Delft

[adning id=”36830″]

Mer om Delft

Delfts historiske bydel er omgitt av kanaler på tre sider og gjennomboret av flere kanaler på kryss og tvers. Det finnes ingen moderne høyhus i denne bydelen, som er preget av trivelige brosteinsgater og smug, med mange maleriske kanalmiljøer, som for oss skandinaver fortoner seg som svært annerledes og litt eksotiske. Over hele denne koselige gamlebyen finner du kafeer, kneiper og restauranter med utendørs servering i sommerhalvåret. Delfts historiske senter er i dag dominert av to kraftige kirketårn og den gamle markedsplassen Markt med byens vakre rådhus i renessansestil.

Her finner du byens viktigste samlingspunkt med en mengde restauranter og uteserveringer, på markedsplassen med rådhuset i den ene enden og den enorme Niuewe Kerk i den andre enden.

Mer om Delfts historiske bysenter

Delft fikk i år 1246 byrettigheter av den hollandske greven Willem den II. Det betød blant annet rett til å drive handel, opprette markeder, kreve inn toll og prege egne mynter. Byen fikk en offisiell vekt, som av handelsfolk ble akseptert som korrekt av begge parter – noe som bidro til at kjøpmenn etablerte handelshus her. Kanalene var viktige vannveier for frakt av varer. Delft opplevde gode tider og vokste raskt. Allerede i år 1355 nådde byen det omfanget som den skulle komme til å ha, helt frem til 1800-tallet.

[adning id=”36832″] Byens første store steinkirke, Oude Kerk (gammelkirken) ble påbegynt allerede i år 1246, beliggende på en litt trang tomt mellom to kanaler, ikke så langt fra Markt. Sannsynligvis har denne litt «krøkkete» beliggenheten til Oude Kerk ført til at man startet byggingen av Nieuwe Kerk ved byens hjerte – markedsplassen Markt – i år 1381. Nieuwe Kerk og Stadthuis (rådhuset) står i hver sin ende av plassen Markt. Stadthuis sto opprinnelig ferdig sent på 1200-tallet. Den nygotiske kirken Maria van Jesse ved Marit ble oppført på 1800-tallet.

Mer om Delfts historiske severdigheter

En annen middelalder-konstruksjon, som fremdeles er i drift, er Oostport fra slutten av 1300-tallet, byporten i øst som leder til Delftshafen, byens havn. Ved Oude Kerk finner du et gammelt herskapshus, Gemeenlandshuis fra år 1505, som i år 1645 ble innkjøpt for å huse Delfland Waterschappen – en viktig offentlig institusjon som hadde ansvaret for Delft-områdets diker, kanaler, drenering etc – kort sagt alt som hadde med vann å gjøre. Prinsenhof er opprinnelig et middelalderkloster som i siste halvdel av 1500-tallet ble benyttet som residens for Oranien-prinsen Willem den I., som skulle spille en viktig rolle i frigjøringen av Nederland fra spansk styre. Han ble myrdet i Delft i år 1584. Willem av Oranien regnes som “fedrelandets far”, og har blant annet den nederlandske nasjonalsangen “Wilhelmus” oppkalt etter seg. Dronning Beatrix av Oranien er en av hans etterkommere. Mer om de enkelte historiske severdighetene nedenfor.

Delft porselen

Delft porselen er et samlebegrep for finere, tynnglasert porselen som siden midten av 1500-tallet ble produsert i byen. Etter at Det Østindiske Kompaniet startet med import av kinesisk porselen på 1600-tallet, ble imitasjoner av dette svært populært, spesielt i fargene blått og hvitt. Hele 32 porselensfabrikker fantes på det meste i Delft på 1600-tallet. I denne forbindelse var Blaafargeverket på Modum en viktig leverandør av koboltblått – både til Kina, Nederland og Delft.

Royal Delft ble grunnlagt i år 1653 og er den siste gjenværende av de eldste porselensfabrikkene fra 1600-tallet i Delft. Her males fremdeles hver eneste gjenstand for hånd etter århundregamle tradisjoner. Et besøk hos Royal Delft vil omfatte et besøk i museet, som har en omfattende samling av antikt Delft blått porselen. I fabrikken vil du kunne bivåne produksjonen av håndmalt porselen, mens du i hagen kan oppleve bygge-keramikk fra forrige århundre. Hele Royal Delfts kolleksjon av moderne og tradisjonelt porselen er utstilt i showrommet, sammen med en samling flotte suvenirer. Her finnes også en kafé hvor du kan nyte en kopp kaffe en drink eller snacks. Andre porselensfabrikker som tar i mot besøkende er Delftse Pauw, De Candelaer, The Blue Tulip. De Mallemok er et tradisjonelt verksted for grovere keramikk, beliggende rett ved Oude Kerk.

