Nord-Tyskland del 4 – Hamburg og Lübeck

Dag 7 – Hamburg

Nesten morgen i Berlin var det tidlig opp klokken 7 for å pakke opp jernet, spise frokost og komme meg videre. Jeg hadde en avtale med turistkontoret klokken 12.30 i Hamburg, og regnet med at det skulle gå greit. Full speed og en liten kaffepause med Bockwürst og bensinfylling. Der kom en tysker bortom og fortalte at han var på vei til Ålesund, etter at han hadde sett det norske flagget på oppakningen min. Så videre mot Hamburg på motorveien, med marsjfart på 130-140 km i timen. Noen kilometer utenfor sentrum er det kø. Jeg kommer meg forbi mye av trafikken, men blir forsinket. Hotellet Raddison Blu er et høybygg av dimensjoner, og lett å orientere seg etter, når jeg først kommer over Elbebrücke, broen over elven Elbe. Noen hyggelige karer ved kundemottaket på hotellet sørger for at jeg får låst sykkelen inn på hotellets materiale-lager. Heisen opp i 15. etasje, hvor en stilig liten design-suite venter meg. Er forsinket, og tar en liten kattevask før jeg kler meg i sivil, kaster meg i en drosje, som bringer meg til restauranten Parlament, som ligger i Hamburgs eventyrlig flotte rådhus i nyrenessansestil. Her venter to blide jenter på meg – og en tredje som skulle lede byvandringen dukket opp etter at lunsjen var fortært.

Utsikten fra 15. etasje i Hamburgs Radisson Blu Hotel er formidabel.

Hamburgs storslåtte rådhus – Rathaus – ble oppført i nyrenessansestil etter storbrannen i år 1842.

Første del av omvisningen handlet om rådhuset, som ble bygget etter den katastrofale bybrannen i år 1842, som la store deler av byen øde. Senere ble byen bombet sønder og sammen under den andre verdenskrigen, så det er bare en håndfull hus i Hamburg som er eldre enn 100 år. Fra Rådhuset ruslet vi ned mot restene av Nikolaikirche, hvor det er installert heis i det nygotiske tårnet – denne kirken, som ser svært gammel ut, er også bygd etter bybrannen i 1842. Herfra ruslet vi videre ned mot det som er igjen av gamlebyen, i Deichstrasse. Vi kunne nå virkelig se forskjellen på flo og fjære. Deler av det eldste havnebassenget var praktisk talt tørrlagt.

Deichstrasse er en gatestump med 17-1800-tallsbebyggelse.

Deichstrasse sett fra sjøsiden, ved fjære og lavvann – flytebryggene ligger på grunn.

Deichstrasse er en husrekke som vender ut mot kanalene, hvor det i dag er uteserveringer på små flytebrygger. Disse ligger på grunn nå. Deichstrasses eldre hus er i dag uten unntak serveringssteder, noen av dem enkle og rimelige, andre åpenbart for finere klientell med mer penger. Husene her er fra 1600- og 1700-tallet. En av restaurantene her heter «Hvor storbrannen startet». Dette kvartalet er svært populært og hyggelig meget hyggelig. Deichstrasse ligger på utsiden av den brede trafikkerte Willy Brandt Strasse, som følger havnen utover, cirka 7-8 minutters gange fra Rådhusplassen, Rathausplatz.

Smale smug leder fra Deichstrasse til kanalen.

Trivelige Deichstrasse har noen av Hamburgs eldste hus.

Fra trivelige Deichstrasse vandret vi utover mot Speicherstadt – den enorme samlingen med sammenhengende lagerbygg, som sto ferdig i år 1888. Ingen skal ta fra tyskernes deres grundighet. Her er det bygget i teglstein, med kanaler mellom hver husrekke – brannen i 1842 skulle ikke gjenta seg. Speicherstadt er på Unescos liste over Verdensarven og et imponerende anlegg – faktisk verdens største i sitt slag. Her oppbevares importvarer fra oversjøiske markeder som kaffe, te, kokos, krydder, computere – samt verdens største lager av orientalske tepper.

Speicherstad er verdens største lagerområde i sitt slag – oppført på Unescos liste over Verdensarven.

Mara Burmeister og Julia Höffer bød på byvandring – her i Speicherstadt.

