Wien

[adning id=”36830″] Østerrikes vakre hovedstad Wien har alt det en by skal ha for å gjøre et besøk trivelig. Her er vakre plasser, smale smug og storslått arkitektur fra både klassisismen, barokken, renessansen og gotikken. Wien har en mengde typiske kafeer spredt rundt i den historiske bykjernen, og flere bilfrie shoppinggater. I utkanten av gamlebyen, langs den brede Ringen – finner du museene og musikkhusene. En del av gamlebyen grenser også til Donauskanal – storelvens sørlige løp. Over alt i Wiens Innere Stadt – gamlebyen – vil du finne åpne eller trange plasser med kirker. På brosteinsplassene finner du kafeer og restauranter med utendørs servering. Wien består av lag på lag med historie. Noen steder har ikke gateløp vært endret siden middelalderen. I andre deler av gamlebyen vil oppleve at du er omgitt av barokke eller klassisistiske bygninger. Wien er i sannhet en klassisk by – en lærd, musikalsk, tenksom, kunstnerisk og fintfølende by. Wien er en by med lange tradisjoner – en by med historie helt tilbake til romertiden.

Mer om Wiens historiske bydel

Wiens gamleby består i stor grad av historisk bebyggelse – så mye at det er problematisk både å få det med seg på et besøk i byen, og å få nevnt det viktigste i en reiseguide. Wiens historiske bykjerne har gjennom århundrene gjennomgått stadige ombygginger og endringer i takt med vekst og trusler. Wien var eksempelvis to ganger i middelalderen beleiret av tyrkere. Den aller eldste delen av Wien ligger ved Donaus søndre løp, i dag regulert til en kanal for å beskytte mot flom. Som i alle andre europeiske gamlebyer vil du finne mange kirker fra det siste årtusenet (og vel så det), og i Wien vil du se at mange av dem er i barokk stil, selv om også flere er gotiske og et par i romansk stil. I den andre enden av tidslinjen finner vi Hundertwassers besynderlige “fritenkte” arkitektur, der den rette linje ikke er behandlet med særlig respekt – riktig nok på utsiden av Ringen, men bare så vidt. Mer om Hundertwasser i eget avsnitt.[adning id=”36832″]

Wiens eldste del

Det eldste delen av gamlebyen i Wien finner du innenfor Ringen, mellom St Stephansdomen og den eldste kjente kirken Ruprechtkirche, opprinnelig fra år 720, som ligger ved Donaukanal. Foran kirken ligger plassen Judenviertel. Rundt hjørnet, I Seitenstettengasse, finner du den jødiske synagogen; til høyre Sterngasse, hvor bokhandelen Shakespeare & Co. holder til. Dette området er fullt av små kneiper, kafeer og restauranter, omtalt av de fastboende som “Bermudadreieck” – Bermudatriangelet. I dette området er de eldste gatestrøkene i Wien bevart, med smale brosteinssmug, passasjer, portaler og trappesmug.

Mer om Wiens eldste del

Spesielt er strøket mellom Hafnersteig, Griechengasse og Fleischmarkt pittoresk. Her holdt kjøtthandlerne til på 1200-tallet, og på 1600-tallet slo greske handelsfolk seg ned her. Dette strøket er i dag det mest fotograferte i hele Wien. En av de eldste tradisjonelle Wien-restaurantene, “Griechenbeisl” fra år 1447 holder til her, i dag drevet av en familie som kjøpte restauranten på slutten av 1800-tallet. “Griechenbeisl” betyr det greske vertshuset, og har hatt mange berømte gjester tidende, som Beethoven, Mozart, Wagner, Mark Twain og Graf Zeppelin, for å ha nevnt noen. Se link. Vegg i vegg ble det i år 1787 reist en gresk-ortodoks kirke. Både stedet, strøket og området videre mot det gamle universitetet og Dominikanerkirche bør oppleves. På den andre siden av kvartalet for Fleischmarkt, ved Jesuitenkirche, finner du en av Wiens fineste 1600-tallssmug, Schönlaterngasse, hvor blant andre komponisten Schuhmann levde på slutten av 1800-tallet. Her finnes også en trivelig restaurant med utendørs servering, skjermet fra “nåtiden”.

