Tyskland et grovt undervurdert ferie- og opplevelsesland. Det har jeg tenkt å gjøre noe med snart – allerede i morgen, faktisk. I perioden 18-27. mai år 2012 skal jeg foreta en rundreise i Nord-Tyskland med følgende reiserute: Schwerin, Wismar, Stralsund, Berlin, Hamburg og Lübeck. Begge veier velger jeg å reise med Color Lines utmerkede ferger – som jeg har gjort mange ganger tidligere. Både Wismar, Stralsund, Berlin, Hamburg og Lübeck er oppført på denne listen over menneskehetens viktigste kulturarv. Følg bloggen og les gjerne mer på www.reisdit.no – det vil bli skrevet reiseguider om disse byene i løpet av mai-juni. Fra før kan du lese om Berlin og Hamburg – disse vil bli supplert og oppgradert.
Det er den 17. mai, og jeg har holdt på en times tid i garasjen med å rigge Wide-Glide’n for langtur. Spesielle forhold har gjort at jeg nesten ikke har vært på veien i år. Da jeg skulle legge på salveskene fant jeg ikke varmeskjoldet til den øverste potta, og garasjen måtte endevendes. Til slutt – puh… Nå er sykkelen klar. En detaljert reiseplan er lagt opp, ettersom jeg skal besøke så mange byer og se så mye storartet arkitektur. Jeg gleder meg.
Dag 1-2: Oslo- Kiel-Schwerin.
Ankom Kiel i strålende solskinn etter en fin overfart. Ingen sjøgang å snakke om, men mye godt humør rundt omkring på den flotte Color Fantasy, som jo mer er for et cruiseskip å regne. Passe mye mennesker, et rush i buffet-restauranten – jeg hadde glemt å reservere bord, så jeg valgte a-la-carte-restauranten akterut i steden. Proff betjening og utmerket mat. Et deilig måltid med utsikt gjennom det enorme panoramavinduet i akterstavnen. Du ser kjølvannet av skipet og Norge som svinner hen i det fjerne.
Color Fantasy – er vi ombord i en båt, eller er vi i en handlegate?.
Color Fantasy – et praktfullt utsyn fra restaurantene på 6. og 7. dekk.
På tur, igjen! Avsluttet kvelden i pub’en med noen stouts, hvor for øvrig et utrolig bra 2-mannsorkester holdt stemningen godt oppunder taket. En Jimi Hendrix-type afroamerikaner på gitar avstedkom stor jubel og applaus fra et svært engasjert og begeistret publikum. Morsomt.
Fra Kiel dro jeg i retning Lübeck og kom etterhvert ut på Autobahn. Omgitt av et utrolig vakkert grønt og frodig landskap. Så av Autobahn og inn i et byområde med litt industribebyggelse. Hadde jeg kjørt feil? Snakket med en motorsyklist som kom motsatt vei. Neida, jeg var på riktig vei: Fortsett rett frem, så er du snart på motorveien, igjen. Det gjorde jeg, og ikke lenge etter kunne jeg se Lübecks middelaldertårn i horisonten. Et par mil etter Lübeck tok jeg av mot Schwerin og Gadebush. Inn på hyggelig landevei, uten alt for mange kurver – men litt av hvert å se. Inn i den vesle byen Rehna, og plutselig omgitt av middelalderbebyggelse, bindingsverkshus, klostertårn og alt det jeg liker her i verden. Vurderte en stopp, men måtte være på hotellet i Schwerin for å møte turistkontorets representant der senest klokken 13. Det skulle holde hardt. Kom inn i Schwerin og kjørte litt rundt i byen for å se meg om og forsøke å orientere meg litt. Byen ligger innimellom flere sjøer, og jeg kunne ikke se så mye som et glass vann. Stoppet og spurte en hyggelig dame om veien til hotellet, og hun kunne fortelle meg at jeg bare behøvde å kjøre rett frem, så ville jeg se det. Det var riktig, men på grunn av veiarbeider og omkjøring rakk jeg frem til hotellet først kvart på ett. Hotellet heter Hotel Speicher am Ziegelsee og er et ombygd, ruvende lagerbygg fra 1800-tallet, med praktfull utsikt over en av innsjøene rundt bykjernen i Schwerin. Så var det bare å pakke av i full fart, parkere sykkelen, vaske fjeset og kle meg i sivil.
