Heidelberg

[adning id=”36830″]

Mer om Heidelberg

Heidelbergs gamleby er kjennetegnet av en svært homogen bygningsmasse fra det tidlige 1700-tallet langs smale smug og rundt åpne plasser. Heidelberg ble brent ned til grunnen av franske tropper i år 1689 under Niårskrigen, men ble gjenoppbygd på fundamentene fra middelalderen – noe som forklarer byplanen med de smale smugene som krysser byens Hauptstrasse, angivelig Tysklands lengste gågate. Kun fire bygninger sto igjen etter ødeleggelsene i år 1689.

Et kvartal nedenfor Marktplatz ligger den gamle bilfrie broen over Neckar, Alte Brücke, oppført i perioden mellom år 1786-88 i ni spenn, med sin flotte byport fra middelalderen, flankert av to runde tårn. Fordi Heidelberg ligger i en dal, har byen er svært mildt klima.

Heidelbergs gamleby – Altstadt – gate for gate

Heidelbergs hovedgate, Hauptstrasse, løper parallelt vestover nedstrøms med elven Neckar gjennom hele Heidelbergs Altstadt – også kalt Kernaltstadt – «kjernegamlebyen» rundt Heiliggeistkirche. Mellom Hauptstrasse og elven Neckar finner du Fischmarkt i forbindelse med Marktplatz, begge livlige samlingspunkter med en rekke fortausrestauranter.

[adning id=”36832″] Hauptstrasse starter ved Karlstor øst i gamlebyen, rett nedenfor Schloss Heidelberg, hvor åssiden nesten stuper rett ned i elven Neckar. Herfra utvider gamlebyen seg i kileform til Sofienstrasse, som leder over elven via den moderne bilbroen Theodore-Heuss-Brücke til nabobyene Handschuesheim og Neuheim. La oss ta utgangspunkt i byporten Karlstor fra cirka år 1780, helt øst i Heidelberg, som markerer starten på gamlebyen.

Heidelbergs Altstadt fra Karlstor og vestover

Hauptrasse er ikke bilfri de første par kvartalene – det samme gjelder tverrsmugene Jacobsgasse og Leyergasse. I Leyergasse kan vi for øvrig på det varmeste anbefale Kulturbräuerei, som omfatter både et hotell, restaurant- og en hyggelig ølhage med det vi oppfattet som et gammelt patrisierhus som kjerne.

Hotellet leier ut rom i lokaliteter rundt mikrobryggeriet som for eksempel i vertshuset Wirtshaus Zum Seppl nesten vegg i vegg med inngang fra Hauptstrasse – moderne og pene rom i alderdommelige omgivelser. Kan anbefales. Herfra er hovedgaten mindre trafikkert, og snart bilfri. Fra smuget Leyergasse kan du rusle vestover via smugene Heiliggeiststrasse og Obere Neckarstrasse – den første munner ut nederst på Marktplatz, men den siste munner ut ved Alte Brücke.

I det siste kvartalet av Obere Neckarstrasse er det temmelig livlig. Ved den gamle byporten ved Alte Brücke munner gaten ut til en liten plass, hvor du finner flere restauranter med utendørs servering i sommerhalvåret. Vi spiste på Wirtshaus Nepomuk, og var svært fornøyd med det vi fikk servert. Alte Brücke med sine to vakttårn må være et av Tysklands mest populære fotoobjekter, og det er høy Nippon-faktur her, som mange andre steder i gamlebyen.

Heidelbergs Marktplatz, Fischmarkt og Heliggeistkirche

Marktplatz er Heidelberg er gamlebyens viktigste møteplass. Her er det gatemusikanter, masse turister på serveringsstedene, og i det hele tatt svært livlig. Kafeene og restaurantene tar seg godt betalt, og enkelte steder kunne man nesten tro at man var i hjemlandet. Heiliggeistkirche ble oppført i perioden 1386 til år 1515 og var planlagt å være gravkirke for kurfyrstene til Pfalzgrafschaft bei Rhein, som i middelalderen var en av 7 kurfyrster som valgte konge i Det Hellige Tysk-Romerske Riket.

