Leuven har et historisk bysenter som kan ta pusten av selv den mest blaserte. Her finner du Belgias kanskje flotteste rådhus i flamboyant sengotisk stil, midt mellom to av byens best bevarte markedsplasser. Snaue 30 kilometer fra Brüssel finner du denne vesle historiske småbyen, full av sjarm og historisk arkitektur. Leuven er med sine Begijnhofs oppført på Unescos liste over Verdensarven.
[adning id=”36830″]
Mer om Leuvens gamleby
Leuven er et stykke Flandern, den nederlandsk talende delen av dette merkelige landet Belgia. Leuven er hovedstaden i flamske provinsen Brabant og har et meget trivelig historisk sentrum, med en rekke historiske bygninger fra middelalderen. To plasser er spesielt viktige, Oude Markt og Grote Markt – den gamle og den store markedsplassen. Disse plassene ligger i tilknytning til hverandre og utgjør selve hjertet i Leuvens historiske sentrum. Her som ellers i Europa, er det slik at både innbyggere og besøkende møtes i gamlebyen, på de gamle, tradisjonelle markedsplassene, Grote Markt og Oude Markt.
Leuvens gamle markedsplasser
I området rundt Oude Markt og Grote Markt finner du bilfrie soner, en mengde butikker og et stort antall restauranter, kneiper og kafeer med utendørs servering når årstidene tillater det. Rundt Grote Markt kan du se flere av middelalderens originale laugshus fra 1300-tallet i gotisk stil, i tillegg til kirken Sint Pieterskerk, i hovedsak fra 1400-tallet, slik den i dag fremstår. Plassen Grote Markt er i det store og hele bevart slik den så ut på 1300-tallet, noe som nesten gjør den til et eneste stort utendørsmuseum.
På Grote Markt finner du dessuten en replika av en av Leuvens eldste og viktigste bygninger – Tafelrond (Det runde bord). Opprinnelig ble dette bygd i sengotisk stil mellom år 1480-800, men ødelagt under Den første Verdenskrigen. Tafelrond bidrar til å gi Grote Markt sin opprinnelige form og et autentisk utseende. Både her og på Oude Markt er det stort sett serveringssteder på grunnplanet. Oude Markt er den livligste plassen med det yngste publikummet.[adning id=”36832″]
Litt om Leuvens historiske bakgrunn
Leuven er pussig nok første gang omtalt i skriftlige kilder i år 891 på grunn av uvennlig innstilling hos våre forfedre. I år 891 møter en stor vikingflåte hæren til frankerkongen Arnulf, direkte etterkommer av Karl den Store, nettopp i Leuven – den gang kalt Loven. Arnulf nedkjemper fiendene fra nord i et svært blodig slag, som etter legenden førte til at elven Dijle ble demmet opp av viking-lik. Den strategiske beliggenheten ved elven og nærheten til festningen til hertugene av Brabant, førte til at Leuven allerede på 1000-tallet var hertugdømmets viktigste handelssentrum og forble det helt til 1300-tallet.
Litt mer historisk bakgrunn – nedgangstid og ny gullalder
Klesproduksjon og handel var byens viktigste næringsvei, og gode tider førte til bygging av bymurer, Leuvens første rådhus, en gotisk kleshall, kirker og klostre. Den viktige kleshallen opplevde handelstørke og nedgangstider på slutten av 1300-tallet, men på begynnelsen av 1400-tallet begynte en ny gullalder med etableringen av Nederlandenes første katolske universitet i Leuven i år 1425. Noen år senere ble byens spektakulære rådhus oppført, i årene 1439 til 1463, i en overdådig lokal, sengotisk Brabant-stil, sammen med andre viktige offentlige og private bygninger, hvorav mange fremdeles kan oppleves. Skulpturene på rådhuset var først fullført på 1800-tallet.
[adning id=”36063″]Mer om Leuvens kulturseverdigheter – rådhuset Stadthuis
La oss begynne med Leuvens fremste signalbygg, det flotte sengotiske rådhuset. Dette ble i år 1439 påbegynt som en utvidelse av byens opprinnelig gotiske rådhus fra 1100-tallet til å omfatte flere kommunale bygninger. Rådhuset var planlagt å bli det såkalte Voirste Huis i komplekset, det vil si frontbygningen. Kompleksets opprinnelige arkitekt Sulpitius Van Vorst døde tidlig i byggefasen, og den overtakende arkitekten, Jan Keldermans II, fulgte etter allerede i år 1445, begge før selve rådhuset – Stadthuis, ble startet – noe som innebar at byggingen tok pause til år 1448 da nestemann Matheus de Layens tok fatt på oppgaven.