Henrik fra turistkontoret i Schwerin på sin strøkne Buell 1125 R. Nå skal vi på sightseeingtur i og rundt Schwerin.
Jeg var i resepsjonen kl 13.02. Inn fra sjøsiden kommer en kar med mc-hjelm og spør på dansk; “Er du Morten?” Det var jeg, og så forstod jeg at det bare var å pelle seg opp på hotellrommet og skifte tilbake til dongeri og bunad. Den godeste Henrik visste nemlig at jeg ankom på mc og hadde planlagt en byrunde på motorsykkel. Han kjørte en heftig Buell 1125 R og dermed var det mye god amerikansk lyd i Schwerins gater. Schwerin var en del av det kommunistiske Øst-Tyskland, noe som fremdeles er synlig. Men byen blir langsomt restaurert – og alt det gamle står – selv om det forfalt gjennom 1900-tallet og spesielt i kommunisttiden. All bygningsmasse som blir stående kan nemlig restaureres og tilbakeføres til opprinnelig stand. Det er egentlig en god beskrivelse av Schwerins gamleby. Rosinen i pølsa er Schwerins Schloss – slottet. Her har hertugene hatt sin residens siden byens grunnleggelse i år 1130. Da sto det en borg på den vesle øya, senere er det bygd nytt og brent ned med jevne mellomrom. I dag kan du hovedsaklig se 1800-tallsutgaven av slottet. Cirka 1/3 er restaurert etter siste brann, og det er til gjengjeld svært severdig.
Schloss Schwerin er synlig fra store deler av sentrum.
Schwerin Schloss er utrolig vakkert, omgitt av vann på alle kanter.
Vi dro på tur. Henrik hadde planlagt en liten runde i de forskjellige bydelene i Schwerin, samt en runde rundt hele byen, med mulighet til å fotografere byen fra avstand. Byen tar seg godt ut med kirketårn og slottstårn mot horisonten. Vi startet med å kjøre til den gamle bydelen Schelfstadt, en bydel med mange restaurerte bindingsverkshus, og flere forfalne hus, som står på listen for oppussing. Bydelen har sin egen barokke kirke fra 1600-tallet, og har mange gater med brostein. Ved kirken ligger det en liten markedsplass. Spesielt bør Münzstrasse nevnes – her ligger det mange trivelige småbutikker på rekke og rad, foruten enkelte kneiper.
En koselig vinstue ligger i Fischerstrasse ved overgangen til gamlebyen Altstadt.
Rundt kirken i Schelfstadt finner du mye fin gammel bebyggelse.
Neste sted vi var innom, var den gamle sportshallen, hvor du også finner tysklands eldste boligblokk, bygd rundt en kraftstasjon. Blokken var under oppussing, og sportshallen var ikke spesilet fotogen. Schwerin leder ligaen for wollwyball, og ei norsk jente, som jeg ikke husker navnet på, er fast inventar på laget. Etter dette dro vi ut av byen for å kjøre rundt den. Et omfattende kanalnett omgir byen, og fritidsbåt-folket koste seg i det fine været på de snorrette vannveiene, som gikk parallelt med veien vi kjørte på. Terrenget rundt byen var ikke voldsomt kupert, men et par steder var det mulig å ta fotos av byen på avstand. Ved bredden til Schweriner See var det laget en ganske stor kunstig strand, ved den vesle bydelen Zippendorf. Meget populært, ettersom det er helt gratis, og passe langgrunt. Flott utsikt herfra mot Schwerin by.
Utsikt over Schweriner See og byen fra Zippendorf beach.
Den flotte badeplassen Zippendorf Beach.
