Siena

[adning id=”36830″]

Litt om Siena

Siena er bygget på syv høydedrag rundt byens sentrale, vifteformede plass Piazza del Campo. Piazza del Campo er selve hjertet av Siena, og har en ganske stor helning, som resten av gamlebyen, som er bygd oppover flere åsrygger i et gryteformet terreng. Høydeforskjellen innenfor Piazza del Campo alene er nesten åtte meter. Her ligger rådhuset Palazzo Pubblico, oppført i perioden år 1297 til år 1310, med blant mange andre viktige verk, de berømte middelalder-freskene «Det gode styre» og «Det dårlige styre» malt av Lorenzetti i år 1338. Ved siden av Palazzo Pubblico ruver tårnet Torre del Mangia med 505 trinn til toppen, oppført mellom år 1338 og 1348. Herfra har du et utsyn over byen og omegnen, som kan pusten av den mest blaserte. Både Palazzo Pubblico og Torre del Mangia er åpne for publikum og må oppleves.

Et magisk bilde av en magisk by. Foto: tango7174 / Wikipedia.

Sansenes Siena

Noe av det mest spennende med Siena er at byen er så stapp full av arkitektoniske perler og, ikke minst, detaljer, som gjør det til en fryd for den med litt basiskunnskaper innen arkitektur- og kunsthistorie å rusle her. Hvert eneste smug, hver plass, og de aller fleste av bygningene i strøket rundt Piazza del Campo forteller sin individuelle historie. Ja, selv dørene med sin kunstferdige utsmykning mumler sitt budskap om opphav og tilhørighet. Det er derfor all grunn til å bevege seg langsomt i denne kunsthistoriske skattkisten. Bruk øynene høyt og lavt – prøv å se for deg livet for 7-800 år siden. Legg merke til utformingen av vinduene og prøv å tidfeste bygningene – det er ganske besnærende å innse at du er omgitt av middelalder på alle kanter når du rusler rundt i smugene. Husmorvinduet slo aldri helt i gjennom i Siena – her står vinduene som de gjorde på 12- og 1300-tallet, da de ble hugd til og satt inn. Tenk på det når du besøker Siena.

Fra Campo, hvor det arrangeres hesteveddeløp – til daglig arena for uhøflige kelnere, uvitende turister og – kort sagt – alle negative sider ved turisme.

Siena og turisme

På oversiden av Campo finner du smale gater og smug med forretninger, matbutikker, kafeer, barer og restauranter. I høysesongen myldrer denne gamle byen av turister som vil oppleve den unike byen. Det er mange turistfeller, og jo nærmere Piazza del Campo du kommer, desto dyrere er det – samtidig som servicen er dårligere. Her, som i alle andre byer med stor tilstrømning av turister, finner du restauranter og barer som ønsker å gi valuta for pengene, men da må du søke til de mer bortgjemte etablissementene. Vi prøvde en liten restaurant i ett av de bratte smugene ned mot bunnen av gamlebyen – lavere beliggende enn Piazza del Campo – og ble gledelig overrasket over både kvalitet og pris.

Piazza del Campo er i seg selv et mesterverk fra 1200-tallet. Foto: Massimo Macconi / Wikipedia.

Mer om Piazza del Campo

Campo, som betyr “åker” på italiensk, er en vifteformet plass delt inn i ni sektorer markert av hvit stein mellom hvert felt. De ni delene symboliserer middelalderens styre, De Nis Råd. Piazza del Campo fikk sin nåværende form i år 1293. Piazza del Campo et samlingssted for mange av de yngre feriebesøkende, og en turistfelle for de litt eldre. Prisene på restaurantene, barene og kafeene rundt plassen er skyhøye. Gå heller opp i byen, eller litt bort fra Campo og finn hyggeligere og rimeligere spisesteder. Turisme er big business i Siena. Tro derfor ikke at du er den eneste besøkende her. Men la ikke være å besøke Siena av den grunn – byen er i høyeste grad unik.

