Vilnius, Litauen

[adning id=”36830″]

Mer om Vilnius

Gamlebyen i Vilnius ligger vakkert til ved elven Neris og er meget livlig. Her finnes et sted mellom 1200 og 1500 bygninger som er mellom 300 og 900 år gamle, noe som skaper en perfekt ramme for opplevelse og trivsel. Her kryr det av butikker og gallerier, som selger alt fra lokalprodusert brukskunst, som glass, linduker, stoffer og treskurd til klær, sko, vesker, gaveartikler, suvenirer og smykker – samt gjenstander av rav. Her finnes også en rekke restauranter og kafeer, mange med utendørs servering. Spesielt er gågaten Pilies Gatve livlig.

Den strekker seg fra katedralplassen og ned til den vesle markedsplassen med salgsboder. Der deler gaten seg i tre, hvor Pilies Gatve blir en liten gatestubb inn til høyre. Didzioji Gatve fortsetter ned til rådhusplassen, mens Boksto Gatve tar til venstre mot den gamle byborgen Barbican fra 1500-tallet. I dette gatekrysset finner du et fint kunstmuseum i en herskapelig bygård fra 1700-tallet.

Vilnius – gammelt og nytt

Et par tips til deg som vil ha utsyn over gamlebyen: Vilnius har ikke bare gammel bebyggelse. To moderne høye bygg er godt synlige fra hele Vilnius; det 365 meter høye TV-tårnet og Radisson Blu Hotel Lietuva, på den andre siden av elven. I TV-tårnet er det en restaurant på 165 meters høyde (hvis du tør), som dreier rundt full omgang hver time, og hotellet har en bar med flott panoramautsyn over gamlebyen i 22 etasje.

[adning id=”36832″] En av de få snorrette gatene i gamlebyen, Gediminas Aveny, går fra katedralplassen og vestover til parlamentsbygningen der den krysser elven Neris, til det moderne senteret i Vilnius, hvor Radisson-hotellet ligger. Elven Neris går i en sløyfe rundt gamlebyen og parlamentet. Den eldste delen av Vilnius, høyden med Gediminas tårn og restene av kongeborgen, ligger med flott utsikt over elven, som renner forbi bare et steinkast unna.

Mer om Vilnius

Vilnius er en litt merkelig og fremmedartet by for dem som kommer hit for første gang. Vilnius har en omfattende bebyggelse fra mange stilepoker, og spesielt de mange barokke kirkene og klostrene setter preg på byen. Uansett hvilken vei man ser, så er det minst to-tre kirketårn i sikte. Vilnius har fremdeles sin jødiske ghetto bevart.

Den ligger i kvartalet rett til høyre når du står på rådhusplassen vendt mot det vakre rådhuset, og i kvartalet nedenfor til høyre. Her er det mange smale smug og mye spennende å oppdage. Hele 95 % av den store jødiske befolkningen her ble utryddet under den andre verdenskrigen. Denne delen av Vilnius er et levende monument over tragedien.

Noen av Vilnius’ museer

Litauens Nasjonalmuseum befinner seg i en flott bygning som tidligere var et arsenal. I museet finner du en rekke gjenstander som dokumenterer Litauens utvikling fra 1300-tallet og fremover. Her finnes også en arkeologisk samling, samt svært tidlige dokumenter fra den tidlige statsdannelsen. Litauen hadde liten kontakt med Vest-Europa og ble kristnet først i år 1387, som i europeisk sammenheng er meget sent. Museet kan derfor gi verdifull innsikt for dem som er interessert i hvordan en nasjon er bygd, uten den katolske kirkens innflytelse.

KGB-museet

er det mest besøkte – og absolutt det mest skremmende museet i Vilnius. Museet ligger i det opprinnelige KGB-bygget, hvor skrekkorganisasjonen etablerte seg i kjelleren i år 1940. Her får du gjennom fotos, dokumenter og gjenstander et innblikk i grusomheter som de færreste trodde var mulig. Torturkammeret og likvidasjons-rommene står slik de gjorde da KGB forlot bygget i august år 1991. Sterkt og mørkt.

Amber Museum-Gallery

er ikke et offisielt museum, men gir likevel et interessant innblikk i hva rav har betydd opp gjennom tidene og hvordan rav blir bearbeidet. Over to etasjer får du informasjon på tysk og engelsk, samtidig som du ser forskjellige eksempler på råstoffet og hvordan det kan bearbeides.

Gediminas Borg

huser et interessant museum, som forteller borgens historie fra 1200-tallet og fremover. Museet inneholder modeller, som viser forskjellige stadier i borgens utvikling. Det var på denne høyden, og i området rundt borgen at den gamle byen Vilnius vokste frem. Det finnes også en rekke gjenstander fra middelalderen, både våpen og rustninger. Fra borghøyden har du flott utsikt over gamlebyen. Du kan gå opp, eller ta en sporvogn opp fra nordsiden.

Litauerne – Europas siste hedninger

Litauen var ikke påvirket av Romerrikets fall, og hadde ingen del i de store folkevandringene mellom 400- og 600-tallet. Litauens historie starter på 1000-tallet. Religionen deres var knyttet til små grønne ormer og private rituelle handlinger. Historiens far, grekeren Herodotus, som levde i det femte århundret før vår tidsregning, omtaler en ormepest som drev befolkningen i dette fjerne landet ut av husene deres. Etterhvert som tyskere og prøyssere kom til Litauen på 1100-1200-tallet og slo seg ned for å drive landbruk, fiske, jakt og handel, ble de grønne husormene ofret, på kristendommens alter, om vi får uttrykke oss slik. Tyskerne samlet angivelig sammen ormene i tønner og brant dem på store bål.

Litt om Litauens og Vilnius’ historie

I motsetning til Riga og Tallinn ligger ikke Vilnius ved Østersjøen. Det er en grunn til det. Første gang Vilnius i skriftlige kilder omtales som hovedstad i Storhertugdømmet Litauen, var i år 1323 da storhertugen Gediminas sendte flere brev på latin til Vest-Europa, til byer som Köln, Magdeburg, Bremen og Lübeck, handelsmenn, håndverkslaug, og til selveste paven, hvor han beklager seg over Teutoner-ordenens voldelige fremferd, og fremhevet at kristne ville bli godt mottatt i Vilnius og Litauen. Teutoner-ordenen var korsfarerne hjemvendt fra Jerusalem, som herjet rundt i Estland, Latvia og Litauen for å omvende baltiske stammer til kristendommen. Litauen var sent ute med å omvende seg kristendommen. Først i år 1387, da Storhertugdømmet Litauen var Europas største land, ble det offisielt kristnet. Da strakte hertugdømmet seg fra Østersjøen i nord til Svartehavet i sør. På denne tiden hadde både Riga og Tallinn til sammenlikning innledet handelssamarbeid med blant andre Tyskland og Sverige.

Litt om språket litauisk

Det litauiske språket er meget interessant for språkforskere. Litauisk tilhører de baltiske språkene, hvorav alle andre enn litauisk og latvisk er utdødd – herunder gammelprøyssisk. En sen og beskjeden påvirkning fra vest har sørget for at språket er blitt isolert og bevart. Litauisk ligger tett opp til de tidlige indoeuropeiske språkene (f eks latin), og har mange arkaiske (gamle) former. Mirtis betyr eksempelvis død – på sanskrit mrtis, mens mann er vyras – på latin vir. På litauisk heter senas gammel – på sanskrit sanas og latinsk senex. Så vet du det.