Vi startet opp syklene og fortsatte rundturen. Fra en liten høyde var det utsikt mot byen, hvor byprofilen med tårn, slott og det hele kom riktig god med. Det var god kvalitet på veiene og ingen kø, selv om vi var i rushtiden. Vi måtte være tilbake i byen for å møte en guide på slottet klokken 16.00. Vi var på plass fem minutter på, og parkerte syklene våre på baksiden. Henrik kjøpte en lapp som ga meg tillatelse til å fotografere, men den hadde falt av da jeg låste inn hjelmen og jakken i garderobeskapene. Litt frem og tilbake, så var vi i gang. Slottet var, som tidligere nevnt, flere ganger gjennom århundrene skadet av brann, men byen har gått på med krum hals og restaurert såpass mye at det virkelig er noe å få med seg. Opprinnelig ble det i år 1160 bygd en liten borg på denne holmen, ikke på grunn av de romantiske omgivelsene, men fordi Niklot, høvdingen av Obotriter-stammen følte et sterkt behov for å sove bak høye murer og låste porter. Det hadde han god grunn til, for i år 1160 ble han tatt av dage på grundigste vis. Seierherren het Heinrich der Löve – Henrik Løven, og symbolet løven møter man over alt i området Mecklenburg Vorpommern. Han videreutviklet slottet, men det endelige utseendet fikk slottet først i perioden år 1843 til år 1857, blant annet etter bidrag av byens store sønn, den renommerte arkitekten Adolph Demmler, som har etterlatt seg flere flotte bygninger i Schwerin.
I den første av Schloss Schwerins saler, hvor omvisningen startet, var de originale marmorpanelene bevart.
Schloss Schwerin – fra et av de nydelige rommene med utsikt, som ikke var i bruk om vinteren.
Noen interiører og møbler har kommet uskadd fra flammene, mens andre møbler er erstattet med antikke møbler kjøpt på auksjoner. Vi ruslet gjennom den ene overdådige salen, etter den andre. Rommene i kjernen av slottet ble benyttet på vinterstid, ettersom rommene mot ytterveggene var dårlig isolerte. Omvisningen tok for seg rom i ulike stiler. Det samme gjelder i og for seg også eksteriøret, som har karakteristiske fasader i forskjellige stiler. Etterhvert som du går rundt slottet, kan du se at de runde slottet har fasader i nygotisk, renessanse, barokk, romansk, klassisistisk stil etc. Slottet har selvsagt et spøkelse, som kun kan sees av snille mennesker. Jeg syntes han så grei ut. Schloss Schwerin kan du snart lese mer om på www.reisdit.no. En artikkel om Schwerin blir publisert der i løpet av juni.
De praktfulle takbjelkene er støpt og malt papp-masjé, noe som er vanskelig å tro.
Schwerins sentrale møteplass Am Markt med Schweriner Dom i bakgrunnen.
Henrik og jeg avsluttet runden med et måltid på bryggen ved slottet. Her falt undertegnede for retten Volkswagen Currywürst, en enorm kladeis av denne nydelige mørke pølsa med pommes frites, akkompagnert av den dyp-rødbrune sausen som det er vanskelig å få nok av. Henrik drar til sitt og jeg tilbake til hotellet hvor jeg skifter til litt lettere sivilt sommertøy, og rusler tilbake til byen – en kort spasertur på 10-12 minutter i det strålende sommerværet. Rundt det innerste “bassenget” Pfaffenteich ligger det flere trivelige uterestauranter, hvor folk hadde samlet seg for en øl eller et måltid. Jeg ruslet opp mot den digre gotiske St Pauls kirke og deretter ned mot Markt og domkirken. På selve Markt-platz hadde kafeene stengt for dagen, men ved siden av, innenfor porten, fant jeg et par, tre andre restauranter på rekke og rad i gaten Am Dom, hvor folk nøt den varme sommerkvelden. Hotellet jeg bodde på, Hotel Speicher am Ziegelsee, får høyeste karakter – ikke bare var beliggenheten ved innsjøen Ziegelsee svært vakker, det var også ren luft og total stillhet – i en by med mer enn 90.000 innbyggere.
Foto fra Marktplatz mot gågaten Schmiedesstrasse, som utgjør kjernen av Altstadt – gamlebyen.
Ved siden av Markt ligger gågaten eller plassen Schlachtermarkt, hvor du finner et par, tre hyggelige restauranter.
