Modena

[adning id=”36830″]

Mer om Modena

Modena er på mange måter en typisk nord-italiensk småby med et historisk bysentrum, og industri beliggende rundt byen. Det historiske bysenteret omfatter en kompakt gamleby der gatene er ordnet etter middelalderens byplan. Her er noen åpne plasser, mange gamle kirker, og smale smug, passasjer og bueganger. Typisk for middelalderens byer går de eldste gatene i ring rundt gamlebyens senter, forbundet med smale smug og passasjer. Piazza Grande ved katedralen eller Duomo er byens midtpunkt.

Ved arkadene til Palazzo Comunale finner du en rekke restauranter med utendørs servering. På den nærliggende plassen Piazza Mazzini og Piazza Roma ved hertugpalasset Palazzo Ducale vil du også finne flere serveringssteder. I Palazzo dei Musei finner du flere meget interessante museer, med alt fra de viktigste renessansekunstnerne til arkeologi, herunder middelalder og skulptur, samt store deler av Estense-biblioteket.

[adning id=”36832″]

Litt om Modenas historiske senter

Den beste måten å oppleve Modena er å rusle rundt i gamlebyen. Her vil du finne arkitektur i både romansk og gotisk stil, i tillegg til bygninger fra renessansen og barokken, sist nevnte representert i Palazzo Ducale og flere kirker. Palazzo Ducale ble påbegynt i år 1634 og er et av Italias største barokk-palasser – absolutt verd et besøk. Palazzo Ducale huser et militærmuseum, i tillegg til et av Italias mest omfattende bibliotek med mange kulturskatter, som gamle manuskripter, bibler og illuminasjoner. Modenas gamleby er ellers meget livlig. Som i alle andre gamle europeiske byer er det hit byens befolkning søker for å handle, møte venner og bekjente, og spise og drikke. Det finnes en rekke butikker og trivelige restauranter rundt om i gamlebyen. Modenas beliggenhet i Emilia-Romagna, som er Italias matkammer, innebærer naturligvis en sterk bevissthet rundt bordets gleder. Via Castellaro, en gågate som munner ut på Piazza Grande, er Modenas shoppinggate nummer én.

Spesialitetene fra Modena omfatter balsamico, ost, skinker, pølser og pasta. Modena har to faste ferskvaremarkeder under tak, i tillegg til at det hver lørdag arrangeres marked på Piazza Grande. Markedene heter Mercato Venti (20.) Settembre og Mercato Coperta di Via Albinello, og ligger nesten vegg i vegg, et kort steinkast fra Piazza Grande. Modena er for øvrig sportsbilenes by; her produseres ikke bare Ferrari, men også Maserati, De Tomaso, Lamborghini og den mindre kjente Pagani.

Piazza Pomposa

Nord i gamlebyen, snaue 10 minutters gange fra Piazza Grande, finner du en fin plass, Piazza Pomposa, rundt den gamle romanske kirken Santa Maria Pomposa, første gang nevnt i skriftlige kilder år 1135, og vesentlig eldre – kanskje Modenas eldste kirke. Innvendig kan du fremdeles se deler av den opprinnelige konstruksjonen, selv om veggene er påført fresker på 1600- og 1700-tallet.

Ved kirken finner du også en av Modenas virkelig gamle vannposter fra middelalderen. Her finnes et par bydelsrestauranter og barer som i hovedsak frekventeres av lokale helter, i tillegg til at plassen på dag benyttes til frukt- og grønnsaksmarked. Ved lunsjtider og på kveldene er det ikke uvanlig at restaurantene dekker bord utendørs, med en meget jovial stemning. Her vil du normalt ikke finne mange turister ved bordene. Den vakre bebyggelsen rundt Piazza Pomposa er i det store og hele fra renessansen, flere av kvartalene med tidstypiske arkader. Plassen er så godt som fri for biltrafikk. Fra Piazza Grande er det bare å gå noen skritt opp til Via Emilia, og deretter til venstre til du kommer til gaten Via Nazario Sauro, som etter et par hundre meter går over i Via Pomposa.

