Sevilla

[adning id=”36830″]

Mer om Sevilla og de eldste bydelene

Sevilla har tre distinkte historiske bydeler på østsiden av elven Guadalquivir, og én på vestsiden: El Arenal med tyrefekterarenaen, Santa Cruz, der de mest kjente historiske severdighetene befinner seg, og Macarena med omfattende historisk arkitektur fra 14-1500-tallet. På vestsiden av elven finner du bydelen Triana, opprinnelig sigøynerkvarteret, også kjent som arbeiderstrøket, og tilholdssted for byens mange keramikkverksteder. Mer om de enkelte bydelene nedenfor.

Sevillas gamleby med katedralen og tårnet La Giralda ligger ikke langt fra elven Guadalquivir.

Sevilla er velsignet med blomsterkledde plasser, historiske bydeler med typisk andalusisk preg, et universitet (grunnlagt i år 1502), som innebærer et livlig uteliv, og en mengde kulturseverdigheter. Sevilla har vært en viktig del av Spanias historie, både før og etter oppdagelsen av Amerika i år 1492. De viktigste historiske severdighetene fra middelalderen – før oppdagelsen av Amerika – finner du i bydelen Santa Cruz, rundt katedralen. Rett sør for Santa Cruz og El Arenal finner du den flotte plassen Parque Maria Luisa med det barokke palasset Palacio del San Telmo og den store halvsirkelformede plassen Plaza de Espana fra Verdensutstillingen i 1929. Her finner du også byens viktige arkeologiske museum, som virkelig er verd et besøk.

Museo de Artes y Costumbres Populares ligger noen hundre meter sør for Santa Cruz, sammen med det fine arkeologiske museet.

Mer om Sevillas eldste historiske bydel, Santa Cruz

Sevilla har hele tre bygninger på Unescos liste over Verdensarven. Du finner alle tre rett ved siden av hverandre, rundt Plaza del Triunfo nederst i bydelen Santa Cruz. De tre bygningene er den unike gotiske katedralen, det arabiske hagepalasset Alcázar og mellom dem – La Lonja bygd på 1500-tallet – opprinnelig en børs for handel med råvarer fra det nyoppdagede Amerika. Den vakre moskeen ble innviet som kristen katedral etter den kristne gjenerobringen i år 1248. Da hadde muslimske arabiske maurere hersket her i nesten 550 år. Men det skulle ta enda 103 år før arbeidet med ombyggingen av moskeen startet. Les mer om disse bygningene i egne avsnitt nedenfor. I den nordlige delen av dette omfattende, opprinnelig jødiske kvarteret, finner du en mengde smug på kryss og tvers mellom hvitkalkede gamle bygninger, samt en mengde tapasbarer og kafeer. Her vil du alltid komme over en del turister, men annet kan du ikke vente.

Litt om bydelen El Arenal

El Arenal er bydelen hvor Sevillas travle havn lå middelalderen, langs breddene til elven Guadalquivir. El Arenal har sitt navn fra våpen og ammunisjonsfabrikkene som en gang lå her, men er i dag først og fremst dominert av vakttårnet Torre del Oro fra 1200-tallet og den store tyrefekterarenaen Plaza de Toros de la Maenstranza fra 1700-tallet. Arenaen tar cirka 14 tusen tilskuere og er en av Spanias eldste. Det arrangeres corridas hver søndag kveld i sesongen, som går fra mars til oktober. Det vrimler av tapasbarer rundt arenaen. Hver vår går festen Feria de Abril av stabelen her, med start én uke etter 2. påskedag, pågår den populære folkefesten i fem hektiske dager til ende.

Sevilla har en av Spanias eldste tyrefekterarenaer – Plaza de Toros de la Maenstanza fra 1700-tallet, som tar cirka 14 tusen tilskuere.

Mer om El Arenal

I sesongen kan El Arenal være ytterst livlig, preget av ivrige tilskuere som har mye å fortelle og diskutere vedrørende dagens kamper og sine favoritter blant toreadorene.Billetter kjøpes ved inngangen. Utenom sesongen er det vanligvis ganske stille her. Bydelen inneholder også et fast kunsthåndverk-marked, El Postigo, og en meget spesiell barokk kirke, Hospital de la Caridad fra 1674, fremdeles i bruk for byens minst bemidlede. Iglesia de la Magdalena fra år 1709 er meget stor, og spesielt interessant fordi den omfatter et tidligere kirkebygg dekorert i mudéjar-stil. Øverst i bydelen, ved Plaza del Museo 9, ligger kunstmuseet Museo de Bellas Artes med verk av de viktigste lokale og spanske kunstnerne, ikke minst fra den såkalte Sevilla-skolen.

