Dag 6 – Fra Vicenza til Kroatia, Istria og Umag
En ny dag, og reisen fortsetter sørover. Farvel vakre Vicenza, jeg skal besøke deg igjen. Sørover mot Venzia på motorveien, og deretter videre i retning Trieste, siste italienske by på grensen mot Slovenia og Kroatia. Stekende varmt og godt, og en sterk følelse av frihet, nye oppdagelser og opplevelser mens jeg brølte om kapp med resten av tungtrafikken østover. Før Trieste valgte jeg motorveien mot Kroatia, og kjørte rundt Trieste, litt opp i fjellendt terreng, inn i Slovenia med flotte veier, hvitmalte tunneler med belysning både i midtstripe og sidemerking – kort sagt – her kunne norske myndigheter lært noe. Så ned mot kysten igjen, og passkontroll mot Kroatia. Denne er i dag en saga blott, om jeg ikke tar feil. Her kom jeg over på dårlige veier, men 4-felts motorvei var under bygging, ferdigstilt i dag.
Et tips for deg som skal kjøre bil eller motorsykkel i Kroatia: Det kan nok friste å kjøre kystveien – på kartet – men vi opplevde køer og vanskelige trafikkforhold, selv om noen strekninger her var virkelig naturskjønne – en del av strekningene var for øvrig ikke det. Der motorveien var ferdigstilt – den går litt inne i landet, bak fjellene mot kysten – så anbefaler vi å bruke denne, dersom du vil raskt frem. Ta heller av til kysten, der hvor det har en hensikt, eller det er noe du vil se.
Fra den trivelige gamlebyen i Umag, Kroatia.
Umag på Istria-halvøya
Det var tidlig ettermiddag da jeg ankom Umag – den vesle byen på Istria-halvøya, hvor vi hadde bestilt hotell. Familien med barnebarn var allerede på plass, og innsjekk på det enorme hotellanlegget gikk greit. Umag på Istria-halvøya, ligger helt nordvest i Kroatia, bare noen kilometer fra Slovenia. Umag har cirka 13.000 fastboende innbyggere. Byen er en meget populær ferieby blant barnefamilier fra hele Europa. Hele byen er preget av et enormt hotellanlegg, Sol Stella Maris, langs sjøen på en halvøy på utsiden av bykjernen, hvor det er masser av tilbud for barna – både lekeparker, bassenger, opplevelser og badestrender. I Sovjet-tiden var dette et ferieparadis forbeholdt kommunistpampene – standarden er ikke høy, men alt er ryddig, rent og pent – utearealene er dessuten store, og nesten bilfrie. Umag består av et lite bysentrum med en gamleby ute på odden, hvor den gamle markedsplassen ligger foran den gamle kirken. Dersom familien ønsker å reise inn til bykjernen, går det et litt harry turist-tøffe-tog fra hotellområdet inn til sentrum av Umag, som ligger på en smal landtunge ut i havet, slik mange av de eldste kroatiske kystbyene gjør. I middelalderen da disse byene ble bygd, var det urolige tider, og byene ble bygd som forsvarsverk mot angrep fra havet og land.
Mer om Umag
I gamlebyen i Umag er det fremdeles bevart en del bebyggelse fra middelalderen, og stedvis er det riktig pittoresk. Dessverre er det begått en dødssynd her, nemlig å bygge et digert moderne hotell – et rosa høyhus – ytterst på odden, som mildt sagt er lite vellykket. Langs sjøsiden av gamlebyen, direkte mot havet, ligger en rekke restauranter med utendørs servering. Du finner alle langs gågaten på vestsiden. Her kan man kose seg på kveldstid med mat og drikke til en aldeles nydelig utsikt. I gamlebyen finnes det en rekke butikker og et lite museum.
Kirken i sentrum av Umags gamleby.
På kirkeplassen arrangeres det konserter på kveldene i turistsesongen. Umag er en både trivelig og barnevennlig by. Det er bilfritt i hele gamlebyen, og ikke langt fra kirkeplassen finner du en rekke butikker og uterestauranter på rad og rekke. Mor setter seg ned med en øl mens far shopper – eller hvordan var det, igjen. Rundt hele Umag finnes det badeplasser og småstrender. Dersom du skulle finne på å bo på Sol Stella Maris, er det en mengde bademuligheter. Her er det tatt spesielt hensyn til barnefamilier, og flere steder finner du bassenger med egne adskilte barnebassenger. Det er selvfølgelig mange steder hvor du kan bade i sjøen, også. Restauranten ved den vesle lystbåthavnen inne på hotellanlegget viste seg å være Umags desidert beste da vi bodde her i år 2006, selv om man ved første blikk antar et den er en vanlig pool-café.
Fra “Stripa” ved havnen i Umag – her ligger mange butikker restauranter på rekke og rad i provisoriske boder.
En alternativ skulptur på “Stripa” med utsyn mot Hotel Stella Maris.
Denne tilsynelatende pool-cafeen i Stella Maris-anlegget viste seg å være Umags beste restaurant.
Utsikt fra anlegget til Hotel Stella Maris – kysten består av pinjeskog, svalberg og små badestrender.
