Stockholm

[adning id=”36830″]

Mer om Stockholm

Stockholm har med sin 750-årige historie og rike kulturliv et stort tilbud av museer og kulturseverdigheter i verdensklasse. Du kan nå de fleste severdighetene til fots og du kan rekke over mye på kort tid. Stockholm er en unik blanding av storbyliv, kulturhistorie, maritimt liv og natur – og du kan få med deg mye i løpet av en og samme dag. Besøk gjerne Stockholms Stadshus, eller rådhus. His du tar turen opp i Stadshustornet, får du en fantastisk utsikt over storbyen Stockholm – noe som gjør det enklere å forstå byen, og orientere seg deretter. Gå for all del ikke glipp av Stockholms eldste severdighet, Gamla Stan, en av verdens best bevarte middelalderske bykjerner.

Her kan du rusle gjennom smale svingete gater og smug. Gamla Stans mange butikker er fylt med kunsthåndverk og antikviteter, i tillegg til at bydelen har mange kunstgallerier, kaféer og restauranter. På Stadsholmen og Gamla Stan ligger også Kungliga Slottet og Storkyrkan. På den grønne øya Djurgården ligger noen av Stockholms mest populære attraksjoner. Her kan du for eksempel besøke det flotte Vasamuseet med det verdensberømte regalskipet Vasa, som kullseilet i år 1628. Eller du kan rusle rundt i verdens eldste friluftsmuseum, Skansen, som byr på et tverrsnitt av Sveriges landskaper innen arkitektur, byggeskikk, folkekunst og tradisjoner. På Djurgården finner du også Astrid Lindgrens Junibacken. Gå heller ikke glipp av å se Stockholm fra vannet. En by som er bygd på fjorten øyer kan naturligvis by på flotte severdigheter. Det finnes en mengde ulike sightseeingturer å velge mellom. Og er ikke 14 øyer nok, så tilbyr Stockholm en fantastisk skjærgård med 30.000 øyer, holmer og skjær.

[adning id=”36832″]

Kort om Stockholms museer

Stockholm er kjent for sine mange kvalitetsmuseer. Merk at vi har gjort et utvalg etter egen smak: Gamla Stan kan by på Kungliga Slottet, Kungliga Myntkabinettet, Livrustkammaren, Medeltidsmuseet og Postmuseet. På Söder, ikke langt fra broene til Gamla Stan finner du det nyåpnede museet Fotografiska, samt Stockholms Stadsmuseum – pluss det levende «museet» Fjällgatan, et bevart 17-1800-talls gatemiljø. I City finner du det viktige Medelhavsmuseet, Hallwylska Palatset, Strindbergsmuseet Blå Tornet, Armémuseum, Dansmuseet og Musikmuseet. På Blasieholmen og Skeppsholmen ligger Moderna Museet og Nationalmuseum, i tillegg til Arkitektmuseet og Östasiatiske Museet. På Östermalm finner du det Historiska Museet, på Djurgården blant andre Nordiska Museet, Skansen og Vasamuseet, mens Kungsholmen kan by på det vakre Stadshuset. Merk at det finnes mange, mange andre severdige museer, i alt cirka 100 stykker. Litt om flere av museene i egne avsnitt.

Litt om å orientere seg i Stockholm

Den eldste delen av Stockholm heter Gamla Stan og omfatter Stadsholmen med slottet og gamlebyen, samt to små tilliggende øyer, Riddarholmen og Helgeandeholmen. På østsiden av Stadsholmen og Gamla Stan finner du utstikkeren Blasieholmen og Skeppsholmen med Moderna Museet. Blasieholmen er i dag ikke lenger en holme, men sammenvokst med sørlige City, opp mot Norrmalms torg og inntil Kungsträdgården. Øst for Skeppsholmen ligger øya Djurgården med blant annet Nordiska Museet, Vasamuseet og Skansen. Så tilbake til Gamla Stan. Rett nord for denne ligger Norrmalm med City, Sergels Torg og byens forretningssenter. Her ligger for øvrig Stockholms shoppingstrøk, for den som er opptatt av slikt. Øst for City ligger Östermalm og nord for City finner du Vasastan. Vest for City og Gamla Stan ligger Kungsholmen med blant annet Stadshuset. Sør for Gamla Stan finner du Södermalm, som på folkemunne omtales som «Söder». Vi skal ta for oss de enkelte øyene og bydelene i egne avsnitt.

Litt om Gamla Stan og Sveriges historie

Stockholm er første gang nevnt som by i skriftlige kilder i år 1252, da Birger Jarl utstedte et beskyttelsesbrev for Fogdö Kloster, signert i Stockholm. Birger Jarl regnes av den grunn som byens grunnlegger. Stockholm utviklet seg raskt med hanseatisk handelsvirksomhet til å bli Sveriges største by, allerede i år 1289. Gamla Stan har for øvrig en byplan som minner om Lübecks. Både Den Tyska Kyrkan, gatenavn som Tyska Brinken og plassene Tyska Brunnsplan og Tyska Stallplan i Gamla Stan vitner om sterk innflytelse via det tyske handelsforbundet Hansaen. Gjennom 1300-tallet ble den tyske Hansaen stadig mer innflytelsesrik. Sverige herjes av stor uro.

