Verona er en slående vakker storby med en beliggenhet, et bysentrum og en arkitektur som er helt enestående, selv i et kulturland som Italia. Verona har helt siden romertiden vært en livlig og velstående handelsby, og er omgitt av et frodig landskap der det gjennom årtusener har vært tradisjon for å lage vin. Veronas historiske bydel ble i år 2000 oppført på Unescos liste over Verdensarven på grunn av sin vel bevarte arkitektur fra romertiden og middelalderen.
[adning id=”36830″]
Verona – arkitektur fra antikken
Det finnes da heller ingen annen by i Italia, med unntak av Roma, der restene etter romersk arkitektur er så mange og tydelige. Dette gjør Verona til en fryd å besøke.
Hit kommer for øvrig mange turister for å oppleve storslagne operaforestillinger i Arena, det enorme amfiteateret midt i gamlebyen ved Piazza Bra. Travelmaker har gode opplegg med bra plasser og hotell sentralt i gamlebyen. Det romerske amfiteateret Arena, fullført i år 30, er det tredje største som finnes, kun Colosseum i Roma og det i Capua nord for Napoli er større. Langs Piazza Bra ligger det en mengde restauranter på rekke og rad med utendørs servering.
Kort om Verona i romertiden
Etter at Verona i år 89 før Kristus fikk status som Colonia, gikk romerne som sedvanlig grundig til verks. En helt ny byplan ble stukket ut på landtungen som utgjør en halvøy, omslynget av elven Adige.[adning id=”36832″]
Vanligvis kjennetegnes en romersk byplan av et rektangulært omriss, med byporter midt på begge langsider og kortsider. Slik ble det ikke i Verona. Her ble hovedaksen trukket i retning av festningshøyden, slik at gatenettet strekker seg diagonalt over halvøya. To byporter ledet til de gamle hovedgatene Decumanus Major og Cardo – disse krysset hverandre i kjernen av gamlebyen på Forum Romanum, som var ganske kraftig dimensjonert – 190 x 85 meter.
På hver langside av Forum var det søyleganger slik at man kunne gå tørrskodd, og en stor basilika lå sammen med et tempel på sørvestsiden av denne sentrale, offentlige plassen. I dag er deler av denne plassen fortsatt Veronas hjerte, men har siden middelalderen vært kjent som Piazza Erbe, urtemarkedet. To andre viktige institusjoner ble til her under middelalderen – Piazza Signori og Palazzo di Ragione. Sør i byen gikk en bymur på tvers over hele halvøya og utenfor denne lå et stort Amfiteater, Arena, som er i bruk den dag i dag – blant annet under den årlige operafestivalen.
Litt om Veronas Arena
Veronas Arena er 158 meter langt og 128 meter bredt med opprinnelig plass til 25.000 tilskuere. Den ytre ringen var opprinnelig 30 meter høy, men et jordskjelv i år 1183 fikk steinbuene i denne høyeste yttermuren til å rase sammen. Et lite stykke står imidlertid fortsatt igjen, og vitner om dimensjonene. Arenas størrelse sier også litt om den betydningen Verona fikk i romertiden – Romerrikets tredje største amfiteater ble ikke bygd her uten grunn. Byens strategiske beliggenhet ved elven Adige og den lettforsvarte Gallohøyden gjorde den til et viktig brohode. Veronas frodige omland med store dyrkede områder, med blant annet omfattende vinproduksjon og lettvinte transportmuligheter via elven, var alle naturgitte forutsetninger for å lykkes som by, for å si det slik.
Gamlebyen i Verona
Verona ligger ved elven Adige, som bukter seg gjennom byen og omfavner den eldste delen av gamlebyen, som er på Unescos liste over Verdensarven. På denne landtungen, som omslynges av Adige, ligger Veronas aller eldste bydel med bygninger fra romertiden og middelalderen. Gatenettet her er det samme i dag, som i romertiden. For å forstå gamlebyens grunnplan kan det være greit å gå tilbake til Veronas opprinnelse. Kort forklart var det rundt 400 år før vår tidsregning en keltisk befestning her i sørhellinga over det romerske teateret, der Castel San Pietro nå ligger. Man vet ikke så mye om tiden før år 89 før Kr., men da fikk Verona status som Colonia i Romerriket. Mer om Veronas historie sist i guiden.
