Mainz

[adning id=”36830″]

Mer om Mainz

Mainz er en hyggelig by å besøke. Byens sentrum består av en vakker og variert gamleby med til dels svært gammel bebyggelse i bindingsverk. Mainz led under omfattende bombeangrep under Den andre verdenskrigen, noe som dessverre, som i mange andre tyske byer, medførte at mye verdifull bebyggelse gikk tapt. Mainz har imidlertid tatt godt vare på sin gamleby, noe som gjør at du kan rusle rundt blant bindingsverkshus og brosteinlagte gågater og smug.

Fra hjertet av Mainz’ historiske bydel, to steinkast fra Dom St. Martin – Kirschgarten med bindingsverkhus tilbake til 1400-tallet. Foto: © reisdit.no.

Byens bilfrie soner omfatter både moderne handlegater og idylliske historiske kvartaler. Her finner du også en rekke kafeer og fortausrestauranter, i tillegg til et omfattende tilbud med førsteklasses spisesteder. I randen av gamlebyen kan du også se et par av middelalderens byporter med tårn. Tyskerne innbitte vilje til å bevare det gamle og løfte historien frem er også i Mainz noe vi hjemme kunne lære mye av.

Den gamle delen av Gutenberg Museum består av huset “Zum Römichen Kaiser” fra år 1664 i senrenessansestil. Foto: © reisdit.no.

Mainz – Johannes Gutenbergs hjemby

Mainz store sønn heter Johannes Gutenberg, og han er ikke glemt – snarere tvert i mot. Ved Domplatz sentralt i Mainz’ historiske senter kan du besøke et ualminnelig flott museum med en samling skrifter og bøker som du knapt finner maken til noe annet sted på kloden. Museet er i flere etasjer og organisert i kronologisk rekkefølge, slik at du kan finne håndskrevne bibler og illuminasjoner fra middelalderen og følge utviklingen til de første trykte biblene og videre gjennom vitenskapelige skrifter, i tillegg til en nesten sensasjonell samling av såkalte Gutenberg-bibler.[adning id=”36832″]

Flere ganger daglig demonstrerer man Johann Gutenbergs unike trykkemetode, inklusive støp av såkalt blysats. Foto: © reisdit.no.

I kjelleren presenteres det også flere ganger daglig en demonstrasjon, som får deg til å forstå hva Gutenbergs geniale oppfinnelser innen trykkekunsten egentlig omfattet. Her demonstreres det hvordan man lager blysatslegeringer, støper en bokstav, setter den inn i satsen og deretter trykker et ark i tre farger – fysisk, nøyaktig på samme møte som det ble gjort i 1450-årene. Gutenberg Museum er absolutt must å få med seg – alene en utmerket grunn til å besøke denne fine byen. Gutenberg Museum holder til i det gamle barokke «Römische Kaiser» og i et moderne nybygg ved siden av.

Mainz – grunnlagt av romerne i år 13 før Kristus

Mainz ligger ved Rhinen, som i flere århundrer var Romerrikets grense mot nord og øst. I år 13 før vår tidsregning grunnla stesønnen til keiser Augustus, Nero Claudius Drusus den Eldre, byen Mogontiacum – et navn som senere skulle germaniseres til Mainz.

I Mainz er det gravd ut et romersk teater ikke langt fra jernbanestasjonen. Foto: © Tourismus Mainz.

Det er med tiden avdekket mange spor etter romerne i Mainz. På byens høyeste punkt finnes rester etter en stor byport, Porta Praetorius, og to av de romerske badene i sentrum, ikke langt unna Dom St. Martin. Videre er det funnet gulvmosaikker, samt avdekket et stort friluftsteater, som rommet mer enn 10.000 tilskuere ved jernbanestasjonen. Det er også funnet rester etter et skipsverft ved Rhinens bredder, og kunnskapen om dette er samlet i et eget skipsmuseum – Museum für Antike Schiffahrt. Lenger inn i byen, utenfor dagens gamleby står det ogs rester etter en enorm akvedukt. Byens grunnlegger Drusus, er også minnet – et vakttårn som var en del av den gamle romerske bymuren. Drusus ble i følge historien skadet da hesten hans snublet, og han døde senere av disse skadene i år 9 før Kristus. Han var åpenbart respektert av sine soldater, for disse begynte omgående å reise et minnesmerke i mur, Drususstein, et 20 meter rundt tårn som rommet et æresminnesmerke. Liket av Drusus ble så ført til Roma og stedt til hvile der – som stesønn av Augustus var han ingen smågutt.