Litt om St Stephansdom

Den St Stephansdom vi ser i dag er bygd i tre faser. Den ble først bygd som en romansk kirke, påbegynt i år 1137, ferdigstilt og innviet i år 1147. Deler av den nåværende vestfasaden og dens to tårn tilhørte den første kirken. Den første kirken brant, og ble erstattet av en noe større romansk kirke i perioden år 1230-40, fremdeles med vestfasaden intakt. Også denne ble herjet av brann i år 1263. Mellom år 1304 og 1340 ble det tilføyd et større kor, nå i gotisk stil. I år 1359 ble grunnsteinen for et gotisk skip lagt, og i år 1433 var sørtårnet ferdig, mens resten av skipet var fullført i år 1474, som et skall utenpå det gamle skipet i romansk stil. Den gamle kirken på innsiden ble simpelthen demontert. Merk ellers det bratte taket med flerfarget glasert takstein i sik-sak-mønster, og sidemotivet på takets østside med Keiser Franz I.s initialer og dobbelt-ørn-motiv.

Mer om St Stephansdom

Man har for øvrig trodd at St Stephansdomen i sin tid ble bygd på en tomt utenfor bymuren, men oppdaget at kirken er omgitt av en kirkegård fra romertid. Det betyr at det etter all sannsynligvis har stått en kristen kirke her i tidlig middelalder, eldre enn Ruprechtkirche fra år 720. St Stephansdom er Østerrikes viktigste gotiske bygning, og 107 meter lang og 34 meter bred. I år 1463, 30 år før sin død, beordret keiser Friedrich III. den nederlandske billedhuggeren Niclas Gerhaert van Leyden å lage en monumentalgrav til St Stephansdom med en relieffskulptur av den hvilende keiseren på lokket. Keiseren døde 78 år gammel den 19. august år 1493 og fikk sin grav slik han ville.

Mer om gamlebyen

La oss se litt mer på den opprinnelige byen, som var anlagt inntil Donaus søndre løp og dekket et kvadratisk område fra Donau til St Stephandsdom i det ene innerste hjørnet og til Kirche am Hof i det andre. I dette området har vi allerede vært innom noen av de eldste gatene og smugene ved Ruprechstkirche, nær Donauskanal. Noen kvartaler vestover langs elven finner du en annen gammel kirke, nemlig Maria am Gestade, som sto ferdig i år 1158 i romansk stil, men som ble skadet i flom. Dagens kirke ble oppført mellom 1394 og 1414 i gotisk stil. Fra 800-tallet skal det ha stått en trekirke her. Kirche am Hof ligger der hvor romerne i det første århundret etter Kristus bygde en garnison – militærleir – som het Vindobona. Senere ble det på 7-800-tallet dannet et lite bysamfunn her. Wiens byhistoriske museum ved Karlskirche kan fortelle mer om Wiens historie fra Romertid til nå.

Am Hof – en av de sentrale plassene i gamlebyen

I dag heter plassen Am Hof, omgitt av Tiefer Graben i vest og Graben i sør. Graben betyr grøften og markerer stedet der de romerske festningsmurene lå. Merk deg den smale Naglergasse am Hof, som er en meget trivelig liten rest fra middelalderens byplan. Den forbinder Graben og Tiefer Graben i dag. Kirche am Hof er opprinnelig en gotisk kirke som ble bygd på slutten av 1300-tallet, men fikk på 1600-tallet en barokk fasade. I dette området finner du flere uteserveringer på plassene. Den barokke Peterskirche fra 1800-tallet, som fyller opp hele Petersplaz, har praktfulle interiører, som er verd et besøk.

Den italienske Minoritenkirche bak Burgtheater er fra 1300-tallet, oppført i gotisk stil, kun et steinkast fra Michaeler Kirche på Michaelsplatz, som ble oppført mellom år 1220 og 1240 i gotisk stil, men som på 1600-tallet fikk barokk fasade. Nå er vi ved Michaelerporten. Når vi står foran denne porten med ryggen til resten av gamlebyen, har du Hofburg-området foran deg, med Schatzkammer, Nationalbibliothek og Den spanske rideskolen, samt parkområder innenfor Ringen. På utsiden av Ringen ligger de viktigste museene. Se neste avsnitt.

