Parma

[adning id=”36830″]

Mer om Parma

Det første som slår deg når du kommer inn i Parmas gamleby er middelalder-atmosfæren. Ved en byens viktigste plasser – Piazza del Duomo, finner du katedralkomplekset med tre dominerende bygninger i romansk stil – Duomo påbegynt år 1046, det enorme Battistero – dåpskapellet, oppført i perioden år 1196 – 1216 også i romansk stil, samt kampanilen – klokketårnet fra slutten av 1200-tallet.

Piazza del Duomo – et ganske overbevisende eksempel på et katedralkompleks i romansk stil. Foto: Turismo Parma.

Ved plassen finner du også Palazzo Vescovile – bispepalasset med opprinnelse fra 1000-tallet. Parma har en usedvanlig rik kulturarv, ikke bare fordi byen var hovedstad under hertugdømmet av samme navn i middelalderen, men også fordi byen har fostret kjente kunstnere som Correggio, Parmigianino, Antelani og komponisten Verdi. Mer om de enkelte bygningene i egne avsnitt.

Litt om Parmas gamleby

Parma ligger på den fruktbare Po-sletten, langs en av Romerrikets viktigste hovedveier, Via Aemilia. Parmas gamleby er delt i to av elven Torrente Parma, som renner ut i Po noen kilometer nord for byen. Gamlebyen er omsluttet av en ringvei som følger den opprinnelige formen på Parmas bymurer fra middelalderen, ikke ulikt mange andre europeiske middelalderbyer. Parmas gamleby har en nyere anlagt hovedgate, Strada Repubblica, som går over en av Parmas viktigste møteplasser, Piazza Giuseppe Garibaldi.[adning id=”36832″]

Piazza del Municipio, omgitt av middelalderbebyggelse. Foto: Turismo Parma.

Parmas historiske senter er preget av velstand og makt gjennom århundrene, med storslåtte bygninger i mange stilarter. Gamlebyen bærer preg av en typisk italiensk middelalder-grunnplan med smale gater og trange smug, og en mengde trivelige bymiljøer med utendørs serveringssteder. I gamlebyen finner du for øvrig shopping-gater med eksklusive butikker, i tillegg til flere elegante restauranter.

Via Bixio i Parmas gamleby. Foto: © Milla Mariani /Comune di Parma.

Litt om Parmas matkultur

Parma er kjent for sin matkultur. I gamlebyen finner du en rekke spesialbutikker som selger forskjellige lokalproduserte matvarer, ikke minst Parmesan-ost og Parmaskinke. Parmesan er Italias mest kjent ost. Et lite beger finmalt Parmesan finnes på hvert eneste restaurantbord i hele Italia, og er en ytterst viktig – for ikke å si avgjørende – ingrediens i et stort utvalg italienske retter. Det finnes for øvrig to klasser av denne osten – Parmigiano og Grana – sist nevnte av litt lavere kvalitet. Den omstendelige produksjons-prosessen skjer for hånd og har gjennom århundrene vært temmelig uendret.

Skinkene lagres i 10 måneder og stemples med kronen til Parmas gamle hertugdømme. Foto: © Comune di Parma.

Den berømte Parmaskinken likeså – pussig nok er denne skinken på sett og vis et biprodukt av osten. Grisene fores nemlig med den såkalte vallen, et overskuddsprodukt etter fremstillingen av Parmesanost. Skinkene tilsettes kun salt og litt pepper før speking og lagring, for å bli Proiscutto crudo di Parma. Bordets gleder står sterkt i Parma, og holdes i hevd av matglade innbyggere, som gjerne sitter lenge til bords.

Løvene som bærer fasadens portico er fra år 1281. Parmas Duomo. Foto: Turismo Parma.

Duomo di Parma

Parmas Duomo regnes blant en av Nord-Italias fineste og er i høyeste grad verd et besøk. Katedralen ble påbegynt i år 1046 av biskopen Cadalo etter at en tidligere duomo ble ødelagt i brann. Man vet ikke hvilke ødeleggelser jordskjelvet i år 1117 medførte for byggingen. Det faktum at selve katedralbygningen sto ferdig allerede i år 1130 tyder på at bygningen kom relativt uskadet fra jordskjelvet. Den brede og kraftige skjermfasaden av sandstein har en ubrutt gavl med en ekte arkade som følger mønet/gavlprofilen, og to tilsvarende vannrette, parallelle arkader lenger ned. De nederste arkadene brytes av portalen, en grunn portico med søyler båret av liggende løver, som bærer en utvendig balkong. Disse kraftige, fasadene med ubrutt gavl der arkadene var eneste “dekor”, er et karakteristika for Po-slettens romanske middelalder-kirker.

