Antwerpen

[adning id=”36830″]

Mer om Antwerpen

Som i alle andre gamle europeiske byer, er det i gamlebyen hvor fastboende og besøkende kommer for å spise, drikke, handle og møtes. Kjernen i Antwerpens historiske bydel avslører umiddelbart at handel og sjøfart har vært viktig for byen. De store kirkebyggene er sammen med staselige kjøpmannshus og palasser et synlig tegn på velstand gjennom århundrene. Det er en sterk sammenheng mellom kommersiell virksomhet og fremvekst av stor kunst, for ikke å snakke om viktige kunstnere. Antwerpen er et godt eksempel på at handel, historie og kunsthistorie løper parallelt. Blant byens store sønner kan nevnes barokkmalerne Peter Paul Rubens, Jacob Jordaens og Anthonis Van Dyck, representanter for den såkalte Antwerpenskolen. Antwerpen var for øvrig på 15- og 1600-tallet et av Europas viktigste sentre for trykkekunst, kart- og bokproduksjon. Les mer om det under avsnittet Plantijn-Moretus Museum.

Antwerpen for besøkende

Antwerpens gamleby består av et par store, åpne plasser med en middelalder-katedral, rådhus og andre viktige offentlige bygg. I nærområdet rundt katedralen og rådhuset finner du, som ellers i Europa, mange av de eldste gateløpene og de eldste bygningene. I dette området kan du se at byens opprinnelige grunnplan fra middelalderen fremdeles er synlig. Mange av de større gatene går i buer, og innimellom finner du smale et mylder av brosteinssmug og krinkelkroker der gamlebyen har nektet å kapitulere – her kan du rusle blant gamle hus, morsomme småbutikker, kun avbrutt av små plasser eller rettere sagt oaser, der vannhullene ofte ligger tett. Antwerpen er for øvrig en mote- og messeby, der det shoppes av en lav sko. Mange fra nabolandene kommer hit og reiser hjem med glohete plastkort og proppfulle shoppingbager.

Litt om Antwerpen, øl, tradisjoner og uteliv

Og merk deg at du befinner deg i Belgia – menneskeølets viktigste skanse. Vel vet vi at Tsjekkia har godt øl og er Pilsens hjemland, og at Tyskland her godt øl, men Belgia – Belgia er klosterølets innbitte og levende forsvarsverk, der kraftig Trapistenbier fremdeles lages av munker, for tiden i ni klosterbryggerier spredt rundt i hele landet. Westmalle er det som ligger nærmest Atnwerpen. Og belgiere forsvarer sitt øl, sterkt, mørkt og velsmakende, for mange et bevis på at Gud finnes.[adning id=”36832″]

Belgiere må for øvrig være Nord-Europas mest sosiale folkeferd – de går ut for å nyte sitt øl – de har angivelig opp mot 700 ølsorter fra drøyt 150 bryggerier å velge mellom – og de koser seg på fredelig, dempet og intelligent vis. Antwerpen er full av kneiper på belgisk maner – velbrukte og litt skeive, inkluderende, veldig trivelige og alltid besøkte av lokale helter. I Belgia er øl i sannhet kultur. Nasjonalretten er dampede blåskjell med pommes frites. Sprøtt? Ja. Godt? Ja.

Kort om Antwerpens historiske severdigheter

De to store møteplassene i Amsterdams historiske bysenter heter Groenplaats – den grønne plassen og Groote Plaats – den store plassen. Mellom disse ligger den enorme katedralen Onze-Lieve-Vrouwekerk – Vår Frues Kirke – et praktfullt kirkebygg i gotisk stil påbegynt i år 1352. I samme område, ved elven, ligger også byens gamle borg fra før tidlig middelalder Het Steen, reist etter blodige og dramatiske angrep fra norske vikinger på 800- og 900-tallet.

Het Steen er det første festningsverket bygd i stein, som ble reist i Belgia. Det flott sengotiske Vleeshuis, et slaktehus oppført mellom år 1501 og 1504 ligger kun et steinkast unna borgen, og huser i dag et historisk kunstmuseum, Klank van der Staad. Nok et steinkast videre i samme retning finner du en annen storslått gotisk kirke, nemlig Sint-Pauluskirche, en ganske underlig blanding av gotikk og barokk, oppført på 1500-tallet ved et dominikanserkloster, mens Sint- Jacobskirche fra år 1431 i sengotisk stil ligger lenger opp i byen.