Det praktfulle rådhuset Palazzo Pubblico ved Piazza del Campo, som er Sienas hjerte.

Mer om Palazzo Pubblico

Palazzo Pubblico er fremdeles Sienas rådhus. Interiørene her er i stor grad uforandrede og festsalene er åpne for publikum. Sala del Mappamondo, som betyr «Salen med verdenskartet», er oppkalt etter et verdenskart malt av Lorenzetti tidlig på 1300-tallet. En hel vegg i denne vakre salen er dekket av Maesta, malt av Simone Martini i år 1315, som fremstiller Jomfu Maria som himmelens herskerinne omgitt av engler, helgener og apostler. På motstående vegg kan du se en annen veggfreske av Martini, malt i år 1330 – som viser leiesoldaten Guidiriccio di Fogliano til hest i full rustning.

Leiesoldaten Guidiriccio di Fogliano til hest malt av Simone Martini i år 1330. Foto: The Yorck Project / Wikipedia.

Ved siden av Sala del Mappamondo finner du et kapell der veggene er dekket med fresker av Taddeo di Bartolo fra år 1407, «Jomfruens liv». Her finner du også korstoler fra år 1428 som er dekorert med malerier av bibelhistoriske motiver. I Sala delle Pace – fredens sal – finner du de berømte middelalder-freskene «Allegorier over godt og dårlig styre» malt av Lorenzetti i år 1338. På baksiden av Palazzo Pubblico finner du en praktfull loggia med en praktfull utsikt over byens markedsplass, Piazza del Mercato, betydelig lavere beliggende enn Piazza del Campo. Sentralt på denne plassen er en åpen markedshall, hvor ferskvarer tilbys fra torgboder.

Under Palio er hele byen satt tilbake til middelalderen. Foto: William Domenichini / Wikipedia.

Palio – hesteveddløpet på Campo

På Campo utspiller det seg for øvrig et ganske dramatisk skue to ganger hvert år, den 2. juli og den 16. august. Det er Palio, hesteveddeløpet som første gang ble arrangert i år 1283, der 17 representanter fra byens Contrades – bydeler og kirkesogn – rir uten sal. Hvis du oppholder deg noen dager i Siena vil du for øvrig oppleve plutselige opptog med masse støy og leven, der unge mennesker samles rundt en fane under mye oppstyr. De er på vei til eller fra et Contrademøte. Fanene har ulike dyr som villsvin, hane, pinnsvin etc., som kjennetegn for sin bydel. Som du skjønner, holdes tradisjoner i hevd i Siena. Og innbyggerne er mildt sagt stolte av byen sin, hvilket ikke er så rart – mange av dem har slektstavler med aner tilbake til middelalderen – noen helt tilbake til år 774 da Karl den Store erobret byen fra Langobardene. La oss se litt på Sienas historie for å forstå bedre det vi møter når vi vandrer i byens gater og smug.

En av skulpturene med ulvinnen som dier Remus står ved Duomo. Foto: Zyance / Wikipedia.

Sienas tidlige historie

Ifølge legenden ble byen grunnlagt av Remus’ sønn Senius Siena. Du kan se flere skulpturer av ulvinnen som dier Remus i Siena. Det tidfester grunnleggelsen av Siena muligens til 750-tallet før vår tidsregning. Man vet at det har vært etruskiske bosetninger her – det er gjort arkeologiske funn på høydene rundt sentrum – typiske for nettopp etruskerne, som bosatte seg og bygde sine byer på åser og høyder i landskapet. Det viktigste funnet så langt er imidlertid gjort ved Piazza del Mercato – av bronsenåler fra rundt år 700 før vår tidsregning – og ved Porta Pispini; bronseøkser fra det 11. århundre før Kristus. Noen etruskisk by kan man imidlertid ikke se spor etter i dag.

