Toulouse

[adning id=”36830″]

Mer om Toulouse

Toulouse er en stor by, Frankrikes fjerde største og Sørvest-Frankrikes ledende. Byen fikk sitt universitet allerede i år 1229, og preges fortsatt av et stort innslag unge mennesker som ikke bare er synlige i bybildet, men som også legger premissene for prisnivået på mange av de utallige utestedene i gamlebyen. Toulouse har nemlig et yrende uteliv med en mengde kafeer, barer og restauranter, de fleste med utendørs servering i sommerhalvåret. Byen preges også av to viktige vannveier, elven Garonne, og kanalen Canal du Midi fra 1600-tallet, den sist nevnte på Unescos liste over Verdensarven. Canal du Midi forbinder Atlanterhavet med Middelhavet og er i dag populær også for ferierende som leier båt. Mer om Canal du Midi i eget avsnitt. Viktig: Toulouse har et hypermoderne T-banenett, som er ubetjent. Bruk det til å komme deg rundt. Det historiske sentrum er temmelig kompakt, men noen av de fineste severdighetene ligger i litt avstand fra hverandre.

Toulouse ligger fint til ved elven Garonne, hvor folk slapper av på Les Quais. I bakgrunnen broen Pont Neuf i renessansestil, fra 1500-tallet.

Toulouse – den okkitanske hovedstaden

Toulouse tilhører kulturelt egentlig ikke Frankrike. Landet er del av et stort fjellmassiv, Massif Central, som i tidligere tider representerte en neste uoverstigelig hindring mellom nord og sør. Et eksempel er landskapet Languedoc, som ligger i helt sør og har sitt navn fra språket – Languedoc betyr egentlig «språket ja» – «Langue» betyr tungemål/språk, mens «Oc» betyr ja. Med andre ord, her sør sa man ikke «Oui» som i nord. Språket og kulturen i sør er oksitansk, også i Gascogne som Toulouse tilhører. Dette kulturelle beltet strekker seg fra grensen til Italia, sør for Massif Central, og langt inn i Spania. Denne oksitanske tilhørigheten var temmelig umoderne og uhørt i de foregående par århundrene, men er de siste årtiene kommet til heder og verdighet igjen. I hele denne delen av Frankrike arrangeres det fester og festivaler, der oksitansk mat, drikke og andre særegenheter dyrkes med innbitt entusiasme og stor glede. Her er også tyrefekting meget populært, jo mer desto lenger vest du kommer.

Markedet Marché Arnaud Bernard. Foto: Thomas Nicholls/Wikipedia.

Toulouses historiske bysenter – og litt om markeder

Toulouses historiske bysenter ligger i hovedsak på østsiden av elven Garonne. Den vesle bydelen St. Cyprien ligger øst, der elven gjør en sving. Her ble for øvrig den gamle romerbyen anlagt. Mer om det under Toulouses historie. La oss se nærmere på Toulouses historiske senter. For enkelhetens skyld, deler vi den i to, nord for Pont Neuf og hovedveien Rue du Metz, og sør for den trafikkerte hovedveien. På nordsiden finner du viktige plasser og bygninger som Place du Capitole med byens vakre 1700-talles Hôtel de Ville og Place St Sernin med Basilique de St Sernin fra 1000-tallet. Mer om katedralen St Sernin i eget avsnitt. Place St Sernin benyttes for øvrig til et populært loppemarked på lørdag formiddag og søndag ettermiddag. Byen har en rekke ferskvare-markeder, både åpne og under tak. Tre av de faste markedshallene, kun stengt på mandag, heter Carmes, Victor-Hugo og Saint Cyprien. Det finnes også blomstermarkeder, antikk-markeder, markeder for LP-plater, gamle postkort etc, etc.

Hôtel de Ville på Place du Capitole, Toulouses viktigste samlingssted.

Litt om Place du Capitole og Hôtel de Ville

Place du Capitole er byens åpne hjerte og den mest populære møteplassen. På selve plassen finnes det en rekke restauranter med utendørs servering på motsatt side av rådhuset Hôtel de Ville, et praktbygg fra 1700-tallet med praktfulle interiører, blant annet Salle des Illustres i rokokkostil. I gatene rundt Place du Capitole finner du en mengde butikker, barer, kafeer og restauranter. Det samme gjelder gaten Rue de la Pomme som går skrått over mot den mindre, men svært sjarmerende plassen, Place St George. Her kan det være svært folksomt på de mange uterestaurantene utover ettermiddagene og kveldene. Også rundt denne plassen finner du mange eksklusive forretninger som selger klær, sko, vesker, møbler, designartikler og delikatesser i tillegg til at du finner gallerier. Her ligger for øvrig det flott Augustiner-museet i et tidligere kloster med en flott bevart klostergang fra 1100-1300-tallet.

