Dag 5-6 Berlin
Neste morgen var det bare å pakke opp etter frokost og komme seg avgårde mot Berlin, en tur på cirka 26 mil. Været var utmerket, cirka 22 grader pluss og sol. Ut på motorveien og kurs sørover i et flatt, grønt landskap med stedvis små skoger av moderne vindmøller. Påfallende langt mellom bensinstasjonene, og etterhvert som terrenget ble litt mer kupert og vesentlig mer skogkledt, måtte jeg over på reservetanken før jeg stoppet for bensinfylling en håndfull mil før jeg kom inn i Berlin. Berlin er Europas største i utstrekning, noe som førte til at jeg kjørte i by-omgivelser nesten en halv time, før jeg nærmet meg sentrum. Det var ikke vanskelig å finne frem, jeg kjørte hele tiden rett frem og skiltingen var bra.
Brandenburger Tor fotografert fra “baksiden”, fra paradegaten Unter den Linden.
Mesteparten av Berlin er uten høyhusbebyggelse og det enorme TV-tårnet var synlig på lang avstand – så det var enkelt å forstå at jeg nærmet med sentrum med Brandenburger Tor og hovedgaten Unter den Linden. Plutselig var jeg der, og kunne se Brandenburger Tor et par hundre meter unna. Det var byggearbeider i Berlin også, så jeg stoppet ved klynge politi-folk på mc, som av en eller annen grunn sto parkert og spurte dem om veien til Anhalter Strasse og hotellet.
Fjernsynstårnet er synlig fra hele Berlin – her med Rotes Rathaus, det røde rådhuset til venstre.
Nytt og moderne ved Potsdamer Platz, Filmmuseum til høyre.
En av dem pekte dit-og-dit, jeg snudde og kom snart ned Friedrichstrasse, en av de store trafikkårene i retning syd-nord. Jeg skulle en del kvartaler sørover, noen hundre meter nedenfor Potsdamer Platz. Jeg kjørte et titalls kvartaler nedover til jeg mente det måtte være omtrent nok, og det stemte. Sjekket kartet og var en parallellgate unna – men mellom var det selvfølgelig byggearbeider og omkjøring – skiltet «Umleitung» skulle jeg bli godt kjent med under turen. Jeg tak en spansk en og kjørte 50 meter på fortauet for å slippe surr, og det funket. Suitel Novotel Potsdamer Platz var et fint hotell med store rom og ferdig kabel til å sette i maskinen for direkte tilkopling til Internett. Et arbeidshjørne, sofa, tekjøkken og egen baderomavdeling av førsteklasses standard, var bare helt topp. Her var det garasjeplass i kjelleren, hvor jeg satte sykkelen etter å ha pakket av all bagasjen. På tide å pakke om litt nå. En dusj og så ut for å oppleve byen. Jeg var utstyrt med Berlin WelcomeCard, som gir gratis kollektivreiser og adgang til museene på Museums-Insel. Utrolig praktisk. Kortet mitt hadde 72 timers varighet og ble aktivisert da jeg stakk det inn i U-Bahns (T-banens) billett-leser. Jeg hadde 600 meter å gå fra hotellet opp til Potsdamer Platz, hvor var T-bane stasjon Berlins T-banenett viste seg å være en suveren måte å komme seg rundt i byen på. Jeg hadde bestemt meg for å besøke museene på Museums-Insel dagen etter, ettersom jeg skulle overnatte 2 netter her. På motsatt side av gaten for hotellet, var den en super kneipe med en bitteliten Biergarten. Hit tok jeg med kart og lesket meg med en øl i varmen, før jeg beste meg for å besøke Gemäldegalerie, som ligger ved Kulturforum, litt bortenfor Potsdamer Platz.
Skattkisten Gemäldegalerie tilhører det nye kultursenteret Kulturforum.
Gemäldegalerie, Berlin: Kristus i Simons hus av den nederlandske renessansekunstneren Dierik Bouts, malt i 1440-årene.
Gemäldegalerie stengte overraskende tidlig, allerede klokken 18.00, hvilket betød at jeg kun hadde en time på meg. Dette museet er en skattkiste uten like, full av malerier av de gamle mesterne fra 1200-tallet til 1700-tallet. Jeg startet med 1200-tallet og kom meg til cirka år 1600 før jeg ble anmodet om å forlate bygningen. Da hadde jeg fått med meg tyske og nederlandske renessansemestere som Dürer, Cranach og Holbein, Jan Van Eyck, Dierik Bouts, Pieter Bruegel, samt barokkmesterne Rubens og Rembrandt, mens det glapp for størrelser som Raphael, Tizian, Caravaggio, Vermeer og flere, på grunn av tidsnød. Jeg vil si det så sterkt som at dette museet må være et av Europas viktigste – og for undertegnede en meget god grunn til å reise til Berlin på ny.Gemäldegalerie ruslet jeg bortover mot Potsdamer Platz.