Katastrofer – bybrann i år 1536 og eksplosjon i år 1654

Den 3. mai år 1536 brøt en brann ut i sentrum av gamle Delft. Sannsynligvis startet den i Nieuwe Kerks trespir, etter et lynnedslag. Gnister fra brannen i spiret antente omliggende hus og hele 2300 av den daværende gamlebyen gikk opp i flammer. Mer enn 100 år senere i år 1654 ble byen sterkt skadet av en eksplosjon etter at en kruttkjeller ved Paardenmarkt der 40.000 kilo krutt ble oppbevart, gikk i luften. Mer enn 200 hus ble totalskadet og vinduer smadret i ytterligere 300. I år 1660 ble det bygd et nytt krutthus utenfor bysenteret.

Det Øst-Indiske Kompani

For mer enn 400 år siden, i år 1602, ble det Nederlandske Østindiske Kompani grunnlagt av handelskamrene i byene Amsterdam, Delft, Zeeland, Horn, Enkhuisen og Rotterdam. Det Østindiske Kompani var verdens første multinasjonale kooperasjon og fikk nederlandsk monopol på handel med Østen. Dette bidro til ytterligere å styrke Delft, og tiltrakk seg kunstnere, håndverkere og vitenskapsfolk. Kaffe, krydder, te og kinesisk porselen var blant vareslagene som nå ankom Nederland, blant annet via Delft i handel med fjerntliggende land.

Rådhuset – Stadthuis

I år 1618 brant det opprinnelige rådhuset fra sent på 1200-tallet ned, med unntak av tårnet Het Nieuwe Steen og deler av veggene. Arkitekten Hendrick de Keyser fikk oppdraget å gjenoppbygge Stadthuis. Ved gjenbruk av det gamle tårnet og veggene ga han det nye rådhuset, som sto ferdig i år 1620, symmetrisk form. Delfts Stadhuis tilhører den såkalte Amsterdam-renessansen, en byggestil Keyser var med på å utvikle tidlig på 1600-tallet. På 1800-tallet ble bygningen omdisponert og ominnredet. På 1900-tallet ble rådhuset restaurert tilbake til opprinnelig renessansestil. Stadthuis fremstår i dag i fordums prakt og benyttes til blant annet byrådsmøter og bryllups-seremonier.

[adning id=”36063″]

Mer om Oude Kerk

Oude Kerk fra år 1246 i gotisk stil er Delfts eldste kirkebygg og kalles på folkemunne Oude Jan. Fundamentene til kirkens kraftige tårn oppført i perioden år 1325-50 har med århundrene seget litt og heller i dag cirka to meter til siden. Den restaurerte kirken har praktfulle interiører, blant annet en skulptert prekestol fra år 1548 og 27 vinduer med glassmalerier fra rundt 1950 av glassmesteren Joep Nicolas. Kirken ble skadet under eksplosjonen i år 1654 og gjennomgikk omfattende reparasjonsarbeider. Kunstneren Johannes Vermeer er i likhet med sjøfartsheltene Piet Hein og Martens Trop stedt til hvile her. Kirken er stengt på søndager.

Nieuwe Kerk

Det slanke tårnet til Nieuwe Kerk (nykirken) rager neste 109 meter til værs fra markedsplassen Markt, på motsatt side av rådhuset Stadthuis. Helt siden 1500-tallet har denne kirken vært siste hvilested for kongehuset. Nieuwe Kerk er også bygd i gotisk stil og ble påbegynt år 1381. Nieuwe Kerk er tett forbundet til huset Oranie-Nassau, kongehusets familiedynasti. Den første av Oranien som ble gravlagt her var frihetshelten prins Willem den I. av Oranien, som ble myrdet i år 1584. Hans mausoleum ble oppført mellom år 1614 og 1622 av arkitekten Heindrich de Keyser (samme som tegnet rådhuset), og er åpent for publikum. Hvis du klatrer til topps i det 108,5 meter høye tårnet belønnes du med en fantastisk utsikt over Markt, Delft og Sør-Holland. Kirken er stengt på søndager.