Isistempelet ligger under kjøpesenteret Römerpassage. Foto: © reisdit.no.

Mer om det romerske Mogontiacum

Det kanskje mest spektakulære funnet ble gjort i år 2000, i forbindelse med byggingen av et kjøpesenter noen hundre meter fra Dom St. Martin. Her ble det avdekket restene av et tempel fra romertiden, som skulle vise seg å være viet til to viktige gudinner i antikken: Den egyptiske Isis og Kybele/Mater Magna – den store mor – fra Anatolia, eller dagens Tyrkia – vi kjenner denne gudinnen blant annet fra Efesos. Det oppstod sterke kulter rundt disse guddommene rundt år 200 før Kristus i Roma. Det er ganske sprøtt å lete seg frem til det moderne kjøpesenteret Römerpassage – romerpassasjen – og finne en liten skranke på grunnplanet der, hvor man vennlig blir ledet ned i kjelleren og mørket, til et annet lag av tid, neste to tusen år tilbake. Her er det på forbilledlig vis bygd en gangvei rundt ruinene av tempelet, hvor arkeologiske funn er satt i lysnisjer med utmerket informasjon. Don’t leave Mainz without it.

Dom St. Martin ruver ved Marktplatz til venstre i bildet. Foto: © Tourismus Mainz.

Domplatz – Mainz’ hjerte og viktigste møteplass

Rundt den ruvende Dom St. Martin finner du flere plasser. Marktplatz – markedsplassen – er slett ikke bare til pynt, her er det ferskvaremarked tre dager i uken, tirsdag, fredag og lørdag. Da kan du oppleve ekte torghandel med blide bondekoner bak disken i markedsboder med grønnsaker og frukt, samt ferske fisk- og kjøttvarer. Da er det liv her! Ellers er det uterservering langs den historiske husrekken på Marktplatz, både livlig og hyggelig. Handlegatene munner ut her på begge sider av teaterbygningen – Marktplatz er en forlengelse av paradegaten som Napoleon Bonaparte i sine stormaktdager anla, og Gutenbergplatz ligger mellom denne og Marktplatz. Disse tre utgjør Mainz’ storstue, om vi får si det slik, med flere fortausrestauranter. På den andre siden av Dom St. Martin ligger de eldste bygningene i Altstadt – gamlebyen.

Dom St. Martin sett fra Marktplatz – det pågår reparasjonsarbeider nesten hele tiden. Foto: © reisdit.no.

Dom St. Martin og tidlig bakgrunn

Mainz ble tidlig kristnet. Allerede under Romertiden var det kristne menigheter her, grunnlagt rundt år 312 da keiser Konstantin den Store var ved makten. Allerede da ble Mogontiacum et erkebispesete. Det vet vi fra tre oldkristne gravplasser som er funnet i utkanten av gamlebyen, utenfor den tidligere romerske bymuren, som det i dag bare finnes rester etter. Den virkelige betydningen som kristent maktsenter fikk Mainz imidlertid midt på 700-tallet. Byen lå langs de gamle handelsrutene – og ikke minst langs den viktige vannveien Rhinen, som var datidens motorveier for frakt og ferdsel. St Bonifacius sørget i år 746 eller 747 for at Mainz ble et såkalt «Hellig Sete» det viktigste kristne sentrum nord for Alpene, med stor betydning også for byen rent kommersielt.

Dom St. Martin sett fra Rhinen med elvepromenaden Rheinufer i forgrunnen. Foto: © Tourismus Mainz.