Neue Nationalgalerie ligger et steinkast fra Gemäldegalerie.
Berlins moderne Philharmonie ligger i tilkytning til Kulturforum.
Her passerte jeg blant annet Filharmonien og Film-Museum. Jeg tok min første U-Bahn-tur til Nikolai-Viertel, et kvartal nær elven Spree, som hadde unngått å bli bombet sønder og sammen under Den andre verdenskrigen. Kvartalet omgir Nikolaikirche fra 1100-tallet, som ble skadet under krigen, men som ble gjenoppbygd med store deler intakt. Et meget hyggelig strøk med flere rustikke, koselige kneiper. Her samlet folk seg for å spise lunsj og middag.
Nicolaiviertel er et fredelig kvartal, ikke langt fra Fjernsynstårnet og Rotes Rathaus.
Fra Nikoliaviertel, hvor du kan finne bebyggelse fra 17-1800-tallet, i tillegg til Nikolaikirche fra 1200-tallet.
Meget trivelig, med hus tilbake fra 1700-tallet. Også langs elven Spree lå det restauranter på rekke og rad ved den såkalt Spree-Ufer. Jeg dumpet ned på en av restaurantene og bestilte Eisbein, en tradisjonell rett av svineknoke, som ser temmelig brutal ut. Min porsjon var ekstra voksen, omgitt av en tykk fettrand, som jeg skar bort. En spansk dame på nabobordet byttet stol for å sitte med ryggen til. Jeg drakk øl og dram til, slik Berlinerne også gjør. Meget godt. Innenfor fettet var det fast og fint, helt rent kokt svinekjøtt, mørt og deilig. Surkål og kokte poteter – Salzkartoffel – var fast følge her.
Kneipe så godt som vegg i vegg med Nikolaikirche.
Liv og røre på kveldstid i sjarmerende Nikolaiviertel.
Etterpå, da mørket senket seg, ruslet jeg i retning av hotellet. Fra broen ovenfor Nikolaiviertel var det utsikt mot Berliner Dom, opplyst i kveldsmørket. Jeg stoppet for å fotografere denne vakre kirken, og kom i prat med en gammel mann som var ute for å lufte hunden sin. En hyggelig mann som hadde reist med Hurtigruten, og som ønsket meg alt godt her i verden. Jeg ruslet videre hjemover mot hotellet, men var litt desorientert. Nærmeste U-Bahn bragte meg på rett kurs og snart var jeg tilbake på travle Potsdamer Platz. En øl på kneipa vis-à-vis hotellet ble en grei avslutning på kvelden. Jeg hadde store planer for neste dag, og ville tidlig opp for å få med meg mest mulig.
Nikolaikirche med sine karakteristiske tvillingspir.
Fra Nikolaiviertel ved Spreeufer – St Georg dreper dragen.
Dag 6 Berlin
Dagens mål var å besøke flest mulig av museene på Museumsinsel og ta en sightseeing-tur me båt på elven Spree. Med Berlin WelcomeCard reiste jeg gratis på U-Bahn, som tok meg fra Potsdamer Platz til Friedrichstrasse, nærmeste stasjon ved Museumsinsel, etter et enkelt bytte på stasjonen Stadtmitte. Herfra ruslet jeg langs jernbanelinjen, som lå i bro over gateplanet. Langs jernbanen lå det en mengde kafeer og restauranter, til jeg rundet hjørnet ved Pergamon-Museum. Jeg hadde gratis adgang med Berlin WelcomeCard, og kunne bare la meg overvelde av det enorme Pergamon-alteret, som i sin helhet var demontert og flyttet hit fra Pergamon Vest-Tyrkia på 1800-tallet.
Pergamonmuseum med Pergamonalteret fra år 156 før Kristus er intet mindre enn imponerende.
