Zaragoza

[adning id=”36830″]

Mer om opplevelser i Zaragoza

Zaragozas vakre gamleby, El Casco Viejo, kan varte opp med mer enn det man har lov til å forvente: Her er trange smug, tapasbarer, brede avenyer, åpne plasser med fortausrestauranter og kafeer, alt rammet inn i praktfull arkitektur fra alle epoker – fra romertid til nåtid. Byens Mercado de Lanuza er stedet der byens innbyggere går for å kjøpe kjøtt, fisk og grønnsaker. Her er det svært livlig og et yrende folkeliv. Paseo Independencia er hovedgaten som starter bak gamlebyen. Her er det flotte shoppingmuligheter og en mengde restauranter. Zaragoza har et eget tapasstrøk, nær katedralen La Seo.

Litt om å orientere seg i Zaragoza

Den største åpne plassen i Zaragozas gamleby heter Plaza Pilar, og strekker seg på sørsiden langs elven Ebro. Rundt Plaza Pilar finner du flere av de viktigste severdighetene. I den ene enden ligger katedralen La Seo, mens du i motsatt ende av plassen finner restene av de romerske murene. (Her går strengt tatt plassen over til å hete Plaza César Augusto). Litt ovenfor de romerske murene finner du Mercado de Lanuza – den enorme markedshallen med ferskvarer, som du finner i alle spanske byer med respekt for seg selv. Også i Zaragoza er markedshallen bygd på begynnelsen av 1900-tallet, i Art Noveau-stil hvilket innebærer at den i seg selv er en arkitektonisk severdighet. Her finner du et tilbud innen ferskvarer og lokale spesialiteter som vil gjøre deg stum.[adning id=”36832″]

Mer om gamlebyen El Casco Viejo

Når du står på Plaza Pilar ser du den praktfulle Basilica de Nuestra Senora del Pilar med høye tårn og 11 vakkert dekorerte kupler med keramiske fliser i friske farger. Ved siden av denne flotte kirken ligger byens rådhus Ayuntamiento og deretter varebørsen La Lonja i renessansestil fra år 1551. Deretter kommer du til erkebiskop-palasset Palacio Arzobispal, som er nærmeste nabo til katedralen La Seo. Plassen foran katedralen heter Plaza de La Seo, men utgjør sammen med Plaza Pilar og Plaza César Augusto i motsatt ende, en mektig og lang, enhetlig sentrumsplass, omgitt av storslått arkitektur. Her er hjertet av Zaragoza.

Mer om Plaza del Pilar

Basilica de Nuestra Senora del Pilar, er en av den katolske kirkens viktigste helligdommer: Her skal Jomfru Maria i følge legenden mirakuløst ha vist seg for apostelen Jacob i første halvdel av det første århundret etter Kristus. Basilica de Nuestra Senora del Pilar ble bygget til minne om hendelsen. På Plaza del Pilar finner du også byens vakre katedral fra 1100-tallet, San Salvador, på folkemunne kalt La Seo, som betyr ”må sees”, med et eget museum for gobeliner oppført i mudéjarstil. Denne kirken er opprinnelig en romansk kirke, bygget oppå en muslimsk moské. Deler av moskeen er fortsatt er synlig på katedralens nordlige fasade. Katedralen er utvidet flere ganger gjennom århundrene, og har deler i både gotisk, renessanse- og barokk  stil. Rett ved siden av ligger den praktfulle børsen La Lonja, fra 1500-tallet, bygd i renessansestil.

Andre severdigheter i og utenfor gamlebyen

Den historiske bydelen El Casco Viejo er omgitt av avenyer. Avenida César Augusto går på utsiden av de romerske bymurene i vest, Calle de Coso omslutter gamlebyen i sør og øst. Midt på Calle de Coso “nederst” i gamlebyen finner du Plaza de Espana. Herfra går den brede og viktige Passeo de la Independenzia sørover (og bort fra gamlebyen), med gode shoppingmuligheter og mange serveringssteder. Så tilbake til gamlebyen. Et par kvartaler fra Plaza de Espana, innenfor Calle de Coso, finner du to andre av gamlebyens interessante kulturseverdigheter, kirken San Gil og det gamle romerske teateret. Ingen av dem ligger langt fra Plaza de Pilar, som i seg selv er like lang som gamlebyen er bred. Fra (eller til) katedralen kan du gå via den trivelige plassen Plaza de Santa Maria, hvor det ligger flere barer og kafeer med utendørs servering. Den største og viktigste gågaten i gamlebyen er Calle de Alfonso I, som går fra Plaza del Pilar gjennom gamlebyen til litt bortenfor Plaza de Espana.