Kort om Kroatias historie
Dette området er fullt av historie. Forskjellige illyriske stammer har bebodd innlandet og kystpartiene, visstnok fra cirka 1200 før Kristus. Grekerne kom hit og slo seg ned langs kysten rundt det femte århundre før Kristus, keltere søkte også nytt land her i det fjerde århundre f. Kr, mens romerne dukket opp i år 219 før Kristus, og begynte sin erobring med å besette kystbyene. Det står MYE igjen etter dem. På slutten av 300-tallet etter Kristus var Romerriket svekket, og Kroatia ble angrepet av germanske stammer. Dette fortsatte gjennom 400-tallet, og i år 476 kollapset Vestromerriket, med den følge at germanske, bulgarske og slaviske stammer herjet landet og slåss seg i mellom. Kort fortalt var også Bysants innom, senere Karl den Store. På 800- og 900-tallet ble det opprettet større og mindre kongedømmer. Noen av de større byene ble bystater med eget styre. Dubrovnik har for eksempel en historie uavhengig av det øvrige Kroatia. Byen ble en stormakt på havet. Det samme gjorde imidlertid Venezia fra 1000-tallet og fremover, noe som fikk store følger for kystbyene. Fra først å være frivillig tilknyttet Venetianernes handelsruter, skulle byene etterhvert bli erobret av Venezia, som virkelig hadde makt i den østre delen av Middelhavet – deres handel med Bysants eller Konstantinopel ble uhyre viktig, for fra Tyrkia gikk handelsrutene videre østover mot både det nære og fjerne Østen – herfra kom krydder, silke, elfenben og andre høyt skattede luksusvarer. Venetianerne ble helt til slutten av 1700-tallet, da Napoleon dukket opp. Nok om det.
Dag 10 – Flere byer på Istriahalvøya – Porec, på Unescos liste over Verdensarven
Vi bodde i Umag i to uker, og brukte tiden på noen utflukter med Harley’en, Berit og jeg, til de tre andre gamle byene her – Porec, Rovinj og Pula. I tillegg reiste vi på arrangert dagstur med båt til Venezia. Den første dagsturen tok vi til Porec.
Porec er en ualminnelig trivelig gammel by, oppført på Unescos liste over Verdensarven. Min hustru Beritt titter inn i gamlebyen.
Vi kjørte den gamle kystveien, en utrolig treg og slitsom vei med lastebiler, tungtrafikk og ferietrafikk. Ikke desto mindre viste Porec seg å være en aldeles nydelig by, med fortidsminner fra både romertid og tidlig kristen tid. Porec er oppført på Unescos liste over Verdensarven på grunn av Eufrasiusbasilikaen, oppført i perioden år 539 til år 553, delvis som en utvidelse av St Maurusklosteret fra så tidlig som 300-tallet etter Kristus.
Inngangspartiet til St. Euphrasius-klosteret med bygninger og interiører fra tidlig kristen tid.
Inngangspartiet til selve St. Euphrasius-kirken. Det du ser, er fra 500-tallet.
Gulvmosaikker i Basilica St Euphrasius fra tidlig kristen tid på 300-tallet, det vil si romertid.
Det er ganske merkelig å komme til slike steder, hvor du kan se fresker og mosaikker som er laget av tidlig kristne for mer enn 1500 år siden. Mosaikkene er til forveksling like dem som finnes i Ravenna på den andre siden av Adriaterhavet – og det er ingen tvil om at håndverkere fra Italia har vært med både under byggingen og utsmykningen av dette praktfulle kirke- og klosteranlegget, som kanskje med unntak av Ravenna, er det flotteste ved middelhavet fra denne perioden.
De vakre mosaikkene i Basilica St Euphrasius er fra 500-tallet.
Gullmosaikkene her er til forveksling like dem i de eldste kirkene i den tidligere pavebyen Ravenna, på den andre siden av Adriaterhavet.
Ikke bare kan du se de typiske mosaikkene i gull og grønt spesielt, men her er også fresker fra de aller tidligste århundrene – 300-tallet. Du blir litt fylt med ærefrykt, når du befinner deg på slike steder. Her har mennesker ofret alt for troen sin, noen av dem mistet livet og ble martyrer. Religionsforfølgelsene her på slutten av 200-tallet og de første årene av 300-tallet var grusomme. Keiser Diokletian, som var fra Dalmatia litt lengre sør, igangsatte de aller mest omfattende forfølgelsene av kristne under hele romertiden, før keiser Konstantin den Store tok over i år 306 .
Rester av et gresk eller romersk tempel i sentrum av gamlebyen i Porec.
Det er trivelig i gamlebyen, der du går på brostein som kanskje er 2000 år gamle.
Porec er ellers en åpen og hyggelig kystby, åpenbart også populær blant fritidsbåtfolket. Gamlebyen er også her bygd på en odde, og du rusler stort sett rundt på brostein som har ligget her et par tusen år. En liten tempelruin finner du i en av de små parkene. Over alt finner du trivelige kafeer og restauranter med uteservering. Selv om det var varmt, kjente vi hele tiden en mild bris fra havet, som renset luften og ga akkurat den lille kjølende effekten som skulle til. Det er brukbare badestrender både nord og sør for byen. Porec er meget barnevennlig , i tillegg til å kunne by på historiske severdigheter i den absolutte verdensklassen. Det er ingen dårlig idé å bo her, for så å utforske resten av Istrias fine, gamle byer.
Eksempel på vannhull foran Porecs katedral.
Ved bymuren i Porecs vakre gamleby.