Under erkebiskopen Willigis, som regjerte i perioden år 975 til 1011, skulle byen oppleve et oppsving uten sidestykke. Willigis var ikke bare erkebiskop, han var også erkekansler av det Hellige Romerske Keiserrike. Denne forbindelsen mellom kirke og makt lot seg også lese av kirkebyggene – vestfasadene i de tyske katedralene og kirkene hadde tvillingtårn og gallerier som normalt var reservert for keiseren og maktens folk, mens østenden, som tradisjonelt var kirkens helligste – her skinte solens stråler først – var biskopens og prestenes arena – herfra ble liturgien forrettet. Også denne delen av kirken hadde tvillingtårn, som flankerte den avrundede apsiden, som var kirkens aller helligste, hvor alteret sto. I Dom St. Martin var det imidlertid ikke slik – Willigis brukte Peterskirken i Roma som modell, og denne har omvendt orientering med alteret mot vest.

En rytterstatue troner på Dom St. Martin – er det keiseren eller kurfyrsten? Foto: © reisdit.no.

Mer om Mainz’ Dom St. Martin

Det er i skriftlige kilder dokumentert at erkebiskopen Willigis år 975 sørget for at en enorm domkirke ble påbegynt her – i følge ham selv en «Staatsdom». Denne tidlige domen, som sto ferdig til å innvies i år 1009, ble imidlertid utsatt for en katastrofe – den brant dagen før den skulle innvies. Det eneste som ble reddet var vestverket med trappehusene med de to runde tårnene. Willigis døde i år 1011 og ble gravlagt i St Stephans kirke. Den nye katedralen som erstattet den nedbrente sto ferdig til bruk i år 1036 – også denne med de samme enorme dimensjonene, på grunnmurene av den foregående. De flotte bronsedørene er for øvrig fra Willigis første Dom St. Martin, som brant i år 1009. Den nye Dom St. Martin ble bygd i rød sandstein, som skiller seg fra det lyse sidekapellet, St Gotthards kapell, som ble oppført av erkebiskopen Adalbert rundt år 1137, etter modell av Karl den Stores Pfalzkapelle i Aachen. Dom St. Martin er en treskipet katedral i romansk stil, med senere påbygde sidekapeller i gotisk stil. Koret og alteret i vest har praktfulle rokokko korstoler fra år 1767.

Fra Mainz vakre klosterhage – legg merke til at korsgangen har to etasjer. Her holder Dom– und Diöze­s­an­mu­seum til. Foto: © reisdit.no.

Mainz, kirken og makten – litt historisk bakgrunn

I år 911 døde den siste karolingiske kongen – det vil si den siste etterkommeren av Karl Martell, som slo muslimene tilbake ved Poitiers i år 732. Karl Martells sønn Pippin den Lille ble Frankerrikets første konge, og hans sønn Karl den Store (735-816) skulle få enorm betydning for utviklingen av det senere Europa. Mainz tilhørte i år 911 Østfrankerriket. Her bestemte man etter at Ludvig den IV. Barnet var gravlagt – han døde 12 år gammel – at det for fremtiden skulle velges konger. Kollegiet som skulle foreta valget besto av 7 medlemmer – så kalte Kurfyrster. Ordet kur eller kure er gammeltysk og tilsvarer det norske å kåre.

De syv kurfystene er samlet for å velge en ny konge – denne gangen Heinrich den VII i år 1308. Kilde: Wikipedia.

Av disse 7 kurfyrstene var tre av dem erkebiskoper fra henholdsvis Mainz, Trier og Köln, mens Pfalzgraf bei Rhein, kongen av Böhmen, hertugen av Sachsen og markgreven av Brandenburg utgjorde resten. Det sier seg selv at disse hadde makt. Erkebiskopen av Mainz var dessuten den som valgte sist. De syv kurfyrstene ble regnet som de fornemste blant de adelige og de tre erkebiskopene kom alle fra byer grunnlagt av romerne – og dermed blant de første som ble kristnet. Mainz var åsted for flere Reichstage – store samlinger der politiske saker og konflikter ble diskutert og avgjort. Dom St. Martin kalles også Kaisedom.

Kaiserdom sett fra Leichhof – fra motsatt side av Marktplatz.

