Siracusa

[adning id=”36830″]

Mer om Siracusa

Siracusa ligger sør på Sicilias østkyst og består av flere bydeler, to av dem spesielt interessante; Ortigia – halvøya som i dag har den eldste bebodde bebyggelse, og Parco Archaeologico inne på fastlandet, hvor du finner restene av både romerske templer, et teater, et amfiteater og en stor kristen gravplass fra de første århundrene etter Kristus.

Restene etter Sicilias eldste tempel, det doriske Tempio di Apollo fra år 565 før vår tidsregning finner du i gamlebyen på øya Ortigia.

Innerst på Ortigia finner du også et gresk tempel, Tempio di Apollo, det eldste greske doriske tempelet på Sicilia, fra år 565 før vår tidsregning. Tempelet har søyler som er hugget ut av en eneste stein, i motsetning til senere tempelsøyler, som er satt sammen av tromler.

Tempio di Apollo sett fra en annen vinkel. Legg merke til de kraftige søylene.

Siracusa er også preget av normannisk middelalder-arkitektur, i likhet med Palermo og Cefalu på nordkysten. Den spesielle øst-barokke stilen som preger det sørøstlige Sicilia etter jordskjelv på tampen av 1600-tallet, er også representert her, blant annet i den flotte fasaden til Siracusas Duomo på bildet nedenfor og til høyre. Denne spesielle varianten av barokk arkitektur finner du også i rikt monn i dalføret Val de Noto, litt lenger sørvest på Sicilia, også dette området oppført på Unescos liste over Verdensarven.[adning id=”36832″]

Siracusas vakre Duomo med barokk fasade ligger ved en av mest besøkte plasser, Piazza del Duomo.

Litt om Ortigia og Duomo

Ortigia er i dag Siracusas gamleby. I et mylder av smug, arkader, passasjer og trange gater finner du mange interessante severdigheter og plasser. Spesielt er Piazza Duomo og Piazza de Archimede populære møteplasser for både fastboende og besøkende. På Piazza Duomo finner du Siracusas Duomo, som for øvrig er en severdighet i særklasse – den ene langveggen er fra det doriske Athenetempelet fra 400-tallet før Kristus. Du kan fremdeles ser rester etter søylene og kapitelene på utsiden av veggen på venstre side når du står foran fasaden.

Duomos langvegg på venstre side er fra det doriske Athenetempelet fra 400-tallet før Kristus.

Dette tempelet ble allerede på 500-tallet innviet som kristen kirke, og er i løpet av 1500 år i kristendommens tjeneste blitt ombygd en rekke ganger i høyst forskjellige stilarter, blant annet normannisk-romansk på 1000- og 1100-tallet. Bak den barokke fasaden fra år 1728 finner du mange bygningsdeler i denne meget spesielle kirken – fragmenter og detaljer fra tidlig middelalder i perioden mellom år 500 til år 1000.

Palazzo Beneveto del Bosco ved Piazza del Duomo ble oppført i perioden mellom år 1788-1798.

Litt til om Ortigia og Piazza Duomo

Når du først er på Piazza Duomo skal du ha øynene med deg. Rett overfor Duomo finner du et praktfullt eksempel på den østsicilianske barokkstilen i Palazzo Beneveto del Bosco oppført i perioden mellom år 1788-1798. I enden av plassen står kirken Santa Lucia alla Badia, oppført cirka hundre år tidligere, mellom år 1695 og 1702. Et kvartal lenger utover, så kommer du til den vesle Piazetta San Rocca, en meget livlig plass med et par koselige lokale bydelsrestauranter, hvor også Ortigias befolkning kommer for å spise – gjerne relativt sent på kvelden.

Fra den fine havnepromenaden på sørvestsiden av Ortigia, der mange av de bedre hotellene og kafeene ligger.

