Sibenik

[adning id=”36830″]

Mer om Sibenik

Sibenik er en trivelig liten kystby beliggende rundt en middelalder-kjerne der St Jacobs-katedralen utgjør et naturlig sentrum og blikkfang. Øverst i gamlebyen ligger en festning fra 1400-tallet bygd av venetianerne, på cirka 40 meters høyde. Mellom festningen og havnen med den lange, velstelte havnepromenaden finner du et mylder av smale smug og gammel, godt bevart bebyggelse. Den ganske omfattende gamlebyen er bilfri. St Jacobs-katedralen er anlagt noen meter over havnepromenaden og nærmeste nabo til det staselige rådhuset fra 1600-tallet. Mellom det fine rådhuset med renessanseloggia og katedralen ligger en plass som benyttes til kveldskonserter, teaterforestillinger, konserter og andre arrangementer.

Det gamle rådhuset i Sibenik med renessanse-loggiaen, som i dag benyttes som restaurant, ligger vis-à-vis katedralen.

Sibeniks historiske bysenter

Den livligste delen av Sibeniks historiske bysentrum ligger i forbindelse med havnepromenaden. Det er tydelig at Sibenik er populær blant det internasjonale båtfolket – da vi var her i år 2006 lå det en amerikansk, klassisk havseiler av årgang 1916 her, i tillegg til et stort utvalg moderne havseilere og lyst-yatcher. I gamlebyen ved havnepromenaden finnes det en rekke restauranter, kafeer, barer og klubber. Utover kvelden blir stemningen høy, uten at støynivået sjenerer. Det er virkelig intimt og hyggelig i smugene og på de små plassene her, hvor serveringsstedene har satt ut stoler og bord i svært maleriske omgivelser. Du går på mer enn tusen år gamle blankpolerte gatesteiner, og er omgitt av hus i kvaderstein fra middelalderen. Både kvelds- og nattelivet i Sibenik er livlig.

Avslappet langs promenaden som går langs hele havneområdet foran gamlebyen. Foto: © reisdit.no.

Sibeniks gamleby og St Jacobs katedral

St Jacobs katedral har en litt underlig historie. Sibenik er den eldste av byene langs kysten som er anlagt av kroater. Det høres litt merkelig ut, men de fleste gamle byene langs Adriaterhavskysten i Kroatia er faktisk grunnlagt av grekere eller romere, i århundrene før, eller rett etter vår tidsregning. Sibenik ble grunnlagt på 900-tallet av den adelige Subic-familien. Tidlig på 1100-tallet kom byen under Ungarsk styre, som ga byen uavhengig bystatus. Både i år 1116 og år 1387 ble byen angrepet av bystaten Venezia, en mektig handels- og sjøfartsby med viktige økonomiske interesser i det østlige Middelhavet. I år 1412 erobret venetianerne Sibenik, kalte den Sebenico og holdt den helt frem til år 1797, da Venezia ble erobret av Napoleons styrker. St Jacobs katedral ble påbegynt den 9. april år 1431. Sibenik ble pussig nok utpekt som et erkebispedømme av pave Bonifacio VIII allerede i år 1298.

St Jacobs katedral med sin karakteristiske fasade med gotiske vinduer. Foto: © reisdit.no.

St Jacobs katedral

St Jacobs katedral ble oppført mellom år 1431 og 1535, og vitner om utveksling av ideer om monumental kunst og arkitektur mellom Nord-Italia, Toscana og Dalmatia på 14- og 1500-tallet. De tre arkitektene som etterfulgte hverandre i konstruksjonen av katedralen, skapte en bygnings-struktur utelukkende av stein – uten mørtel – og benyttet helt unike teknikker for å konstruere hvelvene og kuppelen i katedralen. Både katedralens form og dekorative elementer – som for eksempel en frise bestående av 71 skulpterte ansikter av byens menn, kvinner og barn på kirkens yttervegger – illustrerer en unik sammensmelting mellom gotikken og renessansen.

St Jacobs katedral med skulpturen av apostelen på plassen foran vestfasaden.