Bydelen Triana sett fra “katedralsiden” av elven Guadalquivir.

Litt om bydelen Triana

I Triana på den andre siden av elven vil du oppleve en ekte andalusisk bydel der de fleste gatene er for smale for biltrafikk. Isteden kan du vandre gjennom smale smug og passasjer og oppleve en ganske fremmed atmosfære. Bydelen har mange tapasbarer, og spesielt langs elven vil du finne mange serveringssteder med praktfull utsikt over Guadalquivir og gamlebyen på den andre siden. Mellom broene ved Torre d’Oro og tyrefekterarenaen er det mange serveringssteder på begge sider av elven. Triana er oppkalt etter keiser Trajan (byen er gammel – se eget avsnitt om Sevillas tidlige historie), og er i dag et tradisjonelt arbeider-kvarter, hvor du fremdeles finner keramikkverksteder som produserer typisk andalusisk håndverk som dekorerte fliser, fat og vaser. Noen av gatene i Tirane er severdige på grunn av arkitekturen, som Calle Rodrigo med bebyggelse med karakteristiske innglassede balkonger eller karnapper med smijernsfront. Tirana har en flott kirke grunnlagt på 1200-tallet, Iglesia Santa Ana, som er verdt et besøk. Det finnes også et museum for samtidskunst, Centro Andaluz de Arte Contemporaneo, som ligger i et kloster fra 1400-tallet ved navn Santa Maria de las Cuevas, hvor blant andre Cristopher Columbus bodde.

Typisk gatemiljø fra Sevillas gamle bydeler, med trange bilfrie smug.

Mer om bydelen La Macarena

La Macarena ligger nord for bydelene El Arenal og Santa Cruz, og består av en salig blanding gamle kirker, klostre, mudéjarbygg, barokk arkitektur og gamle tapasbarer. Det meste av bygningsmassen er i en noe forloren stil, og egentlig verd å få med seg av den grunn alene. Av severdigheter er det den barokke kirken Basilica de la Macarena med statuen av Nuestra Señora de la Esperanza, som er matadorene og sigøynernes helgen og beskytter. Convento de Santa Paula er til vanlig delvis åpent for publikum, og gir et sjeldent innblikk i hverdagen i et kloster. Hvis du bestemmer deg for å ta en rusletur i La Macarena er kanskje det fineste at du vil dumpe borti mange fargerike nabolag med plasser, tapasbarer, uteserveringer og hva vet vi. Her er ikke turistfaktoren nevneverdig, og du er tett innpå ekte saker.

La Giralda er navnet på tårnet som en gang tilhørte en minaret, som på 1400-tallet ble inkorporert i den gotiske katedralen Catedral de Santa María de la Sede, i forgrunnen.

Sevillas katedral – Catedral de Santa María de la Sede

Katedralen i Sevilla var det største byggeprosjektet i 1400-tallets Spania, faktisk et av de største i hele Europa. I år 1401 bestemte nemlig domkirkerådet at det skulle oppføres en katedral som stilte alt annet i skyggen. Det skulle bygges en kirke “som man ville ansett oss vanvittige for å oppføre”, skal rådet ha uttalt. I år 1402 tok arbeidene med ombyggingen av den gamle moskeen til, hele 154 år etter at den kristne gjenerobringen var et faktum. Resultatet ble imidlertid verd å vente på. Det interessante er, at selv om katedralen ble bygget på det samme stedet som en islamsk moské, så lot man mye av den muslimske arkitekturen få lov til å leve videre i det nye kristne bygget. Denne toleransen i middelalderen kan være vanskelig for oss å forstå i dag. Litt om det i neste avsnitt:

Maurerne tok med seg sitrusfrukter til Spania – her en vakker plass ved katedralen.