Mer om Stockholms tidlige historie

På øya der Gamla Stan ble anlagt på 1200-tallet, var det allerede på 1100-tallet et festningsverk, kanskje tidligere enn det også. Grunnen til dette var den strategiske beliggenheten mellom Mälaren og Østersjøen. Stockholm ligger som kjent ikke direkte ved åpent farvann i Østersjøen, men der ferskvann og saltvann møtes, innerst i skjærgården ved innsjøen Mälaren. Stockholms historiske bysenter Gamla Stan ligger midt i seilingsleden for de eldste handelsrutene fra innsjøene lenger vest. Vikingtidens handelssenter Birka lå på Björkö, ikke langt fra Hovgården, som også er oppført på Unescos liste over Verdensarven. Mens Drottningholm ligger cirka 12 km vest for sentrum av Stockholm, finner du Hovgården om lag 33 kilometer lenger vest, på Adelsö. Handelsrutene var forbundet med Norge og var en viktig del av norsk eksport av blant annet tørrfisk og pels, viktige varer som senere skulle bli sentrale for Hansaens handel over hele Europa.

Svartedauden, tysk og dansk styre

Pesten Svartedauen i år 1350 tar livet av en tredjedel av befolkningen. Adelen vender seg mot hertugen av Mecklenburg i Tyskland, og hans sønn Albrekt blir svensk konge i 1364. Albrekt hadde ambisjoner, og forsøkte å oppnå mer makt. Nå vendte adelen seg til dronning Margrete av Danmark og Norge. Albrekt ble besieret i år 1389, og nå var Margrete dronning av både Danmark, Norge og Sverige. Hennes nevø Erik av Pommern ble kronet til konge under den såkalt Kalmar-unionen i år 1397, men Margrete behold den reelle makten helt til sin død i år 1412. Nye skatter og vanstyre førte til opprør i år 1439, og Erik ble avsatt. Frem til år 1520 var Sverige vekselvis styrt av danske konger, riksforstandere og av et råd bestående av menn fra høyadelen. I år 1471 ble danskekongen Christian den I. beseiret i slaget ved Brunkeberg i Stockholm, under riksforstanderen og adelsmannen Sten Sture. Den danske kongen Christian den II. beseiret Sten Sture d.y. i januar år 1520, og lot seg krone i Storkyrkan i Stockholm i november år 1520.

Blodbadet i Stockholm og Gustav Vasa

Danskekongen ga samtidig alibi til den svenske adelen, og innledet en tre dagers kroningsfest. På slutten av festlighetene ble de svenske adelsmennene fengslet for kjetteri, og den påfølgende dagen ble mer enn 80 mennesker halshugd på Stortorget, blant andre Gustav Eriksson Vasas far og to av hans onkler. Adelsmannen Gustav Vasa hadde sittet i dansk fengsel, men klarte å rømme til Lübeck i år 1519. Han advarte sine adelsfrender mot å reise til Stockholm og delta i kroningen av Christian den II. Isteden reiste han til Dalarna og samlet i Mora bøndene til opprør mot danskene, samtidig som han fikk støtte fra de tyske hanseatene. Gustav Vasa førte en langvarig kamp mot danskene og ble først den 6. juni 1523 utnevnt til konge av Sverige. Gustav Vasa tok grep om økonomien, og Stockholms rolle som hovedstad ble sterkt stimulert av den sentraliseringen som Gustav Vasa og hans etterfølgere gjennomførte. Spesielt hans sønnesønn Gustav den II. Adolf og dennes rikskansler Axel Oxenstierna fikk stor betydning for Stockholms arkitektoniske utvikling.

Stockholms vekst mellom 1400 og 1700-tallet

Stockholm utviklet seg på grunn av sterk befolkningsvekst både i nordlig og sørlig retning, på de såkalte «malmerna», forstedene både nord og sør for Stadsholmen med Gamla Stan. Det ble allerede på 1400-tallet bygd nye forsteder på Norrmalm, Östermalm, Södermalm, samt på Kungsholmen. Fra år 1611 til cirka år 1660 økte byens innbyggertall fra 10 tusen til 40 tusen. Under denne stormaktsperioden, som varte til slutten av 1700-tallet, befestet Stockholm sin posisjon som Sveriges viktigste kulturelle sentrum, samtidig som det ble oppført en mengde offentlige og private bygninger med storslått arkitektur. Etter en stor bybrann i år 1625 påbød kongen rette gateløp og rektangulære kvartaler. Etter Gustav den II. Adolfs død i år 1632 ble det igangsatt en grandios reguleringsplan, som skulle løfte Stockholm opp på høyde med andre «moderne» europeiske hovedsteder. Fra midt på 1600-tallet fikk fremtredende arkitekter boltre seg, inspirert av utenlandske barokkanlegg i Italia og Frankrike. Arkitekter som Jean de la Vellée, Nicodemus Tessin og hans sønn Nicodemus Tessin d.y. satte sterkt preg på bebyggelsen rundt i og rundt Gamla Stan, på begge sider av Norrström, sundet mellom Stadsholmen og dagens City. I tiden som fulgte fikk Stockholm mange staselige private og offentlige bygninger ved de de nye plassene og avenyene, med vakkert utsmykkede gavler, flotte fasader og tårn.

