Venezia

[adning id=”36830″]

Mer om Venezia

Det er heldigvis flere grunner til å besøke Venezia, enn ikke å gjøre det. For det er mange grunner til å la være: Byen er en eneste stor turistfelle, det er svært dyrt her, turismen fortrenger stadig de fastboende, Venezia er stedvis skitten og ustelt, Marcus-plassen er full av duer, det koster penger å sette seg ned på en av kafeene på Marcus-plassen – fordi kafeen har engasjert musikere som skal ha betalt, etc. Likevel: Hvis du er interessert i kunst, historie og arkitektur, så har denne byen mektige inntrykk å by på – Venezia er simpelthen ikke til å komme utenom, dersom du skal forstå Europas utvikling. Venezia ble grunnlagt midt på 400-tallet på øyer i Laguna di Veneta, angivelig av mennesker som flyktet fra hunerkongen Attilas herjinger. Her sørger flo og fjære fremdeles for at vannet i kanalene i byen mer eller mindre skiftes ut daglig. Springfloen kan være sterk, og oversvømme hele Marcus-plassen, som vanligvis ligger et par meter over havet. Byen er fundamentert på lagunens små øyer og titusenvis av trestokker som er banket ned grunnen. Disse er gjennom århundrene blitt forsteinet, og råtner ikke. Venzezia synker ikke ned i havet, som mange tror.

Første gang du kommer til Marcus-plassen glemmer du aldri.

Viktig om Venezia

Det er tre måter å ankomme Venezia på; med tog, med båt eller med bil/buss. Hvis du skal få et skikkelig utbytte av Venezia, så trenger du minst tre overnattinger. Mange kommer hit på dagsutflukt, og da blir man nødt til å velge bort mye. Vi presenterer her de viktigste severdighetene, stedene og bydelene. Du bør også få med deg glassblåser-øya Murano, hvor det har vært produsert glassvarer av ypperste kvalitet siden tidlig middelalder.

Venezia og Piazza San Marco – bedre kjent som Marcus-plassen

Marcus-plassen er et must for alle besøkende. Her finner du den mektige og merkelige Marcus-katedralen, et for oss nordmenn noe fremmedartet mesterverk innen bysantinsk arkitektur fra 1000-tallet. Marcus-plassen er ellers omgitt av en rekke bygg som har skrevet seg inn i arkitekturhistorien. Vegg i vegg med Basilica di San Marco finner du det vakre Dogepalasset – Palazzo Ducale – som ble grunnlagt på 800-tallet, men som gjennomgikk en omfattende ombygging på 1300- og 1400-tallet.[adning id=”36832″]

Palazzo Ducale – Dogepalasset fra 1300-tallet ligger vegg-i-vegg med Marcus-katedralen. Foto: © reisdit.no.

Inntil for få år siden var man ikke klar over at palassets fasade besto av marmor av to farger, satt i mønster. Dette på grunn av langvarig forurensing. Overraskelsen var både stor og gledelig da mønsteret i kontrasten mellom hvit og rosa marmor ble synlig. Bygningen er et mesterverk i gotisk stil – søylearkadene i grunnetasjen er supplert med en ny arkade i etasjen over, hvor det er satt to gotiske buer for hver bue på grunnplanet. Slik skapte man en effekt av at hele palasset svever.

Basilica di San Marco – Marcuskatedralen – et fremmedartet bysantinsk kirkebygg fra 1000-tallet. Foto: © reisdit.no.

Mer om Marcus-plassen

På Marcus-plassen finner du flere andre interessante bygninger. Kampanilen som ruver på plassen, ble gjenoppbygd etter at den gamle raste sammen i år 1902. Klokketårnet Torre dell’Orologio til venstre for Marcus-katedralen er fra renessansen, bygget i årene 1496-99. Ved de to løvesøylene finner du biblioteks-bygningen Libreria Sansoviniana fra år 1537 i renessansestil, tegnet av Sansovino, og rundt hjørnet mot havnen byens myntverk Zecca,også tegnet av Sansovino og påbegynt i år 1537. Fortsetter du cirka hundre meter i denne retningen, med ryggen til Dogepalasset, finner du sagnomsuste Harry’s Bar rett etter en liten bro.