Fra det overdådig dekorerte koret i Parmas Duomo. Foto: Turismo Parma.

Mer om Parmas Duomo

Duomo har en meget pragmatisk og enkel korskirkeplan med kraftige tverrskip i korsarmene, som fremstår nærmest som kubiske påbygg i samme høyde som skip og kor. Tverrskipene er påført elegante apsider halvveis opp på endeveggene. En vesentlig kraftigere apsis ble bygd i bakkant av koret. De høye og utilnærmelige sideskipene repeterer fasadens arkader, et tema som også går igjen i apsidene.

Duomos bakside med tverrskip og apsis. Legg merke til den gjennomførte bruken av ekte arkader, som du også gjenfinner på fasaden. Foto: Duomo Parma.

Hvelvet var ferdig bygd først i år 1170 og noen år senere gjennomgår katedralens indre den såkalte «riforma del pontile», hvor arkitekten og billedhuggeren Benedetto Antelami rekonstruerer overgangen mellom kor, skip og krypt, i tillegg til at han utsmykker kirken med det berømte relieffet i år 1178 med nedtakelsen fra korset som tema. Benedetto Antelami står for øvrig bak flere vakre relieffer i Parmas katedral. Duomos interiør blir gjenstand for stadig mer omfattende utsmykning i de kommende århundrene. Katedralen får også tilføyd en rekke sidekapeller i løpet av 1200-tallet, som dekoreres med både fresker og skulpturer. Parmas Duomo er en eneste stor lærebok i italiensk kunsthistorie.

Fresker av Bartolini de’Grossi fra San Sebastianos liv fra den tidlige renessansen cirka år 1423-1426. Foto: Duomo Parma / www.cattedrale.parma.it.

Enda mer om Parmas Duomo

Det er dokumentert at det fantes en kristen forsamling i Parma allerede på 300-tallet, da byen naturlig nok var en del av Romerriket. Som kjent legaliserte keiser Konstantin kristendommen i år 314, få år etter at keiser Diokletian, som var keiser i perioden år 284 til 305, hadde igangsatt ganske intense kristenforfølgelser med grusomme følger for dem som ikke benektet sin kristne tro. Dagens Duomo står på samme plass som minst to tidligere kirkebygg. En basilika-kirke skal ha blitt reist her på 4-500-tallet og blitt erstattet av en kirke som ble oppført på 800-tallet av bispegreven Guibodo, på stedet der Duomos kor befinner seg. Dagens nesten 1000 år gamle kirke ble innviet i år 1116 av pave Paschal den II. Den brede fasaden fikk sin endelige form i år 1178. Klokketårnet i gotisk stil ble oppført mellom årene 1284 og 1294 på fasadens høyre side. Fundamenter for en tilsvarende konstruksjon finnes på venstre side av fasaden, men er aldri blitt benyttet. I krypten kan du fremdeles se fragmenter av gulvmosaikker av et romersk eller tidligkristent tempel.

Veggene er overdådig dekorert med fresker i manieristisk stil av lokale kunsnere. Foto: © www.cattedrale.parma.it/default.asp.

Duomos interiør

Som du kan se av bildene er katedralen kraftig dekorert, om vi kan uttrykke det slik. Taket og veggene er dekorert i manieristisk senrenessansestil på 1500-tallet, av lokale kunstnere, som dog ikke forstyrrer kirkens middelalder-karakter. En 1500-talls trapp i rosa Verona-marmor leder opp til transeptet, hvor du til høyre finner Antelamis berømte relieff «Nedtakelsen fra Korset» fra år 1187, for øvrig hans første daterte verk, som du kan se bilde av nedenfor. Relieffet viser klar påvirkning fra denne tidens skulptur i Provence.

Benedetto Antelamis relieff “Nedtegelsen fra Korset” fra år 1187. Foto: © Amoretti / Comune di Parma.