Hefra ruslet vi videre til Hafen City, som ligger på utsiden av Speicherstadt. Her er det langs de gamle kaiene anlagt en rekke moderne bygninger med boliger, tegnet av forskjellige arkitekter. Undertegnede har aldri vært spesielt glad i moderne arkitektur, men her fungerte det – moderne småblokker fremskutt ut over havnebassengene eller kanalene utgjorde et spennende mangfold i en helt nyoppført bydel. I følge vår utmerkede guide Mara Burmeister var også mye gjort for å sikre mangfold blant beboerne. Denne bydelen hadde også bygd egen skole for barna som bor her. Hafen City vil øke boligarealene i Hamburg med 40 %.

Hafen City er Hamburgs nye stolthet – ikke uten grunn.

Foto tatt i motsatt retning – ytterst i Hafen City reiser Elbphilarmonie seg.

Ytterst i bydelen, ut mot elveløpet, reiser det seg et bygg som mildt talt kan kalle seg spektakulært – Elbphilharmonie – Hamburg nye konserthus. Denne bygningen er i ferd med å bli ferdigstilt utvendig, og inntrykket er ganske spesielt – ordet kolossalt er kanskje det første som faller en inn. Men mer enn det – bygningens nedre del er en rektangulær kloss. Denne avsluttes med en inntrukket overgang til overbygget, som består av 2-tonns moduler i bøyd glass, satt sammen slik at samtlige reflekterer lyset forskjellig. Bygningens øvre del er formet som bølgetopper, og skaper et inntrykk nesten av å stå som et skinnende isfjell, ytterst i den gamle havnen ut mot elven. Elbphilharmonie kommer til å bli et av Europas mest storslåtte bygg – det kan du allerede se!

Den øvre delen av Elbphilharmonie består av glass-moduler på 2 tonn, som settes sammen.

Bygningen som reiser seg her ytterst mot elven Elbe blir mildt sagt spektakulær.

Jeg fikk lov til å komme inn i prosjektavdelingen, hvor en modell av Elbphilharmonie står utstilt, inklusive interiørene. Jeg klatret opp en trapp og stakk hodet inn i modellen, og så meg rundt 360 grader. Her var det miniatyrmodeller av hver eneste publikummer og artist, spredt rundt i det modellerte interiøret, med flere bølgende avsatser opp mot lystrakten som kroner konsertsalen. Én mann hadde jobbet et helt år med modellen til Elbphilharmonie. Tøft.
Her forlot byguiden meg, og jeg ruslet videre alene. Jeg hadde planer om en sightseeingtur med båt, og jeg ville se Hamburgs båttrafikk-knutepunkt Landungsbrücke. Jeg gikk ut til Unilever-bygningen, et kjent arkitektonisk landemerke i Hamburg, og videre langs Hafen City utovet mot Landungsbrücke, der sightseeingbåten lå.

Elbphilharmonie ligger ytterst i den livlige Hafen City.

Langs kanalene i Hafen City finner du flere serveringssteder.

Langs kanalene ligger det kafeer og restauranter, riktig idyllisk alt sammen. Jeg passerte kloss inntil Elbphilarmonie, gjennom ytterste del av Speicherstadt og videre utover – Landungsbrücke er mer enn 100 år gammel, en brygge som flyter på pontonger, og som dermed følger tidevannet. Landungsbrücke er Hamburgs brygge for båtpassasjerer til og fra øyene utenfor, både danske og tyske. Her går t-banen eller U-bahn, i broer innenfor, slik at man enkelt kan komme seg hvor man vil i Hamburg på få minutter. En rekke kafeer, restauranter og restaurantbåter gjør Landungsbrücke til et populært møtested for både fastboende og turister.

En båttur i Hamburgs enorme havneområde anbefales.

Mye rart å se når du nærmer deg Hamburgs havne-knutepunkt Landungsbrücke.

Båtturen tok en time og ga et flott inntrykk av Hamburgs havneområder. Vi tøffet inn i Speicherstadt og Hafen City, før vi satte kursen utover i den enorme containerhavnen – enorm er bare fornavnet. Her ute fikk vi et inntrykk av hva havet, sjøfarten og havnen må bety for byen. Vi la oss også tett inntil et stort kinesisk containerskip, som ble lastet. 7 gigantiske kraner matet kontinuerlig skipet med containere – du kan lure på om logistikken her var i orden! Kameraet mitt gikk dessverre tom for strøm her.