Mer om Antwerpens historiske severdigheter

Antwerpens Stadthuis (rådhus) ble oppført i 1560-årene og ligger ved Grote Markt. Som mange andre rådhus i denne delen av Europa er bygningen oppført i renessansestil – i dette tilfellet tydelig påvirket av både flamske og italienske strømninger. Her, som ellers i Europa, er de aller fleste rådhusene fra denne epoken heldigvis bevart, mens de i sin tid erstattet mindre rådhusbygninger i gotisk stil, som ble revet eller kraftig ombygd og utvidet – dessverre. Heldigvis har en del gotiske rådhus også overlevd.

Det som er litt originalt med dette store og flotte rådhuset, er at den høye grunnmuren har en arkade, hvor det opprinnelig lå butikker. Ellers følges renessansens regler til punkt og prikke: engasjerte søyler og pilastre i dorisk stil i første etasje, jonisk stil i andre etasje og korintisk stil i tredje (og fjerde) i midtpartiet. Dette er for øvrig trukket litt frem, utstyrt med rundbuevinduer og dekorert med skulpturer i nisjer i både tredje og fjerde etasje, før et beskjedent tårn kroner det hele.

Litt om å vandre i den eldste delen av gamlebyen

Når du rusler rundt i den aller eldste delen av Antwerpen, så ha øynene med deg. Smugene her tilhører et gatenett som er nær tusen år gammelt og brosteinen du går på er mildt sagt historisk – noen steder kanskje til og med den samme som ble lagt i middelalderen. Spesielt bør du ta en titt i smuget Vlaeykensgang, inngangsporten er ved Oude Koornmarkt 16. Oude Koornmarkt er en litt bredere gate som starter ved venstre ende av rådhuset (når du ser det forfra) og går i en bue forbi katedralen. Litt ovenfor går et annet smug , som heter Pilegrimstraat, inn til høyre. Midt inne i dette vesle trivelige smuget vil du også finne en inngang  til den vesle perlen Vlaeykensgang, med noe av den eldste bebyggelsen som finnes i Antwerpen.

Den gir et inntrykk av det opprinnelige Antwerpen i middelalderen. På 1500-tallet holdt mange av byens skomakere til her. Merk at Vlaeykensgang ikke er avmerket på kartet. I dette strøket finner du for øvrig en mengde restauranter, kneiper, kafeer og barer. Her er det også en mengde butikker. I kvartalene nedenfor mot elven er det mange idylliske smug. Merk deg at du også finner mye sjarm i kvartalene mellom den gamle borgen Het Steen, Vleeshuis og Sint-Pauluskerk.

Det er virkelig givende å rusle rundt i smågatene og smugene her, for den som setter pris på arkitektur. Området rundt katedralen er gjerne befolket av besøkende som går ut for å spise og drikke om kvelden, noe som påvirker prisnivået noe, men ikke avskrekkende. Vi anbefaler likevel å sammenligne priser på menyene som er utstilt utenfor.

Litt mer om Antwerpens gamle kirker

Onze-Lieve-Vrouwekathedraal er en romersk-katolsk katedral. Den er det tredje kirkebygget som står på dette stedet, i hjertet av Antwerpen. Først sto her en mindre romansk kirke fra 800-tallet, som ble til en vesentlig større romansk kirke på 1100-tallet, 80 meter lang og 42 meter bred. I år 1352 startet konstruksjonen av ny katedral, som skulle bli Nederlands største gotiske kirke. Katedralen var tiltenkt to like tårn, hvert på 123 meters høyde. Etter cirka 170 sto kirken ferdig i år 1521, dog var sørtårnet fremdeles ikke kommet lenger enn det vi i dag kan se.