Dette sier litt om den betydningen Heidelberg hadde som residensby i middelalderen frem til Pfälzische Erbfolgekrieg – Arvefølgestriden i Pfalz i perioden mellom år 1688 og år 1697, som skulle bli svært ødeleggende for både middelalderbyen og Schloss Heidelberg. Heiliggeistkirche ble bygd på grunnmuren av en tidligere senromansk kirke, første gang nevnt i skriftlige kilder år 1239. Koret ble innviet år 1411 og skipet sto ferdig i år 1441. Heiliggeistkirche er en hallkirke bygd i lokal rød sandstein. Kirken ble skadet i brann under uroligheter på 1600-tallet, og fikk et nytt tårn i barokk stil, samt nye portaler. En pussighet er at kirkens yttervegg mot Hauptstrasse er omkranset av slagsboder for suvenirer.

Ved Marktplatz ligger et meget spesielt hus – et av de fire som unngikk ødeleggelsene på slutten av 1600-tallet, nemlig det svært vakre senrenessansehuset Haus zum Ritter, eid av en rik tysk kleshandler. Haus zum Ritter er et prakteksempel på det som kalles tysk manieristisk stil, oppført i den perioden da barokken er i emning. I dag huser Haus zum Ritter et luksushotell med ditto restaurant. Legg merke til de flotte fasadedetaljene og den plastiske effekten av relieffene og skulpturene. Ved Marktplatz finner du også Heidelbergs vakre rådhus i en behersket barokk stil.

Biliotheca Palatina

Heiliggesistkirche var også et av middelalderens mest omfattende biblioteker, gjerne kalt Bibliotheca Palatina. Forløperen til dette biblioteket går tilbake til perioden år 1410-36 da kurfyrsten Ludwig den III. av Pfalzgrafschaft bei Rhein regjerte, og hans boksamling ble etter hvert oppbevart i Stiftsbibliothek i Heiliggeistkirche i Heidelberg. En senere kurfyrste, Ottheinreich, som regjerte mellom år 1556 og 1559, sørget imidlertid for å slå sammen universitetets boksamling og slottsbiblioteket til kurfyrsten med Stiftsbiblioteket i Heiliggeistkirche til det som egentlig ble Bibliotheca Palatina eller Pfalzbiblioteket.

Denne dyrebare samlingen omfattet unike bibler og illuminasjoner som Lorscher Evangeliar fra Karl den Stores (år 745-816) Hofschule, Codex Manesse fra år 1304, og keiser Friedrich den II.s Falkenbuch fra år 1071. Det er ganske besnærende å tenke på at denne uvurderlige samlingen av håndskrevne middelalderskrifter var samlet i kirken ved Heidelbergs Marktplatz tilgjengelig for alle byens studenter og borgere, ikke minst på grunn av det gode leselyset som de store gotiske vinduene ga. I dag er mange av verkene i denne utsøkte boksamlingen oppbevart i det nydelige Univärsitetsbibliothek Heidelberg, oppført i en blandingsstil Jugend og Historisme.

Peterskirche

Vis-à-vis universitetsbiblioteket finner du Peterskirche, som er den eldste kirken i Heidelbergs Altstadt. Peterskirken har siden senmiddelalderen tjent som universitetskapell for Universität Heidelberg. Peterskirche ble påbegynt allerede på 1100-tallet og er dermed eldre enn selve byen Heidelberg. Kirken er første gang nevnt i skriftlige kilder i år 1196 og ble grunnlagt av biskopen i Worms, som den gang eide området der Heidelberg ligger. Kirkens navn henviser til Kaiserdom St. Peter i Worms. Området ble gitt til Pfalzgrevene i år 1225, og dermed ble også Heidelberg by grunnlagt. Peterskirche ble universitetskirke i år 1896.