Sightseeingbåten tar oss med innom det enorme havnelageret Speicherstadt.

Hamburgs kanalsystem går helt inn til Rådhusplassen og innsjøen Binnenalster.

Jeg begynte nå å få liten tid, ettersom jeg ville hjem til hotellet for å dusje og skifte, før jeg skulle til Kramer Amtsstuben for å spise middag. Kramer Amtsstuben er et lite idyllisk kvartal fra 1660-tallet, som overlevde både bybrannen i år 1842 og Den andre Verdenskrigen. Skjønt kvartal og kvartal – Krameramt viste seg å være en liten klynge bygninger innenfor en bindingsverksfasade, riktig trivelig med uteservering innerst i smuget i bakgården. Her sto ikke et bord rett, men maten var god og omgivelsene til å bli i godt humør av.

Innerst i smuget i Kramer Amtsstuben er det en restaurant.

Fra en av Deichstrasses penere etablissementer, Schönes Leben.

Etterpå ruslet jeg ned til Deichstrasse og slappet av med en øl utendørs. Jeg besøkte også kneipa Zum Brandanfang, hvor storbrannen brøt ut den 5. mai i år 1842. I loftetasjen var det lagret mengder av brennevin, som ikke akkurat bremset flammene. To tredjedeler av Hamburg ble totalskadet i denne katastrofen. Bomberaidene under Den andre verdenskrigen hjalp ikke akkurat i bevaringsøyemed, de heller. Rart at Deichstrasse i det hele tatt eksisterer.

Les mer om Hamburg her!

Alsterarkaden ved Rådhusplassen er et av Hamburg mest kjente landemerker.

Fra den trivelige gaten Börsenbrücke, som befinner seg rett ved Rådhusplassen.

Dag 8 – Lübeck

Da jeg hadde hentet ut sykkelen av hotellets lager, pakket jeg på og kjørte innom det alternative kvartalet, Schanzenviertel i Hamburg, en litt småsliten bydel, der man blant annet dyrket planter i fellesparseller i parken. Det var et litt Københavnsk Christiana-preg over det hele.

En håndfull grunner til at Lübecks Altstadt er oppført på Unescos liste over Verdensarven.

Exit Hamburg og ut på motorveien nordover, mot Lübeck. Fredagsutfart og kø allerede midt på dagen. Pinseutfarten hadde begynt, og jeg kjørte mellom rekker av biler praktisk talt helt til avkjøringen til Lübeck. Her fulgte jeg skiltene til Altstadt, og kjørte uten å legge merke til det forbi hotellet mitt, som ligger et steinkast fra den opprinnelige byporten Holstentor fra 1400-tallet. Jeg kjørte rundt hele gamlebyen og deretter gjennom den, før jeg stoppet ved Turistkontoret for å spørre etter veien. De pekte rett over gaten på ParkInn Hotel Lübeck, hvor jeg skulle bo. Vi måtte le, både damen bak disken og jeg. Jeg installerte meg, parkerte sykkelen i kjelleren under nabo- og søsterhotellet Radisson Blu, skiftet til sivil og ventet på guiden resepsjonen.

Byvandringen startet ved den flotte byporten Holstentor fra 1400-tallet – et steinkast fra hotellet, bak til høyre.

Fra Holstentor gikk vi over elven Trave til An der Obertrave, opprinnelig et kaianlegg fra middelalderen.

Sammen innledet vi byvandringen via Holstentor, Hilde Kristin Meisel og jeg. Hun er norsk og har bodd her i mer enn 30 år, og har mesteparten av tiden jobbet som frilans byguide, som kan kontaktes på hildekristinmeisel@freenet.de for en betalt omvisning. Hun viste seg å være meget kunnskapsrik, og ledet meg til høyre bortover kaien An der Obertrave, hvor det i dag er flere utendørs serveringssteder. Vi rundet hjørnet opp Grosse Petersgrube, en bratt liten brosteinsgate med gavlhus så det monnet. Til høyre litt opp i gaten ligger Musikhochschule med sin klassisistiske fasade, mens interiørene fra tidligere århundrer er tilnærmet originale. Dette er et opprinnelig Bürgerhaus – borgerhus. Disse husene var gjerne bebodd av kjøpmenn og deres familer. I første etasje hadde man kontorer, og her drev man forretninger, import og eksport av varer via hanseatenes rutenett, som blant annet omfattet Bergen i nord, Riga i øst og Brügge i vest, bare for å nevne noen. I andre etasje bodde kjøpmannsfamilien, og i etasjene over hadde man lager. Dette huset ble brukt under filmingen av TV-serien om “Buddenbrooks” etter romanen av Thomas Mann.

