Leiden

[adning id=”36830″]

Mer om Leiden

Leiden er ikke bare Nederlands eldste universitetsby – byen kan også konkurrere med Amsterdam når det gjelder betydningsfulle museer – hele tre riksmuseer finnes her. Leiden ligger vakkert til ved Oude Rhijn – et av Rhinens elveløp, og som danner hovedpulsåren i kanalsystemet. Leidens historiske bydel ligger innenfor den gamle bymuren, som i dag kun er synlig gjennom vollgraven i sik-sak-mønster som omkranset bymuren. Av bymuren er det bare to gamle byporter med broer som står igjen. Leidens historiske bysenter for øvrig Nederlands nest største, etter Amsterdam.

Mer om Leidens – litt historisk bakgrunn

Elven Rhinen og kanalene har betydd alfa og omega for utviklingen av byen Leiden. Allerede under romertiden ble det bygd et festningsverk her, hvor elveløpet til den gamle Rhinen – Oude Rijn – utgjorde grensen mot nord. Rhinen deler seg i to før den kommer til den historiske bydelen, og møtes igjen midt i gamlebyen. Der hvor elveløpene Oude og Niuwe Rijn møtes, ligger en gammel festning, Burcht, på toppen av en menneskeskapt høyde. Det er usikkert når denne festningshøyden ble laget, men første skriftlige referanse fra middelalderen – etter romertiden – er fra år 860, da landsbyen her ble omtalt som Leithon. Man vet at det lå en romersk festning her på 300-tallet – kanskje vi snakker om samme sted.

Leidens trivelige gamleby

Kvartalene rundt Burcht er de vakreste og mest populære i Leiden.  Her samles folk på serveringsprammene i kanalen, på de små plassene i området eller i en av de mange bilfrie sonene. Serveringsprammene kalles på nederlandsk “Boot-terrassen”. På begge de motstående sider av Burcht ligger kvartalene Weddesteeg og Galgewater der hvor elveløpene møtes. Litt lenger ned i Rhinen vil du se en gammel vindmølle, den gamle byporten Moorspoort, et lite parkområde og den gamle oppheisbare trebroen over elven. Her finnes en mengde trivelige sjapper, kneiper, barer og butikker, i tillegg til at befolkningen her er åpne, godlynte og nysgjerrige – et ideelt utgangspunkt for å skaffe seg nye bekjentskaper.[adning id=”36832″]

Som du vil se av bildene er det et yrende uteliv i byen, spesielt på solskinnsdager når man kan sitte ute. I dette området finner du kirker fra middelalderen og hus fra 1500- til 1800-tallet, som vitner om gode tider og stor velstand. I den andre enden av det historiske bysenteret finner du en annen gammel byport, Zijlpoort, der Oude Rijn renner inn i gamlebyen. Rapenburg er den kanalen hvor du finner de mest storslåtte historiske bygningene.

Historiske severdigheter

Leiden har mange arkitektoniske godbiter å by på. Stadthuis, byens rådhus, har en renessansefasade fra 1595. Den opprinnelige bygningen var eldre, men ble dessverre ødelagt i en brann i år 1929.

Den eldgamle byborgen Burcht er nevnt. Herfra har du en storslått utsikt i et ellers flatt landskap. Burcht var på 800-tallet også residens for makthaverne her. Academiegebouw er den gamle universitetsbygningen fra 1516, som i år 1575 ble tatt i bruk som universitetsbygning og fremdeles benyttes til seremonier og enkelte forelesninger. Bygningen var opprinnelig et kapell tilhørende et dominikanerkloster. I 1574 ble det konfiskert etter religionsstridighetene og året etter benyttet til Nederlands første universitet. Academiegebouw grenser til Leidens mest kjente kanal, Rapenburg.

På den andre siden av kanalen finner du Hortus Botanicus, universitets botaniske hage. På universitetets område finner du mye moderne arkitektur, sammen med disse gamle trebygningene i en blanding av gotisk, senrenessanse og barokk stil.