Enda mer om rådhuset – Stadthuis
Matheus de Layen la ned grunnsteinen til rådhuset den 28. mars 1448, og i år 1460 sto råbygget ferdig i tre etasjer. Den opprinnelige byggetegningen var inspirert av Brüssels rådhus, og omfattet et høyt belfry – et tårn i den ene enden av rådhuset, men dette ble modifisert av Layen, Han lot tre symmetriske spir trone i hver sin ende av bygningen – fire av dem toppet integrerte tårn i hvert hjørne av rådhuset. Stadthuis – rådhuset – har fasade og sidefasader med rekker av gotiske vinduer, med skulpturer mellom hvert eneste vindu i alle tre etasjer. Bygningens vertikale preg forsterkes av spisse gavler med et høyt tak utstyrt med en mengde små karnapp-vinduer. De tre synlige fasadene er detaljert og overdådig dekorert, og gjør Leuvens rådhus til et av Europas vakreste og mest kjente.
Litt om Leuvens kirker – Sint Pieterskerk
Sint Pieterskerk ligger som tidligere nevnt på Grote Markt, og har sitt utspring i Leuvens aller første bysenter. Den første kirken på stedet ble oppført i år 986 i treverk, og brant dessverre ned i år 1176. Denne ble erstattet av en kirke i romansk stil, med et kraftig vestverk med to tårn etter modell av Vår Frues Basilika i Maastricht.
Ombyggingen av denne romanske kirken til en større gotisk kirke ble påbegynt i år 1425, og hadde de samme tre arkitektene som Stadthuis – rådhuset – frem til ombyggingen var så godt som fullført. Under ombyggingen oppsto det i år 1453 brann i det fortsatt romanske vestverket, noe som førte til at dette ble ødelagt og revet. Det ble umiddelbart igangsatt bygging av ny vestfasade med fundamenter til nytt tårn, men dette ble aldri fullført – Matheus de Layens døde i år 1483.
I år 1503 igangsatte Joost Matsys et kjempeprosjekt for Sint Pieterskerk – et 170 meter høyt tårn skulle overgå alt i Leuven, byens omgivelser og verden for øvrig. Dette gikk imidlertid dårlig – grunnforholdene var ustabile og tårnet nådde aldri mer enn en tredjedel av den planlagte høyden, drøye 52 meter. Dette var dessverre også mer enn fundamentene og grunnen tålte. Toppen av kirketårnet falt av – første del i år 1570 og neste del i år 1604. Til tross for at tårnet i dag knapt rekker over kirketaket, er det oppført på Unescos liste over verdensarven – som ett av Belgias og Frankrikes Belfries (bytårn), for øvrig sammen med Belgiske Béguinages (ungpikeklostre), som vi skal komme tilbake til i eget avsnitt. Kirken er vakkert dekorert innvendig, og inneholder to triptych av Dirk Bouts, de tredelte altertavlene «Det siste måltid» fra perioden 1464-68 og «Erasmus martyrdom» fra 1465.
Flere historiske severdigheter i Leuven – bégijnhofs
Av den opprinnelige byen er det lite igjen, men noe finnes fremdeles. En av de eldste byportene, Romaanse Poort – den romanske byporten – står ennå, og det samme gjelder deler av bymuren og St Jacobs kirke. Men det fineste er kanskje ungpikeklostret Groot Bégijnhof fra 1200-tallet, et imponerende bygningskompleks med hus fra perioden 1200- til 1600-tallet, de fleste fra sist nevnte århundre. Her kan du vandre på smale brosteinslagte gater og smug og oppleve den stillheten og de harmoniske omgivelsene som man tilstrebet i disse kollektivene hvor unge kvinner skulle gå «lærlingetiden» før de tok avgjørelsen om de skulle vie sine liv til Gud. Du bør også få med deg den høygotiske Begijnhofkerk Sint-Jan-de-Doper te Leuven fra år 1305, som var en del av klosteranlegget.
I Leuven finner du også Klein Bégijnhof, et lite ungpikekloster fra 1100-tallet, ved Sint Geertruie-kerke, oppført i perioden 1100- til 1400-tallet – begge fine severdigheter, som kan være verd å få med seg.
Storslåtte kloster- og slottsanlegg
Abdij van Park er et stort klosteranlegg som ble grunnlagt i år 1129, som en filial av Premonstratiensens- eller Norbertinerordenen i Laon i Nord-Frankrike. Abbediet eller klosteret ble selvstendig allerede året etter, og vokste til å bli et av Brabants viktigste religiøse sentre. Abdij van Park består i dag av en blanding av forskjellige stilarter. Det samme gjelder Arenbergslottet i nabokommunen Heverlee, hvor grevene herfra bygde sitt første slott på 1300-tallet. Van Croy-familien kjøpte slottet i år 1446, som på begynnelsen av 1500-tallet, ble bygd på nytt i renessansestil. På 1800-tallet ble slottet renovert i nygotisk stil. Hertugen av Arenerg skjenket eiendommen til Leuvens universitet i år 1916.
Sint-Michielskerk i barokk stil er sammen med interiørene i Sint-Jan-de-Doperkerk og deler av Abdij van Park, kjent for praktfulle stukk-arbeider.
Hovedfoto: © Jef Clarhout/Toerisme Leuven. Alle fotos fra Wikipedia er gjengitt etter deres regelverk og kan benyttes i henhold til det.
[adning id=”36063″]
[mappress mapid=”7″]