På motsatt side av elven ligger Speichers, lagerhus fra middelalderen.

En meget vakker og svært gammel husrekke langs kaien An der Obertrave.

Videre oppover mot St. Petri Kirche passerte vi flere flotte gotiske fasader. St Petri har heis, slik at det er mulig å komme helt opp i tårnet. Her oppe var utsikten fenomenal, og det var bare å knipse løs. Fra dette perspektivet kan man tydelig se hvor lange gavlhusene fra middelalderen er bak de smale og høye fasadene. Lübecks gamleby er oppført på Unescos liste over Verdensarven, og her ovenfra var det lett å se hvorfor. Jeg må likevel innrømme at jeg stusset over det dominerende kjøpesenter ved rådhusplassen – her er det tydelig at noen har hatt hastverk. Likevel, Lübeck er en fryd for øyet. I St Peters Kirche ble praktisk talt alle freskene fjernet under reformasjonen.

Utsikten fra St Petris tårn er storartet – husrekken er fra Grosse Petrigrube.

St. Marien Kirche og et nytt kjøpesenter – det beste dagens arkitekter makter – HJELP!.

Da vi kom ned fra tårnet var Rathausplatz neste stopp. Rådhuset i Lübeck ble påbegynt på 1200-tallet, ferdigstilt i år 1308 typisk nordtysk Backsteinsgotik – mursteisngotikk, og tilført en hollandsk renessansefasade i årene 1570-72, På rådhusets utside mot gaten Breite Strasse, ble det i år 1594 oppført en nydelig trapp i renessansestil, sammen med et usedvanlig vakkert dekorert karnappvindu. Hilde Kristin sørget for at vi fikk adgang til rådhusets indre gemakker, inklusive rettssalen, rådsalen og dansesalen. Rådhuset var under Hanseat-tiden en meget viktig institusjon.

Skjermfasaden til rådhuset fra 1200-tallet har ingen annen funksjon enn å være stilig.

Rådhuset fikk i siste halvdel av 1500-tallet en sandsteinsfasade i hollandsk renessansestil.

Lübeck var moderbyen til Hansaforbundet, som ble etablert rundt år 1250, hvor byene Wismar og Stralsund langs Østersjøen nesten umiddelbart ble medlemmer. Rådhuset i Lübeck skulle kommunisere makt og rikdom – noe det også gjorde. Stralsund bygde snart et liknende rådhus – også dette med de dominerende blindfasadene med tårn og byvåpen. Å få lov til å besøke Lübecks rådhus var en flott opplevelse, som jeg ikke glemmer med det første. Her satt historie i veggene. Etter at vi hadde vært her, besøkte vi St Marien-Kirche, som ligger rett ved siden av Rådhuset. Denne vakre gotiske kirken, som ble oppført i perioden år 1250 til 1350 inneholder flotte malte dekorasjoner fra middelalderen, som er bevart. En av klokkene falt ned under bombingen under Den andre Verdenskrigen, og den er blitt liggende, til minne. St Marien-Kirche bidrar med sine to tårn til Lübecks kjente byprofil med i alt 7 kirkespir.

Renessansetrappen til rådhuset i Breite Strasse ble oppført i år 1594.

Den gotiske delen av rådhuset inneholder vakre interiører.

Fra St. Marien-Kirche gikk vi videre ned Breite Strasse i retning av Schiffergesellschaft, et hus fra år 1535, som i dag huser en bedre restaurant. Interiørene her er bare ikke til å tro – opprinnelig maling og dekor er intakt, og så gjennomført som det er mulig. Her kunne det være temmelig fullt og hektisk, men vi var tidlig ute og fikk nyte maten i fred. Lammecarré med et glass rødvin gjorde susen. Byturen med guide var egentlig over etter måltidet, men Hilde Kristin ville vise meg mer av gamle Lübeck og spanderte en time av fritiden sin på det. Takk for det!

Huset Schiffergesellschaft fra år 1535 inneholder i dag en flott restaurant.