Altstadt, Augustinerstasse og Kirchgarten

På motsatt side av Dom St. Martin i forhold til Markt og Gutenbergmuseum finner du plassen Leichhof – likplassen. Navnet har plassen fra en tidligere gravplass, som lå her i middelalderen. Fra Leichhof kommer du ned mot Augustinergasse og gamlebyen med bindingsverkshus og brosteinssmug. Her ligger det kanskje aller triveligste kvartalet ved gatestubben Kirschgarten ved Marienbrunnen, en vakker middelalderbrønn. Dette området i gamlebyen er også bilfritt. Augustinerstrasse er den bredeste gågaten her og den har navnet etter en nydelig kirke i barokk og rokokko stil – Augustinerkirche.

Blå gateskilt betyr at gaten løper parallelt med Rhinen, røde betyr tverrgate. Foto: © reisdit.no.

En pussighet er at alle gater som løper parallelt med Rhinen har blå gateskilt, mens tverrgatene og -smugene har røde gateskilt. I dette området finner du en mengde restauranter, kafeer og barer og mange individuelle småbutikker, som ikke har kjedetilhørighet. Det eldste huset ved Kirschgarten, «Zum Ashaffenberg» opprinnelig er fra år 1450, mens «Zum Beimburg» ble oppført år 1657.

Den vakre Augustinerkirche i praktfull rokokkostil. Foto: © reisdit.no.

Mer om Mainz’ historiske bysenter

Mainz historiske bysenter har flere bygninger fra middelalderen. Disse ligger litt spredt, ettersom deler av gamlebyen ble skadet i år 1945 under Den andre Verdenskrigen. Langs Rheinstrasse ved Rhinen ligger to flotte byporter, Eisenturm fra år 1240 og Holzturm fra det tidlige 1400-tallet. Av de opprinnelige 34 vakttårnene og byportene i bymuren fra middelalderen, står kun tre tilbake – Det runde vakttårnet Alexanderturm i tillegg til de to nevnte byportene.

Fra Augustinergasse – Kirschgarten inn til venstre. Foto: © reisdit.no.

Du kan fremdeles se deler av den gamle bymuren langs Rhinen. Et par hundre meter fra Dom St. Martin og Eisenturm finner du det gamle universitetsbygget Domus Universitatis ved den gamle kirken St. Quentin, nevnt i skriftlige kilder allerede i år 815. Universitetsbygningen ble oppført i årene av jesuittene i 1615-18 i renessansestil. Litt lenger opp i gamlebyen finner du Stefanskirche, også dette en middelalderkirke, som i dag er mest kjent for sine vakre blåfargede glassvinduer designet av den jødiske kunstneren Marc Chagall. Hvis du har sans for Chagall, er Stefanskirche et must.

Det er mange trivelige smug og smågater i gamlebyen i Mainz. Foto: © reisdit.no.

Litt om Mainz’ museer

Mainz har en håndfull meget severdige museer. Vi har allerede nevnt det fantastiske Gutenberg-Museum og så vidt berørt Isis & Matar Magna-tempelet, som er gravd ut. IMainz har også et utmerket naturhistorisk museum, som årlig tiltrekker seg stor besøksgrupper – museet er spesielt tilpasset for barnefamilier, men den naturfag-interesserte vil også finne førsteklasses utstillinger med dyptpløyende informasjon. Guides of Europe tar for seg de historiske aspektene ved Mainz, og presenterer derfor følgende museer.

Mainz’ museer – Landesmuseum Mainz

I utgangspunktet høres kanskje ikke dette museet spesielt spennende ut, men museet er meget innholdsrikt og byr på samlinger i en europeisk museumstradisjon, som vi kanskje ikke er så vant til hjemmefra.

Landesmuseum Mainz med sin storslåtte fasade. Foto: Berthold Werner / Wikipedia.

Museets samlinger strekker seg nemlig fra nåtidens kommunikasjonsteknologi helt tilbake til arkeologiske funn fra førhistorisk tid. Det vil si at du kan lese hele byens historie fra før romertiden, via denne, over i middelalderen etter Vestromerrikets fall i år 476, inklusive tidlig kristen tid, statsdannelsen i høymiddelalderen via renessansens, opplysningstiden og til forrige århundreskifte med Art Noveau. Her er også jødenes historie skildret – fra 1100-tallet til Den andre Verdenskrigens Holocaust. Selv om Mainz er et av Tysklands eldste museer, er utstillingene og opplevelsessfæren oppdatert så det holder. I det såkalte «ZeitRaum» – tidsrommet – kan du følge historien gjennom utvalgte hendelser via interaktive stoppesteder – det vil si at du nesten kan gjøre om på historiens gang, hvis du er i humør til det. Samlingene omfatter også en utsøkt utstilling av moderne kunst, hvor blant annet Pablo Picasso er representert. Museet er spesielt tilrettelagt for bevegelseshemmede.

