Dag 4 – Stralsund
Tiden tillot ikke kjøring på småveier, så det bar rett ut av vakre Wismar mot Autobahn. En drøy time senere var jeg på vi inn mot Stralsund historiske bydel, og her som i de andre gamle byene, dukket kirketårnene opp i det fjerne. Også her ble man raskt leden inn i enveiskjørte gater, som sluset meg frem til plassen Neuer Markt, hvor hotellet mitt Schweriner Hof ligger. Jeg parkerte sykkelen i bakgården, hvor håndverkerne holdt på. Porten ble låst på kvelden, så jeg lot oppakningen være på. Hotellet var under oppussing og jeg fikk et fint rom med utsikt over markedsplassen. Badet var fullført og det lovet godt. Neuer Markt benyttes i dag som parkeringsplass. Ved Neuer Markt ligger for øvrig den enorme Maria-Kirche, som vi senere kom innom under byvandringen. Fra Neuer Markt er det kort vei til Alter Markt, hvor det imponerende rådhuset befinner seg. Rådhuset ligger i direkte tilknytning til byens hovedkirke Nikolaikirche – denne kirken var også møteplass for kjøpmennene og byens leder.
Stralsunds rådhus sett fra gågaten Ossenreyer Strasse med Rathausplatz og kjøpmannshuset Wulframhaus i bakgrunnen.
Det første som møter deg når du kommer inn på Alter Markt fra denne retningen, er Wulframhaus fra år 1350 – turistkontoret til venstre.
Jeg ruslet opp til Alter Markt og stakk innom turistkontoret. Der fikk jeg opplyst at det var byvandring klokken 14. En liten lunsj foran Wulframhaus fra år 1350 ble raskt feid inn. Guiden var en meget kunnskapsrik og humoristisk herre på 65-70, som hadde en norsk svigersønn. Han flirte godt da han fortalte meg det, så her var det tydeligvis mye humor ute og gikk i den familien. Vi startet på markedsplassen ved det flotte rådhuset. Typisk for dette bygget er den spesielle gotiske skjermfasaden, som ikke tjener noen annen hensikt enn å være flott. På skjermfasaden er det byvåpen fra andre hanseat-byer, som et bevis på den makten som forbundet ga. Hvis jeg forstod guiden riktig, ble denne fasaden bygd et år etter at Hanseat-forbundets moderby Lübeck bygde sitt rådhus med en nesten identisk konstruksjon. Her skulle man ikke være snauere!
På den gotiske skjermfasaden er byvåpnene til flere av Hanseat-byene.
Rådhuset med skjermfasaden i gotisk stil er sammenbygd med St. Nikolai-kirken.
Den historiske bydelen i Stralsund ble anlagt på en øy av flere hensyn. Med sin bymur var byen i middelalderen lettere å forsvare mot angrep, i tillegg til at man kunne laste og losse skip i alle bydeler. Med tiden ble dette endret – stranden øst i byen ble utbygd med importert stein til en skikkelig havn, hvor det også ble bygd Speichers – store lagerbygninger for varer til import eller eksport. Den dag i dag er havnen i Stralsund grunn, for grunn til at for eksempel cruiseskip kan legge til. I middelalderen og de påfølgende århundrene var dette ikke noe stort problem, ettersom datidens kogger ikke stakk så dypt.
Den trivelige møteplassen Alter Markt i Stralsund er omgitt av bebyggelse fra år 1350 frem til DDR-tiden.
Fra Alter Markt – Wulframhaus fra år 1350 til høyre – her hadde kjøpmannen kontor, familien bolig, samt lagerlokaler i de øverste etasjene.