Mer om Modenas Piazza Grande

Modenas Piazza Grande representerer en viktig del av utviklingen innen romanske arkitektur og skulptur, i tillegg at kommunedannelsen – det vil si at innbyggernes og individenes fellesskap – tidlig ble manifestert her. Allerede i år 1046 inneholdt dagens Palazzo Comunale de første kontorene for administrasjon, Uffici Municipio, og i år 1114 ble bygningen etablert som Palazzo Comunale, da Modena ble en fri kommune ved Mathilda av Toscanas død. Foran Palazzo Comunale kan du se en stor steinblokk i rød granitt, Pietra Ringadora (den prekende steinen) som angivelig skal ha vært en del av de romerske bymurene. Den ble i middelalderen benyttet som talerstol for både offentlige og juridisk forkynnelser, samt for å stille til skue og ydmyke skyldnere som ikke kunne gjøre opp for seg.

Duomo eller Cattedrale di Modena

Katedralen ble påbegynt den 26. mai i år 1099, på restene av to tidligere kirker, og grunnsteinen ble lagt av nettopp Mathilda. Duomo ble innviet år 1184. Modenas Duomo bærer tydelig preg av å være influert av den tidligere lombardisk-romanske arkitekturen, men er også noe påvirket av toscansk byggeskikk. Eksempelvis er Duomos vegger uvanlig tykke til dette området å være, noe som sannsynligvis reddet katedralen fra å bli ødelagt i det store jordskjelvet i år 1117. Veggenes tykkelse tillater også sterkt markerte tredelte arkader i rekke rundt hele katedralen, avgrenset av støttepilastre som bindes sammen av rundbuer utenpå arkadene.

Før vi begynner å beskrive Duomo nærmere, vil vi minne om at den ikke bare var kirkens og maktens prosjekt, den var også innbyggernes – det var slik at biskopene, som styrte byene i området, på denne tiden representerte befolkningen mer enn sentralkirken, og dermed ble deres viktigste talsmenn. Vi skal også se at her, som i andre kirker i Po-dalen, består utsmykningen både av religiøse og verdslige motiver. Den første arkitekten het Lanfranco. Kirkens vestfasade vender bort fra Piazza Grande. La oss orientere oss litt rundt kirken.

Duomos fasader og portaler

Den langsiden som du ser fra Piazza Grande, er sørsiden. Her finner du to viktige portaler, nemlig Porta Regia – kongeporten – som er den største, og Porta dei Principi – prinsens port – noen meter mot vest. Begge portalene har flotte dekorasjoner hugget i stein, blant annet en syklus som beskriver årets måneder, én for én. Månedssyklene er for øvrig et tema som går igjen i andre katedraler i den fruktbare Po-dalen, som for eksempel i Parmas Duomo. Til høyre på denne fasaden ser du det falske tverrskipet, før avslutningen av kirkebygget, som består av tre avrundede deler, såkalte apsider. Du finner grunnsteinen til arkitekten Lanfranco over vinduet på den midterste apsiden.

I motsatt ende av kirken finner du vestfasaden der hovedinngangen tradisjonelt er plassert. Normalt er vestfasaden vendt mot byens viktigste plass, men ikke i Modena. På vestfasaden finner du flere de viktigste relieffene, sammen med hovedportalen Porta Maggiore og rosevinduet. Katedralens nord-fasade er tilgjengelig fra Piazza Grande via to spissbue-passasjer mellom campanilen (tårnet) og Duomo. Her finner du nok en flott portal, Porta della Pescheria, med figurrelieffer som har sagnet om den engelske Kong Arthur som tema. Kanskje er Arthur-sagnet kommet til Italia via normannere som slo seg opp i Sør-Italia og på Sicilia på 1000-tallet, kanskje med den irske munken Columbanus som misjonerte i Italia på 5-600-tallet.

Duomo – gjenbruk av byggematerialer

Alle portalene har overbygde inngangspartier – porticos – med søyler båret av liggende løver i marmor, opprinnelig fra romertiden. Gjenbruk av bygningsdeler fra antikken er noe vi finner over mesteparten av Europa – både utvendig og innvendig. Man tror at løvene fra romertiden ble funnet under gravearbeidene til fundamentene. I tillegg til arkitekten Lanfranco, er billedhuggeren Wiligelmo helt sentral. Det eneste stedet der noen av hans fantastiske relieffer finnes, er nettopp her, på fasaden til Duomo i Modena.