Mer om Fischmarkt og gamlebyen

På motsatt side av Heiliggeistkirche ligger Fischmarkt – det gamle fiskemarkedet. Herfra leder smuget Steingasse ned mot gangbroen Alte Brücke, og her er det svært livlig med mange fortausrestauranter. Det samme gjelder de øvrige smugene som løper parallelt med Steingasse. Fra Fischmarkt leder den smale gaten Untere Strasse videre vestover parallelt med elven Neckar nedstrøms.

Mellom Untere Strasse og Neckar finner du smale smug på tvers, som leder ned til elven. Her er det en mengde små butikker, kafeer og restauranter med ulike tilbud. Untere Strasse er for øvrig de alternatives gate, og har et sjarmerende rufsete preg. Her selges klær, plater og bøker fra butikker som er alt annet enn mainstream. Untere Strasse og smugene ned til elven utgjør et meget trivelig kvarter i Heidelbergs gamleby.

Heidelberg – studentenes by

Universitetsbyer har som oftest et ganske livlig kvelds- og natteliv, ettersom unge mennesker vil ut og treffe jevnaldrende. Slik er det også i Heidelberg. Universitetet ligger sentralt i gamlebyen – og har gjort det helt siden år 1386, noe som betyr mye for byens uteliv.

[adning id=”36063″] Fra gammelt av har Heidelbergs studenter organisert seg i ulike brorskap – såkalte Fraternitas. Tradisjonelt har de ulike brorskapene hatt egne hus og stamkneiper hvor det tidvis har gått temmelig livlig for seg. Med tiden har mange av disse opphørt å eksistere. Vi kan imidlertid tipse om studentkneipa Schnookeloch i Haspelgasse 8, der historien sitter i veggene så det holder, for ikke å snakke om – innrisset i bordene. Schnookeloch fremstår nærmest som et levende museum, og gir et unikt innblikk i studentlivets mysterier – en slags tidsmaskin med skum, om vi får si det slik.

Marstall fra middelalderen og universitetscampus

Marstall er med sine 135 meters lengde og beliggenhet mot elven Neckar et av de få byggene fra middelalderen, som fortsatt står i Heidelberg. Man er ganske sikre på at bygningen ble oppført under kurfyrsten Ludwig den V. rundt år 1510. Hensikten var å ha lett tilgang til et våpenarsenal direkte ved elven ved en eventuell krig. I begge ender av bygningen er det vakttårn mot Neckar med skyteskår for geværer.

Navnet Marstall – mærrstall eller hestestall – har bygningen etter et renessansebygg som ble ødelagt i år 1693, som sto på sørsiden av borggården. I dag er Marstall en del av studentersamfunnets bygningsmasse og Marstall Mensa brukes blant annet som ølhall med matservering, sammen med Marstallcafé. Vis-à-vis Marstall, i innergården, finner du Antikenmuseum und Abgusssammlung med utsøkte gipskopier av originale greske og romerske skulpturer.

I nærområdet rundt Marstall finner du mange trivelige kneiper og hoteller, ikke minst et kvartal opp i byen langs Hauptstrasse og ved Heumarkt – den gamle plassen der man solgte høy i middelalderen.

Kabelbane med spektakulær utsikt

Heidelbergs Bergbahnen er en kabelbane som går fra Kornmarkt (kornmarkedet) i gamlebyen nesten helt opp til den imponerende toppen av Königstuhl – kongetronen – et fjell eller (for oss) en åsrygg som er 568 meter høy. Banens endestasjon befinner seg på 550 meters høyde. Herfra er det en fenomenal utsikt over både byen og det flate landskapet som elven Neckar renner ut i noen kilometer vest for Heidelberg.