Etter en stor brann i år 1533 ble byggingen av tårnet nok en gang utsatt og aldri fullført. I år 1566, ved begynnelsen av Åttiårskrigen, ble kirken plyndret av protestanter, noe som gjentok seg i år 1581 og i 1794, siste gang i forbindelse franske revolusjonsstyrker, som okkuperte området. Mange verdifulle gjenstander fra inventaret, som blant annet omfattet tre malerier av Rubens, ble i år 1816 returnert fra Paris, og kirken ble i løpet av 1800-tallet restaurert tilbake til opprinnelig prakt. Den femskipede katedralen er 118 meter lang og 53,5 meter bred. Tverrskipet er 67 meter bredt. Katedralen rommer 25 tusen mennesker på sine 8.000 kvadratmeter.

Sint-Paulus Kerk

Den gotiske Sint-Paulus Kerk med barokk-tårn ligger i den aller eldste delen av Antwerpen. Kirken ble bygd så sent som år 1571 av en dominikanerorden, for å erstatte en tidligere mindre kirke fra år 1276. Denne eldre kirken var en del av et kloster, og ble på grunn av sitt lavtliggende gulv med jevne mellomrom oversvømt av elven Schelde. Den nye kirken ble derfor bygd på høye fundamenter. Kirken er noe spesiell, ettersom den utvendig har elementer av barokk arkitektur, selv om den er bygget i sengotisk stil.

[adning id=”36063″]

Kirken har svært vakre barokkinteriører med en rik samling av malerier av flamske mestere, utstilt på rekke og rad langs nordveggen. Maleriene ble stjålet av franske revolusjonære i 1794, men levert tilbake fra Paris i år 1815. I et tilliggende «gårdsrom» til høyre for inngangen finner du en merkelig skulpturgruppe, som fremstiller Kristus’ siste dager, integrert i et helt unikt tilbygg, oppmurt av ikke tilhugget stein, som strekker oppover et par av kirkens strebebuer.

Sint-Jacobs Kerk

Sint-Jacobs Kerk er også oppført på samme plass hvor det tidligere har stått kirkebygg. I år 1341 ble denne plassen lagt til pilegrimsruten til Santiago del Compostela hvor apostelen Jacobs grav finnes, og dermed var det gitt at den nye kirken som skulle bygges her ble viet nettopp til Jacob. Byggingen av den nye kirken i sengotisk stil startet i år 1491, men sto først ferdig i år 1656 på grunn av uroligheter, som blant annet den ødeleggende Åttiårskrigen mellom Spania og Nederlandene.

Som en følge av dette ble kirken innvendig dekorert i barokk stil, som var 1600-tallets stil. Pussig nok holdt man strengt fast på den sengotiske stilen utvendig. Her finner du Rubens’ gravsted under et av hans verk. Sint-Jacobs var den eneste kirken som ikke ble plyndret av franske revolusjonære i 1794, da disse inntok byen.

Beguinage – unge kvinners “prøvekloster”

Lenger opp i gamlebyen, og rett innenfor ringveien Italiëlei finner du en såkalt Beguinage, et slags “prøvekloster” for ungpiker, hvor de kunne forberede seg på nonnelivet uten å isolere seg fra omverdenen – institusjoner du finner i mange gamle belgiske byer. Sannsynligvis oppsto disse samfunnene på grunn av overskudd av kvinner, som følge av kriger. I byens Beguinage kunne man finne beskyttelse og leve i et fellesskap.

I likhet med andre slike fellesskap ble også Antwerpens Beguinage bygd rundt en bakgård med hage, og hele anlegget er omgitt av brosteinssmug. I tillegg finner du den vesle, gamle St Catarines kirke som tilhørte anlegget, opprinnelig oppført i middelalderen rundt år 1230, helt i utkanten av gamlebyen, rett innenfor den «nye» bymuren som ble bygd i år 1355. Den bebyggelsen du i dag ser her er stort sett fra 16- og 1700-tallet. I år 1988 ble denne og 11 andre av Belgias Beguinages oppført på Unescos liste over Verdensarven.

Antwerpens nyere historiske bygninger

Byen har også nyere historiske bygninger som er verd et besøk, som den storslåtte Sentralbanestasjonen, oppført i en monumental historisk blandingsstil. Antwerpen har også en av Europas første skyskrapere, Boerentoren, oppført i årene 1929 til 1932 i en tydelig inspirert av amerikansk arkitektur. Av moderne signalbygg bør det nye tinghuset og museumsbygningen Museum Aan der Stroom fremheves.