Mer om gamlebyen Ortigia og Piazza Duomo

Det er flere små piazzaer i Ortigia, og restauranter og barer finner du nær sagt over alt. Også langs den fine havnepromenaden på sørsiden av Ortigia finner du en rekke fortauskafeer og -restauranter. Nyfisket sjømat er en spesialitet her – unngå de åpenbare turistfellene, og stol på mat for folket – laget av folket. I gamlebyen er det i hovedsak bebyggelse fra middelalderen, det vil si romansk og gotisk arkitektur – samt arkitektur fra barokken å se. Bruk øynene godt. Blant klassiske bygårder med sliten murpuss og balkonger med smijerns-rekkverk dukker det opp arkitektoniske perler, både her og der.

Castillo Maniaceer fra cirka år 1240 bygd av keiser Frederic II av Det Tysk-Romerske Riket.

Castello Maniace og Galerie Regionale di Palazzo Bellomo

Helt ytterst på Ortigia finner du en middelalder-festning, Castello Maniace, fra omkring år 1240, bygd av Frederic den II., keiser av Det Hellige Tysk-Romerske Riket, en etterkommer av Normannerkongene. Et steinkast fra denne festningen finner du det gotiske Palazzo Bellomo fra 12-1300-tallet, med kunstmuseet Gallerie Regionale (di Palazzo Bellomo). Her finner blant annet et verk av barokk-kunstneren Caravaggio, «St Lucias Gravferd» og «Bebudelsen» av Antonello da Messina. Museet rommer også skulpturer, kirkekunst og drakter. Festningen rommer for øvrig en fantastisk flott hall i gotisk stil, Sala Ricevimenti fra 1200-tallet.

Den normanniske kirken San Giovanni Evangelista med katakombene ligger bare et steinkast fra Parco Archaeologico.

Litt om Siracusa og fastlandet

Siracusa har tre bydeler på fastlandet, Achradina på fastlandet der Ortigia stikker ut, Tyche litt nordover og Neapolis mot vest. Den moderne og ikke spesielt vakre kirken Santuario della Madonna delle Lacrime med det markante spiret ligger i bydelen Tyche, og det flotte Museo Archaeologico Regionale Paolo Orsi, rett ved siden av. Et steinkast i retning vest herfra finner du restene etter den normanniske kirken San Giovanni Evangelista med katakomber under, som rommer cirka 20.000 graver fra tidlig kristen tid, det vil si de 200 første århundrene etter Kristus. Kirken San Giovanni er opprinnelig fra 300-tallet, men ble ombygd av normannere på 1000-tallet. Apostelen Paulus var i Siracusa 3 dager i 60-årene, nevnt i Apostlenes Gjerninger kapittel 28 vers 12 i Det nye Testamentet.

Katakombene under San Giovanni Evangelista. Photo Creative Commons License David Spitz.

Parco Archaeologico

Om lag en kilometer vestover herfra finner du Parco Archaeologico i bydelen Neapolis med et gresk teater fra 400-tallet før Kristus, det best bevarte i sitt slag som rommer mer enn 15 tusen tilskuere. Her finnes også restene etter det enorme offeralteret til Herion den II. fra 200-tallet før Kristus, samt et romersk teater fra det første århundret før Kristus. Ikke langt unna, forbi Siracusas Nympheum, finner du steinbruddet fra antikken med huleåpningen som kalles Dionysos Øre. For deg som er interessert i historie og arkeologi, er både parken og det arkeologiske museet et must. Siracusa var i antikken Middelhavets viktigste by, kun utfordret av Athen. Athen angrep Siracusa i år 413 før Kristus og tapte. Den samtidige historikeren Tuchydides omtaler slaget som noe av det viktigste i den greske verden, og angivelig skal 7500 athenere ha blitt stengt inne i Dionysos Øre for å dø.

Det meget godt bevarte greske teateret fra 400-tallet før Kristus rommer 15000 tilskuere, nå som i antikken.