Mer om Gamla Stan – Stortorget

Gamla Stan på Stadsholmen er i dag nærmest et levende museum, med bebyggelse fra 1200-tallet til 1800-tallet, i stor grad etter middelalderens byplan rundt det enorme Kungliga Slottet fra 1600- og 1700-tallet. Gamla Stan omfatter også de to små øyene Riddarholmen og Helgeandsholmen. Mer om dem i egne avsnitt. Midt i Gamla Stan finner du Stortorget, som er den historiske bydelens hjerte. Stortorget er ikke bare et viktig sentrum for Sveriges historie, men også et fint eksempel på historisk byutvikling i Nord-Europa fra middelalderen frem til i dag. Her ligger severdighetene tett, som ellers i Gamla Stan. Stortorget var opprinnelig i middelalderen Stockholms markedsplass med brønn for byens borgere og besøkende handelsmenn, som frembød sine varer fra enkle boder.

[adning id=”36063″] Stortorget er i dag omgitt av en rekke bygårder med fasader fra 1600-tallet og fremover, samt børsen fra 1760-årene. I dag holder Nobelmuseet til i den staselige børsbygningen, tegnet av arkitekten Erik Palmstedt. Stortorget er et populært samlingssted med mange serveringssteder, flere av dem med utendørs servering om sommeren. Ved Stadsholmen og Gamla Stan deler elven Mälaren seg i Norrström og Söderstöm, som renner sammen igjen etter Stadsholmen ut i Östersjøens saltvann.

Mer om Gamla Stan

Kjernen av Gamla Stan ligger innenfor Store Nygatan i vest og Skeppsbron i øst, som går langs sjøen. Begge disse gatene er trafikkerte, mens gatene og smugene innenfor i det store og hele er bilfrie. Nesten parallelt med den rette Store Nygatan går den bilfrie Vesterlånggaten i svak bue fra Jerntorget i sør til Mynttorget, rett ved Kungliga Slottet helt i nord. På den andre siden av Gamla Stan går fotgjengersonen Østerlånggaten fra Jerntorget i sør til Kungliga Slottet, via Köpmantorget. Ut fra Österlånggatan går en rekke smale smug, såkalte gränder til den trafikkerte Skeppsbron. Disse smale smugene, grändene, er middelalderens fingeravtrykk – det smaleste av disse heter Morten Trotzig Gränd, mellom Tyska Stallplan og Järntorget, bare 90 cm bredt med 36 trappetrinn. Gamla Stans høyeste punkt ligger 30 meter over havet, og det merkes på et såpass begrenset areal som Stadsholmen engang har. Gamla Stan er ganske bratt på mange steder. Også mellom Västerlånggatan og Stora Nygatan finnes det flere gränder. Gamla Stan kan by på mange svært maleriske plasser og gatemiljøer.

Gamla Stan – Kungliga Slottet

Den mest dominerende bygningen i Gamla Stan er det enorme Kungliga Slottet. Dette slottet er bygd på samme plass som den opprinnelige festningen fra 1000-tallet. Den påfølgende borgen Tre Kronor ble konstruert midt på 1200-tallet, som festningsverk, og ikke som kongelig residens. Først ut på 1300-tallet flyttet kongefamilien inn her. Med Gustav Vasas kroning i år 1523 og hans etterfølgere skulle Kungliga Slottet endre karakter fra en festning til en storslått residens – først som et renessanseslott, senere utvidet og påbygd i barokk stil, et slott som reflekterte Sveriges stormaktstid i Europa. Dessverre brant dette praktfulle og prangende slottet i år 1697. Erstatningen ble dagens mer dempede og diskrete bygning, fortsatt i barokk stil, men denne gangen i en stram, enkel, klassisistisk italienskinspirert utgave, tegnet av den kjente arkitekten Nicodemus Tessin. Hele 608 rom ble overdådig dekorert av Europas dyktigste håndverkere og mest kjente kunstnere i både fransk barokk- og rokokkostil.

Mer om Kungliga Slottet

Kungliga Slottet i Stockholm er en av byens mest besøkte severdigheter. Slottet er nemlig åpent for publikum og huser tre viktige museer: Skattkammaren med riksregaliene, Museum Tre Kronor som skildrer slottets middelalderhistorie og Gustav den IIIs Antikmuseum med skulpturer fra antikken, innkjøpt under en tur til Roma. Gustav den IIIs Antikmuseum åpnet i år 1794 og er dermed et av Europas eldste museer. Det er mulig å se flere av Kungliga Slottets praktfullt innredede rom og saler, blant andre Karl den XIs galleri, Rikssalen med dronning Kristinas trone, representasjonslokalene og gjesteleilighetene. I sommerhalvåret arrangeres det også omvisninger i den vakre Slottskyrkan. Livrustkammaren er Sveriges eldste museum og har utstillinger av kongelige vogner, uniformer, klær, våpen og andre gjenstander, helt tilbake til 1400-tallet.

Slottsbacken – Kungliga Myntkabinettet

Slottsbacken er forbindelsen fra Skeppsbroen ved sjøen opp til Gamla Stans høyeste nivå, 30 meter over havet. Plassen Slottsbacken skaper ikke bare rom foran slottets vakre sørfasade, den er også en viktig prosesjons- og paradeplass. Langs Slottsbacken ligger noen av Gamla Stans viktigste bygninger. Kungliga Myntkabinettet har adresse Slottsbacken 6, vis-à-vis slottet, og dokumenterer myntenes og pengenes historie i Sverige – helt tilbake fra 900-tallet frem til i dag. Sveriges første mynt, utstedt av kongen Olof Skötkonung, er utstilt her – det samme gjelder den 19,7 kilo tunge dronning Kristinas mynt fra 1644 – verdens tyngste. Her kan du også se hvordan utviklingen innen fremstilling av medaljer har utviklet seg i løpet av de siste 600 årene. Museet har også en avdeling for barn.

