Aosta

[adning id=”36830″]

Mer om Aosta

Aosta ligger i svært landlige omgivelser – hele dalen er egentlig et eneste bondelandskap. Mange av sidedalen er også utrolig vakre, med krystallklare fjellbekker, gamle solsvidde tømmerhus og grønne, frodige enger der kuer gresser, omgitt av snøhvite fjell. Aosta er dalens naturlige senter for handel – herunder store deler av dalens omfattende vinproduksjon, til dels av svært høy kvalitet. Mer om det i eget avsnitt. Aosta er også et viktig senter for fottur-turisme i Alpene. Aosta sentrum gir for mange et litt merkelig førsteinntrykk – her er mye bebyggelse i gråstein, både romerske bygningsrester, byens katedral og middelalder-perlen Chiostro de Sant’Orso, et kloster fra 1000-tallet, i utkanten av sentrum. Om byen er grå, så har den desto mer å by på av flott arkitektur gjennom de siste to tusen årene.

Porta Augusta er sannsynligvis fra den romerske byens grunnleggelse i år 25 før vår tidsregning, og oppkalt etter den regjerende keiser Augustus. Foto: www.regione.vda.it/turismo.

Litt om Aostas sentrum

Aostas naturlige sentrum er Piazza del Municipo, hvor rådhuset er det dominerende bygget. På plassen og i gatene som munner ut på piazza’en, finner du en rekke barer, kafeer og restauranter med utendørs servering i sommerhalvåret. Via Porte Pretoria er byens sjarmerende hoved-gågate, med en rekke butikker og serveringssteder. I motsatt retning fra Piazza Municipoi heter gaten Via Jean-Baptiste de Tillier, også denne fotgjengersone med mange tilbud. Aosta er ellers preget av sine mange åpne plasser med bygninger og bygningsrester fra både romertid og middelalder. Aosta ligger der sideelven Peltine renner ut i Dora Baltea.

Det finnes flere broer fra romertid i Val d’Aosta – her Ponte Romano St Martin, litt lenger ned i dalen. Foto: www.regione.vda.it/turismo.

Litt om Aostas tidlige historie

Aosta var opprinnelig en by som tilhørte Alpe-stammen Salassi, som hersket over området fra inngangen til Aostadalen til Lyon-traktene, inklusive den italienske siden av det lille St Bernhardspasset i De Graianske Alpene i vest og det store St Bernhardspasset i De Penninske Alpene i nord. Romersk ekspansjon i på 200-tallet før vår tidsregning førte til at Salasserne mistet sine gullgruver sør i Aostadalen i år 143 før Kristus. Romerne anla byen Ivrea lenger ned i dalen, noe som medførte et tett og ikke spesielt vennlig naboskap. I år 25 før Kristus ble stammen overvunnet av romerne, fanget og solgt som slaver. Nå begynte en ganske hektisk byggevirksomhet i Augusta Praetoria Salassorum, slik som vanlig var på strategisk viktige steder som romerne erobret.

Porta Pretoria med den doble buerekken er fra tiden rett før Kristi fødsel. Foto: www.regione.vda.it/turismo.

Aosta, romertid og bymurer

Rundt byen ble det bygd en kraftig bymur, rektangulær med målene 725 x 571 meter. Mesteparten av bymuren er bevart. Bymuren var nesten 6,5 meter høy, med en tykkelse på drøye 2,5 meter nederst og cirka 1,80 meter øverst. I alt hadde bymuren 20 vakttårn med en diameter på 6,5 meter. Hver av de fire byportene var flankert av to tårn, resten var fordelt med lik avstand mellom hvert. Seks av tårnene er bevart, noen av dem ombygd i middelalderen. To av de 2.000 år gamle byportene er også bevart, den i sør og Porta Pretoria i øst, som er beskrevet i neste avsnitt. Den romerske byplanen er rektangulær, inndelt i 64 rektangulære kvartaler, mange av dem avsatt til typiske romerske bygårder i tre etasjer, såkalte insulae. Hele byen er avdelt midt på med en 10 meter bred hovedgate fra Porta Pretoria i øst, mot byporten i vest.

Mesteparten av bymuren, som er mer enn 6 meter høy, er bevart. Foto: www.regione.vda.it/turismo.

Aostas severdigheter fra romertid

Mye av den gamle byen Augusta Praetoria Salassorum er bevart, ikke minst strukturen, eller grunnplanen. Når du skal oppleve Aostas byggverk fra romertid, kan det gi en ekstra opplevelse å se dem i den rekkefølgen man gjorde for 2000 år siden, dersom man kom inn i byen fra øst. Det første man møtte var den gamle broen. (Den befinner seg nærmere sentrum enn dagens moderne bro).

Bakveggen til det romerske teateret, som ble bygd cirka år 10 etter Kristus. Foto: www.regione.vda.it/turismo.

Deretter bør du gå mot Augustusbuen, triumfbuen man måtte forsere for å komme inn i sentrum av romerbyen Aosta. Snaue 200 meter etter møter du bymuren med den kraftige Porta Pretoria med doble, kraftige rekker av buer bygd i srein, opprinnelig dekket med marmorpaneler. I dag er Porta Pretoria flankert av tårn fra middelalderen, i den samme grå steinsorten. Den gang lå Porta Pretoria mer enn 2 meter høyre i terrenget enn i dag, og var et fryktinngydende landemerke, som var synlig på lang avstand.

Porta Pretoria sett fra en annen vinkel. Foto: www.regione.vda.it/turismo.

