Speyer

[adning id=”36830″]

Litt om Speyers historiske bysenter

Det er ganske spektakulært å entre Speyers historiske sentrum. Det første du møter er en byport med et enormt vakttårn, Altpörtel, fra 1300-tallet – hele 55 meter høyt. Altpörtel er åpent for publikum og verd å få med seg. På grunnplanet står fortsatt den vesle døren fra middelalderen, som var mulig å åpne etter at byporten ble stengt på kveldstid – en person av beskjeden størrelse måtte bøye seg ned for å henvende seg, og sto dermed laglig til for hogg, hvis han hadde ondt i sinne.

Altpörtel er byporten som alle fremdel må passere når de skal inn i Speyers historiske sentrum – i den andre enden av paradegaten Maximilianstrasse finner du Kaiserdom. Foto: © reisdit.no.

Altpörtel har flere etasjer, blant annet for urverk og for et forsamlingsrom. Utsikten er mildt sagt fantastisk, og gir deg en god idé om byens omfang og landskapet som Speyer ligger i. Fra byporten Altpörtel leder paradegaten Maximilianstrasse til den enorme domkirken til Dom St. Maria und St. Stephan, også kalt Kaiserdom, som sine søsterkirker i Mainz og Worms.

På paradegaten mellom Altpörtel og Kaiserdom i gamlebyen finner du flere muligheter til forfriskninger. Foto: © Stadt Speyer / Klaus Venus.

Mer om Speyers historiske bysenter

Det er helt opplagt at Speyer har nytt godt av sin status som medlem av Unesco Verdensarv. Speyer har om lag 50.000 innbyggere, men sentrum er dimensjonert og til rettelagt for vesentlig flere mennesker. Som besøkende blir du møtt av en rekke fortausrestauranter som flankerer begge sider av den praktisk talt bilfrie paradegaten Maximilianstrasse. Det du etterhvert oppdager er at det finnes en rekke sidegater og -smug som løper mer eller mindre parallelt til paradegaten, og her finnes det mange idylliske små hjørner og kvarterer.[adning id=”36832″]

Fra den brede paradegaten Maximilianstrasse, som forbinder Kaiserdom i bakgrunnen med byporten Altpörtel fra 1300-tallet. Foto: © Stadt Speyer.

Over alt er det intime og hyggelige serveringssteder, som er flittig benyttet av både fastboende og besøkende. Kveldslivet er ganske livlig, og blant publikum finnes det både unge og ikke fullt så unge – stemningen er det ingen ting å utsette på. Øverst ved Kaiserdom finner du også et par koselige ølhager – såkalte Biergartens – som vel er noe av det aller hyggeligste innen tyske oppfinnelser, om vi får si det slik.

Man feirer også byens lokale stolthet – kringlen – på Maximilianstasse med opptog, musikk og stas. Foto: © Stadt Speyer.

Litt om Speyers historiske bakgrunn

For å forstå Speyer er det lurt å ta en liten titt på byens historiske bakgrunn. Speyer er en av Tysklands eldste byer, opprinnelig grunnlagt som en bosetning av keltere, som ble fordrevet av romerne i det første århundret før Kristi. Rundt år 50 før Kristus ble Rhinen underlagt Romerriket. Romerne hadde herredømme vest for Rhinen, mens germanske stammer hersket over territoriet øst for den store elven. Rundt år 10 f. Kr ble de første militærforlegningene med ca 500 infanterister anlagt for å styrke grensen, også her i Speyer, den gang under navnet Noviomagus, som også var kelternes navn på bosettingen. Under keiser Claudius ble det på 40-tallet etter Kristus oppført et kastell her for ytterligere å styrke Romerrikets grense, som konstant var under press. En annen grunn til at keiser Claudius anla et fort her, var byens betydning som ladested langs den viktige handelsruten Basel-Strasbourg-(Speyer)-Mainz- Köln, som elven Rhinen utgjorde, som datidens foretrukne vannvei.

Slik så Speyer ut anno 1637 i følge illustratøren Merian. På den lille høyden hvor Kaiserdom ligger, bygde romerne sin første befestning. Kilde: Wikipedia.