Guiden fortale litt om husene rundt Alter Markt – det eldste er Wulframhaus fra middelalderen – bygd i år 1350. Det er innredet slik at første etasje var kontorene, hvor man førte bøkene og forhandlet om priser for varepartier. I andre etasje bodde familien, og her var festsalen – det var viktig å delta i det sosiale liv. Bertram Wulfram som bygde huset var en innflytelsesrik kjøpmann som ble ordfører i Stralsund. Etasjene over boligdelen i andre etasje (som på tysk er Erste Etage – første etasje) ble benyttet som lagerrom. Merk at bygningen fasade forteller lite om størrelsen på huset – det strekker seg langt innover og har et betydelig areal. På baksiden på grunnplanet er det en «Lucht» en vegg bestående av blyglassvinduer som ga lys. Store vinduer på forsiden bidro også til å sørge for lys. Rart å tenke på – for 650 år siden drev de organisert handel, med import av tørrfisk og saltet sild, samt skinnfeller av reinsdyr fra Nord-Norge, som ble bragt til Bergen og fraktet videre ut i det omfattende handelsnettet til Hansa- forbundet. Bergen og Tønsberg var norske Hanseatbyer, mens en rekke byer i Nord-Tyskland og Nederland utgjorde et betydelig nettverk og makt. Byene opplevde oppgangstider og stor rikdom, helt til den nye verden ble oppdaget, og Amerika-handel og Østen-import ble betydningsfull for byer lenger sør og vest i Europa på 1500- og 1600-tallet. Hanseat-forbundets betydning og makt svant derfor hen på 1600-tallet. I år 1628 ble Stralsund beleiret av svenske tropper. Det skulle bli begynnelsen på nesten 200 år med svensk herredømme. Du kan lese mer om det på reisdit.no senere i juni.
Knieperstrasse leder fra Alter Markt ned til Kniepertor og Olof Palmes Platz.
Kniepertor en en byport i gotisk stil fra år 1293.
Fra Alter Markt ruslet vi ned Knieperstrasse mot den gamle byporten Kniepertor fra år 1293. Her kan du se ganske omfattende sammenhengende deler av bymuren fra middelalderen. Vi ruslet bortover «ringveien» Schillerstrasse på innsiden av bymuren, mot Johanniskloster, et stort klosteranlegg som utgjorde en del av bymuren. Her kan du finne flotte klosterruiner, og et ytterst sjarmerende lite kvartal med bindingsverkshus – noe av det triveligste og mest gjennomførte jeg har sett på lenge.
Johanniskloster ble grunnlagt i år 1254 av fransiskanerordenen.
Johanniskloster har et ualminnelig trivelig kvartal med bindingsverkhus.
Johanniskloster ble grunnlagt i år 1254 av Fransiskanermunker og var et stort klosteranlegg ved bymuren. Anlegget omfattet også en stor treskipet klosterkirke, som ble skadet i en brann i år 1624, og som ble totalskadet under bombetokt i år 1944, slik at det du i dag ser, kun er skallet av kirken – dessverre. Johanniskloster er absolutt verd et besøk, da det forteller om viktigheten og omfanget av disse kristne institusjonene i middelalderen. I klostrene var det samlet kunnskap og makt – klostrene fikk gjerne eiendom og penger i testamentariske gaver, og utgjorde sykehus, skoler, bryggerier, krydderhaver – og ikke minst et sted der man kunne vie sitt liv til Gud.
Klosterkirken i Johanniskloster fra midt på 1200-tallet er i dag en ruin.
Vi passerte også dette middelalderhuset på vei ned mot havnen.
Herfra gikk vi ned mot havnen, og passerte Scheelehaus, et Dobbelgiebelhaus – med to gavler – typisk for svensketiden, som begynte i år 1628. Husene var opprinnelig gavlhus fra middelalderen. Carl Wilhelm Scheele ble født her den 9. desember 1742. Han oppdaget surstoffet, og det er jo ikke noe man gjør hver dag.
Scheelehaus er to middelalderbygninger som ble oppgradert på 16-1700-tallet.
Nok et Giebelhaus fra middelalderen – dette med første etasje i tydelig gotisk stil.