Fra Museo Archeologico Nazionale de Siena – Frontpanel til en romersk sarkofag fra det andre århundre etter Kristus. Foto: Combusken / Wikipedia.

Den første romerske byen ble i følge skriftlige kilder etablert år 90 før Kristus, det samme året som den siste av Etrurias 12 byer, som Siena ikke var én av, ble innlemmet i Romerriket. Vis-a-vis Duomos vestfasade finner du Sienas meget flotte og innholdsrike Museo Archeologico Nazionale de Siena i underteasjene til Museo Santa Maria della Scala – med omfattende samlinger av etruskiske gjenstander funnet i byen og området rundt – det er verd et besøk. Samlingene er utstilt i mange etasjer i dybden, flere etasjer er underjordiske ganger hugd ut i tufasteinen i grunnen.

Vis-à-vis Duomo finner du Museo Archeologico Nazionale de Siena i underetasjene til Museo Santa Maria della Scala. Foto: Sailko / Wikipedia.

Siena i tidlig middelalder

Siena var ingen viktig by i Romertiden. Den lå for langt unna de viktige romerske hovedveiene og var så isolert at kristendommen først fikk fotfeste et stykke ut på 300-tallet, hvilket er svært sent i syd-europeisk målestokk. Siena opplevde først et oppsving da Langobardene utvidet sitt rike, opprinnelig i Nord-Italia, nord for Po-elven. Dette skjedde rundt år 572 da en kraftig og offensiv ekspansjon medførte langobardisk styre over mesteparten av Italia.

Fra en av de gamle romerske hovedveiene, Via Appia Antica ved Roma. Slike veier strakte seg fra England i vest til Syria i øst.. Foto: Radosław Botev / Wikipedia.

På denne tiden ble de gamle romerske veiene Via Aurelia og Via Cassia, som går henholdsvis vest og øst for Siena utsatt for stadige angrep, blant annet av bysantinske styrker. Langobardene besluttet derfor å anlegge en ny hovedvei via Siena. Dermed fikk byen et grunnlag for handel, noe Siena gjennom de neste århundrene utnyttet til fulle.

Langobardiske denaros fra 600-tallet, preget i Siena. Kilde: Wikipedia.

Siena, Karl den Store og Mathilde av Toscana

Karl den Store arvet i år 768 Det Frankiske riket da faren kong Pippin den Lille døde. Karl hadde store vyer og planer, allierte seg med paven og ekspanderte sitt rike voldsomt. Allerede i år 774 erobret han uten store anstrengelser Nord-Italia, som på denne tiden var under et sterkt svekket langobardisk styre. Karl den Store ga enkelte av sine nærmeste støttespillere overoppsyn over byen, og sørget for at disse ble inngiftet i de mest prominente familiene. Dermed ble feudalsystemet styrket, adelen kom til makten med pavekirken som støtte. Dette feudalsystemet skulle forbli styresettet i hele Nord-Italia, frem til hertuginnen Marthilde av Toscana døde i år 1115. Da var mange av byene både i Toscana og Nord-Italia modne for å reformere styresettet og nå oppstod republikken Siena, som en av mange selvstyrte byer og regioner etter at feudalstyret i lengre tid hadde vært under sterkt press.

Republikken Siena varte til år 1555 – omtrent på den tiden denne illustrasjonen ble lagd. Foto: Galiano.M / Wikipedia.

Republikken Siena skulle vare i 440 år – helt til år 1555 da den kapitulerte for Firenze, som var støttet av den spanske krone – etter 18 måneders beleiring.

Republikken og bystaten Siena

Siena blomstret som selvstendig bystat og ble snart et viktig finansielt senter med bank- og utlånsvirksomhet, som ble ekstremt viktig for ull- og tekstilhandelen. I begynnelsen ble republikken Siena styrt av biskopen, men dennes makt ble betydelig svekket utover 1100-tallet. Biskopen ble tvunget av adelen til å gi fra seg makt, for å få støtte i en konflikt med nabobyen Arezzo om landområder. I år 1167 kulminerte denne prosessen med at kommunen i Siena erklærte uavhengighet fra biskopen og kirken. I år 1179 ble en grunnlov vedtatt. I løpet av første del av 1200-tallet var mesteparten av Duomo bygd, samtidig som Piazza del Campo ble et stadig viktigere samlingspunkt og senter for handel og offentlige hendelser.