Sansovinos berømte bibliotek Libreria Sansoviniana ved Markusplassen – legg merke til søylen med løven. Foto: © reisdit.no.

Plassen er ellers omgitt av store kontorbygninger, Procuratie Vecchie og Procuratie Nuovo. Den først nevnte ble bygd allerede på 1100-tallet i to etasjer og ombygd på 1600-tallet til tre etasjer, omtrent samtidig som Procuratie Nuovo ble ferdigstilt. Bygningen mellom de to fløyene er fra begynnelsen av 1800-tallet, og huser det severdige kunstmuseet Museo Correr, med blant annet kunst fra middelalderen og renessansen. Mer om Basilica di San Marco i egne avsnitt nedenfor.

Bydelen San Polo ved Rialto-broen

Hvis du spaserer fra Marcus-plassen må du over Ponte di Rialto for å komme over i bydelen San Polo. Denne steinbroen erstattet en tidligere trebro i år 1591 og var inntil midt på 1800-tallet den eneste broen over Canal Grande. Denne broen var meget viktig. Trafikken mellom Marcus-plassen og markedsplassen Rialto, dit du kommer når du går over broen, var livlig. Hit kom adelen og de velstående for å kjøpe silke og krydder, avtale handler, tinge skipslaster, inngå kontrakter og låne penger. Shakespeares Shylock hadde sin bod her, hvor han lånte ut beløp til ågerrente.

Rialto-broen over Canal Grande – en båttur på Canal Grande er et MUST! Foto: © reisdit.no.

Rialto – kirker og renessansekunst

Plassen Rialto er omgitt av to kirker, San Giacomo, som anses å være byens eldste, og San Giovanni Elemosinario. Begge kirkene ble i middelalderen besøkt av dogen to faste dager i året – langfredag og askeonsdag, som for å fastslå markedsplassen Rialtos betydning og seriøsitet. I dag er det en annen type marked her. Langs arkadene ved plassen rigges det hver formiddag opp boder for salg av ferske matvarer, grønnsaker, frukt og spesialiteter. Du bør besøkene kirkene i denne bydelen, både de tidligere nevnte og San Cassioano inneholder sjeldne renessanseverk av kunstnere som Veronese, Tintoretto og Tiepolo. Du vil også ha stor glede av å rusle rundt i gatene her. Det finnes flere plasser hvor du kan ta en hvilepause. Rialto er avledet av rivoaltus, som betyr høy bredde, og var stedet der den første bebyggelsen ble anlagt, kanskje så tidlig som på 400-tallet.

Utsikt fra Marcus-plassen til den vakre kirken San Giorgio Maggiore med fasade og interiører av Andrea Palladio. Foto: © reisdit.no.

Kirkeskatter mellom bydelene Rialto og Dorsoduro

Fra San Polo kan du spasere ned til Dorsoduro via plassene Campo San Polo og Campo di Frari. Begge disse plassene har severdige kirker. Hvis du måtte velge mellom én av dem, ville sannsynligvis Santa Maria Gloriosa dei Frari vært det mest givende – her kan du nemlig se en gotisk fransiskanerkirke med kunst i verdensklasse, samt et bevart tilhørende kloster med bygninger av Sansovino og Palladio, den sist nevnte kanskje den største av alle renessanse-arkitekter. Som om ikke det var nok, finner du Tizians “Marias Himmelfart” fra år 1518 og “Madonna di Ca’Pesaro” fra år 1526, samt en altertavle, “Madonna og Barnet” av Giovanni Bellini fra år 1488. I tillegg har kirken svært vakkert dekorerte interiører.