Nederste del av kabelbanen er moderne, og den stopper på 192 meters høyde ved Schloss Heidelberg med borgen, som troner over byen. Herfra går Bergbahn videre opp til stasjonen Molkenkur på 290 meters høyde, hvor du finner et platå med blant annet en kafe og flott utsikt over byen. Hvis du skal videre til topps, må du bytte til den gamle banen med trevogner. Heidelberg Bergbahnen er nemlig både den eldste og den mest moderne i Tyskland – fra bunnen til toppen hele 1,5 kilometer lang, noe som også gjør den til Tysklands lengste. Banen ble åpnet i år 1890 og er oppført som kulturminne av Landesdenkmalamt Baden-Württemberg – den moderne nedre delen sto for øvrig ferdig i år 2005. Det er tilrettelagt for bevegelseshemmede i den moderne nedre delen av banen, mens den eldre øvre delen av banen krever ledsager. Vi anbefaler på det varmeste en tur med Bergbahnen – minimum opp til Molkenkur for utsiktens skyld.

Litt om Schloss Heidelberg

Schloss Heidelberg er første gang nevnt i skriftlige kilder i år 1224, noen år etter at byen Heidelberg første gang er nevnt i år 1196. I følge kildene mottar Ludwig den I. borgen som len fra biskop Heinrich i Worms. Worms var på denne tiden en av de 7 kurfyrstebyene, som hadde rett til å velge konge, og dermed et av de viktigste maktsentrene i middelalderens Tyskland – noe Heidelberg også etter hvert skulle bli. At borgen ble gitt i len fra biskopen, betød at Ludwig den I. forpliktet seg til å være lojal mot biskopen og keisermakten, som på denne tiden var knyttet tett sammen. Den første borgen ble oppført ved Molkenkur på nesten 300 meters høyde, og først et par tiår senere ble den borgen som rommer «dagens» Schloss Heidelberg bygd, på 192 meters høyde.

Første gang begge borgene nevnes skriftlig er år 1303, men arkeologiske utgravinger tilsier at den nedre borgen ble påbegynt midt på 1200-tallet. Den øvre borgen ble ødelagt av lynnedslag i år 1537.

Schloss Heidelberg – kongeslott og pavefengsel

Da Ruprecht den II. ble kronet til konge av Tyskland i år 1401, var det så trangt om plassen i Schloss Heidelberg, at han etter kroningsseremonien måtte bruke Augustinerkloster – den gang ved Marktplatz i gamlebyen – som residens og mottagelsessted. Det ble umiddelbart igangsatt byggearbeider, både hva angikk festningsverk, boliger, kontorer og representasjons-lokaler. Da pave Johannes den XXIII. ble avsatt under kirkekonsilet i Konstanz år 1415 ble han en kort tid satt i forvaring på slottet.

Borgen ble brukt som fengsel under den Badisch-Pfälzischen Krieg i år 1462, under reformasjonsurolighetene rundt år 1516-18, og, ikke minst, som forsvarsverk under Trettiårskrigen i perioden 1618 til 1648, da borgen ble erobret av katolikkene ledet av den belgiske generalen Tilly, som var underlagt det spanskkontrollerte Flandern. Nærheten til Frankrike fikk mot slutten av 1600-tallet store følger for Heidelberg. Arvefølgestriden i Pfalz medførte angrep av franske tropper, og den 19. mai 1693 kapitulerte borgen for franskmennene. Da var byen allerede praktisk talt jevnet med jorden i år 1689. Store deler av borgen ble minelagt og sprengt og Heidelberg hadde nå mistet sin politiske og strategiske betydning. Restaureringsarbeider ble påbegynt år 1886.

Litt om bygningene vi ser i Schloss Heidelberg

De ytre festningsverkene rundt borggården er i det store og hele fra 1400-tallet, inklusive de massive tårnene. De vesentlige bygningsfasene utgjør Ruprechtsbau fra begynnelsen av 1400-tallet med kraftige festningsmurer og et enormt kvadratisk tårn – mye av dette vender vestover – nedover dalen og det første du ser når du ankommer med Bergbahnen. Når du går gjennom hovedporten Haupttor, opprinnelig fra år 1528, kommer du inn mot borggården der den eneste bevarte og restaurerte bygningen møter deg med en vakker senrenessansefasade – nemlig Friedrichsbau, oppført mellom år 1601 til 1607.