Mer om Aostas severdigheter fra romertid

Når du kommer inn gjennom den første buerekken i Porta Pretoria, er du inne i et lite rektangulært “portrom”, en sikkerhetssluse der prominente besøkende ble mottatt. Med en gang du kommer inn gjennom Porta Pretoria finner du teateret med den imponerende fasaden, og et par kvartaler videre opp restene av amfiteateret. Restene av Foro Romano finner du lenger bort, et par kvartaler bak dagens rådhusplass, ved siden av byens katedral. Under forum er det en enorm hall, Cryptoporticus, som sannsynligvis ble brukt til å lagre alt fra korn, olje, vin og andre matvarer, til militært utstyr.

Bakveggen til det romerske teateret. Foto: www.regione.vda.it/turismo.

Aostas katedral Santa Maria Assunta

Den nyklassisistiske fasaden til Aostas katedral yter ikke denne gamle kirken rettferdighet. Opprinnelig ble kirken oppført allerede på 300-tallet, og siden har den gjennomgått mange endringer. Opprinnelsen til Aosta-katedralen dateres tilbake til den tidlige spredningen av kristendommen i Valle d’Aosta – allerede på slutten av det fjerde århundret. Arkeologiske utgravinger har vist at det på stedet har vært bygd et tidlig-kristent senter – et Domus Ecclesia – av betydelige dimensjoner. Katedralen, som opprinnelig var viet til Johannes Døperen, ble fullført på 1000-tallet, på anmodning Anselm, Aostas biskop mellom år 994 og 1025 (må ikke forveksles med Anselm, filosof og helgen, født i Aosta i 1033). “Saint Anselm-katedralen” fikk en treskipet basilikaplan med takstoler. Inngangen var på midten av sydsiden. Katedralens østre del var dominert av en stor, halvsirkelformet apsis, flankert av to kraftige, enkle klokketårn.

Aostas katedral har en nyklassisistisk vestfasade, som ikke yter kirken rettferdighet, selv om portalen har skulpturelle kvaliteter.

Katedralen – falsk vestfasade og store endringer

Katedralen hadde noe så uvanlig som en pseudfasade mot vest, det vil si en falsk vestfasade uten inngang – dette på grunn av beliggenheten mot den romerske cryptoporticus. Skipet var innvendig dekorert med en ekstraordinær serie fresker av den såkalte “Lombardiamaleren”, etter all sannsynlighet samme person som står bak freskomaleriene i klosterkirken Saint Orso i Aosta. I tidsrommet mellom det trettende århundre og de første tiårene av det sekstende århundre, ble det gjennomført en serie arkitektoniske endringer som medførte massive endringer av katedralens karakter, finansiert av biskoper og prestisjetunge adelsfamilier i Val d’Aosta.

Romerske søyler er gjenbrukt i krypten til Aostas katedral. Foto Laurom/Wikipedia.

Blant annet ble kirken tilført et tak med ribbehvelv i gotisk stil på 1300-tallet. Katedralen er ellers kjent for to flotte gulvmosaikker fra 1100- og 1200-tallet, samt for sine praktfullt utskårne korstoler fra 1400-tallet. Selv om dagens vestfasade har skulpturelle kvaliteter, skaper den et forvirrende og forstyrrende inntrykk av katedralens arkitektoniske helhet.

Klosterkomplekset Sant’Orso fra middelalderen

Aostas store stolthet er det praktfulle klosterkomplekset Sant’Orso, viet til Sant Ursus fra Aosta, som levde på 500-tallet. Klosteret og kirken skal opprinnelig ha blitt bygd rundt århundreskiftet 5-600. Den opprinnelige kirken hadde hallkirkeform, det vil si ett rom, med en apsis mot øst. Kirken ble totalrenovert under karolingisk styre på 7-800-tallet. Senere, på 1000-tallet ble kirken ytterligere ombygd til basilikakirke med takstoler av tre, slik som byens katedral. Taket ble erstattet med gotiske krysshvelv på 1400-tallet.

Fra klosterkirken Sant’Orsos interiør med flotte utskårne korstoler. Foto: www.regione.vda.it/turismo.

Mer om Sant’Orso

Klosterkirken Sant’Orso har mange relikvier, og krypten inneholder restene etter Sant Ursus. Figurkapitelene på søylene rundt den fine klosterhagen avbilder hendelser fra Sant Ursus’ liv. De 15 nederste meterne av det 44 meter høye klokketårnet er fra den opprinnelige kampanilen fra år 989, mens resten ble påbygd på 1100-tallet. I kirken oppbevares også relikviene av St Gratus av Aosta. Det finnes fragmenter av romanske fresker mellom dagens hvelv og det originale taket. Freskene avbilder scener fra det nye testamentet, samt martyrhendelser. Freskene har sterke farger og minner stilistisk om dem i Basilica di San Vincenzo i byen Cantu fra omkring år 1000.

St Peter på Genesaret-sjøen. Freske fra 1000-tallet i Chiesa Sant’Orso, av ukjent mester.

Litt om Aostadalens viner

Det produseres en mengde hvite viner i Aostadalen, ofte med meget godt resultat. Beskyttelsen fra Alpemassivet gir svært gode vekstforhold for vindruene. I Aosta produseres det dessuten en lys rødvin, Enfer d’Arvier. I åsene i Donnaz-dalen er Nebbiolo-druen dominerende, og denne lyse, røde og lette vinen nytes gjerne med lokale kjøttretter.

Alle fotos fra Wikipedia er gjengitt etter deres regelverk og kan benyttes i henhold til det.

[adning id=”36063″]