Vannes

[adning id=”36830″]

Mer om Vannes

Vannes kan opprinnelig takke romerne for sin befestede by. Innenfor de gamle bymurene finner du i dag en rekke bindingsverkshus fra 1400-tallet i byens eldste historiske del, rundt Cathédrale St.-Pierre fra 1200-tallet. Denne delen av det historiske Vannes blir kalt “Ville de bois” – ”trebyen”. Utenfor kjernen av gamlebyen med bindingsverkshus, kom senere “Ville de pierre” – ”steinbyen”. Denne bebyggelsen er oppført i barokk og i klassisk stil fra 1600-tallet til slutten av 1800-tallet.

Fra havnen i Vannes, innerst i Golfe du Mohiban.

Frem til dette var sjøfart og maritim handel byens kanskje viktigste næringer, og havnen ble utvidet og oppgradert med et helt nytt kaianlegg. Dessverre for havnen og sjøfarten skulle jernbanen vise seg å bli overlegen. Med byggingen av jernbanen og stasjonering av to militære regimenter i 1860-70-årene, ble byens tyngdepunkt flyttet fra sjøen og havneområdet. Prefekturet Morbihan prioriterte dessuten oppføring av offentlige bygninger i tilknytning til jernbanestasjonen og hærens kvarterer.

Vannes og middelalderbyen

Vannes har vært bispesete helt siden 400-tallet(!), da romerne hadde forlatt denne delen av Frankrike. (Mer om romertid nedenfor). Den første byen utviklet seg rundt to høydedrag – borgen (castrum) og katedralen på Mené-høyden, og den gallo-romerske byen på Boismoreau-høyden. I høymiddelalderen ble den sist nevnte forlatt til fordel for området rundt katedralen, og her skulle byen utvikle seg videre, slik vi fremdeles kan se og oppleve middelalderbyen Vannes. På 1100- og 1200-tallet ble det igangsatt en omfattende renovering av katedralområdet. Den gamle katedralen ble ødelagt av norske vikinger på 900-tallet, og en ny, gotisk katedral ble påbegynt i første halvdel av 1200-tallet.[adning id=”36832″]

Hertug Jean den fjerdes Château Hermine fra slutten av 1300-tallet i Vannes.

Mer om Vannes og middelalderbyen

Det gamle castrum, den romerske borgen, ble forsterket med nye festningsverk. Et nytt gatenettverk ble også anlagt i ring rundt katedralen og La Cohue, det gamle overdekkede markedet, slik at Vannes fikk en klassisk middelalder-byplan. Ved La Cohue finnes det for øvrig et lite museum. Musée de Archeologique har en omfattende samling fra forhistorisk tid, og inneholder et galleri med kunstgjenstander fra middelalderen og renessansen. Befestningene som ble bygget i perioden 1200- til 1600-tallet har to originale byporter bevart, Porte-Prison i nord og Porte-Poterne i sør. I forbindelse med Porte-Poterne ligger det noen vaskehus fra 1600-tallet. Har du øynene med deg, kan du se mange arkitektoniske detaljer fra middelalderen, både langs festningsmurene, -vollene, byportene og festningstårnene. Vel så hyggelig er det at det finnes en mengde serveringssteder og butikker i gamlebyen. Her finner du alt fra antikviteter og rariteter til delikatesseforretninger med lokale spesialiteter.

Enda mer om Vannes og den historiske bydelen

På slutten av middelalderen hadde Vannes blitt en av Bretagnes viktigste byer. Hertugen Jean IV, som virket i årene 1365 til 1399, bestemte seg for å bygge Château Hermine, og samtidig å utvide bymurene, slik at området innenfor ble fordoblet fra 5 til 10 mål. Nå strakte plutselig byen seg helt ned til det travle havnekvarteret. Dette medførte at Vannes ved inngangen til 1400-tallet og renessansen var blitt favorittresidensen for hertugene av Bretagne. I løpet av 1600-tallet ble det bygget flere klostre i området rundt Vannes. I årene mellom 1675 og 1689, da Bretagnes parlament var tvunget til å forlate Rennes til fordel for Vannes, ble det igangsatt en rekke byggearbeider, spesielt i den sørlige delen innenfor bymurene. En rørledning for drikkevann og promenader flankert av trær ble anlagt, slik det sømmet seg i moderne byer. Her kan du finne bygninger i barokk stil, i tillegg til klassisk 17- og 1800-tallsarkitektur.

Vannes tidlige historie

Vannes tidlige historie har mye til felles med en annen betydningsfull by i Bretagne, nemlig rivalen Rennes. I likhet med Rennes galliske beboere, stammen Redon, slo Vannes stamme, Veneti, seg sammen med den galliske koalisjonen i år 57 før Kristus, for å stanse den romerske ekspansjonen. Romerne, ledet av general Crassus, slo i første omgang gallerne tilbake. Etter at gallerne tok til fange romerske sendemenn, tok selveste Julius Cæsar affære i år 56 før Kristus, angrep gallerne og krysset året etter kanalen og invaderte Sør-England for å hindre at britoner derfra skulle støtte sine brødre på kontinentet. Gallerne søkte hjelp hos den galliske storhøvdingen Vercingetorix, men led et endelig nederlag i år 52 før Kristus. Julius Cæsar hold Vercingetorix fanget i seks år før han tok storhøvdingen med til Roma i sitt triumftog – etter å ha erobret hele Gallia og mesteparten av England.

Vannes – en meget gammel by

Vannes ble grunnlagt for mer enn 2 tusen år siden, mye på grunn av sin gunstige og skjermede beliggenhet innerst i Morbihan-bukten med gode havneforhold. Vannes første navn som gallo-romansk by var Daritorium, som lå på Boismoreau-høyden og omfattet havnen ved elvemunningen. Daritorium ble orientert rundt et stort romersk forum og var det administrative senteret til den galliske stammen Veneti, som styrte området før romerne kom, og som etter hvert fikk slippe til etter at romerne hadde seiret og etablert sitt maktapparat. På slutten av 200-tallet ble et castrum, en festning, oppført på nabohøyden Mené, hvor den senere middelalderbyen skulle vokse frem rundt katedralen. Da Romerriket begynte å falle fra hverandre på 400-tallet, fikk byen navnet Venetis, som senere ble forenklet til Vennes og deretter Vannes. På bretonsk, et keltisk språk som ble importert med sørbritisk innvandring på 4-600-tallet, ble Vennes uttalt ”dsjuened” og skrevet Gwened på dette merkelige språket, som fremdeles snakkes her. Så vet du det.

[adning id=”36063″]