[adning id=”36063″] Hans arbeider her er tidfestet til mellom år 1099 og år 1120. Wiligelmo samarbeidet tett med arkitekten Lanfranco av Campione, og har kanskje også påvirket arkitekturen. Wiligelmo og Lafranco ble etterfulgt av flere steinhuggermestere fra Campione, et område i Lombardia og delvis i det sørlige Sveits, mellom Comosjøen og Maggiore-sjøen. Middelalderens navngjetne steinhuggere og mestere fra dette området har etterlatt seg spor fra Sverige til Syria.

Duomos hovedfasade mot vest

Duomos hovedfasade mot vest er delt i tre og røper basilika-konstruksjonen; det vil si at hovedskipet i midten er høyere enn de to sideskipene. Over skråtaket til sideskipene er det vegger med vinduer inn til hovedskipet. Midtpartiet på vestfasaden har flere skulpturer. På toppen av mønet står en noe underlig friskulptur av Dødsengelen med en lilje i hånden. Øverst på fasaden troner relieffer av Kristus in Mandorla flankert av symbolene til de fire Evangelistene; engelen (Matteus) og løven (Marcus) til venstre, ørnen (Johannes) og oksen (Lukas) til høyre. Til høyre for dette er også et relieff av Samson og løven, alle på oversiden av rosevinduet som ble tilført på 1400-tallet, etter tegninger av Giovanni da Modena. Under rosevinduet er det en loggia eller balkong, som er båret av to søyler på hver sin liggende marmor-løve fra romertiden, på bakkeplan. Vestfasaden har en midtplassert hovedportal, Porta Maggiore, og to sidedører som leder til sideskipene.

Wiligelmos mesterverk Genesis – Skapelsesberetningen

Hovedportalen flankeres av store, dype relieffer utført av Wiligelmo, begge fra skapelsesberetningen. På venstre side «Forvisningen fra Paradiset», på høyre side «Kain slår i hjel Abel». Over vestfasadens sidedører er det også relieffer av Wiligelmo, venstre dør bærer temaet «Skapelsen av Adam og Eva i Paradiset, Fristelsen og Syndefallet», mens høyre sidedør er kronet av et relieff som har temaet «Kain drepes, Gud utsletter menneskeheten, Noah har bygd arken, og hans familie etter syndefloden».

Dette er de første store relieffene siden romertiden, som bærer en signatur. Både Porta Maggiore og sidedørene er rikt dekorert med relieffer hugget av Wiligelmo. Til venstre for Porta Maggiore holder profetene Elias og Enok en steintavle mellom seg som bærer innskriften: «Når Krepsen tar over for Steinbukken, fem dager før måneden juni i det Herrens år elleve hundre minus ett, ble dette hus grunnlagt for den lysende Geminius». Under er det senere av andre hender tilføyd: «Fra ditt arbeid her, O Wiligelmus, er det klart hvor verdig du er å æres blant skulptører». Wiligelmo fortjener i sannhet en fremtredende plass innen romansk skulptur; hans dyprelieffer har større slektskap til romersk skulptur-tradisjon enn til sin samtids skulptur.

En billedhugger som levde samtidig med Lanfranco og Wiligelmo må nevnes; den såkalte «Metope-mesteren», som sto bak en rekke uthugde steinblokker som tronet øverst på støttepilarene over takskjegget på sideskipene. Originalene kan sees på Museo lapidario del Duomo, som ligger nesten vegg i vegg på Duomos nordside, i Vicoclo Lanfranco.

Duomos sørfasade

Sørfasaden mot Piazza Grande har som nevnt to portaler, den mindre Porta Pincipo og Porta Regia. Begge med dekorerte karmer og overliggere. Porta Principio er dekorert med plantemotiver og scener fra San Geminianus’ liv, hugget av Wiligelmos etterfølger, som går under navnet Maestro de San Geminiano. Porta Regias dekorasjoner er hugget av den berømte Anselmo da Campione rundt år 1175, og har også San Geminianus liv som tema rundt dørkarmene og på overliggeren. Loggiaen over portalen er kronet med nok en løve fra romertiden, som skuer ut over Piazza Grande.