Østporten – byporten Oostport

Dagens Oostport ble bygd rundt år 1400, sannsynligvis i 1300-tallets aller siste år. Bygningen er slank, med høyt under taket på grunnplanet. Det er skyteskår i byporten og trapper opp til bymuren der den tidligere lå. På toppen mellom vakttårnene i byporten er det venterom. Byporten fikk sitt nåværende utseende i år 1514. På utsiden av byporten var det vindelbro, som kunne heises opp. De mindre kanalene som går inn i gamlebyen på begge sider av byporten kunne stenges. Deler av bymuren er fortsatt synlige her, og inneholdt mannskaps- og oppholdsrom for vaktene. Langs kanalene her ligger det i dag flere husbåter som benyttes som faste bosteder.

Gemeentelandshuis of Delfland

I år 1505 ble det flotte sengotiske huset til den mektige Jan de Huyter kledd med naturstein og tilført et tårn. I løpet av 1500-tallet ble Huyter-Huis det rikeste og flotteste i hele Delft. Jan de Huiter var formannen i Delfland Waterschappen – en viktig offentlig institusjon som hadde ansvaret for Delft-områdets diker, kanaler, drenering etc – kort sagt alt som hadde med vann å gjøre.

Store deler av Delft ligger under havets overflate og er beskyttet av diker. Huset ligger ved den eldste kirken og har adresse Oude Delft 167. Huyters barnebarn av samme navn var spanskvennlig, og huset ble i år 1572 beslaglagt av byen Delft, som solgte det videre. I år 1645 ble Huyterhuis kjøpt av Hoogheemraadschap of Delfland og omgjort til Gemeentelandshuis. Fasaden er dekorert med en mengde små våpenskjold og gotiske fantasifigurer.

Het Prinsenhof  med Walloon Kerk

Het Prinsenhof er opprinnelig et middelalderkloster ved navn Sint Agathaklooster. I år 1414 fikk klosteret rett til eget kapell og kirkegård. Kapellet er sannsynligvis påbegynt samme år. Sint Agathaklooster var det største klosteret innenfor bymurene til Delft, men ble delt opp på 1500-tallet under religionskrigene. Kapellet ble benyttet til den reformerte Wallonske fransktalende forsamlingen i år 1585, mens hovedbygningen ble omgjort til residens for prins Willem den I. og hans hoff. Willem ble myrdet her i 1584 og kulehullene i veggen etter attentatet er rammet inn. I dag huser bygningen et antroposofisk museum, Nusantara. Het Princenhof er meget interessant og spennende, ikke minst fordi interiørene i stor grad er bevart, og fordi mange historiske gjenstander og stor kunst er utstilt i vakre bygninger med tidsriktige interiører.

Armamentarium – Krigsmuseet

Fordi Delft tidlig havnet langt bak frontlinjene under 80-årskrigen, ble byen et velegnet sted for oppbevaring av ammunisjon for regionene Holland og Westfriesland. Delft var trygg for fiendens angrep og hadde påført spanske tropper et viktig nederlag.

Delft hadde dessuten gode vannforbindelser til både kysten og andre byer gjennom kanalnettet. I 1601 ble det oppført et stort lagerhus med borggård, Armamentarium, som er omgitt av vann på tre kanter ved at to parallelle kanaler møte her, helt sør i utkanten av gamlebyen. I dag huser bygningen det historiske Krigsmuseet.

Vermeer Center Delft

Vermeer Centrum Delft gir deg muligheten til å få et unikt innblikk i Johannes Vermeers liv. Johannes, Johan eller Jan Vermeer, ble født i 1632 og døpt Joannis, så man kan trygt si at kjært barn har mange navn. Da Vermeer døde den 15. desember år 1675 gikk han under navnet Jan – han hadde da bodd og malt i Delft gjennom hele sitt liv. Hans spesialitet ble hverdagsscener fra det borgerlige liv, der som oftest lyset kom inn fra venstre gjennom et synlig blyinnfattet vindu og opplyser én person – noen ganger to eller tre. Vermeer makter å skape en ro og et spill mellom farge, lys og skygge, som får mange betraktere til å stoppe opp og ta situasjonen inn over seg mens man fornemmer at tiden stopper opp og at all lyd stilner.

Mer om Vermeer Center Delft

Senteret åpnet i år 2008 på stedet der St Lucas-lauget – malernes laug – holdt til under Vermeers tid, ved kanalen Voldersgracht. Vermeer var og er en av Nederlands mest kjente kunstnere fra landets såkalte Gullalder. Av Vermeers relativt beskjedne produksjon er fortsatt 7 av hans verk utstilt i nederlandske museer; Mauritshuis i Haag og i Rijksmuseum i Amsterdam. Til tross for at Vermeer døde i relativt ung alder, 43 år gammel, oppnådde han stor respekt lokalt i samtiden, og var dekanus i malerlauget i flere år til sin død. Hans berømmelse er av betraktelig senere dato, og han ble aldri velstående. Ved sin død etterlot han seg gjeld.