Mer om gamlebyen i Verona – Piazza Erbe
Verona er så full av severdigheter at det er vanskelig å vite hvor man skal begynne. Gamlebyen har flere åpne plasser, som er verd å merke seg. Piazza Erbe er Veronas gamle torg og urtemarked, omgitt av praktfull arkitektur på alle kanter. Her er plassen full av torgboder på dagtid, med en rekke kafeer og restauranter med utendørs servering langs fotgjengersonen. Her kan du se Casa dei Mercato fra 1301 og Palazzo Maffei fra 1668, samt søylen med den venetianske løven foran. Den markerer løsrivelsen fra Milano som fant sted i år 1405, og den nye tilhørigheten til Venezia,. På veggene over kafeene er veggene dekorert med flotte fresker. Midt på plassen er det en fontene med en statue fra romertiden. Helt siden den gang har det vært marked på denne plassen. Piazza Erbe har beholdt den samme lengden som den hadde som romertidens forum, men bredden er kraftig redusert.
Plassen har helt forandret form – den er bredest på midten og smalner inn i begge ender. Plassen er omkranset av palasser og rikmannshus med vekslende bredder og gesimshøyder – noen av dem med tårn. Enkelte av palassene er dekorert med søyler og arkader i første etasje – etter all sannsynlighet gjenbruk av søylegangene som omga forum under romertiden. I dag er Piazza Erbe med sitt livlige marked en morsom plass å oppleve, og i høyeste grad en bærer av Veronas historie. Her kan du også se en meget gammel fontene med en statue fra romertiden og en underlig liten talerstol, som ble brukt til å forkynne domsavsigelser og dekreter i middelalderen.
Fra Piazza Erbe til Piazza dei Signori
Ved Torre dei Lamberti er det en passasje ved navn Arche della Costa som leder over til Piazza dei Signori, en annen viktig sosial møteplass for Veronas innbyggere. Også denne plassen er omgitt av flott arkitektur, som Palazzo del Capitano, en borgliknende bygning fra 1300-tallet, som har huset byens militære ledere og den vakre renessansebygningen Loggia del Conciglio et rådhus fra år 1493. De underlige gravmonumentene til Scaligeri-familien kan sees ved Piazza dei Signori, ved siden av kirken Santa Maria Antica.
Palazzo della Ragione
Torre dei Lamberti ble reist av den rike Lamberti-familien og står inntil Palazzo della Ragione, som ble oppført på 1400-tallet. Palazzo della Ragione var en offentlig bygning der rådsmøter og rettssaker fant sted. Bygningen er spesielt kjent for sin vakre trapp i sengotisk stil, Scala della Ragione, som opprinnelig var overbygd. Bygningen ligger ved Cortile del Mercato Vecchio, den gamle markedsplassen. Palazzo della Ragione er en staselig bygning i tofarget stein og murstein, og er åpent for publikum. Palasset omfatter et nydelig dekorert kapell, “Cappella dei Notai”, hvor du kan oppleve arbeider av de veronesiske kunstnerne Alessandro Marchesini, Giambattista Bellotti, Santo Prunati og den franske Louis Dorigny. Nytt fra 2014 er at palasset vil huse to store kunstsamlinger, og dermed bli et kunstmuseum.
Veronas middelalderkirker – San Zeno Maggiore
Veronas praktfulle kirke San Zeno Maggiore vest i byen er bygget i perioden år 1120-38 i romansk stil for å huse relikviene etter San Zeno, som ble biskop av Verona i år 362 og døde i år 380. Kirkens gulvplan er hentet fra antikkens romerske basilikaer, der hovedalteret er plassert i den opphøyde sanktuariet. Denne typen basilikakonstruksjon ble i romertiden benyttet til rettslokaler – den opphøyde delen reflekterer stedet for dommerens trone. Kirken er bygget av tofarget kalkstein i striper, den rosa som kommer fra byens egne steinbrudd, og en lys, beige kalkstein. San Zeno har også en flott klosterhage med buegang i både romansk og senere gotisk stil.