Midt i loggiaen over Porta Regia står en bronseskulptur av San Geminianus fra 1200-tallet. Til høyre for Porta Regia er en prekestol, og til høyre for den igjen, et senere tilført relieff, det første verket man kjenner til av Agostino de Duccio fra år 1442, i renessansestil, som også tar for seg San Geminianus’ liv.

Duomos interiør

Duomo har et ganske nøkternt interiør i murstein, med vekslende slanke korintiske søyler og voluminøse knippepilarer mellom hovedskip og sideskip, toppet av en rekke med tredelte arkader lik dem på utsiden. Koret og alteret ligger høyere enn skipet. Det som gjør interiøret i Modenas Duomo enestående, er prekestolen med tilhørende tribune over den høye krypten, som menigheten kan se inn i, hvor for øvrig San Geminianus’ sarkofag er oppbevart.

Prekestolen og frontpanelet på tribunen er i marmor, hugget av Campione-mesterne på 1100- og 1200-tallet, på søyler båret av liggende løver. Temaet for prekestolen er Evangelistene, mens frontpanelet bærer fremstillingen av Kristus-pasjonen, det vil si Nattverden, Judas kyss, pågripelsen i Getsemane og Kristus med korset på Golgata. Krypten er inndelt som kirken, i tre apsider avdelt av 60 vakre marmorsøyler fra 1000-tallet med figurkapiteler, og sarkofagen til San Gemininanus i høyre side-apsis.

Modena og tidlig middelalder

Modena forble den romerske provinsen Emilias hovedstad og en viktig handelsby til langt ut på 300-tallet, på grunn av hovedveien Via Emilia som her krysset en annen viktig vei til Verona og videre nordover. De siste årtiene frem til Romerrikets fall i år 476 var byen base for store militære styrker. Modena ble for øvrig kristnet under romertiden, rundt år 250-60. Den første biskopen av Modena het Cletus, som skal ha reist en kristen kirke der et Jupiter-tempel sto. Den mest kjente var biskopen Geminiano, fra år 358 til år 397. Han ble senere helgenerklært og går under navnet San Geminiano de Modena. Sarkofagen med hans levninger er i dag som nevnt oppbevart i Duomos krypt. I de neste par århundrene ble området herjet av germanske stammer. Modena ble oversvømt i år 587, år 602-604, og sist i år 728 under lombardisk styre. Modena ble under den siste flommen forlatt av innbyggerne, som slo seg ned noen kilometer nordvest, i Cittanova, som betyr nybyen. Fra nå og frem til slutten av 800-tallet er Modenas religiøse senter og befolkningen i Cittanova adskilt. Biskopene holder i tur og orden til ved San Geminianos gravsted og den gamle kirken, og utfører sine religiøse plikter her.

Middelalderbyen Modena

I 770-årene blir området inntatt av Karl den Store. I 870-årene får biskopen Lodoinus tillatelse av keiseren til å bygge bymurer for å beskytte Modena mot angrep fra ungarske styrker. Den nye middelalderbyen blir anlagt litt vest for der den romerske byen lå, på en høyde hvor den kristne kirkegården var anlagt. Her lå også San Gaminianos grav. Middelalderbyen blir bokstavelig talt bygd rundt denne symbolsk viktige graven, noe som fikk innbyggerne til å samle seg om prosjektet i urolige og uforutsigbare tider. Som vanlig på den tiden var det biskopene som realiteten styrte byene, så også her, frem til Mathilda av Canossa (også kjent som Mathilda av Toscana) kom til makten. Mellom år 1069 til år 1115 regjerer hun over store deler av Toscana og Emilia-Romagna. Hun spiller en viktig rolle i byggingen av katedralen/duomo, og når hun dør i år 1115, blir Modena en fri, borgerstyrt kommune. Mellom år 1071 og 1091 sørget for øvrig biskopen Eribert for at byen ble tilknyttet kanalsystemet Naviglia, noe som også bidro til redusert flomfare.