Siena og Campo fant sin endelige form på slutten av 1200-tallet. Foto: MarkusMark / Wikipedia.

Nå ble en del nye gater anlagt for å lede til og fra denne sentrale plassen – gater som eksisterer den dag i dag. På Campo fant også ulike sportsarrangementer sted. I år 1194 ble det konstruert en kraftig mur der Palazzo Pubblico i dag står, for å hindre erosjon. På grunn av det bratte terrenget som Siena er bygd i, opplevde man stadig jordskred og utglidninger av masse. Det sier litt om betydningen av Piazza del Campo, og den viktige offentlige rollen plassen etterhvert skulle få.

Sienas rikdom og makt var tuftet på handel og bankiervirksomhet

Beliggenheten ved Italias daværende hovedvei mellom sør og nord, ble svært viktig. Siena og Firenze var nesten konstant i krig med hverandre for å vinne herredømme over handelen. Motsetninger mellom to mektige adelsfamilier skulle fra rundt år 1200 bidra til en nærmest konstant tilstand av borgerkrig mellom Firenze og Siena i to hundre år. De pavetro Guelfene i Firenze sto mot de keisertro Ghibellinerne i Siena i de neste to hundre årene – og påførte hverandre store tap gjennom både svik og krigshandlinger. Selv om folk flest forsøkte å få i stand et republikansk styre, ble stridighetene drevet av adelsfamiliene. Pussig nok har denne krigen for én gangs skyld medvirket konstruktivt rent arkitekturhistorisk – begge parter gjorde alt de kunne for å ødelegge hverandres hovedkvarter, noe de også stadig klarte. For hver gang gjenoppstod de i stadig bedre forsvarsmessig stand. Typisk for denne delen av Italia ble det også bygd høye tårn – først og fremst for prestisjens skyld. I Firenze og Siena ble disse tårnene bygd i forbindelse med de halvt offentlige familie-palassene.

Det er dimensjoner over Palazzo Pubblico – gutta kunne bygge i hine hårde dage… Foto: MarkusMark / Wikipedia.

Rett før år 1300 ble det i både Firenze og Siena oppført to offentlige bygninger – Palazzo Vecchio i Firenze og Palazzo Pubblico i Siena – begge bygd for militært forsvar, og begge med de karakteristiske tårnene. Både Siena og Firenze hadde mange av disse familietårnene, som kunne brukes som boliger og som var vanlige i middelalderens urolige tider. Du finner dem både i San Gimignano og Bologna. Mange av dem ble bygd svært høye, sannsynligvis av prestisjemessige grunner.

Den 700 år gamle Maestà av Simone Martini ble malt som en veggfreske i Palazzo Pubblico i perioden år 1315 til 1321. Kilde: Wikipedia.

Svartedauen i år 1348 – en katastrofe

Svartedauen, som rammet hele Europa i årene 1348-49 tok livet av mer enn en tredjedel av Sienas befolkning, noe som lammet byens næringer og ble starten på Sienas nedgangstid. Firenze benyttet anledningen til å overta mye av Sienas handel, og startet med dette sin gullalder med stadig større makt og innflytelse, noe som ved innledningen til 1400-tallet avstedkom renessansen. Firenze befestet sin posisjon og gjorde alt for å hindre Siena i å ta tilbake sin makt, noe som i de neste århundrene i stadig større grad førte Siena inn i isolasjon. Stridighetene med Firenze fortsatte, og to hundre år senere, i år 1553 ble Siena beleiret i 18 måneder, med den følge av store deler av befolkningen omkom og byen kapitulerte i år 1555. Følgen av dette ble fatal. Siena mistet all sin kraft og forble uendret. Byens tragedie er i dag snudd til triumf; fordi den havnet i bakevjen, er i dag Siena en helt unik og ualminnelig godt bevart middelalderby, som opplever enorm turisttilstrømning og velstand.