Mer om Speyers historiske bakgrunn

Speyer fikk sin første biskop allerede under romertiden i år 346. Vi vet lite om byen fra denne perioden, men navnet Spira er nevnt i skriftlige kilder i år 496. Under fremveksten av det frankiske riket begynte frankere å bosette seg i området, og etterhvert ble Pfalz-området underlagt det Frankerriket. Det ble bygd kirke og klostre på 500 og 600-tallet. På 700-tallet markerte Karl den Store byens betydning gjennom å bygge et Kaiserpfalz her, som han og hoffet kunne oppholde seg i når de var på reise – noe de var nesten kontinuerlig. Lignende keiserresidenser ble også bygd i nabobyene Worms og Mainz. Under Karl den Store skal det også ha blitt påbegynt en Kaiserdom er i romansk-karolingisk stil, som i følge skriftlige kilder ble fullført under biskop Geberhardt i år 850 – det vil si 34 år etter Karl den Stores død.

På samme sted som dagens Dom oppførte Karl den store en tidligere Kaiserdom i karolingisk-romansk stil.

Omrisset av denne kirken befinner seg innenfor den senere Kaiserdom som keiser Konrad den II. lot påbegynne i år 1025, og som sto ferdig i år 1061. På 900-tallet skjedde det noe som skulle få stor betydning for Speyer – i år 946 skjenket hertug Konrad den Røde av Salier-slekten en rekke privilegier til biskop Reginbald – både handelsretter, rett til å slå mynter, heve toll, markedsrettigheter og rett til å opprette en domstol med senere immunitet. Med det ble Speyer det naturlige senteret for kirkelig makt og handel i denne regionen. Investiturstriden mellom pavemakten og keisermakten tilspisset seg på slutten av 1.000-tallet, og toppet seg da Heinrich den IV. troppet opp i Canossa for å be om unnskyldning. Som kjent lot paven keiseren vente tynnkledd tre dager i kulden og snøen før han slapp ham inn – derav begrepet Canossagang, i betydningen den ultimate ydmykelse.

Speyer anno 1572 – fra oppslagsverket Civitates Orbis Terrarum. Kilde: Wikipedia.

Speyer – Tysklands hovedstad i middelalderen

I år 1111, på dagen for sin fars bisettelse i Kaiserdom Speyer 5 år etter hans død, tildelte den nye keiseren Heinrich den V. Speyer omfattende privilegier. Som den første byen i Tyskland nøt borgerne godt av det store frihetsbrevet, som ga hver og en borger bestemte personlige friheter. Dette frihetsbrevet med borgerretter ble i gullskrift satt opp over Kaiserdoms hovedportal sammen med et bilde av keiseren, men disse ble senere ødelagt. På 1200-tallet tilspisset striden om herredømme over byen, mellom biskopen og keiseren. Rundt midten av 1200-tallet var en sivil «kommunedannelse» tydelig i fremvekst, ettersom man begynte å omtale deler av byen som offentlig eiendom. I år 1294 mistet biskopen de fleste av sine tidligere rettigheter, og byen ble en fri by direkte underlagt keiseren.

Den imponerende, nesten tusen år gamle Kaiserdom fotografert fra luftballong. Foto: © Stadt Speyer / Klaus Landry.

For at de tyske kongene skulle få tittelen keiser av Det hellige Tysk-Romerske Riket måtte de bli kronet av paven. I tider med godt forhold mellom kirken og kongemakten skjedde dette, mens paven nektet å krone kongene i tider med dårlig forhold. Kun 4 av 8 tyske konger i perioden 1038 til år 1303 ble velsignet av paven, og kunne derfor med rette kalle seg keiser – men de øvrige 4 gjorde det like fullt.