Antwerpens museer – maleren Rubens og Rubenshuis

Antwerpen var Peter Paul Rubens’ hjemby fra år 1589 til hans død i år 1640. Foreldrene hans var opprinnelig fra Antwerpen, men levde i landflyktighet under de heftigste periodene av religionskrigene, som pågikk da han ble født i år 1577. Rubens ble oppdratt som katolikk. Han ble medlem av malerlauget Sint Lukas i år 1598. I dag er Rubenshuis, som han kjøpte i år 1609, museum og en av Antwerpens største attraksjoner.

Kort fortalt reiste Rubens i år 1600 til Italia for å studere renessansemestrene, og oppholdt seg blant annet hos hertugfamilien Gonzaga i Mantova, som støttet ham finansielt, slik at han kunne reise rundt i Italia og studere kunst. Han var påvirket av renessansemalerne Rafael, Leonardo, Michelangelo, Tizian, Tintoretto, Veronese og den samtidige Caravaggio, som innledet barokken. Han besøkte også det spanske og franske kongehuset og utførte omfattende arbeider for dem. Rubens ble berømt i samtiden, samlet kunst i stor skala og døde som en meget velstående mann. Rubenshuis inneholder kunstnerens atelier og de originale interiørene.

To mindre museer

Museum Mayer van den Bergh er resultatet av én manns fascinasjon for kunst. Mayer van der Bergh samlet egenhendig viktige europeiske malerier og kirkekunst, herunder malerier fra 1200-tallet til 1700-tallet og skulpturer fra 1100-tallet til 1700-tallet, tegninger fra 1400-tallet til 1800-tallet, samt alt fra illuminerte manuskripter til gobeliner, bronse-, sølv- og gullobjekter, i hovedsak fra romansk og gotisk tid – i tillegg til skulpturer fra antikken.

I Mayer van der Berghs opprinnelige hus med bevarte interiører finnes eksempelvis verk av Pieter Breugel den Eldre og andre mestere fra middelalderen – et must for den kunstinteresserte. Museum Smidt van Gelder er en annen privat samling utstilt i et opprinnelig herskapshus. Her er malerier hollandske mestere i tillegg til brukskunst og prydgjenstander som naturlig tilhørte et overklassehjem i perioden 1650 til 1800-tallets slutt. Museum Smidt van Gelder, Museum Mayer van den Bergh og Rubenshuis er siden år 2000 organisert under én paraply; de Kunstmusea.

Mer om Antwerpens museer – Royal Museum of Fine Arts

Et av Belgias viktigste kunstmuseer, Royal Museum of Fine Arts, eller Koninklijk Museum Voor Schone Kunsten, ligger i Antwerpen. Samlingene her er av verdensformat og omfatter de viktigste renessanse og barokk-mesterne fra Nederlandene, det vil si fra dagens nordlige Frankrike, Belgia, Flandern, Holland og det øvrige Nederland. Her kan du se verk av kunstnere som 1400-talles Jan van Eyck, Jean Fouquet, Rogier van der Weyden og Hans Memling. Fra 1500-tallet er Frans Floris de Vriendt, Quinten Metsijs, Joachim Patinir og Marten de Vos representert. 1600-tallet er representert med blant andre Jan Brueghel den Eldre, Anthony van Dyck, Frans Hals, Jacob Jordaens, Theodoor Rombouts og Peter Paul Rubens, mens 1800-tallets James Ensor, Auguste Rodin, Henry van de Velde og Fernand Khnopff. Verk av 1900-tallskunstnerne Pierre Alechinsky, René Magritte, Jacob Smits, Gustave Van de Woestijne og Rik Wouters kan også oppleves her. Alt i alt en imponerende samling.

Museum Aan der Stroom

Museum Aan der Stroom holder til i et signalbygg i det vi velger å kalle ekstremarkitektur. Museum Aan der Stroom har et innhold som er viktig for å forstå dagens Antwerpen og byens lange, dramatiske historie. De faste utstillingene er arrangert etter fire temaer i hver sin etasje, samt midlertidige utstillinger – alt av velsignet høy kvalitet.