Litt om byggingen av St Jacobs katedral

Første bygningsfase i perioden 1431 til 1441 skjedde under overoppsyn av mesteren Francesco di Giacomo, som begynte med å reise vestfasaden og veggene til skipet opp til første gesims, samt de bærende konstruksjonene til sideskipene. Første fase ble utført i norditaliensk gotisk stil og omfattet de vestlige og nordlige dørene. I år 1441 fikk den dalmatiske arkitekten og skulptøren Mathei Dalmaticus oppgaven med å forvandle den i utgangspunktet enkle basilikaen til et mer imponerende kirkebygg. Hans prosjekt ble imidlertid bare delvis gjennomført, og besto av en blanding av stilene sengotikk og renessanse. Den tredje og siste byggefasen ble utført av den italienske arkitekten Niccolo di Giovanni Fiorentino, som ivaretok den helhetlige planen med utelukkende bruk av stein uten mørtel gjennom å benytte forgjengerens metode med å sammenføye steinblokker.

St Jacobs katedral med søylerekker mellom hovedskip og sideskip i gotisk stil.

St Jacobs katedral innvies i år 1555

Når katedralen innvies i år 1555, har den treskipet basilikaform, der både hovedskip og sideskip ender i apsider (halvsirkulær avslutning). Tverrskipet som bærer kuppelen er lite fremtredende. En passasje under det rektangulære sakristiet, som bæres av søyler, leder til dåpskapellet, som er plassert mellom den sørligste apsiden og erkebispepalasset. Hovedskipet og sideskipene er delt av to rekker med gotiske søyler, som har kapiteler dekorert med plantemotiver. Taket er laget av steinplater som er lagt i en slags not og fjær-konstruksjon, det vil si at hver steinplate er utformet slik at de passer inn i hverandre og låser konstruksjonen. Denne konstruksjonen er unik – vanligvis er dette en utforming som benyttes i treverk. Man tror at byggmesterne har hentet inspirasjon fra båtbygging. Nordveggen har en spesiell løveportal med skulpturer av Adam og Eva.

Plassen mellom rådhuset og katedralen brukes til blant annet konserter.

St Jacobs katedral, byggematerialer og utsmykning

Katedralens marmor ble hentet fra øya Brac, mens kalksteinen ble hentet fra et lokalt steinbrudd. Katedralens konstruksjon krever stein av høy kvalitet for å unngå brudd i sammenføyninger på grunn av vekt og press. Steinbruddene hvor byggematerialene er hentet, er fortsatt i drift. Resultatet er interiører med beskjeden dekor, der den unike konstruksjonen ligger åpen for alle å se. Koret og alteret er hevet fra skipet, og er tilgjengelig via en halvsirkulær trapp. Under koret og alteret ligger baptisteriet – dåpskapellet. Kirkens indre korresponderer med eksteriøret, og det hvelvede rundbuetaket er et brudd med gotikken på grunnplanet. Et av særtrekkene ved denne vakre katedralen er frisen av menneskehoder som er plassert i cirka to meters høyde utvendig, hvor 71 av byens borgere, fiskere, håndverkere, bønder, soldater og barn er avbildet med angivelig stor portrettlikhet. Vestfasaden har en gotisk portal, sidevinduer og rosevindu med utsmykning i renessansestil.

Det er alltid én som blir Svarteper, også på St Jacobs-katedralen i Sibenik. Foto: © reisdit.no.

Kort om Sibenik og omgivelsene

Sibenik ligger inne i en bukt, godt beskyttet av vær og vind. Sibenik er en havneby med en kommersiell havn og en stor marina for fritidsbåter. Byen ligger få kilometer fra motorveien i innlandet. Hoved-innfartsåren kommer ned bak festingen til plassen ved Franjeklosteret. Sibenik har flere gamle kirker, som i høyeste grad er severdige. I tillegg til festningen fra 1400-tallet i gamlebyen, har byen to eldre festninger beliggende på høyder bak byen. En fjerde festning ble bygd av venetianerne på 16-1700-tallet, ved innseilingen til bukten.

Den venetianske St. Nicolas-festningen som ble bygget på 16-1700-tallet ligger utenfor bukten, ved innseilingen til Sibenik.

Innenfor Sibenik fører en naturlig kanal til naturparken Krka og fossefallet ved utløpet av elven Krka. Her er det populært å bade. Du må ellers til Hotell Solaris rett på sørsiden av Sibenik for å finne brukbare badestrender. Også byen Jadrija på nordsiden av sundet som leder inn til bukten der Sibenik ligger, kan by på fine badestrender. Kystveien fra Sibenik til Split, som ligger cirka 80 kilometer unna i sørlig retning er en opplevelse, med en mengde mindre steder der turismen er påtagelig lite merkbar.

Mer av den andre fine middelalderkirken Santa Barbara.