Dette uvanlig vakre bygget er tegnet av den tyske arkitekten Johannes Schoch og regnes som et av landets fineste eksempler på tysk mannierisme – det vil si den siste fasen av renessansen før denne stramme stilretningen este ut til den mer overdådige stilarten barokken. Det såkalte Ottheinrichsbau ble påbegynt etter år 1556 da Ottheinrich ble kurfyrste. Da han døde i år 1559 var bygningen fortsatt ikke fullført. Ottheinrichsbau er i dag mer en ruin enn en bygning, men fasaden med vakre skulpturer er bevart, og gir et visst inntrykk av hvordan borggården har sett ut.

Ottrecht innførte protestantismen i Pfalzgrevskapet i år 1557 og markerte dette med et så kostbart og utsvevende levnet at han ble slått konkurs. Ludwigsbau ble påbegynt i år 1524 og tjente som residens, og ble oppført i renessansestil. Englischer Bau ble bygd i år 1610 og ble brukt som bolig av Maria Stuarts barnebarn, Elizabeth, som giftet seg med kurfyrsten Frederic den V i år 1613. Det ble anlagt en stor barokk slottshage «Hortus Palatinus» i år 1610, som fremdeles eksisterer.

Vi anbefaler på det varmeste et besøk på Schloss Heidelberg. Gjør gjerne som oss, ta banen opp til Molkenkur (minimum), så ned igjen til stasjonen Schloss Heidelberg. Merk at det er serveringssteder begge steder, slik at dere for eksempel kan spise lunsj her. Det er ikke spesielt kronglete å gå ned middelalderveien fra festningen, heller – slik vi gjorde. Da kommer du ned midt i gamlebyen.

Deutsches Apotheken-Museum

Det tyske apotekmuseet finner du i første etasje i Ottheinrichsbau og dette flotte museet omfatter samlinger som strekker seg fra 1200-tallet til vårt tiår.

Samlingene består av alt fra enkeltgjenstander til hele apotekinnredninger og gir et unikt innblikk i hva apoteker-faget har betydd gjennom århundrene. Samtidig som museet er bygd opp rundt apotekerfaget, dokumenterer også samlingene hvordan pakningsdesign og innredninger har endret seg opp gjennom århundrene. Her kan du for eksempel se apotekinteriører i rokokko-stil, oppbevaringskrukker fra barokken, medisinglass i rokokkostil, portable reiseapotek, og mye mye mer.

Verdens i særklasse største vintønne

Under Friedrichsbau finner du en av slottets største attraksjoner, skal vi ta antall besøkende som mål. En ubegripelig diger tretønne ble bygd i kjelleren her, for at man alltid skulle være sikre på ikke å gå tomme for vin.

Dette fatet er det fjerde i rekken som ble bygd for slottet, de tre forgjengerne ble ødelagt under ulike kriger. Det nåværende er det største av de fire, og rommer hele 219.000 liter! Dessverre viste det seg under fylling at fatet lakk ganske mye, og man kan bare forestille seg hvordan tjenestefolk på slottet satte frem bøtter og spann for å få seg en gratis slant. Vintønnas vokter er statuen Pereko, en småvokst hoffnarr – en meter høy og 100 kilo tung, under kurfyrsten Karl Philip i 1680-årene. Han ble en gang spurt om han kunne drikke opp hele vintønna. Han svarte: „Perché no?“, som betyr hvorfor ikke – og fikk dermed navnet Pereko.

Han var flasket opp med vin fra barndommen, og konsumerte etter hvert rundt 15 flasker daglig i følge forfatteren Victor Hugo. Da han i høy alder ble syk, ga legen ham ordre om  drikke vann – noe han høyst motvillig gjorde – hvoretter han døde. Fra kjelleren er det for øvrig utgang til brosteinsveien ned i gamlebyen.

Alle fotos fra Wikipedia er gjengitt etter deres regelverk og kan benyttes i henhold til det.

Heidelberg arrangerer julemarked fra slutten av november til lille julaften. Mer om det her.

[adning id=”36063″]