Mer om Slottsbacken

Vis-à-vis den flotte inngangen på Kungliga Slottets sørfasade finner du Tessinska Palatset, oppført mellom år 1694-97, i årene før den store slottsbrannen. Nicodemus Tessin var arkitekten bak det nye slottet som steg opp av asken, om vi får uttrykke oss slik. Fra år 1968 har det Tessinska Palatset vært residens for landshövdingen i Stockholms Län. Langs Slottsbacken ligger også to kirker, Finska Kyrkan fra år 1640, den eldste uendrede bygningen her, og Storkyrkan, som med sitt 77 meter høye tårn ruver øverst i enden av Slottsbacken. Merk deg også Axel Oxenstiernas Palats fra 1653 vis-à-vis Storkyrkans vestfasade – en elegant bygning i manieristisk stil – en overgangsstil mellom renessansens og barokkens arkitektur – svært sjeldent benyttet på våre breddegrader.

Storkyrkan

Storkyrkan er opprinnelig mer enn 700 år gammel, oppført på restene av en mindre kirke som sannsynligvis ble beordret bygd av Birger Jarl. Denne ble i år 1306 erstattet av St. Niciolai Kyrka, en gotisk treskipet basilikakirke i murstein, som senere gjennom århundrene har gjennomgått et utall endringer.

Kirkens eksteriør er i likhet med Kungliga Slottet i italiensk barokkstil. Storkyrkans interiører er verd et besøk. Her kan du blant annet se den flotte sengotiske skulpturgruppen St. Georg og dragen, skåret av den kjente kunstneren Bernt Notke i år 1489 – han var for øvrig myntmester i Stockholm på denne tiden. Ellers er kirken kjent for sitt såkalt Silveraltar fra rundt år 1650 og Vädersolstavlan fra år 1535, som gjengir et naturfenomen samme år, i tillegg til å være den eldste avbildningen av Stockholm.

Västerlånggatan

Västerlånggatan er i dag Gamla Stans mest livlige gate. I middelalderen gikk denne gaten på utsiden langs den tidligste bymuren, mens den senere ble lagt innenfor nye bymurer på 1400-tallet. Västerlånggatan var den gang hovedforbindelsen mellom Inre Söderport ved Järntorget og Inre Norrport ved Mynttorget. Flere av bygningene her er svært gamle, som nummer 29 fra 1400-tallet. De opprinnelige gotiske spissbuene og murstein lagt i fiskebeinsmønster er synlige i den utstikkende andre etasjen.

Gaten er full av butikker som selger varer av variabel kvalitet til turister, og de sist nevnte skorter det ikke på i sommermånedene. Ha øynene med deg – her finnes det flotte historiske detaljer fra middelalderen frem til femtitallets nostalgiske butikkfasader og -interiører.

Tyska Kyrkan

Tyskerne hadde svært stor innflytelse over Stockholm fra midten av 1200-tallet og fremover, ikke minst etter at Gustav Vasa kom på tronen i 1523. Hansaforbundet innebar fordeler, men også problemer for mange av forbundets ikke-tyske medlemsbyer. Andelen tyske innbyggere var til tider nesten dominerende i Stockholm, akkurat som for eksempel i Bergen. Når Hansaen åpnet handelskontor i en by, førte det uten unntak til at også tyske håndverkere og deres laug fulgte med. Det samme gjaldt andre handelsmenn, som åpnet butikker av ymse slag. Med en større tysk kontingent, fulgte også den katolske kirken – og et krav om at menigheten skulle ha en kirke. Dagens utgave av kirken er eksteriørmessig i sengotisk stil og ble oppført så sent som år 1638-42, som en utvidelse av den opprinnelige kirken, påbegynt år 1571 og innviet i år 1576. Opprinnelig var bygningen en gildesal for tyske kjøpmenn, noe som fremdeles kan sees i kjellerhvelvene. Kirken er toskipet med interiører i flere stilarter.

Spissbuehvelvene er typiske for sengotikken, med ribber i vifteform, mens «løsere inventar», som prekestolen, er i tysk senrenessansestil. Det barokke alteret fra 1640-årene er svært vakkert dekorert og turen verd alene. Tyska Kyrkan har en unik kongelosje, også den i en litt overlesset senrenessansestil. Gulvet er i sort marmor. Over smijerns-portalen inn til plassen Tyska Brinken henger et skilt med den gullforgylte påskriften “Fürchtet Gott! Ehret den König!” – Frykt Gud og Ære Kongen.

Postmuseet

Postmuseet holder til i en meget staselig bygning fra rundt 1820, og omfatter også deler av tidligere 1600-tallets bygninger fra kvartalet som det svenske postverket kjøpte i år 1720. Den majestetiske bygningen fra 1820 fungerte som Stockholms eneste postkontor frem til år 1869, og har en enorm frimerkesamling og gjenstander knyttet til brevsendinger helt tilbake til 1600-tallet. Den første organiserte brevforsendelsen kom i stand i år 1636.