Andre historiske bygninger i Leiden

De Waag – vekten, eller byvekt-huset – har sitt utspring i “den andre gullalderen” på 1600-tallet og er et skoleeksempel på senbarokk hollandsk klassisisme. Byvekthuset De Waag åpnet i år 1659 og ble i de påfølgende århundrene en meget viktig institusjon her som i andre byer, for at kjøpmenn skulle kunne få veid alle mulige slags handelsvarer på en offisiell vekt. Etterhvert ble det produsert forskjellige typer vekter som var godkjente for handelsbruk, men det siste varepartiet, som besto av Goudaost, ble veid her så sent som år 1972! Siden har bygningen blitt brukt til kulturformål.

Het Gravensteen ble opprinnelig oppført på 1200-tallet i romansk stil med rundbuer. Den gangen ble bygninger sjeldent oppført i stein, som er mangelvare i denne delen av Europa. Gravensteen betyr grevens stein, og er opprinnelig et kallenavn. Senere i middelalderen ble bygningen tilført tårn av den lokale greven, som hadde sin residens her. Gjennom århundrene er bygningen blitt benyttet blant annet som fengsel og lager for bøker. I dag er Het Gravensteen en del av Leidens universitet.

Leidens gamle kirker

Pieterskerk – St. Peters kirke – er en 1500-talls kirke i sengotisk stil St. Peter er Leidens beskytter. Denne kirken er knyttet til de såkalte Pilgrim Father, annerledes tenkende pietistiske kristne som i forbindelse med religionskrigene søkte nytt land og som reiste med Mayflower til Boston i USA i år 1620.

Lederen John Robinson levde i gaten Pieterskerkchoorsteeg, og huset bærer en plakett om dette. Kirken huser en liten utstilling om disse «Pilgrimene» som kom fra Leiden. Både lederen av «pilegrimene», Robinson, og barokk-maleren Jan Steen fra den såkalte nederlandske gullalderen er begravd her.

Hooglandse Kerk er viet til St Pancras og ligger på et sted der det tidligere i middelalderen ble reist en trekirke i år 1314. Byggingen av steinkirken startet i år 1377 men tok lenger tid enn planlagt.

[adning id=”36063″]

Kirken ble også lavere enn planlagt og stanset på 1500-tallet på grunn av religionskrigene. På 1600-tallet ble kirkebygningen brukt som endevegg for en rekke hus som ble oppført. Ting går seg til over tid, også i Nederland og Leiden. Kirken huser graven til Wilhelm av Oranien illegitime sønn, Justinus van Nassau.

Leidse Hofjes – de humane gamlehjemmene

Det finnes i dag 35 Leidse hofjes i Leidens historiske bysenter. Hofjes var privatfinansierte husgrupper rundt en bakgård med have, som ble stilt til rådighet for eldre mennesker, som ikke lenger var i stand til å arbeide. Hofjes har sine røtter tilbake til middelalderen, og er sannsynligvis oppstått etter initiativ fra kirken. Velstående borgere fikk løfte om et mildere møte med skjærsilden og dermed enklere adgang til det himmelske Jerusalem, mot å bruke noe av sin formue på å gi eldre og mindre bemidlede en trygg og sikker alderdom.

Hofjes var ikke bare fattighus – her ligger en humanistisk grunntanke bak. Eldre mennesker skulle etter strevsomme arbeidsliv få oppleve trygghet og ro i idylliske, harmoniske omgivelser i sine siste leveår. Ettersom de små husene ligger vendt bort fra gatestøy og omkranser en bakgård med hage, var nettopp roen sikret. Som regel var det kun én adgang til hofjes, som forstanderen til faste tider åpnet på formiddagen og stengte på kvelden. Naturligvis var noen hofjes strengere enn andre, alt ettersom hvem som drev stedet. Det ble ansett som en stor lykke å få anledning til å tilbringe sin alderdom her. Leidens Turistkontor har laget vandreruter i den historiske bydelen, som tar for seg en del av byens vakre hofjes.