Ikke nok med det – her var også en byport fra Miletus i Sørvest-Tyrkia, omgitt av enorme søyler, en byport fra Babylon, og en mengde andre funn fra arkeologiske utgravninger. Et utrolig omfattende museum, som bare må oppleves. I andre etasje finner du dessuten et flott islamsk museum, med blant annet et komplett kjøpmannshus fra Aleppo fra cirka år 1600, samt en mengde bygningsdeler og gjenstander fra 600-tallet og fremover. Pergamonmuseum er simpelthen et must.
En nett liten byport fra Miletus, bygd i cirka år 120 etter Kristus, flyttet til Berlin på slutten av 1800-tallet.
Ishtar-porten fra Babylon bygd cirka 500 år før Kristus kan du se i Pergamnmuseum.
Etter et par timer her, valgte jeg å ta en sightseeingtur med båt på elven Spree. Båten tok oss et stykke opp elven og deretter ned gjennom hele byen. På en time hadde vi sett det meste av Berlins sentrum langs elven og blitt forklart hva de enkelte bygningene langs Spree representerer. Jeg tok en av de utmerkede båtene til Stern- und Kreisshiffart fra en liten påstigningsbrygge ved Berliner Dom, rett ved Museumsinsel. Jeg kan trygt anbefale en slik tur på Spree – den ga et godt inntrykk av Berlin og fra elven er mange av Berlins viktigste signalbygg synlige.
Berliner Dom ble oppført i sin nåværende nybarokke stil i perioden år 1894 til 1905.
Elvepromenaden Spreeufer med Nikolaiviertel helt i bakgrunnen – båtturen startet ved Berliner Dom.
Bodemuseum på Museumsinsel med fjernsynstårnet i bakgrunnen.
Vær nøye med hvor du reiser deg opp, når du er på båttur i Berlin.
Da turen var ferdig, kunne jeg rusle bort til Alte Nationalgalerie og ta fatt på utstillingene i museets ærverdige bygning. Også her hadde jeg gratis adgang med Berlin WelcomeCard. Museets samlinger omfatter skulpturer og malerier fra 1800-tallet av i hovedsak tyske kunstnere. I.C. Dahl var en del av Düsseldorfskolen, så også han var representert her i dette fine museet. Spesielt sterkt inntrykk gjorde salen med Caspar David Friedrichs malerier.
Alte Nationalgalerie hvor du kan se flotte samlinger, med verk av blant andre Caspar David Friedrich.
“Klosteret i eikeskogen” av Caspar David Friedrich – malt år 1808-1810.
En kvinne hadde stilt seg opp rett foran «Munken ved havet» og ble stående der fullstendig bergtatt i nesten en halv time. Hun ble litt brydd da hun oppdaget at det hadde dannet seg en liten kø av smilende mennesker, som også ønsket å se dette kjente maleriet. Jeg tør påstå at salen med Friedrichs malerier er verd et besøk alene.
Altes Museum på Museumsinsel er oppført på Unescos liste over Verdensarven.
Fra samlingene i Nueues Museum – Schliemanns gullskatter fra Troia.
Herfra ruslet jeg over til Altes Museum, som inneholder unike samlinger fra antikkens Egypt, Hellas, Etruria og Romerriket – med et omfang og en kvalitet som savner sidestykke, selv i verdenssammenheng. Ikke rart at Museumsinsel med sine samlinger er oppført på Unescos liste over Verdensarven. Etter dette gikk turen til nabobygget Neues Museum, som omfatter arkeologiske samlinger fra Tysklands forhistoriske tid, samt romertid, tidlig middelalder og senere middelalder, i tillegg til gjenstander for andre kulturer som ikke fikk plass i Altes Museum. Etter å ha vandret rundt i disse praktfulle museene i 6-7 timer var jeg ikke bare sliten i beina – jeg var mildt sagt omtumlet i hodet også. Jeg ruslet tilbake mot T-banestasjonen Friedrichstrasse og slo meg ned på en restaurant langs jernbanelinjen og tok meg en øl i varmen sammen med en mengde tørste berlinere, og tittet på det yrende gatelivet.
Parlamentsbygningen i Berlin sett fra elven Spree.
Rett nedenfor Parlamentsbygget finner du Berlins Beach.
To overnattinger i Berlin er dessverre alt for lite til å lære denne byen å kjenne. Man trenger minst én hel dag til de viktigste museene, og et par dager for å komme seg rundt og få inntrykk av (noen av) de forskjellige bydelene i denne storbyen. Det jeg har opplevd her, har gitt mersmak. Gleder meg til å komme tilbake til denne åpne, livlige og hyggelige hovedstaden.
Du kan lese mer om Berlin her!