Riddarholmen og Helgeandsholmen

Riddarholmen og Helgeandsholmen ligger helt inntil Stadsholmen og Gamla Stan. Begge ble brukt til viktige signalbygg allerede ved byens grunnleggelse. På Riddarholmen ble det allerede i siste halvdel av 1200-tallet oppført et Gråbrødrekloster og en tilhørende klosterkirke, nemlig Riddarholmskyrkan. Denne kirken er Stockholm eldste bygning, og av den opprinnelige kirken er selve bygningskroppen i murstein, bygd i gotisk stil. Kapellene rundt skipet er tilkommet senere, i løpet av århundrene. Kirken ble oppført under kongen Magnus Ladulås, som er gravlagt her. Hans sarkofag står ved siden av gravmælet til en annen middelalderkonge, nemlig Karl Knutsson. I forbindelse med reformasjonen ble det katolske klosteret revet i år 1527. Dette hadde sammenheng med en genistrek som den nye kongen Gustav Vasa gjennomførte – han fikk Riksdagen med seg på å beslaglegge alle kirkens eiendommer og overføre dem til kronen, nettopp i år 1527. Dermed ble kongehuset styrket, den katolske kirkens makt sterkt svekket, og overgangen til en luthersk statskirke gjennomført relativt raskt og smertefritt. På Riddarholmen finner du også det Wrangelska Palatset fra perioden mellom år 1652 og år 1670, bygd for adelsmannen Lars Sparre. Bygningen ble kjent som Kungahuset, etter at kongefamilien flyttet inn her da festningen og residensen Tre Kronor brant i år 1697. Samme år sverget Karl den XII sin ed som konge her, bare 15 år gammel. Evert Taubes Terrass med Willy Gordons statue fra år 1990 finner du nedenfor, ved sjøen.

Rett på innsiden av Riddarhomen, i Gamla Stan, finner du det overdådige Riddarhuset i nederlandsk barokkstil, oppført i 1640-årene av adelsmannen Axel Oxenstierna. Riddarhuset er åpent for publikum fra mandag til fredag med svært begrensede åpningstider.

Helgeandsholmen

Denne lille holmen, som en gang het Den-Heliga-Ande-holmen, er blitt benyttet til en av Sveriges viktigste bygninger, Riksdagshuset, og kan i tillegg by på en relativt nyoppdaget og nybygd overraskelse, nemlig det underjordiske Medeltidsmuseet.

Riksdagshuset med Riksbanken sto ferdig i år 1905 i en ganske bastant nybarokk stil som fikk kritikk, ettersom nye strømninger innen arkitekturen løftet Jugend-stilen frem, som den nye tidens stilart. Under utgravinger i 1978 fant man rester etter Stockholms murer fra Gustav Vasas tid, og integrerte dette senere i Medeltidsmuseet, som åpnet i år 1986 med det kjente Riddarhomsskeppet fra middelalderen, funnet under mudringsarbeider i år 1930, som den første registrerte arkeologiske gjenstand. Medeltidsmuseet fikk i 1988 utmerkelsen European Museum of the Year, ikke uten grunn. I år 2010 gjenåpnet museet etter en totalrenovering. Når du besøker Stockholm bør du gå ned hit til både Riddarholmen og Helgeandsholmen. Herfra får du et fint inntrykk av Gamla Stan, Slottet og Storkyrkan, samtidig som du er omgitt av storslått, historisk arkitektur.

Mer om Stockholm – City

Det såkalte Stockholm City ligger rett på nordsiden av Gamla Stan. Stockholm City ligger i den bydelen som tidligere kun ble kalt Norrmalm. Hele fem broer leder fra Stadsholmen med Gamla Stan over til City. To av broene, Riksbron og Norrbro, leder over den smale Stallkanalen, Helgandsholmen og Norrstöm til City. Norrbro og Stömsbroen bringer deg til henholdsvis Gustav Adolfs Torg og Kungsträdgården. Rundt disse plassene ligger flere viktige kulturseverdigheter og museer. Kungsträdgården ble for øvrig anlagt på 1400-tallet som Kungliga Slottets kjøkkenhage, og er i dag et populært samlingspunkt, hvor det sommerstid arrangeres både konserter og festivaler. Her er du også i hjertet av Stockholm shoppingstrøk. Det kjente varemagasinet Nordiska Kompagniet ligger i Hamngatan på oversiden av Kungsträdgården, et steinkast fra Sergels Torg.

[adning id=”36063″]

Mer om Citys severdigheter rundt Kungsträdgården

La oss starte ved Gustav Adolfs Torg, der broen Norrbro leder over fra Gamla Stan. Midt på denne staselige plassen står rytterstatuen av Gustav den II. Adolf, utformet av L’Archevêques i år 1796. I den storslått bygården til venstre for plassen når du kommer via Norrbro, finner du to spesielt flotte bygninger vegg i vegg, nemlig Arvfursten Palats fra år 1794 og Sagerska Palatset.

