrigen ble Münster utsatt for kraftig bombing, og gamlebyen ble kraftig skadet.
Rådhuset (til høyre) er et imponerende byggverk. Foto: © Guides of Europe.
Forutseende borgere av Münster hadde imidlertid demontert de verdifulle interiørene og bragt dem i sikkerhet. Etter krigen tok man en viktig strategisk beslutning før gjenoppbyggingen av Münsters historiske sentrum: Alt skulle gjenoppbygges slik det var før bombingen, så langt det lot seg gjøre. Denne beslutningen er i dag Münsters fremste kapital. Turismen er viktig, og hit kommer mange for å se og forstå.
Friedenssaal – fredssalen – i rådhuset spilte en viktig rolle i Westfahlenfreden i 1648, som ble slutten på 30-årskrigen. Foto: © Guides of Europe.
Denne kvelden skal jeg oppleve noe jeg aldri kommer til å glemme. På programmet mitt står det at jeg skal møte tårnvoktersken i Münster Martje Saljé ved tårnet til St. Lamberti Kirche. Jeg møter opp i god tid, og en ung dame spør smilende på norsk: ”Er du Morten?” Det viser seg at Martje, tårnvoktersken, er oppvokst ved Arendal, og at hun fremdeles behersker litt norsk.
St. Lambertikirche hvor tårnvoktersken holder til. Foto: © Guides of Europe.
Tårnvokterske er ikke et spesielt vanlig yrke. I Münster har man bestemt seg for å holde på tradisjonene. Helt siden middelalderen har dette yrket gått ut på å ha oversikt over Münster fra byens høyeste punkt, nemlig tårnet i St. Lamberti. Herfra går hun runder hver halve time fra klokken 20.30, og blåser et bestemt signal i den store luren hvis alt er i orden, og varsler brann, uroligheter eller fiendtlige angrep med andre signaler i luren.
Tårnvoktersken Martje Saljé med luren i tårnkammeret. Foto: © Guides of Europe.
Det er langt opp til toppen i det trange tårnet, men heldigvis er det tre avsatser. I den første avsatsen kan jeg se ut på burene hvor kong Jan van Leyden og to av hans medhjelpere ble hengt opp, etter det protestantiske opprøret i år 1536.
I kjølvannet av reformasjonen oppstod det i det katolske Münster en sterk såkalt anabaptistisk bevegelse – en sterkt religiøs kristen sekt der voksendåpen stod sentralt. Det gikk i Münster så langt at bevegelsens leder Jan van Leyden i år 1534 utropte seg til konge i Det nye Jerusalem, som Münster ble kalt, og styrte byen med jernhånd i 16 måneder, før han ble arrestert av katolikkene og henrettet.
De tre burene henger fremdeles på utsiden av tårnet på St. Lambertikirche. Foto: © Guides of Europe.
Deretter ble likene av Leyden og hans to nærmeste medhjelpere hengt opp i bur på utsiden av St. Lamberti Kirche i 1536. Der ble likene, etter hvert knoklene, hengende i 50 år til skrekk og advarsel. Burene henger her ennå. Og Münster er fortsatt overveiende katolsk.
Tårnvoktersken og jeg fortsetter turen til topps i St Lambert Kirches tårn. Utsikten herfra er formidabel. Her i øverste avsats har hun et lite kammer med alt hun trenger. Hun viser meg for øvrig Aftenpostens magasin Historie, nr. 3 av årgangen 2015, hvor hun og hennes arbeid er beskrevet i en omfattende artikkel. Vi blir sittende og prate lenge, og hun byr på te som hun har med seg i termos. Jeg videofilmer henne mens hun forteller om tårnvokterjobben – disse klippene vil bli lagt ut på Guides of Europe når guiden om Münster er ferdig.
Utsikten fra tårnet i St. Lambertikirche er imponerende. Foto: © Guides of Europe.
Klokken 20.30 går hun runden – sjekker i alle fire himmelretninger og blåser signalet i alle fire retninger. Hun har med en liten lykt som hun vifter med. Langt der nede på plassen under kan vi se mennesker vinke og hører svake tilrop. Etter hvert blir det mørkt, og jeg takker for meg. Det er en underlig følelse å gå ned de 300 trinnene alene og lukke døren etter meg. Jeg stiller meg opp og venter på klokkeslaget 22. Når kirkeklokken stilner, hører jeg Martje og luren hennes fra høyt der oppe i det gotiske kirketårnet. Det er helt uvirkelig, men slik er det når tradisjonene holdes i hevd.
Tårnvoktersken har et eget skilt ved inngangsdøren i kirken. Foto: © Guides of Europe.
Dag 5 – Münster.
Lørdag 12. august. Jeg får anledning til å filme og ta bilder i Rathaus og Friedensaal en liten stund før åpningstid. Det er mange turister som kommer for å se rådhuset og interiørene, så det er fint å ha salen for seg selv noen minutter.
Dessverre regnet det på markedsdagen i Münster, men kundene kom likevel. Foto: © Guides of Europe.
På lørdag er det marked ved siden av Dom St. Paul med masser av boder som selger alt fra ferske matvarer til håndverk. Disse frilufts-markedene er svært populære i Tyskland – så også i Münster. Til tross for vedvarende regn denne dagen, er det masser av folk som handler på markedet.
Etter å ha tatt en titt her, rusler jeg inn på Westfälisches Landesmuseum für Kunst und Kulturgeschichte, som skal vise seg å inneholde nok en fenomenal samling kunst – her er middelalderen og renessansen spesielt godt representert gjennom både malerkunst og skulptur. Jeg spør meg selv hvordan de har klart å ta vare på alt sammen gjennom uroligheter, religionskriger og to verdenskriger. Det er ikke til å begripe.
Westfälisches Landesmuseum für Kunst und Kulturgeschichte har en aldeles fantastisk samling middelalderkunst – blant annet. Foto: © Guides of Europe.
Münster gjør stort inntrykk, og jeg kan på det varmeste anbefale et besøk i denne vakre byen.