Dag 3 – Wismar
Fra schwerin var veien kort til Wismar, kun 32 km. Wismar er en meget vakker og velbevart historisk by med mange synlige spor fra middelalderen. Wismar ble tidlig med i Hanseat-forbundet, sammen med Stralsund og moderbyen Lübeck, allerede i 1250-årene, for å stable på beina et felles forsvar mot plagsomme pirater. Som kjent ble forbundet etter hvert et svært mektig handelsnettverk med tilknyttede byer også i Norge. Bergen var den viktigste, men Tønsberg var også med. Når du nærmer deg Wismar, er kirketårnene det første du ser – og de er høye. De tre enorme middelalderkirkene er et bevis på den makt og rikdom som tilkom Wismars borgere gjennom Hanseat-tiden. For meg ble første problem å finne en farbar og lovlig vei inn i gamlebyen. langs ringveien rundt den historiske bykjernen var det nemlig gravearbeider, med dertil hørende “Umleitung” – omkjøring. Da jeg fant en liten gate å smette inn i, startet en ny slags ringvei mellom gamle husfasader, enveiskjørte gater som leder deg mot Marktplatz, selve hjertet av gamlebyen. Her lå nemlig hotellet jeg skulle bo på.
Brukskunst var det som ble omsatt på dette markedet på Wismars Markt.
Den gotiske mursteinsbygningen til høyre heter Alter Schwede – den gamle svensken – og ble bygd i år 1380.
Schwerins Marktplatz er ikke til å tro. Plassen er omgitt av bygninger tilbake til 1300-tallet, gjennom århundrene supplert av bygninger som riktig nok er nyere, men slett ikke nye – i hvert fall ikke siden 1700-tallet. Plassen måler for øvrig nøyaktig 100 x 100 meter, og brukes til markeder den dag i deg, som det fremgår av foto over.
Da jeg hadde sjekket inn på hotellet med det litt underlige navnet Steigenberger Hotel Stadt Hamburg, som ligger ved Wismars Marktplatz, møtte jeg turistkontorets representant, Juliane. Det var satt opp et tett program, med lunsj som første post. Vi ruslet ned i havnen og bort til en av fiskebåtene som lå til kai i den gamle havnen. På akterdekket var det rigget et lite tomannsbord. Det er meget populært å kjøpe fersk og røket fisk og skalldyr fra båtene, så tilstrømningen av nye kunder var stor. Alle glante selvfølgelig på oss to som satt akterut og spiste og drakk sekt, men godt smakte det og moro var det. Juliane snakket litt norsk, men vi fant ut at tysk funket bedre. Det ble satt frem skåler med sursild i forskjellige varianter og ferskt brød.
Folk stimler sammen rundt trålerne i Wismars Alter Hafen for å kjøpe fersk eller røkt sjømat. Tollbygningen midt på, byporten Wassertor helt til høyre.
Ved dette vesle tomannsbordet nøt vi sjømat og sekt, mens Wismars fastboende og besøkende shoppet sjømat i alle fasonger over rekken.
Etterpå kom det bugnende tallerkener med makrell, ål, reker, laks, ørret, flyndre og jeg vet ikke hva – alt sammen var røkt. Det er en av spesialitetene her ved Østersjøkysten. Fra båten hadde vi utsikt mot den gotiske byporten Wassertor og den gotiske tollbygningen, begge mer enn 600 år gamle. Juliane fortalte litt om Wismar og havnen, og etter lunsjen var det tid for en båttur på fjorden. I havnen passerte vi en rekonstruert kogge av den typen som ble brukt i middelalderen, på 1300-1400-tallet. Havnen utenfor den gamle delen er stor og moderne. Flere norske selskaper har avdelinger her. Verftet var tidligere eid av Aker og Kværner. Også fra sjøen var Wismars mektige kirketårn godt synlige.
Denne koggen er bygd etter tegninger fra middelalderen – med disse skipene skaffet Wismar og de andre byene i Hanseatforbundet seg makt og rikdom.
Det er både livlig og trivelig i Wismars Alter Hafen – den gamle havnen, som i det store og hele er uforandret siden middelalderens velmaktsdager.