Middelalder og gjenbruk av romerske bygg

Nylige arkeologiske utgravinger av Modena viser at mye av bakkenivået fra romertiden er 6-8 meter under dagens nivå – noen steder hele 11 meter. Jordlagene mellom romertid og middelalder består av jordslam fra oversvømmelser. Modena ligger mellom elvene Secchio og Panaro, begge sideelver til Po, opprinnelig i et myrlandskap. En høyere beliggende romersk gravplass omgitt av steinmurer lå imidlertid fortsatt åpen, utenfor sentrum av den romerske Mutina. Her ble middelalderbyen Modena på ny anlagt av biskopen Lodonius i 870-årene og fra gravplassen ble det hentet stein til å bygge nytt. Både steinene i muren og gravsteiner fra romertid ble gjenbrukt som byggematerialer i duomo og til andre bygninger. Du kan ellers fremdeles se gravsteiner i Calle dei Campionesi, ved duomos sideskip. Det er verd å merke seg at antikkens Via Emilia fremdeles går tvers gjennom gamlebyen i retning øst-vest.

Litt om Modenas tidlige historie

Modenas historie strekker seg langt tilbake. Byen ligger på Po-sletten i regionen Emilia-Romagna ved antikkens viktige vei Via Emilia, som forbinder Rimini med Piacenza. Modena ligger der denne viktige veien fra romertiden krysser en annen viktig veiforbindelse i antikken, nemlig den eldgamle handelsruten til Brennerpasset og Nord-Europa. Denne viktige strategiske beliggenheten ble utnyttet allerede i romertiden, kanskje før det også. Etruskerne grunnla Modena en gang rundt år 700 før vår tidsregning, angivelig under navnet Mouina, sannsynligvis før den tid. Etruskerne var et folk med et ikke-indoeuropeisk språk, og mye tyder på at dette folket innvandret fra Egeerhavsområdet en gang ved overgangen til jernalderen, rundt år 1000 før Kristus. På det arkeologiske museet i Palazzo dei Musei finner du etruskiske gjenstander.

Modena og romertid

I følge historiske kilder var byen bebodd av etruskere da keltiske stammer på 300-tallet f. Kr ekspanderte sørover inn i Po-dalen og fortrengte etruskerne fra deres byer. Etterhvert som Romerriket på 200-tallet ekspanderte nordover, oppsto det gjentatte kraftige trefninger mellom keltiske og romerske styrker. I år 234 f. Kr. skal romerne ha beleiret Modena, mens det er beskrevet at byen i år 223 før Kristus var nedkjempet av romerne. I år 220 var Via Flaminia mellom Ancona og Rimini fullført og Via Emilia under planlegging, for å forbinde Rimini med Piacenza. Dette ble forhindret da Hannibal i år 218 f. Kr. med sine elefanter invaderte Italia fra nord for å innta Roma.

Mutina – romersk koloni

Mutina ble endelig etablert som offisiell romersk koloni i år 189 før vår tidsregning, hvoretter liguriske stammer skal ha plyndret byen i år 177 f. Kr uten å få fotfeste. Byen ble i det første århundret før vår tidsregning beleiret to ganger, første gang da opprøreren Spartacus knuste konsulen Cassius i år 71 f. Kr, siste gang av Markus Antonius, (tilhenger av Cæsar) i år 44 f. Kr, under den siste romerske borgerkrigen. Octavian, senere keiser Augustus, befridde byen i år 41 før Kristus med hjelp fra senatet, innlemmet den i Romerriket og ga innbyggerne romerske borgerrettigheter. Modena ble en svært velstående romersk by, med alle de offentlige bygninger, som hørt med en slik status, her var amfiteater, templer, teater, bad og et forum. Det pågikk også omfattende produksjon av keramikk og oljelamper her. Allerede den gang var byen kjent for sin ypperlige balsamico-eddik. Modena eller Mutina ble av politikeren og filosofen Cicero kalt Mutina splendidissima, den praktfulle Modena.

[adning id=”36063″]