Wiens kulturskatter – museene

Kunsthistorisches Museum: www.khm.at

Kunsthistorisches Museum består av flere avdelinger i eksterne bygninger, både i Wien og utenfor byen. De fleste av dem ligger i umiddelbar nærhet, ved Ringen: Kunsthistorisches Museum ligger vis-à-vis Naturhistorisches Museum som en del av Museumsquartier ved Ringen. Neue Burg, som omfatter Våpen og rustninger, Gamle musikkinstrumenter og Efesosmuseum, ligger på den andre siden av Ringen. Etnologisk Museum – Museum für Völkerkunde – ligger også i umiddelbar nærhet, ved Ringen. Østerrikes Teatermuseum ligger ved siden av Hofburg i det barokke Palais Lobkowitz, Wagen Burg – Museum for karjoler og Hoffuniformer – ligger i Schönbrunn-palasset, Skattkammeret med regalier og kirkeskatter ligger i Hofburg og Theseus Tempel i Volksgarten rett ved.

[adning id=”36063″] “Selve” Kunsthistorisches Museum er en skattkiste av ufattelig kunsthistorisk betydning. Museets unike samlinger omfatter avdelinger for Egypt og det fjerne Østen, Antikkens Roma og Hellas, Myntkabinettet, Skulptur og dekorativ kunst, samt det fantastiske Billedgalleriet. Det er vanskelig å beskrive dette museet i korthet. Ta deg tid til en grundig gjennomgang av nettsidene deres, og vær forberedt på overraskelser.

Kort om Billedgalleriet

Billedgalleriet er delt inn i saler for noen av kunsthistoriens sentrale epoker, med noen av kunsthistoriens aller fremste representanter: 1500-tallets venetianske renessansemalere er blant annet representert med Tizian, Veronese og Tintoretto. Av 1600-tallets flamske mestere kan blant andre Peter Paul Rubens og Anthony Van Dyck oppleves her. Du vil finne verk av tidlige nederlandske renessansekunstnere som Jan van Eyck og Rogier van der Weyden her. Tyske renessansekunstnere som Albrecht Dürer og Lucas Cranach den eldre er representert. Andre høydepunkter i samlingene er sentrale verk av verdenskunstnere som Pieter Bruegel d.e., samt mesterverk av Johs Vermeer, Rembrandt, Raphael, Caravaggio, Velázquez og Italienske barokkmalere. Du vil ikke tro det. Ta høyde for å besøke museet to ganger mens du er i Wien.

Albertina Museum

Albertina Museum omfatter den eldste og største samlingen av tegninger og mestertrykk fra mist på 1400-tallet og fremover. Museet huser mer enn 65.000 tegninger og 1 million gamle mestertrykk, i tillegg til nyere grafiske arbeider, fotografier, arkitektur-tegninger og malerier. Albertina Museum overtok høsten 2007 en stor samling moderne klassikere etter Rita og Herbert Batliner. Batlinerparet hadde gjennom 50 år med stor teft og grundighet bygd opp en av Europas viktigste private kunstsamlinger. Samlingen omfatter viktige verk av impresjonistene og tidlig 1900-talls moderne kunst. Museet har også midlertidige utstillinger. Albertina Museum ligger ved Hotel Sacher, ikke langt fra Staatsoper og Hofburg med de andre viktige museene. Samlingene omfatter sentrale kunstnere som Degas, Pablo Picasso, Claude Monet, Pierre-Auguste Renoir, Paul Signac, Marc Chagall, Edvard Munch, René Magritte, Francis Bacon og Mark Rothko. Samlingen ble opprinnelig etablert i år 1776 av hertug Albert av Saxen-Teschen, i samarbeid med den genovesiske greven Giacomo Durazzo, som var østerriksk ambassadør in Venezia. Albertina Museum ble åpnet i år 1921 etter at samlingen i år 1919 ble overført Habsburg-slekten til den Østerrikske stat.