Da vi kom i land, sto en meget kunnskapsrik guide ved navn Marita Fauck og ventet for å guide oss rundt på visning av gamlebyen i Wismar. Hun begynte med å vise hvor bymuren gikk i middelalderen, foran husrekken ved parasollene på bildet over til høyre. Vi gikk inn gjennom byporten Wassertor. Wassertor ligger ikke langt fra kvartalet Lohberg, hvor det finnes mange restauranter og et bryggerihus – Brauhaus am Lohberg fra 1500-tallet, som fremdeles brygger sitt eget øl. Folk samles her om kveldene, ikke uten grunn. Brauhaus am Lohberg ligger til høyre for det gule og røde huset i bakgrunnen på bildet over til høyre. Vi kommer tilbake til det.
Wassertor fra 1450-tallet bak en ganske gjennomført gjeng med scootere fra 1960-70-tallet.
Scootere er svært sympatiske skapninger. Vi liker scootere. Ferdig med det.
På hele runden passerte vi ett eneste nytt hus, med en smal moderne fasade, som ikke gjorde så mye av seg – ellers var alt det vi kunne se av bebyggelse fra perioden 1300-tallet til 1800-tallet. Og det er nettopp dette som gjør Wismar så enestående – byens historiske senter er så utrolig gjennomført. Vi så kun en håndfull gamle hus – som regel Giebelhäuser – «gavlhus», som var under restaurering – resten var samvittighetsfullt tilbakeført til opprinnelig utseende. Disse gavlhusene har alltid fasaden mot gaten, en pyntet skjermfasade med enten trappegavl eller avrundet gavl med barokk-volutter. Fasaden skjuler alltid husets egentlige gavl og dets spisse og høye saltak. Disse husene lå vegg i vegg med nabohuset og strakte seg dypt innover i kvartalet, med en hage bak. Det samme gjelder alle husene i sidegatene, slik at et kvartal består av fasader rundt det hele, med et lite parkområde i midten, hvor folk dyrket frukt og grønnsaker til eget bruk. I strøket rundt Wassertor nede ved havnen – bodde fiskere og håndverkere. Her var husene mindre og fasadene enklere. Noen av husene lå også langs gaten, det vil si at fasaden ikke var synlig, kun den ene langsiden av huset.
Juliane Bruns fra turistkontoret til venstre og byguiden Marita Fauck – ta kontakt med turistkontoret dersom dere ønsker en byvandring.
Ferskvannskanalen Frische Grube sørget for vannforsyning til både folk og byens 182 bryggerier i middelalderen.
Ved Wassertor går kanalen Frische Grube med ferskvann som renner ut gjennom, eller rettere sagt under det skakke og flotte vintesterhuset. Her ble all innkommen vin prøvesmakt og kontrollert. Tipper gutta der var rimelig slitne når de gikk hjem. I dette området lå også Wismars mange bryggerier – hele 182 på det meste. De hentet vann i Frische Grube, der vann ble ledet fra en av innsjøene innenfor i baklandet. Vann var selvsagt av avgjørende betydning for at en befolkning skal kunne leve, arbeide og drive forretninger – ikke minst brygge øl til byens stadig voksende befolkning. For det er ingen tvil om at befolkningen her både vokste og drev forretninger – det viser byens tre enorme middelalderkirker, bygd av borgerne. I 1250-årene ble Wismar en del av Hanseat-forbundet, sammen med moderbyen Lübeck og Stralsund, som er oppført på Unescos liste over Verdensarven, sammen med Wismar. Nåvel.
Vakre Krämerstrasse med et av de få husene i Wismar som er under oppussing.
Dette gamle bindingsverk-huset nedenfor Marktplatz kalles Strykejernet og har to gateadresser.
Guiden tok med Juliane og meg oppover og fortalte om byens historie, om konkrete bygninger, om torv, og fontener. Det føltes litt uvirkelig å vandre her, omgitt av fortid, med kunstferdige fasader fra forskjellige århundrer. Vi ruslet videre oppover og endte opp på det Marktplass – en av Nord-Tysklands største med mål på 100 x 100 meter. Denne dagen var det marked for brukskunst og lokalprodusert mat. Marktplatz er omgitt av bygninger fra nær sagt alle stilepoker. Det gotiske rådhuset brant dessverre ned på 1700-tallet og er erstattet av et vakkert klassisistisk bygg i hvit marmor. Det eldste huset er Alter Schwede fra år 1535, i dag en restaurant Se foto ovenfor). På Marktplatz står en artig liten paviljong i hollandsk renessansestil – byens viktige vannpost. Denne sto ferdig i år 1602, og forsynte via et vannledningsnett 220 av byens hus med vann.