Fontenen på Piazza del Campo er et mesterverk i marmor. Foto: MM / Wikipedia.

Mer om severdigheter på og ved Piazza del Campo

Piazza del Campo er omgitt av flott bebyggelse fra både middelalderen og renessansen. Øverst og midtstilt på Piazza del Campo finner du den flotte Fonte Gaia, en fontene med et rektangulært basseng i marmor. Dagens Fonte Gaia er en 1800-tallskopi av Jacopo della Quercias originale versjon hugget og skåret i perioden år 1409 til 1419, som måtte fjernes og rekonstrueres på grunn av at marmoren forvitret. Vannet fraktes hit via en 23 kilometer lang akvedukt, som har forsynt byen med vann siden 1300-tallet. Rett ved denne fontenen finner du en passasje til gaten bak husrekken som følger Campo i bue. Når du kommer gjennom her, vil du finne en meget vakker bygning med en loggia eller buegang i første etasje, omtrent der gatene Via Banchi del Sopra og Via Banchi del Sotto møtes. Det er Loggia della Mercanzia, fra år 1417 – her drev bankierer, kjøpmenn og pengevekslere bankvirksomhet. Loggiaen er et interessant og tidlig stykke ganske proper renessanse – kun på pilarenes figurer aner vi et etterslep av kjennetegn fra gotisk skulptur.

Det vakre Palazzo Piccolomini i renessansestil ligger et lite steinkast unna Piazza del Campo. Foto: MarkusMark / Wikipedia.

Palazzo Piccolomini – illustrerte dokumenter fra middelalderen

På hjørnet Via Rinaldi og Via Banchi del Sotto ligger nok en staselig renessansebygning, Palazzo Piccolomini, tegnet av arkitekten Rosselini og bygd i 1460-årene for Piccolomini-familien, som var velstående bankierer som fostret intet mindre enn to paver; Pius den II. og Pius den III. Denne bygningen huser i dag Sienas byarkiver, Archivio di Stato Siena – og det sier ikke så lite. Her finnes nemlig mer enn 60 tusen pergamenter fra perioden mellom år 736 til år 1775. Mange av pergamentene er illustrert av kunstnere innen den såkalte Sienaskolen, som Ambrogio Lorenzetti, Giovanni di Paolo, Taddeo di Bartolo, il Vecchietta, Sano di Pietro og Francesco di Giorgio. Palazzo Piccolomini er åpent for publikum. Spesielt interessant er kanskje samlingen fra Biccherna og Gabella – Republikken Sienas juridiske og økonomiske forvaltning, som omfatter malte treplater som ble brukt til omslag til bøker fra perioden år 1258 til år 1682. Disse ble malt i olje og tempera av de mest kjente kunstnerne fra Siena-skolen.

Pinacoteca Nazionale ligger i Palazzo Buonsignori på høure side midt på bildet. Foto: MarkusMark / Wikipedia.

Pinacoteca Nazionale i Palazzo Buonsignori – Sienaskolen

Hvis du er interessert i malerkunst og ønsker et innblikk i Sienaskolen, så er dette museet et must å besøke. Pinacoteca Nazionale ligger en liten spasertur fra Campo – følg smuget Via di Citta fra husrekken bak Campo, til venstre når du står med ryggen til Palazzo Pubblico, et par hundre meter til du kommer til Via San Pietro – ta til venstre og så er du der. Her finner du en omfattende samling med malerier av Duccio di Buoninsegna, Guido da Siena, Simone Martini, Ambrogio Lorenzetti, Bartolo di Fredi, Michelino da Besozzo, Il Sodoma, Domenico Beccafumi, Ugolino di Nerio, Pietro Lorenzetti, Sassetta, Domenico di Bartolo, Taddeo di Bartolo, Francesco di Giorgio Martini, Matteo di Giovanni og Neroccio di Bartolomeo.