Leidens historie – middelalder, gullalder, religionskriger og ny gullalder

I løpet av middelalderen fikk Leiden stadig større betydning på grunn av tekstilproduksjon og handel. Byens beliggenhet ved Rhinen fikk stor betydning. Denne strategiske betydning gjorde også at Leiden opplevde både kriger og beleiringer gjennom århundrene. Sent på 1400-tallet mot slutten av middelalderen var Leiden den største byen i landsdelen Holland – den sørvestlige delen av Nederland. Tekstilproduksjon og handel med både England og Italia blomstret og velstanden var stor. Etter reformasjonen oppstod det konflikter på grunn av forfølgelser av protestanter.

Kort om Leiden og Åttiårskrigen

Resultatet ble den såkalte Åttiårskrigen mellom det spanske kongehuset habsburgerne, som gjennom ekteskap hadde arvet makten over Nederlandene, og 17 av provinsene – det vil si dagens Nederland og Belgia, samt deler av det sørvestlige Tyskland og det aller nordligste av Frankrike. Denne religionskrigen mellom år 1568 og 1648 medførte enorme lidelser, også for befolkningen i Leiden. Byen feirer fremdeles befrielsen etter en beleiring i år 1574, som ble brutt av at man rev deler av dikene og lot havet strømme inn den 3. oktober samme år. Den dag i dag feires denne frihetsdagen i Leiden. Året etter fikk Leiden sitt universitet, som er Nederlands eldste, av Wilhelm den I. av Oranien, som takk for sin heroiske innsats. I Leiden ble også de første papirpengene utstedt, da byen gikk tom for sølvpenger under beleiringen.

Leidens nye gullalder

Leiden opplevde en ny gullalder på slutten av 1500-tallet og begynnelsen av 1600-tallet, da tekstilarbeider fra det katolske Flandern søkte tilflukt her, etter at spanske styrker ble kastet ut etter frigjøringen i 1572. Leiden hadde mistet mange innbyggere og mye av sin tekstilproduksjon og handel, men opplevde nå et kraftig oppsving i og med tilførselen av mange dyktige, velutdannede tekstilarbeidere, som utviklet nye metoder, stoffer og teknikker. Leiden ble også et viktig senter for bøker og trykksaker. Den kjente renessanse-humanisten, boktrykkeren og -utgiveren Christophel Plantijn fikk stor betydning for byen. En av hans elever, Lodevijk Elzevijr grunnla i år 1583 en bokhandel som fremdeles er i drift. I år 1807 skjedde det en katastrofe i havnen. Et skip med 15 tonn dynamitt ombord gikk i luften, drepte 100 mennesker og ødela nesten 200 hus.

Leidens museer

Leiden er en av Nederlands viktigste museumsbyer. Tre nasjonalmuseer er lokalisert her, blant andre svært severdige museer. Samtlige av de viktigste museene befinner seg sentralt i Leiden.

Rijksmuseum van Oudheden

(Den Nasjonale Oldsakssamlingen) har adresse Rapenburg 28, og er åpent alle dager mellom klokken 10-17, unntatt mandag. Samlingene omfatter en utstilling av gamle egyptiske gjenstander, inklusive et lite tempel, som ble gitt i gave fra Egypt i forbindelse med flyttingen av monumenter ved bygging av Aswandammen. Museet huser også en omfattende samling av nederlandske arkeologisk funn, som for eksempel gjenstander og våpen fra gravfunn.

Rijksmuseum voor Volkenkunde

(Nasjonalt Etnologisk Museum) har adresse Steenstraat 1, og er åpent alle dager mellom klokken 10-17, unntatt mandag. Museet har utstillinger som viser forskjellige urfolks kulturer fra hele verden. Permanente utstillinger er geografisk gruppert. Hit kommer også hyppige vandreutstillinger av stor interesse. Museets bibliotek er omfattende og omfattende informasjon er tilgjengelig via elektroniske media. Onsdag er gratis dag for de faste utstillingene.

Naturalis

(Nasjonalmuseum for Naturhistorie), ligger i Darwinweg 2, og er åpent alle dager mellom klokken 10-17, unntatt mandag. Museets hovedavdeling dokumenterer og forteller livets historie gjennom fossiler, beinrester, plansjer og illustrasjoner. Museet huser også en utstilling av utdødde dyr, inklusive skjelettet av en dodo, en stor fugl i duefamilien som levde (og døde) på Mauritius, og som var fullstendig utryddet i 1680-årene.