Wasserkunste med bronseskulpturene Nix og Nixe står foran paviljongen i hollandsk renessansestil, som er bygd over brønnen på Marktplatz i historiske Wismar.
Ikke langt fra Marktplatz finner du denne perlen fra gotisk tid – et av de ytterst få – om ikke det eneste, som ble restaurert av en privatperson under DDR-tiden.
Hit kunne folk også komme for å hente vann, som strømmet ut av kraner montert i hoftehøyde på en manns- og kvinneskulptur kalt enten Adam og Eva eller Nix og Nixe. På folkemunne ble disse skulpturene snart kalt Manneloch og Frauenloch – mannehullet og damehullet – noe borgerskapet fant så pinlig at de fjernet begge to. Originalene er nå på bymuseet, mens kopier i bronse er satt opp for å vise hvordan Wasserkunste opprinnelig så ut.
Wismars kirker
Wismar har tre enorme kirker – den eneste som står hel med interiører er Nikolai-kirche, ved kanalen. Wismar har en stor og viktig havn, og ble heftig bombet av allierte styrker i både 1944 og 1945. Jeg ble fortalt at britiske og amerikanske fly også hadde kirkene som spesifikke bombemål, på grunn av at tyske fly og/eller raketter hadde ødelagt Coventry-katedralen den 14. november 1940. De allierte oppnådde med sine tokt å ødelegge Mariakirche nesten fullstendig – kommuniststyret besluttet i 1960 å rive koret og skipet, slik at i dag står kun det enorme tårnet igjen.
Marienkirches tårn ruver i byen, 80 meter høyt – resten av kirken er borte – vi klatret til topps.
Den gamle døren til middelalderkirken Georgenkirche – kirken er restaurert, men helt tom.
Dette kom relativet uskadet fra toktene, slik at det i dag er mulig å gå trappene helt til topps – noe vi også gjorde. Utsikten fra det 82 meter høye tårnet var enorm – og det blåste kraftig her oppe. Det var litt sprøtt å stå her oppe, omgitt av kraftige vegger av murstein – kun murstein. Stein er det dårlig med her nord i Tyskland, så de måtte lage sin egen for å ha noe å bygge med – Backstein kaller de det, «bakestein», som selvfølgelig er det vi kaller murstein. Dimensjonen på mursteinen var solid – hver stein veide 7 kilo. Mariakirche bestod totalt av 2,5 millioner slike. Det er vanskelig å forstå hvordan man i middelalderen maktet å bygge slike enorme kirkebygg. Og det ser ut som det ble bygd i går.
Tårnet til Marienkirche kaster skygger over markeringen av kirkens opprinnelige omfang.
Wismars Marktplatz sett fra Marienkirches tårn på 62 meters høyde – vi gikk alle trinnene opp.
Helt rette vegger, nøyaktig og gjennomført bygd. En særegenhet her var at de cirka hver annen meter oppover fjernet noen av steinen som lå i verband, satt inn på tvers for å styrke muren. På den måten kunne de sette inn bjelker i disse hullene for å bære stillasjene som gutta stod på når de murte veggene opp. Kan det tenkes at et slikt datt ned? Ja, kanskje? Hvordan gikk det tro? Man måtte dessuten stadig heise murstein høyere opp. Man benyttet et enormt hjul, som mennesker gikk rundt i som heiskraft. Du har sikkert sett slike som mus går i – nettopp et slikt var det. Etterpå så vi en animasjonsfilm «Bruno Backstein», som var meget pedagogisk og viste hvordan disse flotte kirkene i såkalt Backsteins-gotikk ble oppført. Ved kirken ligger også et rekonstruert verksted som viser hvordan Backsteinen ble lagd – noen ganger i spesielle former der hvor tegningene krevde det.
St Georgenkirche bak Fürstenhof i italiensk renessansestil, bygd i perioden år 1553-55.
Utsikt fra Marienkirche mot klosteret Heilig Geist Hospital med det lille tårnet.