Severdigheter, kultur og arkitektur i Zaragoza

Den enorme borgen Aljaferia bygd på 1000-tallet er den største mauriske (arabiske) bygningen utenfor Andalusia, og ligger litt vest for Plaza del Pilar, rett ved tyrefekterarenaen. Zaragoza var underlagt maurisk, arabisk styre mellom år 713 og 1118. Det kan virke merkelig at de arabiske interiørene i borgen er tatt vare på etter den kristne gjenerobringen. Arabisk arkitektur og livsstil ble imidlertid betraktet som luksuriøs og attraktiv. Det ga seg utslag i at byggmestre som ble tilkalt fra Nord-Europa for å bygge kirker, ble fascinert av dette fremmedartede, og slapp arabiske håndverkere til i byggingen. Resultatet ble den såkalte mudéjar-stilen, som i dag er unik for den iberiske halvøya, og i særdeleshet Spania. Les mer om det nedenfor. Du bør absolutt se den mauriske (arabiske) borgen Aljaferia.

Zaragoza – kirker på Unescos liste over Verdensarven

Kirkene San Pablo, Iglesia Santa María (de la) Magdalena og San Gil ble bygd på 1300-tallet, men tårnene er minareter fra 1000-tallet, som tilhørte moskeer. Kirkene San Miguel fra 1300-tallet, Santiago (San Ildefonso) og klosteret Fecetas er i barokk stil med mudéjarhimling fra tidlig 1600-tall. Alle kirkene er monumenter over mudéjar-arkitektur, så sentrale og verdifulle at de er på Unescos liste over Verdensarven. Iglesia de la Magdalena med klokketårn i mudéjarstil ligger helt øst i gamlebyen, innenfor Calle de Coso, og er verd en titt. Går du mot eleven Ebro herfra, kommer du til et vakkert kloster, Monesterie de la Resurrection, opprinnelig fra år 1099, i romansk gotisk stil, innbygd i deler av den gamle romerske bymuren. Rett på den andre siden av Calle de Coso finner du flere rester av de gamle bymurene langs Calle Alonso.

Mer om mudéjarstilen

I kunsthistorien bruker man begrepene mudéjar-kunst og mudéjar-arkitektur. Mudéjar betyr skattepliktig eller undersått, og var en betegnelse på muslimer som fikk lov til å bli igjen i Spania, spesielt i Castillia, men også i Andalusia og Aragon, etter at Iberia-halvøya i 1492 var fullstendig gjenerobret av kristne. Mudéjdar-arkitekturen kjennetegnes med bruk av flerfargede mosaikker i intrikate mønstre – gjentatte geometriske mønstre og kalligrafi – på tekstiler, i trearbeider og i mur, både utvendig på kirketårn og innvendig på gulv, vegger og i himlinger. Pussig nok ble denne arkitekturen benyttet helt frem til begynnelsen av 1600-tallet, mer enn hundre år etter at det muslimske styret hadde kapitulert og forlatt Spania. Mudéjdar-arkitektur finnes i hovedsak i Spania, først og fremst i Toledo, Teruel, Burgos, Sevilla og Zaragoza. Mudéjar-arkitektur finnes per definisjon kun på den iberiske halvøy i Portugal og Spania, selv om mange av de arabisk-inspirerte arkitektoniske særpregene også opptrer andre steder – blant annet i Palermo på Sicilia, der også normannerkongene på 1100-tallet var fascinert av og lot seg påvirke av arabisk kunst. Mudéjar-arkitekturen er til stede i bygninger i både romansk, gotisk og renessansestil på den iberiske halvøya.

Mer om arkitektur, kunst, kultur og museer i Zaragoza

Zaragoza har også en rekke gamle palasser og staselige bolighus, fra tider da det var store forskjeller på fattig og rik. Det viktigste av Zaragozas museer er Museo de Zaragoza, med en samling av tidlige aragonske malere, i tillegg til verk av blant andre El Greco, Ribera og Goya. Museo Camon Aznar kan fremvise en fantastisk samling malerier av verdenskunstnere som Rubens, Rembrandt, Velazquez, Goya, Renoir, Manet og Sorolla, bare for å ha nevnt noen.

Litt om Zaragozas beliggenhet og tidlige historie

Zaragoza har, i likhet med andre gamle spanske byer, en dramatisk historie. Mye av denne historien er synlig i form av arkitektur som heldigvis ikke er gått tapt. Zaragoza ligger på om lag 200 meters høyde på en frodig elveslette, omgitt av fjell. Den opprinnelige romerske byen Caesar-Augusta ble anlagt her på grunn av sikker tilgang på vann fra elven Ebro, en gang mellom år 25 og 15 før vår tidsregning. Sent på 400-tallet overtok de kristne visigoterne byen uten motstand, etter at Romerriket begynte å falle fra hverandre. Visigoterne måtte gi fra seg Zaragoza til maurerne, arabiske og nord-afrikanske muslimer i år 714, og de kalte byen Saraqusta. Karl den store prøvde å innta byen i år 777, men mislyktes.

[adning id=”36063″] Zaragoza ble styrt av forskjellig mauriske dynastier og kalifer frem til år 1118, da kongen Jaume I av Aragon innlemmet byen i sitt kristne rike. En spansk folkehelt ved navn El Cid klarte å tilrive seg makten noen få år helt på slutten av 1000-tallet, men det mauriske Almoravid-dynastiet tok byen tilbake i år 1099, dog kun for 19 år.