Kort om den mauriske okkupasjonen og den kristne gjenerobringen

Spania ble erobret av fiendtlige muslimske tidlig på 700-tallet. Fra 900-1000-tallet ble landet bit for bit gjenerobret av de kristne kongedømmene i nord – Castilla y Leon, Navarra, Aragon og Catalonia. Mye av Andalucia ble gjenerobret av de kristne i år 1248 – blant annet Sevilla – mens de muslimske maurernes siste skanse i Granada først endelig faller i år 1492. Gjenerobringen var en ganske blodig affære, men likevel får den arabisk-inspirerte arkitekturen og kunsten leve. Forklaringene er flere. Blant de iberiske hoffene var den arabiske palass-arkitekturen ansett for å være luksuriøs og attraktiv. Til gjenoppbyggingen av kristne bygninger ble det hentet inn byggmestre eller arkitekter fra hele Europa, som Flandern, Frankrike og Tyskland. Katedralen i Sevilla er på mange måter et nord-europeisk kirkebygg, hvor det gotiske blir fusjonert med arabisk arkitektur og kunst på en helt enestående måte.

Fra de vakre og forseggjorte arabiske badene i palasset Real Alcazar i Sevilla.

Litt om mudéjarene og arabisk-inspirert kunst og arkitektur

I kunsthistorien bruker man begrepene mudéjar-kunst og mudéjar-arkitektur. Mudéjar betyr skattepliktig eller undersått, og var en betegnelse på muslimer som fikk lov til å bli igjen i Spania, spesielt i Castillia, men også i Andalusia og Aragon, etter at Iberia-halvøya i 1492 var fullstendig gjenerobret av kristne. Mudéjdar-arkitekturen kjennetegnes med bruk av flerfargede mosaikker i intrikate mønstre – gjentatte geometriske mønstre og kalligrafi – på tekstiler, i trearbeider og i mur, både utvendig på kirketårn og innvendig på gulv, vegger og i himlinger. Pussig nok ble denne arkitekturen benyttet helt frem til begynnelsen av 1600-tallet, mer enn hundre år etter at det muslimske styret hadde kapitulert og forlatt Spania. Mudéjdar-arkitektur finnes i hovedsak i Spania, først og fremst i Toledo, Teruel, Burgos, Sevilla og Zaragoza. Mudéjar-arkitektur finnes per definisjon kun på den iberiske halvøy i Portugal og Spania, selv om mange av de arabisk-inspirerte arkitektoniske særpregene også opptrer andre steder – blant annet i Palermo på Sicilia, der også normannerkongene på 1100-tallet var fascinert av og lot seg påvirke av arabisk kunst. Mudéjar-arkitekturen er til stede i bygninger i både romansk, gotisk og renessansestil på den iberiske halvøya.

Den enorme femskipede katedralen med det klokketårnet Giralda, opprinnelig en minaret fra slutten av 1100-tallet.

Mer om katedralen i Sevilla

Katedralens tårn er moskeens minaret fra slutten 1100-tallet, Giralda, et mesterverk innen arabisk arkitektur. Tårnet står i hovedsak som det gjorde da det var fullført i år 1198, kun den øverste delen er tilført en klokke-etasje og et spir med en kristen figur som værhane. Den enorme femskipede gotiske katedralen som ble innviet i år 1519 er verdens største gotiske kirke og verdens tredje største kirkebygg. Inne i katedralen er det flere trekk som røper det tidligere kubiske moskébygget, og i likhet med denne er katedralen heller ikke orientert mot øst, slik som er vanlig for kirkebygg. Hovedinngangen er dessuten fra siden. Himlingen i skipet og koret består av flamboyant gotiske ribbehvelv.

Deler av katedralen Catedral de Santa María de la Sede fotografert fra klokketårnet Giralda – man får en viss idé om dimensjonene.

Enda mer om katedralen i Sevilla

For samtiden representerte denne enorme gotiske katedralen bekreftelsen av den vestlige europeiske seieren over det østerlandske, selv om det altså finnes elementer av arabisk arkitektur, ikke minst utvendig, hvor både tårnet Giralda og Patio de los Naranjos nærmest er i original stand, slik den så ut på 1100-tallet. Patio de los Naranjos var forgården til moskeen, en vakker plass beplantet med appelsintrær rundt fontenen hvor muslimene vasket føtter og hender før de gikk inn. Denne toleransen står i sterk kontrast til den spanske inkvisisjonen, som fra 1487 med tiltagende paranoia og grusomheter forfulgte kristne som var mistenkt for kjetteri. Cristopher Columbus levninger ble flyttet fra Cuba og stedt til hvile her i år 1898, nesten 400 år etter hans død i år 1506.