[adning id=”36063″]

Dorsoduro og den livlige plassen Campo Santa Margherita

Herfra er det to steinkast til den vesle broen som leder deg over til bydelen Dorsoduoro og den trivelige og store, åpne plassen Campo Santa Margherita. En av de mest interessante severdighetene i denne bydelen er Ca’Rezzonico, et palass som huser museet for Venezia anno 1700-tallet med et rekonstruert apotek i annen etasje. Å beskrive dette palassets interiører som overdådige, ville vært et understatement av dimensjoner. Her er i tillegg fresker og malerier av kjente renessansekunstnere, som Canaletto, Guardi og Tiepolo, bare for å ha nevnt noen. Du bør rusle litt rundt både i gatene og langs kanalene her. På Campo Santa Maria er det også marked om formiddagen. Om kvelden får plassen en helt annen karakter, for da kommer studentene fra den nærliggende universitetsbygningen Ca’Foscari, et gotisk palass fra år 1443. Noen kvartaler lenger ut i Canal Grande finner du et annet praktfullt kunstmuseum, Gallerie dell’Accademia med kunst i den absolutte verdensklasse. Museet ligger ved broen Ponte dell’Accademia, for øvrig siste mulighet for å komme seg over Canal Grande til fots.

Marcus-katedralen med to av de fire bronsehestene som ble hentet fra Konstantinopel i år 1204.

En nærmere titt på Basilica di San Marco – Marcus-katedralen

La oss ta en nærmere titt på Marcus-kirken, eller Basilica di San Marco, som den heter på italiensk. Dette praktfulle kirkebygget må du få med deg, selv om du må påregne kø for å komme inn. Historien bak denne kirken er fascinerende, og starter med at to italienske kjøpmenn på 800-tallet stjeler levningene etter evangelisten Marcus i Alexandria i Egypt – angivelig fordi de fryktet at graven skulle ødelegges av de muslimske makthaverne. Da kjøpmennene ankom Venezia med Marcus’ levninger vakte dette naturlig nok stor oppmerksomhet. En kirke ble oppført i år 829 for å huse relikviene. Denne kirken var muligens en sentralplankirke etter gresk modell. Uansett besluttet man på 1000-tallet å bygge en ny kirke på fundamentene av den gamle – og denne basilika-konstruksjonen er den du ser i dag.

Mer om Marcus-plassen og Basilica di San Marco

Venezia var på 1000-tallet i ferd med å bli en økonomisk stormakt i det østlige Middelhavet. Dette oppsvinget førte til at den gamle kirken ble ansett for liten. Fra år 1063 ble det derfor påbegynt et praktfullt nybygg, for å bidra til å symbolisere byens storhet og makt.

Fra Marcus-plassen med Dogepalasset, en av løvene, samt Marcus-katedralen i bakgrunnen. Foto: © reisdit.no.

Basilica di San Marco representerer en sammensmelting av arkitektoniske impulser fra både øst og vest. Bak den brede, lave romanske fasaden med 5 portaler skjuler det seg et kirkerom, som savner sidestykke i Europa. Grunnplanet er et tilnærmet gresk kors, med nesten like lange armer kun alteret er noe kortere. I portalenden av kirken er det tilført sideskip, som reflekterer de ytterste portalene på hver side. Kirkens bredde er tilnærmet lik lengden. De fem kuplene forsterker inntrykket av en gresk sentralplankirke. Både San Vitale i Ravenna og Hagia Sophia i Istanbul har åpenbart fungert som modell.

Enda litt mer om Marcus-katedralen

Det orientalske preget kommer også til syne på vest-fasaden, der annen etasje repeterer de romanske buene fra portalene under, men med mosaikkdekkede rundbuefelt. Over hovedportalen er motivet som viser Marcus’ legeme, som blir stjålet fra Alexandria, i en mosaikk fra 1600-tallet. Fasaden og ytterveggene er påført små spir, som står i kontrast til kuplene. Resultatet er slående, orientalsk og eksotisk. Når du er på vei inn i kirken blir du oppmerksom på de flotte, dekorerte rundbuene som omgir portalene. Når du kommer inn i Narthex – den brede forhallen før du entrer skipet, blir du blendet av gull – her er mer enn 4.000 kvadratmeter praktfulle mosaikker, både utvendig og innvendig, men først og fremst på gulv, vegger og i kuplene inne i kirkerommet. Mosaikk-dekorasjonene er overdådige, i hovedsak fra 1100-tallet og 1200-tallet.