Trivelig på Place du Concorde med utsikt til det vakre rådhuset. Foto: CRT Midi-Pyrenées / D. Viet.

Mer om Toulouses historiske bysenter nord for Rue de Metz

Rue Leon Gambetta er en gågate som strekker seg fra Place du Capitole nedover mot elven Garonne og den flotte 1500-tallsbroen Pont Neuf. På vei nedover deler den seg i Rue Jean Suau og Rue Peyroliérs. I disse sjarmerende gatene finner du en rekke utesteder og flotte gamle bygninger. Rett nord for Pont Neuf finner du en annen fredelig plass, Place Daurade, ved 1700-tallskirken Notre Dame de la Daurade, opprinnelig fra 400-tallet(!). I strøket her finner du meget gammel bebyggelse, også i bindingsverk. Mellom Place du Capitole og Rue du Metz er det en mengde gågater og smug i en byplan fra middelalderen. Her er det også liten avstand mellom serveringsstedene, og mye spennende å oppdage av gammel arkitektur. Titt inn i noen av de eldste portrommene, så får du en idé om livet for noen hundre år siden.

Et typisk portrom i renessansestil i gamlebyen – her fra Musée du Vieux Toulouse. Foto: Mage31/Wikipedia.

Toulouses historiske bysenter sør for Rue de Metz

Hvis du ser på et bykart eller Google Earth, så ser du at gamlebyen er delt i et kors av to store, trafikkerte gater. Den ene, Rue de Metz i øst-vest-retning har vi nevnt. Den andre heter Rue Alsace Loraine, nord for Rue de Metz, og Rue Languedoc i retning sørover. Ved Rue Languedoc i den sørlige delen av gamlebyen ligger en fremmedartet arkitektonisk innretning, et enormt, sirkelrundt parkeringshus ved metrostasjonen Carmes. Øst (eller til høyre) for Rue Languedoc finner du den andre katedralen i Toulouse, Cathédral Saint Etienne, rett på sørsiden av Rue de Metz. Mer om katedralen i eget avsnitt. La oss ta utgangspunkt ved parkeringshuset og T-banestasjonen Carmes. I de smale gatene og smugene her, mot elven, finner du massevis av koselige spisesteder. To gågater eller smug nevnes spesielt; Rue de Paradoux og Rue des Filatiers, begge med bindingsverkshus fra 1500-tallet, en mengde serveringssteder, flere fortausrestauranter og masser av atmosfære. Her, og i kvartalene rundt, møter du også byens vennlige og åpne befolkning, samt studentene.

Mer om Toulouses historiske bysenter sør for Rue de Metz

Helt nederst i gamlebyen ved elven, rundt Place de Salin kan du se en del gamle bindingsverkshus, pluss at det i gaten rundt plassen finnes en rekke restauranter, kafeer og barer. På østsiden elven Garonne er det plantet trær langs elvebredden såkalte quais med terrasser på nedsiden av høye murer som flankerer elven som flombeskyttelse. Noen steder er det plasser med små uteserveringer. Mange trekker ned til elven for å se solnedgangen, eller bare for å slappe av på varme sommerdager. Det kan bli ganske varmt her, ofte opp mot 30 grader i juni, juli og august. Maten i Toulouse kan være ganske robust, med mye krydder og hvitløk, hvis du velger bondekost. Restaurant-tilbudet er enormt, og tilbudet meget variert, også innen det asiatiske kjøkkenet.

Basilique de St Sernin er Europas største gjenværende romanske kirke.

Basilique de St Sernin

Toulouse ligger langs en av de viktigste pilegrimsrutene til Santiago de Compostela, og i år 1048 ble byggingen av Europas nest største kirke i romansk stil påbegynt. Byggeperioden varte om lag 100 år. Dette enorme kirkebygget er bygget etter et strengt modulsystem, der de samme målene går igjen i alle deler av den femskipede basilika-konstruksjonen.