Fra de frodige arabiske hagene som tilhører palasset Real Alcazar.

Palasset Real Alcazar

Palasset Alcazar i Sevilla ble bygd av Almohadene, militante muslimer fra Nord-Afrika, som sammen med Almoravidene fra samme område overtok makten i Andalucia på 1100-tallet. Da Sevilla falt i år 1248, ble palassene stående uforandret til kong Pedro den I. bestemte at han ville omgjøre palasset til sin kongelige residens. På bakgrunn av stridighetene mellom muslimer og kristne på denne tiden, ville man kanskje ha ventet en omfattende ombygging, med slik ble det ikke.

Også etter den kristne gjenerobringen ble det bygget i mudéjar-stil i Real Alcazar.

Tvert i mot ble mudéjar-håndverkere engasjert i ombyggingen, og det arabiske preget snarere forsterket. Etter to års arbeid var det skapt patioer og saler i umiskjennelig mudéjarstil, et eventyrlig vakkert palass omgitt av en frodig hage, som senere konger og dronninger skulle sette sine personlige preg på, og bruke til høytidelige anledninger. Både Alcázar og den tidligere moskeen, ombygd til kristen katedral, er svært påvirket av maurisk arkitektur, og er dermed viktige minnesmerker over begge religioners påvirkning.

Råvarebørsen La Lonja fra 1500-tallet er oppført på Unescos liste over Verdensarven.

La Lonja – råvarebørsen for handelen med den nye verden

Sevilla opplevde et enormt oppsving etter at byen fikk monopol på handelen med Amerika. La Lonja ble bygd som en børs for råvarene som kom fra den nye verden, Amerika. Sevilla utviklet seg av den grunn på 1500-tallet til å bli Europas rikeste havneby. ”La Lonja” ble senere, i 1785, et slags museumsarkiv, “Archivo de Indias”. Med andre ord arkivet for oppdagelsen, invasjonen og okkupasjonen av Amerika i regi av Christopher Columbus i år 1492. Arkivet omfatter 9 kilometer hyllemeter med håndskrevne dokumenter, hvorav 8000 kart. La Lonja er bygd i renessansestil på slutten av 1500-tallet, mellom år 1584 og 1598, og åpent for publikum hver dag, unntatt søndager.

Plaza de Espana ble bygd i år 1929 til byens store utstilling.

Plaza de Espana

Rett sør for Real Alcazar, cirka 10 minutters gange, finner du den flotte Parque Maria Luisa med det barokke palasset Palacio del San Telmo og den store halvsirkelformede plassen Plaza de Espana fra den store Verdensutstillingen i 1929. Plaza de Espana er halvmåneformet med kanaler og fantastiske keramiske arbeider. Helt nederst i parken finner du det arkeologiske museet.

Sevillas tidlige historie

Sevilla er mer enn 2000 år gammel, sannsynligvis grunnlagt av romerne som Hispalis, enten garnisonsby eller koloni i århundret før vår tidsregning. Det kan se ut som om Sevilla har en romersk moderby, Italica, beliggende 9 kilometer nordvest for dagens Sevilla. Italica ble grunnlagt i år 206 før vår tidsregning og hadde en gunstig beliggenhet ved elven Guadalquivir.

Fra den meget godt bevarte romerske ruinbyen Italica, kun 9 kilometer fra Sevilla.

Elveleiet her mudret imidlertid til, og Guadalquivir skiftet elveløp, noe som sannsynligvis var årsaken til Sevillas tilblivelse. Uansett har man i dag tilgang til restene av en ualminnelig velbevart romersk by, som for cirka to tusen år siden ble forlatt slik den var. Italica var keiser Trajans fødeby, og hans etterfølger keiser Hadrian bygde et enormt teater her, som rommet 25 tusen tilskuere – det tredje største i Romerriket. På Sevillas utmerkede arkeologiske museum finner både skulpturer, bygningsrester, mosaikker, våpen og mynter fra denne perioden.

Amfiteateret i Italica ble bygd av Keiser Hadrian rundt år 125 etter Kristus, til minne om keiser Trajan som var født her.