Litt om det greske Ortigia

De greske kolonistene fra Korint, som landet her i 733 eller 734 før vår tidsregning, slo seg ned på øya Ortigia. Ortigia ble allerede på 500-tallet før vår tidsregning for liten til å huse innbyggerne i den blomstrende handelsbyen, og ble utvidet på fastlandet. Siracusa opplevde stor fremgang allerede på 700-tallet før vår tidsregning, og ble moderkoloni for flere andre greske kolonibyer sørøst på Sicilia – ja, til og med på øya Hvar utenfor Kroatia, ble det i år 384 før Kristus grunnlagt en gresk-siciliansk koloni. Siracusa anla koloniene Akrai i år 664, Kasmenai i år 643, Akrillai og Helorus på 600-tallet og Kamarina i år 598 – alle årstall før vår tidsregning. Siracusa ble Sicilia og Magna Grecias viktigste og mektigste by, og spesielt var oppgangen stor under eneherskeren Gelon fra Gela på Sicilias sørkyst, som kom til makten i år 485 før Kristus. Nå ble det bygd skipsverft, templer, teatre og andre offentlige bygninger. Siracusas velmaktsdager under gresk styre fikk en brå slutt i år 211 før vår tidsregning, da byen ble erobret av romerne. Under voldsomhetene ble byens store sønn, matematikeren og filosofen Archimedes drept.

Ikke langt nord for Parco Archaeologico finner du restene av dette romerske amfiteateret.

Romertid, middelalder og muslimsk styre

Siracusa beholdt under romertiden sin status som hovedstad på Sicilia. En rekke offentlige bygninger ble oppført, blant annet et teater og et amfiteater. Siracusa fikk etter Romerrikets fall i år 476 etter Kristus en kort periode under ostrogotisk styre, før bysantinerne i Det Østromerske Riket erobret byen i år 535 etter Kristus. Siracusa opplevde et oppsving som handelssenter mellom det østlige og vestlige Middelhavet, og i perioden år 663 til 668 hadde den Østromerske keiseren Constans den II. sitt hovedsete her. Muslimer inntok byen i år 828, men ble omgående kastet ut av bysantinere, som holdt byen frem til 20. mai i år 878, da muslimske Aghlabider inntok byen etter lang beleiring, og snart resten av Sicilia. Palermo ble etterhvert hovedstaden i kalifatet Sicilia, som forble muslimsk helt frem til år 1038, da bysantinere vant byen tilbake. I år 1085 inntok eventyreren og normanneren Robert Giuscard Siracusa.

De jødiske badene

I år 1989 ble det gjort et meget interessant funn, sett fra et arkeologisk perspektiv. Et gammelt palass var kjøpt for å gjøres om til et hotell – det som i dag heter Alla Giudecca Residence Hotel. I en av kjellertrappene møtte man vann – det vil si at trappene videre ned simpelthen var blokkert av småstein og vann – ferskvann. Vannet ble etterhvert pumpet opp, steinmasse fjernet og 10 meter under dagens gatenivå fant man et mikwah – et jødisk anlegg for rituelle bad. Historien bak er fascinerende. Allerede i år 63 ble den første jødiske kontingenten bragt hit, som slaver av romere etter at den første oppstanden i Jerusalem var kvalt. Jødene fant med århundrene sitt eget kvartal i Ortigia. Det at det under Ortigia finnes det flere ferskvannskilder, var en av grunnene til at greske kolonister fra Korint i sin tid dannet en koloni her 734 år før Kristus.

De gamle jødiske badene – mikwah – er tilgjengelige for omvisning. Foto: © Alla Giudecca Residence Hotel.

Mer om den jødiske befolkningen

Den jødiske befolkningen i Siracusa overtok denne konkrete kilden etter bysantinere på 5-600-tallet, og utnyttet den til å bygge en mikwah. I løpet av det neste årtusenet ble dette badeanlegget brukt til rituelle bad av det jødiske samfunnet her. Fra slutten av 1200-tallet var Sicilia under spansk styre under Aragons krone, og på slutten av 1400-tallet startet den spanske inkvisisjonen, som førte til den endelige utdrivelse av muslimer og jøder fra Spania i år 1492, det vil si dem som ikke bekjente seg til kristendommen. De aller færreste gjorde det. Så også i Siracusa, på det fjerne Sicilia. Det aller siste den jødiske befolkningen gjorde før de dro, var å blokkere trappene med de 48 trinnene med småstein og grus. Du får en omvisning her mot inngangspenger ved å kontakte Alla Giudecca Residence Hotel.

Alle fotos fra Wikipedia er gjengitt etter deres regelverk og kan benyttes i henhold til det.

[adning id=”36063″]