Relikvieskrin fra tidlig middelalder. Foto © Basilique Saint-Sernin de Toulouse.

St Sernin ble også et vendepunkt for utviklingen innen tidlig romansk skulptur, noe som kan sees ved inngangsportalen på kirkens sørlige sideskip, den såkalte Porte Miègeville. Her er for første gang alle de viktigste portalelementer til stede, som blir forbilde for senere kirkebygging: Rundbuet tympanon med overligger innrammet av arkivolter, innfelte søyler med figurkapiteler, konsoller med skulpturer og relieffer i tympanonfeltet – alt omfattet av et overordnet ikonografisk program. St Sernins særegne tårn består av 5 seksjoner med arkader av avtagende størrelse, kronet av et høyt spir. Tårnet er båret av 4 enorme søyler i krysset ved sideskipene. Interiøret kan også by på godbiter, som det berømte bordalteret hugget av Bernardus Gelduinus, som sterkt påvirket av antikkens skulptur, har visst å utnytte relieffet til å skape effekter av lys og skygge, som vi første gang siden romertiden ser her. Det antas at samme mann eller hans verksted også står bak de syv fine relieffene i koromgangen.

Cathédral St Etienne består av to kirker, som ingen av dem ble fullført, men etter hvert lappet sammen til én.

Cathédrale St Etienne

Denne katedralen er en romersk-katolsk kirke som man ikke vet når ble grunnlagt. Første gang det er nevnt en kirke på dette stedet i Toulouse, er i år 844. Den kirken du i dag ser, består egentlig av to ufullførte kirker, noe som røpes av den litt underlige usymmetriske vestfasaden. Den første kirken ble påbegynt tidlig på 1200-tallet, og har et rosevindu fra år 1230. Den andre kirken ble påbegynt i år 1272 med en grunnplan og en annen akse. Denne ble senere oppgitt, selv om et triforium ble tilført koret i år 1445, sammen med en flamboyant, sengotisk portal på vestfasaden. Årsaken til manglende symmetri er et dåpskapell på nordsiden av hovedinngangen. Interiørene i kirken er også ulogiske og bygd i forskjellige gotiske stiler. Kirken har glassmalerier fra 1200-tallet og er spesielt kjent for sine flotte 1600-talls korstoler skåret med hedenske og kristne motiver i valnøttre.

Den gotiske kirken Les Jacobins ruver i bybildet med sitt spesielle tårn.

Les Jacobins

Jakobinerkirken i Toulouse er tiggerordenens moderkirke, og den eneste jakobinerkirken som fortsatt eksisterer. Jakobinerne var dominikanermunker, som fikk sitt navn etter sitt første møte i Paris på et sted der en kirke var viet til St Jacob. Kirken har en bastant og fremmedartet konstruksjon, toskipet med høye, slanke søyler som ender i vifter av «palmeblader» i det gotisk, hvelvede taket med ribber i to farger mot takets hvite flate dekket av keramiske fliser. Det renskårne kirkerommet med lave gotiske sidekapeller, som hvert av dem er kronet med høye vinduer med praktfulle glassmalerier, gir en slående effekt. Den innerste søylen mot apsiden er på folkemunne kalt palmetreet, på grunn av sine mange ribber i taket.

Les Jacobins’ vakre klosterhage omgitt av rundgang med arkader.

Kirkens «kuttede» tårn uten spir er et kjennetegn du vil se mange andre steder i Sørvest-Frankrike. Klosterkirken har en vakker hage med en flott rundgang med søyler og arkader. Et av kapellene har fresker fra middelalderen med apokalypsen som tema.

Musée des Augustins

Som navnet antyder holder dette museet til i et Augustinerkloster. Toulouse utviklet seg til å bli et viktig religiøst senter på grunn av sin beliggenhet ved en av Europas viktigste pilegrimsruter. Dette medførte omfattende kirkebygging på 1000-tallet, noe som igjen betød en sterk utvikling innen kirkekunst, ikke minst hva angår skulptur.

Fra Musée des Augustins samlinger. Foto: Toulouse-tourisme.