Det sist nevnte ble bygd på slutten av 1700-tallet, og fikk tilført en leilighet i rokokkostil sent på 1800-tallet – med praktfulle interiører – som i dag er statsministerens bolig. Til høyre for plassen ser du den aldeles praktfulle Kungliga Operan fra år 1898, med en nydelig utsmykket teatersalong. Bak denne kan du se St. Jacobs Kyrka, påbegynt år 1588 og innviet år 1643. St. Jacob er oppført på en tidligere kirkebygning fra 1300-tallet, og er bygd i blandingsstilene sengotikk, renessanse og barokk – absolutt verd et besøk, særlig på grunn av interiøret. Kraftige renessansesøyler bærer de tre gotiske skipene, med særlige interessante spissbuehvelv i hovedskipet, både med og uten ribber. Sørportalen er kjent som et av Stockholms vakreste renessanseverk, hugd av Henrik Blom i år 1644. Se fotos.

Medelhavsmuseet og Dansmuseet

Medelhavsmuseet er et av Nord-Europas fineste arkeologiske museer, med helt spesielle samlinger fra de forhistoriske og de tidlige historiske kulturene rundt Middelhavet. Her finnes helt enestående arkeologiske funn fra Kypros, det gamle Egypt, Hellas, Etruria og Romerriket. Her er også islamsk kultur representert i samlingene. Medelhavsmuseet arrangerer stadig skiftende utstillinger med utgangspunkt i sine samlinger, i tillegg til at museet arrangerer gjesteutstillinger. Medelhavsmuseet representerer også et interessant stykke arkitektur, ettersom det holder til i et tidligere bankbygg fra 1600-tallet. Ved forrige århundreskifte ble også trappehuset ombygd i nyklassisistisk gresk stil.

Nabobygningen huser Dansmuseet, som har samlinger med gjenstander tilknyttet alt det som kan forbindes med dans. Her finnes det kostymer, masker, plakater, kunst og skisser til scenografi – pluss et arkiv med folkedans og videoopptak av forskjellig dans.

Flere severdigheter i City

Ved Sergels Torg ligger Kulturhuset og Stadsteatern, oppført år 1974, prisbelønt for sin moderne og dristige arkitektur. Et kvartal bortenfor ligger Sta. Clara Kyrka, en tidligere klosterkirke tilknyttet et kloster som ble revet av kong Gustav Vasa i år 1527 i forbindelse med reformasjonen og statens overtagelse av den katolske kirkens eiendeler. Ved Hötotget, midt i City, finner du Konserthuset fra 1920-årene med flotte eksteriører og interiører. I Drottninggatan 85 ligger Strindbergmuseet Blå Tornet – den siste av forfatterens i alt 24 forskjellige adresser i Stockholm gjennom sine 63 leveår. Her kan du se hvordan den berømte dramatikeren levde etter at han fikk sitt gjennombrudd.

Et par kvartaler unna ligger Adolf Fredriks Kyrka fra år 1768, i klassisistisk stil med innslag av rokokko. Interiørene er verd et besøk, kanskje spesielt den vakkert malte kuppelen, og den særegne altertavlen i marmor hugget av Johan Tobias Sergel. Den er nemlig også et minnesmerke over den franske filosofen Decartes, som døde i Stockholm år 1650. Ved parken rundt Humlegården fra år 1619 finner du Kungliga biblioteket, som inneholder mange bokskatter. Sverige og biblioteket står i en særstilling i Europa, ettersom man allerede i år 1661 bestemte at alt som trykkes skal sendes i et frieksemplar til dette vakre nasjonalbiblioteket.

Flere severdigheter i City – Hallwylska Palatset

Når vi er i City og nærmer oss Blasieholmen på høyre side (sett fra Gamla Stan) av Kungsträdgården  og Norrmalms Torg, finner vi det vakre og eiendommelige Hallwylska Palatset, bygd i årene 1892-97 av det like eventyrlige som eventyrlig rike greveparet Walther og Wilhelmina von Hallwyl. Ved grevinnens død i år 1930 ble hele dette borgliknende slottspalasset skjenket til staten, som i år 1938 åpnet dørene med helt ufattelige samlinger av kunst og prydgjenstander – hele 67.000 gjenstander er katalogisert. I dette eventyrslottet finnes også en sjelden samling flamske malerier fra renessansen og barokken, det vil si 1500- og 1600-tallet. Blant annet er Pieter Brueghel d.y. og Jan Steen representert her, i tillegg til sølvtøy, kostymer, smykker, våpen, uniformer, tepper, gobeliner, møbler, drikkekar, lysekroner, porselen, kart, instrumenter, ja til og med Gustav den II. Adolfs hest Streiff fra 1600-tallet er her – riktig nok utstoppet, men i full mundur. Dette bør du prioritere å få med deg.

Flere severdigheter i City – Dramaten

Kungliga Dramatiska Teatern ligger på Nybroplan, rett ved Hallwylska Palatset, og er verd en titt. Da planene for teaterbygningen var ferdige ville ikke staten bidra med finansiering, noe som ble løst ved et lotteri som ga mye større inntekter enn forventet. Resultatet var at arkitekten Fredrik Liljekvist fikk større midler til rådighet enn det han hadde håpet på, med den følge at han kunne utsmykke teaterbygningen med materialer han ellers ikke kunne drømt om. Den elegante fasaden ble således kledd i en kostbar hvit marmor, i en Wien-inspirert jugendstil, som er uten sidestykke i Nord-Europa. Den kraftige relieffrisen er hugget av Christian Ericsson, mens midtpartiet Carl Miller står bak midtpartiet. Her ble det heller ikke spart på utsmykning innendørs – blant annet er taket i foajeen malt av Carl Larsson. Andre viktige svenske kunstnere som Oscar Björk og Gustav Cederstöm står bak interiørutsmykningen. I strøket ved Dramaten finner du også Armémuseum, Musikmuseet og Hovstallet, de kongelige stallene.