Sienas vakre Duomo ligger på byens høyeste punkt.

Sienas Duomo er synlig fra nesten hele byen

Sienas vakre katedral i en blanding av romansk og gotisk stil ligger på byens høyeste punkt, og er en severdighet av stort format, som du absolutt må få med deg. Katedralen Duomo er en av svært få italienske kirker syd for alpene med så sterkt innslag av gotisk stil. Det er egentlig pussig, tatt i betraktning at Duomo i utgangspunktet ble bygd i romansk stil, noe du snart vil oppdage når du kommer inn i dette praktfulle kirkebygget – arkadene mellom hovedskipet og sideskipene i basilika-konstruksjonen er rundbuer. Se interiørene og nyt effekten av hvit og sort marmor. Få også for all del med deg dåpskapellet under alteret, med inngang i øst i den andre enden av katedralen fra gaten nedenfor kirkeplassen.

Sienas vakre Duomo be opprinnelig påbegynt år 1136 – under byggingen ble planene flere ganger endret.

Duomo di Siena

Sienas Duomo er et ganske solid stykke vanvidd. Med byens økonomiske oppsving på 1200-tallet, spredte den arkitektoniske rivaliseringen seg også til kirken. Den eksisterende Duomo i romansk stil var allerede under en omfattende ombygging. Planen var å utvide krysset mellom hovedskip og sideskip, slik at man kunne oppføre en gigantisk kuppel i hele skipets bredde. I den østlige enden av kirken, som lå i skrånende terreng, bygde man et baptisteri, et dåpskapell, som fundament for forlengelsen av koret. Så la man altså nye planer for et kirkebygg som skulle banke alt annet ned i støvlene – i et gigantformat på tvers av den eksisterende Duomo – der denne skulle integreres i den nye giganten, som tverrskip! Da veggene i den den nye giganten – Duomo Nuovo – var oppført, påviste eksperter fra Firenze at det var grunnleggende feil i beregningene, og at den den enorme kuppelen i den planlagte nye Duomo ville styrte sammen, fordi bærende konstruksjoner ikke var tilstrekkelig solide. Samtidig slo man fast at den gamle (altså dagens) Duomo ville forstyrre helheten til Duomo Nuovo. Ovenpå det hele ankom pesten Svartedauen Siena i år 1348, noe som bokstavelig talt ble den siste spikeren i kisten til Duomo Nuovo.

Duomo er mildt sagt overdådig dekorert innvendig – her kan du også se de opprinnelige rundbuene i romansk stil.

Mer om Duomo

Veggene til Duomo Nuovo står fremdeles i 90 graders vinkel på Sienas Duomo og røper gigantomanien. Resultatet ble at man isteden fortsatte den opprinnelige første ombyggingen, og tilførte gotiske spissbuer i en bygning basert på pisansk-romansk stil med den effektfulle og kledelige kontrasten mellom dominerende hvit marmor og smale grønne marmorstriper. Duomo di Siena ble dessuten gitt en slående vakker og overdådig vestfasade i tillegg til en kuppel som man slett ikke trengte å skamme seg over, selv om Brunellescos kuppel på Duomo di Firenze har skrevet seg inn i kunsthistorien for evigheten. Resultatet i Siena ble vellykket og harmonisk, selv om den ikke skapte noen nye normer med bygget, slik franske gotiske kirkebygg er kjent for. Da vi var i kirken bryter en myndig røst via en høyttaler med umiskjennelig italiensk aksent gjennom surret av snakkende turister: «Silence please – this is a church, not a park!» Sånn kan det sies.

Alle fotos fra Wikipedia er gjengitt etter deres regel­verk og kan benyttes i henhold til det.

[adning id=”36063″]