Som nevnt under avsnittet om St Sernin, ble det i denne perioden frem til de første årene av 1100-tallet utviklet bestemte skulpturprogrammer og måter å utsmykke eksempelvis kirkeportaler og søyler på. I Musée des Augustin, som ble stiftet i år 1793, har man tatt vare på mange bygningsdeler fra tidligere kirker i området, i tillegg til det 1300-talls klosteret som museets bygningsmasse utgjør. Museet huser også fine samlinger av flamsk, italiensk og fransk kunst fra renessansen frem til 1800-tallet.

Renessansepalasset Hôtel d’Azzerat fra cirka år 1550, som i dag huser kunstsamlingene etter Georges Bemberg. Foto: Toulouse-tourisme.

Hotel d’Azzérat og Fondation Bemberg

Toulouse opplevde i slutten av middelalderen og gjennom renessansen et sterkt økonomisk oppsving på grunn av handel. I Toulouse ble det i denne perioden oppført en rekke palasser og herskapshus, som vi kan se i byens historiske senter. Ett av dem er Hotel d’Azzérat, som huser samlingene til Georges Bemberg, en lokal kunstkjenner og -samler. Hans samlinger omfatter malerier fra renessansen, herunder av venetiansk kunstnere, dekorativ kunst, bronsegjenstander og franske malerier fra 1800- og 1900-tallet, blant disse de mest kjente av impresjonistene. Den senere Pierre Bonnard er eksempelvis representert med 12 verk.

Hotel du Bernuy

Et annet flott renessansepalass i Toulouse er Hôtel de Bernuy, som ble bygd av en rik spansk kjøpmann, Don Juan de Bernuy. Hans palass ble bygd i en blanding av gotisk, italiensk og spansk renessanse, sterkt inspirert av Loire-dalens mange slott.

Musée Saint Raymond holder til i et vakkert 1500-talls universitetsbygg. Foto: © Ville de Toulouse.

Musée Saint-Raymond

Musée Saint-Raymond holder til i en 1500-talls tidligere universitetsbygning og har arkeologiske samlinger som dokumenterer Toulouses tid under keltisk og senere romersk styre. Det eneste vi kan se av den romerske Tolosa utenom museet, er rester av portalen inn til det romerske amfiteateret. Museets samlinger omfatter gjenstander fra romerske bosetninger nær Tolouse, som Chiragan, i tillegg til skulpturer, gravsteiner og sarkofager fra en romersk gravplass i Toulouse fra senantikken. Samlingene omfatter dessuten vaser fra både Hellas og Magna Grecia i Sør-Italia, i tillegg til lokalprodusert keramikk. Her finnes også gjenstander fra 400- og 500-tallet, da Toulouse i år 413 ble hovedstad i Det Visigotiske Riket, som på sitt mest omfattende strakte seg fra Nord-Frankrike helt til Gibraltar. Det visigotiske Toulouse falt imidlertid for frankiske Merovingerkonger i år 508, og visigoterne opprettet sin nye hovedstad i Toledo i Spania. Visigoterne antas å ha stammet fra Skandinavia.

Idyllisk langs vannveien Canal du Midi Foto: © Ville de Toulouse.

Canal du Midi

I år 1666 ble det i et kongelig edikt bestemt at det skulle bygges en kanal for å skape en innenlands vannvei mellom Middelhavet og Atlanterhavet. Kanalen ble åpnet i 1681 og forbundet til Agde via elven Herault. Etter hvert ble også mange andre byer og landsbyer i Languedoc og Roussillon tilknyttet kanalen, enten via naturlige elveleier eller ved konstruerte kanaler som ble tilknyttet elver for å skape vanngjennomstrømning i kanalene. Byer som Cap d’Agde, Montpellier, Béziers, Perpignan, Narbonne, Sète, Trèbes, Carcassonne, Toulouse, Moissac, Valence, Agene og Montaubane er alle tilknyttet kanalen, som var ekstremt viktig for handelsvirksomheten, frem til jernbanenettet ble utbygd på slutten av 1800-tallet. I dag benyttes fremdeles kanalen kommersielt, men også til ferieturer. Canal du Midi ble satt på Unescos liste over Verdensarven i 1997. Kanalen har 65 sluser og 54 akvedukter. Noen mil innenfor byen Bordeaux ved landsbyen Castets-en-Dorthe forbindes kanalen, som nå heter Canal de Garonne, med elven Garonne via en sluse.

Alle fotos fra Wikipedia er gjengitt etter deres regelverk og kan benyttes i henhold til det.

[adning id=”36063″]