Blasieholmen og Skeppshomen

Blasieholmen og Skeppsholmen ligger rett overfor Gamla Stan og Kungliga Slottet. Beliggenheten er intet mindre enn storartet, noe som nok har medvirket til at både Grand Hotel og Sveriges Nationalmuseum ligger her, vendt mot slottet. I denne vesle bydelen finner du også flere viktige severdigheter, som museene Arkitekturmuseet, Moderna Museet og Östasiatiska Museet – samt Kungliga Konsthögskolan. Merk deg at du kan spasere helt ut til den ytterste holmen Kastellholmen, og få et flott panoramainntrykk av Stockholm fra utsiktspunktet her. Mer om de nevnte museene i eget avsnitt.

Sveriges Nationalmuseum

Sveriges Nationalmuseum ligger på sørsiden av Blasieholmen og er et av Stockholms viktigste landemerker. Bygningen er i italiensk nyrenessansestil og huser Sveriges største kunstsamling, herunder malerier, grafikk, tegninger og brukskunst, som gobeliner, møbler og porselen, samt sølv og glassarbeider helt tilbake fra 1400-tallet – og ikke minst brukskunst knyttet til moderne svensk design på 1900-tallet. Nationalmuseum er et skattkammer med verk av verdenskunstnere som blant andre Pietro Perugino, Rembrandt van Rijn, Nicolas Régnier, Lucas Cranach d.e., Albrecht Dürer, Rafael, Peter Paul Rubens, Antoine Watteau, Éduard Manet, Paul Gaugin og Auguste Renoir, samt ruvende bildende kunstnere som Carl Larsson, Anders Zorn, August Strindberg og billedhuggeren Johan Tobias Sergel. Dette museet er et must for å forstå utviklingen innen svensk kunst, kultur og design gjennom de siste 500 årene, samtidig som besøkende får en stor bonus når det gjelder samlingen av viktige verk av internasjonale storheter. Museets trappehall er spesielt kjent for sin flotte arkitektur og veggfresker av Carl Larsson, blant annet Gustav Vasas inntog i Stockholm.

Moderna Museet

Moderna Museet er i seg selv et eksempel på moderne kunst, tegnet av den katalanske arkitekten Rafael Moeneo og ferdigstilt i år 1998. Museet huser til dels storartede samlinger av moderne kunst fra alle verdens hjørner, ikke minst Sverige. Her kan du blant annet finne en utendørs skulptur av Pablo Picasso i den vakre museumshagen, og verk av Giacomo Balla, Francis Picabia, Kurt Schwitters, Max Ernst, Salvador Dalí, Joan Miró, Meret Oppenheim, Francis Picabia, Giorgio de Chirico, Robert Rauschenberg og svenske Nils Dardel. Museet har blant annet et enormt fotobibliotek, og samlinger av video- og kunstdokumentarfilm. Moderna Museet inneholder ellers en kino og en restaurant med nydelig utsikt over vannet og deler av Stockholm.

Östermalm, Strandvägen og Historiska Museet

Strandvägen langs Norrströmmen på Östermalm ble i siste halvdel av 1800-tallet utsett til å være en paradegate for Stockholms mest velstående borgere. I år 1859 presenterte en av Stockholms bygningssjefer, Emil Edvard von Rothstein, en plan over gaten og uttalte at her skal det ligge en bulevard “vars make icke skulle finnas i Europa”. Selv om det kanskje var å ta i litt, så ble det langs denne gaten bygd en rekke praktfulle bygning i historistisk stil, og allerede rundt år 1900 hadde Stockholm 10 rikeste personer bosatt seg her – med unntak av kongehuset. I dag er Stranvägen fremdeles en meget etterstrebet og attraktiv boligadresse, mens den også fungerer etter planen, som promenadegate. Langs kaiene ligger det sommerstid både fritidsbåter og restaurantbåter her. Noen av de staselige bygårdene er med tiden omgjort til prominente hoteller. Her vil du også finne en del av de gamle trebåtene – fraktskuter som trafikkerte Stockholmsleden frem til 1950-årene. Disse er i dag vernet og tilhører en av de to foreningene som er med på å regulere deler av havneområdet her.

Historiska Museet har omfattende samlinger av gjenstander fra både forhistorisk tid og historisk tid. Sverige har blant annet usedvanlig rike gullfunn, i tillegg til de mange runesteinene som ble til under vikingtiden. Her er også utstilt gjenstander fra steinalderen og bronsealderen, som dokumenterer den tids menneskers dyktighet hva angår bearbeidelse av stein og metaller. Historiska Museet har omfattende faste utstillinger i tillegg til temautstillinger og kan anbefales på det varmeste.

Djurgården

Djurgården er en øy som ligger rett ved siden av Blasieholmen og Skeppsholmen, med flott utsikt over vannet mot Stockholm by. Her ligger museer som Nordiska Museet, Vasamuseet, Thielska Galleriet, Skansen, samt fornøyelsesparken Gröna Lund, med flere. Djurgårdens museer og attraksjoner står i den svenske nasjonsbyggingens tegn, om vi får lov til å uttrykke oss slik – så også med det Thielska galleriet, som får et eget avsnitt nedenfor.