Se verden med Vermeers øyne

Senteret har et omfattende utvalg av 1600-tallets gjenstander som kunstnere benyttet for å gjenskape virkeligheten på sin måte, som pigmenter, bøker, linser og «perspektivkasser». Her finnes moderne metoder som gir deg innblikk i forberedelser, oppbygging av motiver, Vermeers teknikker for å oppnå skyggevirkninger, samt malerstrøk. Naturtro kopier av alle hans 36 malerier finnes her i full størrelse. Her finnes også detalert informasjon om Vermeers levekår, hans rike svigermor, oppdragsgivere og arbeidsklima. Her finnes også et eksemplar av datidens nyvinning, et camera obscura, som gir muligheter for å leke med farger, perspektiv og utsnitt. Vermeer Center omfatter et lite vertshus, hvor man kan nyte en matbit eller et glass.

De Waag

En av de første privilegiene knyttet til byrettighetene som Delft ble tildelt i år 1246, var en egen offisiell vekt. I følge byens lover skulle alle handelsfolk som medbragte produkter som veide mer enn 5 kilo veie dem i vekthuset De Waag. Denne oppfordringen til ærlig handel var med på å gjøre Delft til en foretrukket markedsplass og handelsby.

Vekthuset, som i dag huser den populære Stadscafé ‘De Waag’, er sannsynligvis fra etter bybrannen i år 1536, og ble i år 1644 utvidet til også å omfatte nabohusene. Etter utvidelsen var det plass til større og mer moderne vekter, som fremdeles er utstilt her. Vekten ble brukt helt til år 1960(!), og ble den gang ombygd til teater. Siden 1996 har den vært Stadscafé ‘De Waag’.

Kjøtthallen og kornbørsen

Kjelleren til Kornboers ble bygget en gang rundt år 1300, opprinnelig for lagring av kjøtt. Over kjelleren var det en hall av treverk, hvor kjøttet ble solgt til byens borgere. I år 1650 ble den opprinnelige hallen erstattet av den nåværende bygningen av stein, tegnet av arkitekten Hendrik Swaef, og er en av de få som finnes i Delft i Nederlandsk klassisistisk stil. Fra 1870 til begynnelsen av 1900-tallet ble bygningen brukt til kornhandel, derav dagens navn Korenboers. I dag er bygningen ungdomshus.

Inn ‘De Mol’

På 1500-tallet ble dette huset benyttet til barnehjem for foreldreløse. Huset var eid av institusjonen «Heilige Geest», som tok seg av fattige og syke og en av de få som overlevde bybrannen i år 1536. Opprinnelig hadde huset vært mer enn 70 meter langt og en del av bymuren. I 1978 ble huset vertshus og hotell, kalt ‘Stadsherberg De Mol’ og har adresse i Molslaan nr 104.

Sint Huybregs tårn

Sint Huybrechts tårn, også kalt Sint Hubertus tårn ble bygd rundt år 1500 på en liten grunne hvor det gjennom århundrene hadde samlet seg opp jord. Bygningen hadde tre rom oppå hverandre hvor det ble oppbevart våpen, ammunisjon, utstyr og matvarer. Fra det øverste rommet kunne man skyte gjennom skyteskår. Den enste adgangen til huset var via en korridor på grunnen, mens den øverste etasjen kun var tilgjengelig fra bymuren. Roklubben De Delftse Sport overtook huset I år 1913 og bygde et liknende tilbygg i år 1914, som gir et noe misvisende inntrykk med hensyn til vindusstørrelser etc. Adressen er Sint Huybregstoren, Oostplantsoen 40.

Kunnskap og kultur

I år 1842 ble det kongelige akademi for Sivilingeniører stiftet, etter at Nederland industrielt og teknisk hadde sakket akterut for sine naboland. Akademiet startet i bygningen til artilleriskolen dette året og er i dag blitt til Nederlands Tekniske Universitet, som i dag er Delfts største arbeidsgiver. Mer enn 13 tusen studenter er registrert her. Delft er dermed ikke bare en kulturby, men også et kunnskapssenter.

Alle fotos fra Wikipedia er gjengitt etter deres regelverk og kan benyttes i henhold til det.

[adning id=”36063″]