Speyer – oppgangstider, strid og ødeleggelser

Speyer ble senere sete for den tysk-romerske rikskammerretten fra år 1527 til 1693. På riksdagen i Speyer i 1529 protesterte de evangeliske riksstendene mot de reformasjonsfiendtlige beslutninger som der ble truffet. Byen ble nesten ødelagt av franske tropper under Den pfalziske arvefølgekrigen i 1689, noe som også gikk ut over Kaiserdom, og gjenoppbyggingen begynte først i 1698. I 1792 ble den okkupert av franske revolusjonstropper, og forble under fransk herredømme frem til 1814 – igjen med store ødeleggelser og herjinger, som også denne gangen førte til ødeleggelser av Kaiserdom.

Speyers Kaiserdom var delvis rast sammen i år 1750. Kilde: Wikipedia.

Speyers Kaiserdom – Dom St. Maria und St. Stephan

Den arkitekturen som hadde utviklet seg under de ottonske keiserne fra tidlig 900-tall, nådde sitt høydepunkt under de saliske keiserne. Den ottonske arkitekturen hadde en fast basismodul rundt en basilika-konstruksjon med fire tårn, to som flankerte koret ved apsiden, og to som flankerte vestfasaden og som dermed utgjorde det såkalte vestverket – et viktig element for å synliggjøre maktforholdet mellom kirke og keiser. Vestverket var nemlig forbeholdt den verdslige makten, til tross for at det var en del av kirken. Her kunne keiseren og adelen holde mottakelser uavhengig av kirkelige handlinger, og nettopp dette ble i det frankiske riket både under Karl den Store og de etterfølgende keiserne i det frankiske riket og Tyskland en viktig legemliggjøring av makten.

Kaiserdom – kampen mellom keiser og pave

Med Speyers Kaiserdom oppstod en helt ny type monumentalbygg i Europa. De enorme dimensjonene på denne kirken og det samtidige Cluny-klosteret i Frankrike avspeilet et nytt element – kampen mellom verdslig og kirkelig makt, mellom pavestol og keisermakt.

Speyers Kaiserdom gjør et mektig inntrykk i morgendisen – her sett fra øst. Foto: © Stadt Speyer / Karl Hoffmann.

Dom St. Maria und St. Stephan ble synliggjøringen av de saliske keisernes rikdom og makt til å oppføre et kirkebygg som ideen om et kristent verdensherredømme – verdslig makt som bygger på de ti bud og det kristelige fundamentet. Med dette kirkebygget ønsket også de saliske keiserne på 1.000-tallet å gjøre Speyer til et av de viktigste bysenterne i Det tysk-romerske riket i middelalderen – Metropolis Germaniae – og det lyktes de med. Undersøkelser har avslørt det som skulle ble bygningsforløpet for mange kirker oppført senere i middelalderen. Det eldste partiet er østkrypten under koret og alteret, deretter ble koret i øst med flankerende tårn oppført, sammen med tverrskipet.

Et sjarmerende hjørne av gamlebyen med Kaiserdom i bakgrunnen sett fra Sonnenbrucke. Foto: © Stadt Speyer / Klaus Venus.

Kaiserdom – det første forsøk på hvelvet tak i Tyskland

Til nylig har man trodd at det kun var sideskipene i Kaiserdom Speyer som var planlagt å ha steinhvelv, men undersøkelser i den senere tid har vist at planen var at også midtskipet og koret skulle ha et kjempemessig tønnehvelv – dette til tross for spennet på hele 14 meter. Byggmesteren har imidlertid møtt problemer og den første utgaven av kirken, Kaiserdom Speyer I, fikk hvelvet tretak i midtskipet og koret, mens sideskipene fikk tønnehvelv. Det skulle snart vise seg at de grunnforholdene ved Rhinen ikke var gunstige for et slikt gigantisk byggverk som Kaiserdom Speyer, og allerede få år etter innvielsen ble arbeidene med å totalrenovere Kaiserdom påbegynt av biskop Benno den II. av Osnabrück, som var offisiell arkitekt for keiser Henrik den III. av Salierslekten, som regjerte i perioden år 1039-56. Et viktig element i denne ottonske arkitekturstilen som Salier-dynastiets kirkebygg kaltes, er bruken av dekorative blindarkader – det vil si lave søylerekker foran vegg, som ikke hadde annen nytte enn dekor. På Kaiserdom Speyer er dette synlig øverst på den avrundede apsiden og på tverrskipet i form av såkalte dverggallerier, som også kan sees på vestverket i samme høyde.