Nordiska Museet

De som ser Nordiska Museet for første gang, får en fornemmelse av å ankomme et slott i renessansestil. Nordiska Museet har som formål å dokumentere dagliglivet i alle samfunnslag fra 1500-tallet frem til vår tid. Grunnleggeren, Artur Hazelius, var en svært fremsynt og historisk interessert mann, som ønsket å ta vare på Sveriges kulturelle egenart gjennom århundrene for ettertiden. Han grunnla også folkemuseet Skansen. Se eget avsnitt. Nordiska Museet omfatter ufattelige samlinger av alt fra bondekulturens barneleker til hele innredninger fra adelens slott.

Han begynte å samle gjenstander på 1870-tallet, og museet har i dag katalogisert mer enn 1,5 millioner gjenstander fra hver eneste krik og krok i Sverige. Her er dukkehus, malerier, modeller, oppdekkede bord, motesamlinger, innredninger, tekstilgallerier og festkostymer fra forskjellige samfunnslag, som dokumenter Sverige gjennom århundrene. Bygningen som huser Nordiska Museet ble tegnet av Isak Gustaf Clason, og sto ferdig i år 1907, som et resultat av den vekkede selvbevisstheten og de nasjonale strømningene som fant sted rundt forrige århundreskifte. Et meget flott museum og en nøkkel til å forstå Sveriges utvikling. Anbefales på det varmeste.

Thielska Galleriet

Thielsak Galleriet er relativt beskjedent – ikke desto mindre er det svært verdifullt, for den som ønsker å få et innblikk i den svenske egenarten innen nyere kunst – det vil si kunst fra slutten av 1800-tallet til begynnelsen av 1900-tallet. Som kjent kom da de første opprørstendensene til det klassiske kunstutrykket, i form av både symbolistene og modernistene. Modernistenes kunst ble kalt Art Noveau i Sør-Europa og Jugend nord for alpene, i det tyskpåvirkede Nord-Europa. I Sverige var denne kunstretningen dominert av malere som Carl Larson, Bruno Liljefors, Karl Nordström, og August Strindberg – alle tilhørte en periode den såkalte Gréz-sur-Loing-kretsen, en kunstnerkoloni sør for Paris. Thielska Galleriet har også verk av betydningsfulle kunstnere som Anders Zorn, prins Eugen og skulpturer av Christian Ericsson, som hugget den storslåtte frisen på Dramatens fasade.

Skansen

Skansen er verdens eldste friluftsmuseum, og Stockholms svar på Norsk Folkemuseum. Dette levende museet fra 1891 dokumenterer hvordan folkekulturen endret seg gjennom overgangen fra jordbrukskulturen til det industrielle samfunnet.

Her finnes hus og gårdsbygninger med innredninger fra hele Sverige, mer enn 150 i tallet. Her finnes alt fra enkle og fattigslige laftede tømmerkoier til en storslått herregård fra 1600-tallet. Grunnleggeren Artur Hazelius var samme mann som sto bak Nordiska Museet. Skansen har også en dyrehage, hvor familier kommer for å se dyr fra den nordiske faunaen, som bjørn, elg ulv og gaupe. Skansen har også tatt vare på tidligere tiders håndverks- og industribedrifter. Her er glassblåserverksted, bokbinderi, husflid, smie og en gruvebygning. Skansen ligger vakkert til, og kan med fordel besøkes i kombinasjon med Nordiska Museet.

Vasamuseet

Vi avslutter vår presentasjon av Stockholm som kulturby, med en beskrivelse av Vasa-museet. Klisjeen sist, men ikke minst, kommer til sin rett her. Den 10. august år 1628 inntraff nemlig en katastrofe i Stockholms sentrale farvann. Da ble det avsindig kostbare krigsskipet Vasa sjøsatt, med stor bravur og med store menneskemengder til stede. Etter en jomfruferd på bare 300 meter, kantret denne marinens stolthet og sank, til alle stolte tilskueres bestyrtelse. Det enorme krigsskipet, væpnet med et hittil uovertruffent antall kanoner, la seg dovent over på siden, kantret og forsvant langsomt i dypet, med store deler av mannskapet – rett på utsiden av Djurgårdens odde. Det at vi i dag kan se skipet i hele sin prakt er intet mindre enn et under. Gunstige bunn- og vannforhold gjorde at skipet i 1961 kunne bringes til overflaten. Et nitidig preserverings- og restaureringsarbeid gjorde at man kunne åpne dette fantastiske museet med tidsdokumentet Vasaskeppet i år juni 1990. Vasaskeppet er nemlig like mye et stykke brukskunst som et krigsskip – mer enn 750 figurrelieffer og ornamenter er skåret i skroget. Spesielt baugen og akterstavnen er praktfulle kunststykker, som fortsatt er bevart for ettertiden i et museum som har gjort alt for å gjenskape både skipet og katastrofens øyeblikk. Ettersom ingen kan gå om bord, på grunn av skjørt og gammelt treverk, er det gjenskapt en kopi i full størrelse av det øvre kanondekket, med helfigur menneskemodeller, slik at besøkende kan få et inntrykk av matrosenes gjøremål. Vasamuseet har ikke sin like noe sted i verden.

[adning id=”36063″]