Procuratie Vecchie – de gamle kontorbyggene for bystatens byråkrati. Foto: © reisdit.no.

Venezia – kort om kirke og stat i middelalderen

På denne tiden var kirke og stat sterkt knyttet til hverandre. Basilica di San Marco var Dogepalassets slottskapell, for de verdslige makthaverne. (Først i år 1807 ble San Marco byens katedral.) Beliggenheten på den sentrale og viktige Piazza San Marco, eller Markus-plassen, gjør den til et blikkfang, ettersom den sammen med Dogepalasset utgjør en av plassens sider. Kirken var åpen for offentligheten og skapte ikke bare forbindelse mellom makt og biskop, men ble en felles identitet for hele Venezia. På hjørnet av katedralen står en berømt liten sort figur fra 300-tallet, med fire menn som omfavner hverandre. Den viser tetrarkene, de fire som styrte Øst- og Vestromerriket sammen tidlig på 300-tallet etter Kristus. En keiser for hver del av riket, Diokletian og Maximianus, og to reservekeisere Galerius og Constantius, som var klare til å overta, dersom en av keiserne døde eller trakk seg. Venezia er selve symbolet på denne foreningen mellom øst og vest.

Canal Grande bidrar til å gjøre Venezia til en av de merkeligste byene vi har opplevd. Foto: © reisdit.no.

Kort om Venezias historie

Venezia i Italia vokste seg stor mot 1.000-tallet og ble et viktig handelssentrum med rikdommer uten like under sin storhetstid. Byen hadde viktige handelsruter østover i Middelhavet, og kontakten med Byzants, dagens Istanbul, var meget viktig. Fra øst ble det importert luksusvarer som for eksempel silke, krydder, urter og kunst. Venezia erobret også land mange steder, både langs østsiden av Adriaterhavet og lenger øst i Middelhavet. Venetianske festningsverk finnes i Hellas, på Kreta, Rhodos, i Montenegro og langs hele kysten av Kroatia. Venezia er stolt av sin storhetstid, og den vakre, storslåtte byen er på mange måter et komplett museum som viser frem rikdommene fra middelalderen. Her finnes herskapshus og gamle kirker i et omfang og med en tetthet som savner sidestykke i Europa. Venezia forble en stormakt helt frem til slutten av 1700-tallet.

Et dekorert fat fra Murano fra siste del av 1400-tallet. Foto: Civic Museo di Venezia.

Venetiansk glass fra Murano-øya

Muranoglass eller venetiansk glass er benevnelsen på glass fremstilt på øya Murano ved siden av Venezia. Allerede i det 10. århundre ble venetianerne påvirket av araberne, som lærte dem å lage luksusglass. Fra rundt år 1450 utviklet glasshyttene i Murano sine egne originale teknikker, som for eksempel krystallklart og melkehvitt glass, filigransglass og iset og marmorert glass. Det ble ofte formet i harmoniske renessanse-fasonger.

Nydelig dekorert glass fra senmiddelalderen. Foto: Museo de Vetro.

Venetianske drikkeglass, eller glass laget i de venetianske stil (Facon de Venice), er laget av helt klar glassmasse. Glassene kjennetegnes av meget tynnblåst gods i klokken, ofte mindre enn 1 mm tykt – noe som krever store ferdigheter og kunnskaper. Venetianske luksusglass ble pussig nok også laget utenfor Venezia, fra omkring 1500-tallet, da venetianske glassmestere slo seg ned i Nederland. Disse dannet forbilde for europeiske glassprodusenter frem til 1600-tallet. De flotte, fantasifulle glassene kunne ha en verdi som tilsvarte fem ”vanlige” vinglass og de var populære gaver mellom kongelige og adelige i Europa. På Murano-øya kan du besøke Venezias fine Museo de Vetro – glassmuseet.

Mer om Venezia og egne opplevelser på bloggen.

[adning id=”36063″]