Herfra gikk turen ned til havnen, som altså opprinnelig varen strand, men som ble bygd ut til havn for byens 300 tykkmagede kogger – handels- og fraktfartøyer. Den første skriftlige kilden er fra år 1278, da varene ble bragt i land via lange, smale trebrygger på stolper. I de kommende århundrene ble havneområdet stadig utbygd, og i svensketiden fra år 1628 ble det bygget bastioener i stein her, og først i år 1862 til 1868 ble den nåværende havnen konstruert og bygd ferdig, med en kanal innenfor, som skiller den fra byen. I dag ligger et moderne og spektakulært akvarium her – Ozeaneum Strøket ned mot havnen var for øvrig i gamle dager sjømannskvarteret med kneiper og prostitusjon. Den eldste sjømannskneipa som du i dag kan besøke er Hafenkneipe fra år 1332.
Hafenkneipe må være Stralsunds eldste bevertningshus – en sjømannskneipe fra år 1332.
Mellom gamlebyen og havnen er det en kanal – i bakgrunnen akvariet Ozeaneum.
Havnen bl i sin tid bygget på det som opprinnelig var en strand. Utover 1600- og 1700-tallet ble det bygd store Speichers – lagerhus – her, som ytterligere ble utvidet på 18- og 1900-tallet. I dag finner du flere restauranter her, og et livlig uteliv om kveldene. På dagtid kommer mange hit for å besøke det flotte akvariet.
Eksempel på Speicher – lagerhus – på bryggen i Stralsund.
Ozeaneum inneholder et flott akvarium, og skal visstnok utvides.
Herfra gikk turen opp Papenstrasse med St. Jacobikirche opp mot Katharina-kloster hvor Meeresmuseum og Kulturhistorische Museum ligger. Begge er meget severdige, og forteller på pedagogisk og engasjerende måte Stralsunds historie og Hansa-forbundets betydning for byen. Vi avsluttet byvandringen i St. Marien-Kirche, en enorm kirke i Backsteinsgotik, vakkert dekorert med mange altere og innvendige kapeller – blant annet et der byens skippere møttes for å diskutere business. Børs og katedral var ikke langt fra hverandre i Stralsund. Det samme gjelder for øvrig rådhuset og St. Nikolai-Kirche.
Katharina-kloster med det flotte Meeresmuseum, som dokumenterer Stralsund betydning som handels- og sjøfartsby, både som medlem av Hansseat-forbundet og under svensketiden fra 1628.
Museumshaus fra år 1230 her gjennomgått flere utvidelser gjennom århundrene – den originale gavlen bak tilbyggene. I dag tilhører bygningen Kulturhistorichen Museum.
Skrått over gaten ligger et annet middelalderhus, nemlig det såkalte Museumshaus, et Bürgerhaus – borgerhus – bygd for en velstående kremmer i år 1320. Huset med sine senere påbygg er et utmerket eksempel på hvordan et slikt forretnings- og bolighus i Stralsund utvikler seg gjennom århundrene. Vi ruslet også ned til en annen av de opprinnelige byportene, Kütertor, som i år 1281 første gang er nevnt i skriftlige kilder.
Nok et par flotte middelalderhus i Heiliggeiststrasse, hvis vi ikke tar feil – tårnet til St Nikolaikirche i bakgrunnen.
Kütertor i gotisk stil var en del av den opprinnelige bymuren rundt Stralsund, første gang nevnt i skriftlige kilder i år 1281.
Herfra vandret vi videre til St. Marien-Kirche ved plassen Neuer Markt. Denne enorme kirken er et mesterverk i Backsteinsgotik – mursteinsgotikk. Opprinnelig var tårnet hele 150 meter høyt, og kunne sees av sjømennene fra lang avstand. I år 1708 slo dessverre lynet ned i tårnet, slik at den øverste delen raste ned. Det ganle høye spiret ble deretter erstattet av et kraftig barokt tårn, med den karakteristiske kuppelen kronet av et nytt spir, som strekker seg til 104 meters høyde. Det er mulig å gå opp i tårnet til 90 meters høyde og du belønnes med en fantastisk utsikt over gamlebyen i Stralsund. Innvendig er St. Marien-Kirche hvitmalt med noe av dekoren fra før reformasjonen intakt.
Den gotiske St. Marien-Kirche fra 1200-tallet er verd et besøk – interiørene er flotte.
Fra interiørene i St. Marien-Kirche – vakkert utsmykkede sidekapeller forskjellige stilepoker.