Gresk kopi av keiser Caracallas borgerbrev til romerbyen Mogon­tiacum – Mainz – fra år 215 etter Kristus. Foto: RGZM-Universitätsbibliothek Gießen.

Römisch-Germanisches Zentralmuseum

Dette museet, grunnlagt allerede i år 1853, viser mye mer enn det man kanskje skulle tro. I tillegg til mange arkeologiske funn fra romertiden i Mainz, er nemlig museets ambisjon å dokumentere Europas kulturhistorie gjennom arkeologiske funn fra Nord-Afrika til Skandinavia, fra steinalderen gjennom romertiden til middelalderen. Museets utstillinger er arrangert etter tidsepoker. I avdelingen for Romertiden vil du kunne få en oversikt over dette enorme rikets omfang og inndeling i provinser, med både kart og informasjonssøyler. En helt spesiell gjenstand er utstil her – nemlig en romersk globus fra cirka år 150-200. Avdelingen for tidlig middelalder er sensasjonell – her finnes mer enn 3.100 objekter utstilt, alt fra Nord-afrikansk steintøy via bysantinsk gull, muslimske Sassanid-krigeres våpen og rustninger – inklusive Frankerkongen Childerics gravgods – han døde i år 482 og møtte i sin tid Hunerkongen Attila!

Mainz – Mainz, Gutenberg, Worms, Speyer, Dom St. Martin, Kaiser, Kurfyrster, Moguntiacum, romertid middelalder, renessanse, barokk, Rhinen, Tyskland.

Antike Schiffartsmuseum

Da man i år 1981 skulle grave fundamenter til Hilton Hotel, fant man til sin store overraskelse restene av en romersk havn, med i alt 5 skip som lot seg redde og som er rekonstruert i skala 1/1. To av dem var militærskip fra den romerske Rhinen-flåten, som i sin tid patruljerte elven, som var Romerrikets grense mot øst og de barbariske germanske stammene. Museet tar ikke bare for seg skipene som er funnet i Mainz, men har også åpnet en ny avdeling som dokumenterer utviklingen innen skipsbygging i antikken – fra det Indiske hav til Nordsjøen. Her kan du dessuten se hvordan restaurering og konservering av arkeologiske funn foregår i et museum – i dette tilfellet båter og gjenstander funnet under vann i Rhinen. Store vinduer inn til restaureringsverkstedet gjør at du kan se noe av det som foregår i denne prosessen.

Portalen til St. Gotthard-kapellet er dekorert med figurkapiteler i romansk stil. Foto: © reisdit.no.

Dom- und Diözesanmuseum Mainz

I dette museet kan du lese mer enn 1.000 år av Mainz historie – i mer enn 1.000 år gamle historiske omgivelser, nemlig i det sengotiske klosteret beliggende vegg i vegg med Mainzer Dom. Denne klosterrundgangen er nemlig i to etasjer, noe som er uvanlig for slike søyleganger som omslutter den obligatoriske klosterhagen. I den ribbehvelvede hallen fra Hohanstaufen-perioden er det eksempelvis utstilt verdenskjente tidlig-gotiske skulpturer – bant andre «den velsignede» og «den fordømte» fra den første skjermveggen mellom skip og kor, slik det var vanlig i gotisk tid. Denne skjermveggen ble designet av Naumberg-mesteren rundt år 1240 og hans verksted. Museet inneholder en mengde gjenstander fra domkirken og klosteret, blant annet ottonske illuminasjoner – håndskrevne illustrerte bibler fra 900-tallet, samt gobeliner i sengotisk tid fra 1400-tallet i rike, friske farger. Helt unike artefakter som kan oppleves her i Maiz.

Mainz arrangerer julemarked fra slutten av november til lille julaften. Mer om det her.

[adning id=”36063″]