Dimensjonene kommer godt frem når man står ved siden av Kaiserdom. Foto: © reisdit.no.

Fra Speyer I til Speyer II – totalrenovering allerede midt på 1.000-tallet

Biskop Benno den II. gikk så langt som å få endret Rhinens elveløp for å sikre at katedralens fundamenter skulle unngå å bli undergravd av elven. Biskop Benno den II.var en meget dyktig arkitekt og byggmester, og sørget for at det opprinnelig planlagte hvelvet i Kaiserdom Speyer II kom på plass. De opprinnelige dimensjoner ble ivaretatt, selv om både skipet og koret ble fullstendig gjenoppbygd. Speyer II sto ferdig i år 1061 og skilte seg fra samtidige kirkebygg, ikke bare hva angår dimensjonene, men også med massen murverk som ble benyttet. Uvanlig kraftige murer kombinert med kløktig anvendelse av pilarer og halvsøyler gjorde at et hvelvet midtskip denne gangen lot seg realisere – for annenhver av de enorme pilarene følger en hvelvingspilar båret av en elegant halvsøyle med korintisk kapitel øverst og markert med et middelalder-kapitel i høyde med pilararkadens tofargede bue. Speyer II hadde imponerende mål med total lengde på 134 m (444 fot), midtskipshøyde 33 m (111 fot) og midtskipsbredde 14 m. Bredden på skipet var 37,6, mens høyden på vest- og østtårnene er henholdsvis 71,2 og 65,6 meter.

Det er ganske hyggelig et par steinkast fra Kaiserdom, også. Foto: © Stadt Speyer / Klaus Venus.

Kaiserdom – nye ombygginger og ødeleggelser gjennom århundrene

Dom St. Maria und St. Stephan ble også ombygd av keiser Henrik den IV. Under den Pfalziske arvefølgekrigen i 1689 hadde byens borgere gjemt unna sine møbler og øvrige eiendeler i Kaiserdom i håp om å unngå plyndring av franske soldater. Den 31 mai samme år skjedde katastrofen da franske soldater brøt seg inn i Kaiserdom, plundret flere av Saliergravene og satte fyr på alle møblene som var lagret i flere meters høyde i skipet. Resultatet ble et voldsomt flammehav med temperaturer som medførte at hvelvet i den vestlige delen av Kaiserdom sprakk opp og styrtet sammen. I år 1755 ble tårnene i vestverket revet ned på grunn av fare for at de skulle rase sammen. I perioden mellom år 1772 – 1778 ble kirken gjenoppbygd av arkitekten Franz Ignaz Michael Neumann, sønnen til den berømte barokkmesteren Balthasar Neumann, men nok en gang ødelagt av franske revolusjonssoldater i år 1794. Nå vedtok man å rive hele bygningen, men til alt hell grep Napoleon Bonaparte inn og skrev et dekret der det fremgikk at Kaiserdom Speyer skulle reddes – koste hva det koste ville. Ødelagt av franskmenn og reddet av en korsikaner – i løpet av 1800-tallet ble Neumanns aparte vestverk fjernet og erstattet med dagens vestverk i henhold til den saliske grunntanke og arkitektoniske løsning, så tett opptil biskop Benno den II.s bygning som det var mulig å komme. Kaiserdom Speyers kolossale dimensjoner imponerer fremdeles, nesten 1.000 år etter at den ble påbegynt.

Speyers Dreifaltigkeitskirche – Trefoldighetskirken – ligger ligg tilbaktrukket ved Maximilianstrasse. Foto: © reisdit.no.