Man antar at dodoen ble spist av sultne sjøfolk, til tross for at den skal ha hatt svært seigt kjøtt. Kanskje den ble forløperen til tyggegummien? Hva vet vi. Museet har også et skattkammer med verdifulle steiner, mineraler og skjeletter av utdødde dyr. Museet er tilpasset alle aldersgrupper, noe som som regel også gjelder midlertidige utstillinger.

Stedelijk Museum De Lakenhal

(Leidens Bymuseum) har adresse Oude Singel 28-32, og er åpent alle dager mellom klokken 10-17, unntatt mandag. Museet holder til i Leidens historiske senter for tekstilvirksomhet, en 1600-talls tidligere draperi- eller kleshall, som ble brukt til fremvisning av og handel med tekstiler. Faste utstillinger viser gjenstander og kunstobjekter fra 1500-tallet og fremover, inklusive malerier av noen de viktigste nederlandske malerne, som Rembrandt, Jan Steen og Lucas van Leyden.

Museum Boerhaave

har adresse Lange St. Agnietenstraat 10, og er åpent alle dager mellom klokken 10-17, unntatt mandag. Boerhaave Museum, er oppkalt etter fysikeren og botanikeren Herman Boerhaave, som levde på 1500-tallet, og er Nederlands Nasjonalmuseum for vitenskaps- og medisinsk historie. Museet huser en omfattende utstilling av vitenskapelige instrumenter fra 1500-tallet og fremover.

Høydepunktet ansees å være det gamle Theatrum Anatonicum, en modell av datidens auditorium for anatomiske studier. Dette utmerkede museet huser også verdens første mikroskop, verdens første heliums-kondensator og den aller første Fahrenheits-termometeret.

Hortus Botanicus

har adresse Rapenburg 73 og er åpent alle dager mellom klokken 10 og 16 i sommersesongen. Den botaniske hagen har trær, planter og blomster fra hele verden, og er en del av Leiden Universitet.

Molen de Valk

var opprinnelig en vindmølle for korn til melproduksjon, og er i dag et vindmøllemuseum. Det er adgang til flere av møllens etasjer, og fra øverste nivå er det god utsikt over byen.

The Leiden American Pilgrim

Museum befinner seg i et bitte lite hus oppført mellom år 1365 og 1370, vis-à-vis klokketårnet til Hooglandse Kerk. Interiørene er fra Pilegrims-perioden og museet holder åpent fra onsdag til lørdag mellom klokken 13 og 17. Adressen er Beschuitsteeg 9.

SieboldHuis

I SieboldHouse er det utstilt meget vakre samlinger av objekter fra den gamle og det moderne Japan i et av Leidens historiske hus. I syv individuelt innredede rom vil du finne en mengde skatter, som kunst, kulturobjekter og gjenstander fra naturen. Her er utstilt trykk, fossiler, keramikk, utstoppede dyr, gamle kart og en mengde andre vakre gjenstander, samlet på 1800-tallet av den tyske doktoren Philipp Franz von Siebold. De midlertidige utstillingene omfatter moderne japansk og nederlandsk designobjekter fra vandreutstillinger eller lånte samlinger.

Leidens veververksted

Leidens veververksted er et helt vanlig hus i en helt vanlig gate. Huset er i seg selv det eneste museumsobjektet. Her kan du ta steget hundre år og vel så det tilbake i tid og lære om tekstilindustrien, grafisk produksjon og konservering. Du kan selv inspisere den antikke vevstolen, som fortsatt er i full stand.

Museumsjaarkaart: Hvis du skal oppholde deg i Nederland over en viss tid, vil det være lønnsomt å kjøpe et museumskort som gir adgang et helt år til de 400 viktigste museene i Nederland.  I år 2018 er prisen € 64,90 mens unge under 25 år får kjøpt det for €32.45. Kortet er å få kjøpt på alle større museer.

[adning id=”36063″]