I senteret av presbyteriet – krysset der tverrskipenes korsarmer møtes – finner du det gamle alteret, også det av Verona-marmor, med figurrelieffer. Når du ser rett opp her, åpenbarer Correggios illusjonistiske «Jomfruens Himmelfart» fra årene 1526-30 seg i Duomos kuppel. Denne er litt utypisk og forut for sin tid, ettersom den er oktogonal på en tambur – det vil si åttekantet plassert på et sirkelrund trommeformet fundament. Både samtiden og ettertiden har vært noe nedlatende når det gjelder dette verket av Correggio. Det påstås at hånet fra hans kritikere falt ham så tungt for hjertet at han døde av det, bare 40 år gammel. I Duomo finnes også den originale gullforgylte bronseengelen som opprinnelig sto øverst på klokketårnet, i dag erstattet av en kopi. Under transeptet finner du katedralens vakre krypt, med søyler og kapiteler av andre materialer enn Duomo for øvrig, dekorert i en noe fremmed stil med plantemotiver, fra katedralens tidligste år midt på 1000-tallet.

Detalj fra San Sebastiano-fresken fra 1420-tallet. Foto: www.cattedrale.parma.it.

Battistero

Det ruvende åttekantede Battistero gjør et mektig inntrykk på Piazza del Duomo. Battistero er bygd i rosa Verona-marmor og er et unikt eksempel på overgangen mellom romansk og gotisk stil. Battistero ble påbegynt i år 1196 av håndverkere fra den samme lombardiske bygghytten som sto for Duomo, og senere videreført mellom årene 1260-70, sannsynligvis av Campione-mesterne. Battisteria ble i enda en ny økt fullført i perioden 1302-7 med tilførelsen av galleriet med gotiske blindarkader øverst, samt den enkle balustraden og de åtte gotiske pinnakel-aktige baldakinene i hvert hjørne på dåpskapellets tak. Battisteros vakre portal «Portale delle Vergine» har et halvsirkelformet tympanon med bibelscener, som «De tre kongers tilbedelse» og «Josefs drømmer». Mellom hver av Battisteros fire vakkert dekorerte portaler er det et rundbuefelt av samme størrelse som portalen, utsmykket med korintiske halvsøyler som bærer en tverrligger under en nisje med skulpturer. En relieff-frise med motiver i romansk stil strekker seg rundt hele bygningen cirka to meter opp på ytterveggene.

Tympanon med relieffer av Antelami over Battisteros østportal. Foto: www.cattedrale.parma.it.

Battisteros interiører

Battisteros interiører har slanke, elegante vertikale linjer, med overdådig dekorerte felter i mellom, to stykker for hver av de åtte veggene. På grunnplanet er hvert av de 16 feltene gitt en liten apsis. De neste to «etasjene» består av 16 nisjer, hver delt med 2 søyler i 3 små felt. Fra gulvet strekker rosa marmorsøyler seg opp til stedet hvor dåpskapellets spisse kuppelbue starter, på samme sted som taket i den øverste nisje-etasjerekken. I feltene i første etasje er det plassert høyrelieffskulpturer som symboliserer månedene, sesongene og dyrekretsens himmeltegn.

Et av Antelamis mindre skulptur-relieffer, satt inn i veggen under nisjerekkene Her har han ennå ikke fullt ut tatt steget over til gotisk skulptur. Foto: © Amoretti / Comune di Parma.

Disse antas å være hugd av Benedetto Antelami i 1220-årene og utgjør eksempler på den tidlige overgangen fra romansk til gotisk skulptur, som Antelami er en klar representant for. De øverste feltene mellom Battisteros «paraplyspiler» som øverst samles i kuppelens spiss, er dekorert med fresker på blå bunnfarge.

Palazzo Vescovile – bispepalasset ved Piazza del Duomo huser Museo Diocesano. Foto: Turismo Parma.

Palazzo Vescovile – bispepalasset ved Piazza del Duomo

Dette palasset ble påbegynt på 900-tallet, men er ombygd og endret utallige ganger, siste gang på 1900-tallet. Bygningen er imidlertid fremdeles i romansk stil og gir et inntrykk av sin opprinnelige middelalder-struktur. Palazzo Vescovile inneholder et flott middelaldermuseum, Museo Diocesano, som omfatter kirkekunst som skulpturer, malerier, fresker, drakter, kirkesølv, møbler og bygningsdeler.

En lunette malt av Correggio i kirken San Giovanni Evangelista i Parma.

Flere severdigheter i gamlebyen – San Giovanni Evangelista

Parmas gamleby har mange historiske severdigheter ut over dem som er nevnt. Litt lenger øst i gamlebyen finner du en annen gammel kirke med et tilhørende klosteranlegg, San Giovanni Evangelista, riktig nok i «ny» drakt med barokk 1600-tallsfasade, men opprinnelig påbegynt på 900-tallet, som en utvidelse av et oratorium tilegnet den irske munken Columban, som komt til Italia på 600-tallet for å misjonere(!). Les mer om Columban under Bobbio-guiden. Denne gamle kirken og klosteret ble dessverre sterkt skadet i brann i år 1477, og gjenoppbygd fra år 1490. Det spesielle med denne kirken er at interiørene ble designet med tanke på fresker. Den unge maleren Correggio ble engasjert, og resultatet ble fem fresker, inklusive kuppelen, som har et illusjonistisk motiv av Johannes’ Åpenbaring.