Kirken St. Marien-Kircheer nesten 100 meter lang, 41 meter bred og hele 33 meter høyt under takhvelvingene i midtskipet. Rundt skipet og koret finner du en rekke kapeller, og i korets apside finner du et vakkert skåret triptych – en tredelt altertavle i renessansestil. I et av sidekapellene hadde skipperforeningen møtelokale.
Fra midskipet i St. Marien-Kirche – legg merke til det enorme barokke orgelet.
Det er format over sideskipene i den vakre gotiske St. Marien-Kirche også.
Etter at vi var ferdige i St. Marien-Kirche, var byvandringen slutt. Jeg ruslet opp til rådhuset for å ta en nærmere titt der og i St. Nikolai-Kirche på egenhånd. Rådhuset fikk en sideportal i barokk stil under svensketiden – ellers var det meste av det opprinnelige i gotisk stil bevart. St. Nikolai-Kirche er første gang nevnt i skriftlige kirker år 1271, og byens eldste. At Stralsund har tre store gotiske kirker oppført allerede på 1200-tallet forteller litt om den betydningen, rikdommen og makten som var samlet her, få år etter at byen gikk med i Hansaeat-forbundet.
St. Nikolai-Kirche – den gotisk-barokke portalen fra rådhussiden.
Fra gangen gjennom rådhuset.
St Nikolai-Kirche har egen inngang mot Alter Markt, og her koster det 2 euro å komme inn – absolutt verd pengene. I denne vakre kirken var de opprinnelige, dekorerte interiørene synlige – i tillegg til at kirken har flere av de skårne tredelte altertavlene fra sengotikken og renessansen bevart. Rart å tenke på at denne nydelige kirken også var maktsenteret for byens borgere.
Fra et av sideskipene i den vakkert dekorerte St. Nikolai-Kirche.
St. Nikolai-Kirche har innvendig dekor, malt på 1300-tallet.
St. Nikolai-Kirche er spesiell, ettersom de før-reformatoriske freskene på søyler og veggflater er bevart. Du vil også ha utbytte av et besøk i denne kirken på grunn av de vakre altertavlene skåret i tre og malt.
Høyalteret i St. Nikolai-Kirche fra år 1480 i sengotisk stil er 6,70 meter bredt og 4,2 meter høyt.
Fra hovedskipet i St. Nikolai-Kirche, som ble vakkert dekorert med fresker på 1300-tallet.
Etter denne byrunden var det godt å sette seg ned på Alter Markt og slukke tørsten med en Wesen-Hefe Bier. Etterpå besøkte jeg Unescomuseet, som ligger vegg i vegg med turistkontoret. Her var alle tyske byer oppført på Unescos liste over Verdensarven presentert, og Stralsund i særdeleshet. Informativt med nøkkelinformasjon for å forstå byen bedre. Etter dette ruslet jeg ned på hotellet ved Neuer Markt. Vegg i vegg ligger en bra restaurant med en liten Biergarten i bakgården. Spiste middag her, og fikk god tysk mat i rikelige og rimelige porsjoner. Restauranten var åpenbart populær, og ble fylt opp med tyske gjester hele kvelden. Brasserie Grand Café anbefales hermed. Jeg spurte servitøren hvor i Stralsund det var livligst på kveldene, og hun kunne opplyse at Neuer Markt, Alter Markt og havnen var der folk samlet seg for å spise og drikke.
Avslutningsvis kan jeg nevne at Stralsund var preget av byggeaktivitet. Ved siden av rådhuset var man på god vei til å rekonstruere et kvartal som ble ødelagt under den andre verdenskrigen – jeg vil tippe at dette står ferdig i løpet av året. Av severdigheter er tre av museene spesielt verd å nevne – Kulturhistorischen Museum, Museumshaus og Meeresmuseum, alle i tilknytning til Katharinakloster. På turistkontoret ved Alter Markt kan du melde deg på den byvandringen jeg deltok på – det anbefales – her får du kart og hefter om byens severdigheter og historie. Med det sier jeg takk til Stralsund for et spennende besøk i denne velbevarte Hansabyen.