De fire temaene i MAS er: 4. etasje inneholder Maktens ansikt – symboler og prestisje, i 5. etasje finner du en utstilling som dokumenterer metropolen Antwerpen gjennom 500 års oppgangs- og nedgangstider. I 6. etasje er temaet Verdenshavnen – om handel og sjøfart, og i 7. etasje finner du Liv og død – om Mennesket og Gud. I 8. etasje er det i tidsrommet 17. mai 2011 til 30. desember 2012 en midlertidig utstilling Mesterverk i MAS, hvor det er hentet enkeltverk fra en rekke Antwerpenmuseer, som The Koninklijk Museum voor Schone Kunsten/Royal Museum of Fine Arts, Museum van Hedendaagse Kunst og Plantin-Moretus/Prentenkabinet Museum. Vil du bli kjent med Antwerpen er det lurt å starte her.

Plantijn-Moretus Museum

Plantijn-Moretus Museum er oppført på Unescos liste over Verdensarven på grunn av sine unike samlinger av bøker, trykksaker, illustrasjoner og malerier. Museet er bygget til ære for de berømte trykkerne Christoffel Plantijn og Jan Moretus, som på 1500-tallet drev omfattende trykkerivirksomhet og bidro til å spre det frie ord, som den gang ikke var noen selvfølge. Flere boktrykkere ble anklaget for kjetteri, og noen til og med drept. Kirkens makt var stor. Plantijn etablerte sin første trykkerivirksomhet i Antwerpen i år 1555. Antwerpen var da et av Europas viktigste sentre for bokproduksjon, tresnitt og graveringer. Han bidro også sterkt til å forbedre trykkteknikken, som den gang knapt hadde eksistert i 100 år – blant utviklet han graveringsmetoder for å overføre illustrasjoner til trykk.

Moretus ble ansatt som skribent og forfatter, ettersom han behersket både gresk og latin, i tillegg til flere andre språk. Selv om også Plantijn i 1562 måtte flykte på grunn av kjetteranklager og oppholde seg to år i Frankrike før han kunne vende tilbake, ble trykkeriet hans senere autorisert av Vatikanet med enerett til trykking av liturgiske tekster i mer enn 200 år. Moretus ble senere Plantijns svigersønn. Trykkeriet De Gulden Passer eksisterte i familiens drift helt til år 1867. Plantijn var en venn av Rubens, som produserte flere illustrasjoner til bøker, i tillegg til å male familieportretter som fremdeles henger i museet. Her finnes for øvrig utrolig flotte interiører, som bidrar til å gi besøkende et inntrykk av en viktig, svunnen tid.

Museum Rockoxhuis

Et spesielt eksempel på 1600-talls flamsk boligmiljø for bedrestilte finner du i Rockox House, hvor den tidligere borgermesteren Nicholas Rocjkox, som levde mellom 1560 og 1640, bodde. Rockox hadde teft for talent, og oppdaget tidlig Rubens’ kvaliteter som kunstner. Han ga Rubens tidlig oppdrag, samtidig som han selv samlet kunst og vakre gjenstander som du i dag kan oppleve i den helheten hvor de hører hjemme.

Maagdenhuismuseum

Maagdenhuismuseum, som huser en flott malerisamling fra 1400-1600-tallet med verk av blant andre Peter Paul Rubens, Jacob Jordaens, Antoon van Dyck, Pieter Aertsen, Maarten de Vos og Maarten Pepijn. Museet holder til i en staselig 15-1600-tallsbygning med originale interiører, som i seg selv er verd et besøk.

Flere museer

Vleeshuis Museum (musikk, klang og lyd), Fashion Museum (MoMu), Museum of Contemporary Art Antwerp, Diamond Museum, Red Star Line museum, FotoMuseum, Rockox House, Silver Museum Sterckshof, House of literature, Middelheim Museum og Maagdenhuismuseum.

Nyttige linker

Rubenshuis
Koniklijk Museum voor schone kunsten Antwerpen
De Kathedraal
Focus on Antwerpen

Alle fotos fra Wikipedia er gjengitt etter deres regelverk og kan benyttes i henhold til det.

[adning id=”36063″]