Det storslåtte renessansepalasset Palazzo della Pilotta huser to viktige nasjonalmuseer for kunst og arkeologi.

Palazzo della Pilotta

Palazzo della Pilotta er et stort og storslått palass som på 1500-tallet ble oppført på oppdrag av den mektige og velstående Farnese-familien. Pier Luigi Farnese var uekte sønn av kardinal Alexander, som senere skulle bli Pave Paul den III, og ble den første hertug av Parma, Piacenza og Castro fra år 1545 til sin død i 1547. Områdene hadde tidligere tilhørt pavestaten. Palazzo Pilotta omfatter også det kjente Teatro Farnese fra år 1628, en konstruksjon i tre som er en kopi av Palladios Teatro Olimipico i Vicenza. Palasset huser også to førsteklasses nasjonalmuseer, nemlig Galleria Nazionale med kunstverk av blant andre Fra Angelico, El Greco og Ludivico Caracci.

I Palazzo della Pilotta finner du et flott nasjonalt arkeologisk museum. Foto: Turismo Parma.

I palassets første etasje finner du det utmerkede Museo Archeologico Nazionale, med omfattende samlinger fra den etruskiske byen og nekropolis Velleia i tillegg til utgravinger fra andre forhistoriske funnsteder i høydedragene rundt Parma.

Madonna delle Steccata

Madonna delle Steccata er en av Parmas flotteste kirker, påbegynt i år 1521 og oppført i renessansestil. Kirkebygningen har en gresk korsplan med halvsirkelformede apsider, tydelig påvirket av Bramante. Den elegante kirken er vakkert dekorert med balustrader og statuer, og har en marmorkuppel båret av en tambur med blindarkader. Interiørenes øvre partier er dekorert med fresker i Parmaskolen av 1500-talls-kunstnere.

Teatro Regio

Teatro Regio ble bestilt av Marie Louise av Østerrike og ble oppført i perioden år 1821-29 i klassisistisk stil. Teatro Regio regnes som ett av Italias viktigste, og den elegante teatersalen vitner om Parmas sentrale posisjon innen italiensk opera.

Camera di San Paolo

Camera di San Paolo betyr Sankt Paulus rom, og var opprinnelig en del av de private leilighetene til abedissene ved benediktinerklosteret St Paulus. Boligkomplekset ble ombygd og renovert fra år 1514, og i år 1519 maler Antonio da Correggio det som regnes som både hans og et av renessansens mesterverk, nemlig en rekke fresker i taket i Camera di San Paolo.

Palazzo della Pilotta er et stort anlegg, som ligger ved elven Parma. Foto: © Furore / Comune di Parma.

Parmas viktigste museer

Palazzo della Pilotta. Som nevnt finner du to nasjonalmuseer i Palazzo della Pilotta; Galeria Nazionale med en viktig kunstsamling og Museo Archeologico. I tillegg rommer palasset Biblioteca Palatina med mer enn 700 tusen bøker, 600 manuskripter, mer enn 70 tusen originalmanuskripter, samt 5.000 sjeldne tre- og kobbertrykk.

I Pinacoteco Stuard finner du Nicolò di Tomasos vakre maleri fra midten av 1300-tallet.

Pinacoteca Stuard

Pinacoteca Stuard er et kunstgalleri med Parmas viktigste private kunstsamling, som nå holder til i et av Parmas eldste bygningskomplekser, nemlig Monasterio del San Paolo (St Pauls Kloster) fra 5-600-tallet. Her finnes mer enn 270 malerier fra 1300- til 1800-tallet, donert av Giuseppe Stuard til stiftelsen San Filippo Neri. I museets inngangsparti finner du tidlige toscanske verk av Bernardo Daddi og Paolo di Giovanni d’Ambrogio fra 1300-tallet. Også Emiliaskolen med 1600-tallskunstnerne Sebastiano Ricci, Guercino, Bartolomeo Schedoni og Giovanni Lanfranco er representert her.

Fra klosteret som huser Pinacoteca Stuard Foto: © Pinacoteca Stuard.

Alle fotos fra Wikipedia er gjengitt etter deres regelverk og kan benyttes i henhold til det.

[adning id=”36063″]