Dreifaltigkeitskirche – et enestående kirkebygg fra 1700-tallet

Dreifaltigkeitskirche ligger ved hovedgaten Maximilianstrasse og ble oppført i barokk stil i perioden mellom år 1701 og 1717 etter ødeleggelsene i Speyer under arvefølgekrigen i år 1689. Forbildet for denne vakre kirken er Katharinenkirche i Frankfurt, tegnet av arkitekten Melchior Hessler og ferdigstilt åt 1680. Arkitekten bak Speyers Dreifaltigkeitskirche var Johann Peter Graber. Fasaden er ikke original, da denne ble ødelagt under angrepene av franske revolusjonssoldater i år 1794. De vakre interiørene med gallerier med malte frontpaneler er originale, og kirken regnes som et mesterverk innen barokk stil. Kirkens innvendige proporsjoner bidrar sammen med panelte og malte galleriene til å skape en svært harmonisk helhet.

Fra restene etter Speyers synagoge – slik så den ut. Foto: © reisdit.no.

Historien om det jødiske samfunnet i middelalderens Speyer

I middelalderen var Speyer hjemsted for et av de største jødiske samfunnene nord for Alpene, kalt ShPIRA på hebraisk. På 1.000-tallet kom jødiske handelsmenn og bankierer til byen fra både Italia og Frankrike og utover i middelalderen på 1200-tallet var Speyer kjent for sine jødiske vismenn. I år 1084 ga biskop Rüdiger Hutzmann asyl for den store jødiske kolonien, som var tvunget til å flykte fra Mainz på grunn av vold etter påstander om brannstifting der. Jødene fikk tildelt et eget gravfelt nord for byen. Resultatet var det utviklet seg et omfattende jødisk samfunn her, med synagoge og Mikwah – et rituelt bad, som fortsatt kan sees både her og i nabobyen Worms. Jødene fikk oppført en synagoge i romansk stil, som ble innviet i år 1104.

Ved siden av synagogen lå det rituelle badet, Mikwah – selve badet lå et par meter under bakkenivå. Foto: © reisdit.no.

Rundt år 1250 ble synagogen ombygd til gotisk stil og utvidet med en sal for kvinnene. Det jødiske rituelle badet Mikwah, er det eldste som finnes nord for Alpene, det sto ferdig i år 1120. I dag befinner vannbadet seg cirka 10 meter under bakken, med hvelvet trapperom ned – også dette i romansk stil. Da den grusomme pesten Svartedauen kom til Speyer i år 1349 fikk jødene skylden og ble utsatt for vold. Dette roet seg etterhvert og jøder og kristne levde igjen fredelig side ved side frem til cirka år 1500. Da inntraff noe som man ennå ikke fullt ut kan forklare, men som resulterte i forfølgelser og til slutt at jødene forlot Speyer. Gravlunden ble ødelagt og gravsteinene ble brukt som byggematerialer i en rekke hus i Speyer. Allerede i år 1529 vet man fra skriftlige kilder at synagogen ble brukt som våpenarsenal. Vegg i vegg med Mikwah finner du et meget interessant jødisk museum, ShPIRA, hvor det er utstilt historiske gjenstander og hvor jødenes nesten 500 års historie i Speyer er dokumentert.

Det meget interessante Histo­risches Museum Pfalz Speyer finner du ett og et halvt steinkast fra Kaiserdom. Foto: © reisdit.no.

Historisches Museum Pfalz Speyer

Dette fine museet finner du et drøyt steinkast fra Kaiserdom. Her er de faste utstillingene delt inn kronologisk i følgende samlinger;
1. Urzeit forhistorisk tid, 2. Römerzeit – romertid, Domschatz – Kaiserdoms skattkammer, Neuzeit – nytid – hvilket vil si de siste 500 årene etter Martin Luther og Weinmuseum – vinmuseum.
Weinmuseum har også en kronologisk inndeling fra romertid, i tillegg til utstyr som har stått her siden år 1727 – som den enorme vinpressen og fatene som tar hele 5000 liter. På mange måter er dette verdens eldste vinmuseum.
En av de mest interessante gjenstandene er Goldener Hut von Schifferstadt, en spiss gullhatt fra cirka år 1.500 før Kristus, det vil si bronsealderen – det er funnet fire slike også andre steder i Tyskland.

Alle fotos fra Wikipedia er gjengitt etter deres regelverk og kan benyttes i henhold til det.

Speyer arrangerer julemarked fra slutten av november til lille julaften.

[adning id=”36063″]