[adning id=”36063″]I den vakkert dekorerte hvelvede krypten finner du San Zenos, den åttende biskopen av Veronas gravsted. Denne vakre kirken har en altertavle malt av renessansekunstneren Andra Mantegna i 1457. Panelene på vestfronten er hugget av mesteren Niccolò, som etter dette arbeidet startet med dekorering av Veronas katedral, Duomo i 1139. Denne kirken, som ligger innerst mot elven ved Piazza Duomo, har også en vakker portal og flotte dekorasjoner, som avbilder Roland og Olivier, middelalderriddere i Karl den Stores tjeneste, omtalt i dikt og kvad fra denne tiden. Duomo huser Tizians Himmelfart, malt mellom 1435 og 1439. Også Duomo har klosterganger.
Mer om San Zeno Maggiore
Legg spesielt merke til vestfasaden med den fine portalen, som omfatter en elegant baldakin, som beskytter basrelieffene i tympanon, det halvmåneformede feltet over inngangsdøren, som er dekorert med bibelske motiver. Over denne ser du et stort rosevindu, som skal symbolisere lykkehjulet – den sirkelrunde karmen er dekorert med figurer som beskriver menneskets vekslende hell og lykke. Dørene med støpte bronsepaneler er et kapittel for seg. De to dørene har til sammen 48 paneler, dekorert med relieffer i relativt enkel romansk stil, laget av tre forskjellige kunstnere. De 24 panelene på venstre side er fra en tidligere kirke og støpt på 1030-tallet. Panelene på høyre side er fra årene etter 1137 da byen ble rammet av et stort jordskjelv.
Panelene er klinket sammen slik at dørene ser ut som ett stykke bronsedekor, og mellom panelene er det dekorerte små «søyler» med maske i hvert hjørne. Panelene består av både bibelske scener og av enkeltportretter, hjelmkledde hoder, rustninger og arkitektoniske motiver. En av kunstnerne er tydelig påvirket av østerlandsk bysantinsk og islamsk kunst – noen av hjelmene og rustningene er av en type som ble benyttet av islamske eller sarasenske soldater. Marmorpanelene som flankerer bronsedørene er hugd rundt år 1140 og viser Jesu liv på venstre side og scener fra Mosebøkene på høyre side. Dekoren på vestfronten er hugget av mesteren Nicholo, som etter dette arbeidet startet med dekorering av Veronas katedral, Duomo i 1139.
Duomo
Denne vakre kirken, som bærer navnet Santa Maria Matricolare, ligger ytterst i gamlebyen, ut mot elven ved Piazza Duomo, og er bygd på stedet der det tidligere lå to tidlig kristne kirker, som sannsynligvis eksisterte allerede i romertiden. Disse ble ødelagt av det store jordskjelvet som rammet Nord-Italia i år 1117. Du kan fremdeles se rester av disse ved de romanske klostergangene.
Duomo har også en flott vestfasade hugget av mesteren Nicholo med en forseggjort portal med flott tilhugde dekorasjoner, som avbilder ridderne Roland og Olivier, middelalder-riddere i Karl den Stores tjeneste, omtalt i dikt og kvad fra denne tiden. Mot sør er det en interessant portal med dekorasjoner som skildrer den bibelske beretningen om Jonas i hvalfiskens buk, samt en gruppe groteske karyatider der steinhuggernes humor kommer tydelig til syne. Duomo huser Tizians Himmelfart, malt mellom 1435 og 1439. Dåpskapellet, San Giovanni in Fonte, er fra 700-tallet bygd opp av rester av murverk fra romertiden.
Veronas romerske teater og arkeologiske museum
På ”utsiden” av elven Adige, vis-à-vis Duomo, ligger restene av et romersk teater i skråningen ned mot elven, svært godt bevart. Du kan krysse elven via en av de gjenværende broene fra romersk tid, Ponte Pietra. Verona hadde tre slike romerske broer. På oversiden av teateret ligger Veronas arkeologiske museum. Det går en heis mellom teateret og det arkeologiske museet, som befinner seg i et gammelt kloster. I samlingene er det forskjellige gjenstander fra romersk tid, som glass, gravsteiner, keramikk og mosaikker. I samlingen finnes også en bronsebyste av keiser Augustus, som regjerte fra år 27 før Kristus til år 14 i vår tidsregning. Verona er også kjent som hjembyen til Shakespears Romeo og Juliet, og en enkel balkong på et 1200-talls vertshus er en av byens store attraksjoner.