Belvedere

Belvedre er et praktfullt slott med store parkområder beliggende få kilometer sydøst for Wien sentrum. Belvedere ble oppført på begynnelsen av 1700-tallet, som sommerresidens for Prins Eugen av Savoy (1663-1736). Belvedere er en del av Unescos Verdensarv og huser i dag et kunstmuseum som omfatter den største samlingen østerriksk kunst fra middelalderen og frem til i dag, supplert med verk av internasjonale kunstnere som Claude Monet, Vincent van Gogh og Max Beckmann.

Tyngdepunktet i samlingen fra forrige århundreskifte og Wiener Secession, er blant annet verdens største samling av Gustav Klimt, i tillegg til sentrale verk av Egon Schiele og Oskar Kokoschka. Slottet Belvedere kan i tillegg by på fantastisk barokkarkitektur og -interiører, et storslått parkanlegg og er i seg selv en severdighet.

Hundertwasser

Kunstneren vi kjenner som Hundertwasser, het som barn Friedrich Stowasser. Han ble født den 15. desember i år 1928 i Wien og døde den 19. februar i år 2000 under en reise på Stillehavet nær New Zealand. Hundertwasser var av jødisk slekt. Han begynte på Montessoriskolen i år 1936, noe som kom til å påvirke hans senere liv som kunstner. Han forandret senere fornavn og etternavn til «Friedensrerich Regentag Dunkelbunt Hundertwasser». Han begynte å male i 1940-årene og kom inn på Akademie der bildenden Künste Wien i 1948. Han utviklet etter hvert et helhetssyn som kom til uttrykk slik, i forbindelse med den nye fasaden til porselensfabrikken Rosenthal i Selb: “Vi må inngå en fredsavtale med naturen og levere tilbake de territoriene vi tilegnet oss ulovlig. Et symbol på gjensidig forståelse mellom menneskets og naturens skapelse tvinger seg frem. De to må arbeide sammen for å skape en enhet.” Resultatet av hans arbeid som arkitekt ser vi to steder i Wien, i Kunst Haus Wien med Museum Hundertwasser og i Hundertwasser Haus noen kvartaler unna.

Schönbrunn-palasset

Schönbrunn-palasset var Habsburg-keisernes residens fra 1700-tallet til 1918. Habsburgerne ønske var at Schönbrunn skulle overgå Versailles i prakt, men slik ble det ikke, på grunn av keiserrikets finanser. Palasset ble først tegnet av arkitekten Johann Bernhard Fischer von Erlach i år 1692 i en gigantplan, men ble senere redusert og reversert. Hovedbygningen var planlagt å ligge på tomtens høyeste punkt, men ble flyttet ned, mens Gloriette ble anlagt øverst og definerte anleggets akse. Schönbrunn-palasset ble oppført i perioden år 1695 til 1713. Scönbrunn kan by på helt enestående eksempler på dekorativ kunst.

Schönbrunn-palasset er omgitt av vakre parker, og her ble verdens første zoologiske hage etablert så tidlig som år 1752. Schönbrunn er et makeløst byggverk i barokk stil, og et enestående eksempel på et Gesamtkunstwerk i barokkens ånd. Palassets interiører fra 1700-tallet er meget godt bevart. Schönbrunn-palasset ble i år 1996 oppført på Unescos liste over Verdensarven.

Mer om Schönbrunn

Deler av palasset omgjort til rokokkostil da Maria Therese arvet tronen i år 1740. Ombygginger og oppgraderinger av Scönbrunn ble foretatt tre faser, 1743-49, 1753- 63 og 1764-80. I de to første fasene var hoffarkitekten Nicolaus Pacassi ansvarlig, og rokokkointeriørene er godt bevart. Både speilsalen og Milionenzimmer er praktfulle eksempler på rokokkostilen. I den tredje perioden mellom år 1764 og 1780 ble det i hovedsak arbeidet med utforming av hager og parker. Schönbrunn er ikke overdådig og prangene, men etterlater snarere et behersket, forfinet og elegant inntrykk. Orangeriet på østsiden av hovedbygningene er 186 meter langt og det største i sitt slag.

Palmehuset, eller drivhuset, med glass i jernrammer er 114 meter langt og delt i tre seksjoner, oppført i 1880 ved hjelp av datidens aller siste engelske teknologi.

[adning id=”36063″]