Restauranten Schiffergesellschat holder til i huset av samme navn fra år 1535, hvor byens skippere hadde møtelokaler.

Nå gikk turen videre ned Fischergrube, hvor fiskerne bodde. Her er husene mindre og mange av dem har ikke gavl, ettersom de ligger med langsiden mot gaten. Her fikk jeg oppleve noe jeg ikke visste om Lübeck – på grunn av plassmangel bygde mange eiere av de finere gavlhusene – Bürgerhäuser – ekstra småhus i hagen, som de leide ut. I dag er det mange små kvartaler med slike gamle småhus i hagene – og adgangen hit er via smale ganger – nærmest hull i veggen. Bakenfor finnes det små tun med ytterst trivelige og attraktive småhus. Disse pusses opp etter strenge regler, og vi kunne bare se ett eneste som så langt ikke var renovert.

I gaten Fischergrube hvor fiskerne holdt til, finnes det enklere hus uten fasade mot gaten.

En bakgård i Fishergrube røper at her er lite skjedd de siste århundrene, bortsett fra innkjøp av ny MC.

En av bakgårdene som åpenbarer seg hvis du tør å entre “hølet i veggen”,.

Et “høl i veggen”, som gir adgang til de koselige bakgårdene innenfor.

Nå nærmet vi oss slutten på byrunden, og vi ruslet mot Holstentor langs kaiene An der Untertrave. Her ligger flere av byens gamle seilbåter, som restaureres og holdes i både stand og drift. På et tidspunkt sier Hilde Kristin at «der oppe i Alfstrasse ligger et av Lübecks livligste mikrobryggerier», før vi avsluttet og jeg takker for den informative omvisningen i gamle Lübeck.

Flere veteranbåter holder til ved Altstadts kaier langs elven Trave.

Jeg rusler tilbake til Alfstrasse og mikrobryggeriet Brauberger,http://www.brauberger.de/Etter en øl kan jeg uten videre fastslå at bryggermesteren kan sine saker. Han står for øvrig bak disken, og kan fortelle at han kjøpte bryggeriet for noe år siden, og at han har jobbet med utvikling av stedet siden. Du kommer inn i første etasje hvor baren og bryggerkjelene står, mens det er matservering i andre etasje og på galleriet i tredje. Det er også en mindre avdeling i friluft. I kjelleren fra romansk tid – det vil si 1100-1200-tallet, er det innredet spartansk, slik at middelalder-murene og hvelvene kommer til sin rett. En severdighet i seg selv. Ølet hos Brauberg er halvmørkt med en fyldig bayer-karakter, slik voksne folk vet å sette pris på. I Tyskland heller man ikke glasset fullt på skrå, slik man gjør i Norge, for å servere det så kjapt som mulig. Her tar man den tiden man trenger for å lage en øl, med en solid, fast skumtopp. I lokalet ved baren er det utstilt forskjellige ølflasker, esker og kasser, samt krus og annet øl-tilbehør. Innehaveren forteller at han har en stor samling med øl-relaterte saker, og at han bare har plass til litt av samlingen her. Etter et par timer her, er det tid for å gå til sengs. Skal være i Kiel i morgen klokken 12.00, og selv om det er kort vei, kun 90 kilometer, så vet jeg av erfaring at mye kan skje som fører til forsinkelser.

Dag 9-10 Lübeck – Oslo

Fra Lübeck er det ren plankekjøring, botsett fra at skilting med navnet Kiel opphører. Jeg blir usikker og snur. Svinger innom en bensinstasjon og fyller like godt opp tanken, når jeg spør etter veien. Får beskjed om at jeg var på rett vei, og at jeg skal følge skiltene mot Bad Segeberg i første omgang, til jeg kommer ut på motorveien. Herfra går alt som smurt. Jeg sjekker inn på Color Lines flotte cruseskip Color Magic, og blir stående sammen med en flokk tyskere og nederlendere, som skal på tur til Vestlandet.

Ducth and german motorcycle people go Norway. I go home.

Vært er nydelig, har ikke hatt en dråpe regn på hele turen. Kommer i prat med tre hyggelige trøndere i pub’en, som også kjører Harley. De kom på båten i siste liten, og ble parkert et annet sted enn oss andre. Turen forløper normalt, med livlig kveldsliv om god atmosfære. Triller i land i Oslo i finvær, og er hjemme en halv time senere.

Les mer om Lübeck her!