San Fermo Maggiore
Litt lenger ned langs elven ligger den vakre Sant Fermo Maggiore, som egentlig består av to forskjellige kirker. Det er best synlig når du ser kirken fra utsiden. Nedre del i streng romansk stil ble bygget av benediktinermunker i 1065 på en struktur som tilhørte en tidligere romansk kirke fra cirka år 755, mens de øvre deler ble oppført i gotisk stil i år 1313.
Den romanske delen av kirken har flotte fresker fra middelalderen og en innvendig svært vakkert dekorert apside fra 1000-tallet som utgjorde den tidligere kirkens sanktuarium. Denne kirken regnes kanskje ikke som Veronas viktigste, men forteller sin lavmælte historie om middelalderens kirkekunst og utvikling av et kirkebygg.
Castelvecchio og Scaligerifamilien
Det flotte slottet Castelvecchio ble bygget av Cangrande II i årene 1355–1375. Dette flotte slottet, et par hundre meter vest for Arena og Piazza Bra, inneholder en av Italias fineste samlinger av kunst fra middelalderen, og er et museum åpent for publikum. Her er også en samling romertid og gjenstander knyttet til tidlig kristen tid. Samlingen inneholder også tidlige renessansemalerier. I tillegg til samlingene er selve bygningen av høy arkitektonisk verdi. Det er muligheter til å vandre rundt i palasset og nyte bygningen i fullt monn.
Ponte Scagliero
Ponte Scaligero er en befestet teglsteins- og marmorbro som krysser Adige ved Castelvecchio. Den ble bygd av Cangrande den II. i perioden mellom år 1354 og år 1376. Broen bre dessverre sprengt av tyske tropper i 1945, men innbyggerne forlangte den gjenoppbygd, med den følge at elven ble mudret opp for å kunne bruke murfundamentene fra middelalderen. Broen er for øvrig en del av det gamle forsvarsverket til Castelvecchio, og utgjør sammen med festningen en ganske unik arkitektonisk helhet.
Litt om Veronas historie
I antikken var Verona først en etruskisk by, men disse ble fortrengt av keltiske stammer som kom over alpene i det 4. århundre før Kristus. Verona kom under romersk innflytelse omkring på 200-tallet før Kristus, og fikk stadig større betydning som trafikknutepunkt og handelssenter i Romerriket. Først i år 89 før Kristus ble Verona en romersk koloni og en viktig strategisk by med stor velstand. Det ble bygd en festing på Gallo-høyden og gravd ut masse til teateret ved foten av høyden. Dette ble innviet i løpet av keiser Augustus’ regjeringstid.
Mer om Veronas historie
Verona ble tidlig kristnet, allerede i det første århundret, under romertiden, ble det grunnlagt kristne menigheter her. På 300-tallet var det et bispedømme her, ledet av biskopen St Zeno, angivelig den åttende i rekken. En av Veronas eldste kirker er som nevnt ovenfor oppkalt etter ham. Da Romerriket begynte å falle fra hverandre, så visigoterkongen Alarik den I. sitt snitt til å etablere seg her – i år 403. Han ble imidlertid fordrevet av den romerske generalen Stilicho få år senere. Historien forteller også at hunerkongen Attila forsøkte å besøke Verona i begynnelsen av 450-årene, men at han ble stoppet utenfor byen. Da Vestromerriket brøt sammen i år 476, tok det bare 13 år før byen var hovedsete for den nye ostrogotiske keiseren, Teodoric. Senere ble denne delen av Italia lombardisk, og deretter hovedsete for lokale italienske konger med stor rikdom og prakt, synliggjort blant annet gjennom byens 48 storslagne tårn.
Veronas eldste bydel forteller om velstand – lag på lag – gjennom mer 20 århundrer. Verona har nemlig i denne perioden vært en av Veneto-regionens aller mest velstående byer. Først da Venezia begynte å slå seg opp som handels- og sjøfartsby på 1000-tallet, kunne denne byen begynne å konkurrere med Verona i velstand. På begynnelsen av 1100-tallet og utover fikk de adelige familiene stadig mer makt, og i år 1263 begynte Scaligeri-familiens 124 år lange styre over Verona. Verona ble i 1387 erobret av Visconti av Milano, og deretter av venetianske, franske og østerrikske makthavere.
Verona er en by du vil huske lenge, ikke bare på grunn av alle de historiske byggene, men også fordi byen har en fin avslappet atmosfære, og er ualminnelig vakker.
[adning id=”36063″]
[mappress mapid=”165″]