Forbildet til disse kirkene var de nordfranske katedralene i Reims og Amiens. Mesterne her nord i Tyskland tolket bygningene på sin egen måte, noe som gjorde at tårnene her ofte har tverrstilte gavler. Her ble dessuten ikke vestfasadene vektlagt, slik som i de franske gotiske katedralene, hvor fasaden har omfattende skulpturprogrammer. Mangel på stein gjorde at figurer og skulpturer opptrer sjeldnere og i mye mindre format. Hovedportalen var ofte via tverrskipet i nord, som til gjengjeld hadde en fasade dekorert med glasert murstein. Enkelt, effektfullt og vakkert.
Nå forlot vår utmerkede guide oss, og vi ruslet ned til Heilig-Geist Hospital. I kirken her var takbjelkene malt i den nydeligste renessanse-rosemaling – ikke ulik en del av den senere norske folkekunsten, der akantusmotivet går igjen i forskjellige tolkninger.
Taket i klosterkirken Heilig Geist Hospital har malte bjelker fra 1500-tallet.
Den frodige bakgården til klosteret Helig Geist Hospital, som i dag er en skole.
En nydelig klosterkirke – selve klosteret gjør i dag nytte som skole. Meget vakkert.
Så tilbake til Lohberg-området. Juliane og jeg skulle spise middag i byens eldste fungerende bryggerhus fra år 1535. Det inngir litt ærefrykt hos undertegnede, som er en ihuget ølhund, med etterhvert ganske bred kompetanse nedfelt i smaksløkene. Her fikk jeg servert et mørkt og friskt øl som kunne minne litt om Frydenlunds bayerøl, som for øvrig er grovt undervurdert hos det bevisstløse norske øl-publikumet. Brauhaus Lohberg hadde rustikke interiører med humleplanter hengende fra taket.
Brauhaus am Lohberg, som har vært i drift siden 1500-tallet Foto: © Hansestadt Wismar.
Brauhaus am Lohberg har rustikke og tiltalende historiske interiører.
Menyen bestod stor grad av svinekjøtt, og jeg gikk løs på en enorm porsjon svinenakke med poteter i brun saus, surkål og rødkål – nok mat til å dekke næringsbehovet til hele Elfenbenskysten i 3-4 dager. Meget velsmakende og helt korrekt følge til øl og historiske omgivelser. Juliane valgte hvit asparges, og drakk det samme gode ølet som jeg. Når det er asparges-sesong på vårparten i Tyskland har for øvrig alle restauranter med respekt for seg selv en egen asparges-meny. Så også Brauhaus Lohberg. Vi ruslet opp på Marktplatz etter en avsluttende øl, og jeg måtte bare takke for en uforglemmelig dag – og det mener jeg. Etterpå satt jeg meg foran Alte Schwede, et gavlhus fra år 1535 og drakk en Wesen-Hefe-Bier i solnedgangen. Et overgjæret ufiltrert litt grumset hvete-øl, som virkelig er en tørsteslukker. Søndag kveld og tidlig i seng. Ny dag og ny Unesco-by i morgen. Til Stralsund. Takk Wismar, takk Juliane Bruns og takk Marita Fauck for en eventyrlig flott dag.
Nikolaikirche ruver nord i gamlebyen, ved kanalen Frische Grube.
Tverrskipet på Nikolaikirche er dekorert med glasert murstein, typisk for Nord-Tysk Backsteinsgotik.
Neste morgen var det tidlig frokost og en liten rusletur med fotografering – dessverre gikk kameraet tomt for strøm kvelden før ved Nikolai-Kirche, som også hadde stengt for dagen. Et hus fra 1500-tallet øverst på plassen hadde vekket min interesse, for meg så det ut som et eksempel på hollandsk renessanse. Jeg tok noen bilder, gikk tilbake til hotellet, pakket opp sykkelen og dro fra en by jeg aldri kommer til å glemme – Hanseat-byen Wismar!
Les mer om Wismar her!
Et vakkert renessansehus øverst på Marktplatz i Wismar – tegnet av en hollandsk arkitekt?.
Vestfasaden til Nikolaikirche er ikke utsmykket som de gotiske katedralene i Nord-Frankrike.
Fortsettelse: Se del 2
