Sao Miguel

[adning id=”36830″]

Azorene, Sao Miguel og befolkningen

Forklaringen på at jøder kom hit, var forfølgelser i Spania på slutten av 1400-tallet. Forklaringen på at maurere kom, var at de ble kastet ut av Spania og Portugal etter mer enn 700 års muslimsk styre, da kristne gjenerobret områdene. En uvanlig toleranse gjorde seg gjeldende i Spania frem til 1492, som betød at arabere fikk fortsette å bo i landet, så lenge de betalte skatt. I 1492 tok dette slutt, og dermed emigrerte en del av dem vestover til nyoppdaget land, som Azorene. Den merkeligste innvandringen til Azorene står kanskje de belgiske og nordfranske flamske innvandrerne for: På Azorene vokste det en plante som egnet seg til farging av tøy, nemlig Lakmus, som inneholder et lilla fargestoff. Flandern var i renessansen en storprodusent av tekstiler. De importerte for eksempel enorme mengder ull fra England, som de eksporterte blant annet til Firenze – der mange familier slo seg opp på tilnærmet industriell produksjon av finere stoffer, klær, gobeliner etc. Hundreårskrigen i årene 1337-1453 utarmet Flandern, og gjennom fargestoffet Lakmus fikk de vite om et nytt, lovende land midt ute i havet.

Verd å vite om Sao Miguel på Azorene

Sao Miguel er Azorenes største øy, og den første som portugisiske sjøfarere oppdaget her ute i Atlanterhavet, en gang mellom 1428 og 1439. Hva som videre skjedde kan du lese mer om under avsnittet om øyas historie. Ponta Delgada på øya Sao Miguel er en del av øygruppen Azorene i Portugal. Når du i dag kommer til Ponta Delgadas gamleby, møter du en litt fremmedartet og gammelmodig by med brosteinsgater, vakker og velstelt hvit murbebyggelse, flotte kirker og klostre i renessanse- og barokk stil. Det finnes moderne bydel her også, bare så det er sagt. Azorene, Sao Miguel og Ponta Delgada har hatt en nesten sammenhengende velstandsutvikling fra 1500-tallet frem til i dag. Kun under frihetskrigen mellom 1828 og 1834 opplevde Azorene tilbakegang. I dag er i tillegg turisme blitt en betydelig næring. Velstanden på øyene er stor. I Ponta Delgada bor det i dag 46 tusen innbyggere, mange av dem studenter på byens universitet.[adning id=”36832″]

Ponta Delgada er en travel havneby og hovedstaden på Azorenes største øy, Sao Miguel.

Mer om Sao Miguel – vestsiden av vulkanøya

Sao Miguel er en øy preget av sin vulkanske fortid, og sin frodige grønne vegetasjon. Azorene er blant annet kjent for sin store produksjon av ananas. Det er ingen overdrivelse å si at landskapet på øya er kupert. I nordvest er det gigantiske vulkankrateret Caldeira das Sete Citades en opplagt severdighet, med mindre du er oppvokst blant vulkaner. Dette krateret er 12 kilometer i omkrets og har et nesten uvirkelig utseende ettersom sidene på krateret er grønnkledde med loddrette stup på 3-400 meter. Utsiktspunktet Vista do Rei er det sikreste med hensyn til varierende værforhold, tåke og sikt. Herfra går det en sti rundt kanten av hele krateret. I bunnen av krateret er det til og med en liten landsby. Krateret ble dannet etter et voldsomt utbrudd tidlig på 1400-tallet. Kanskje var det røyken herfra som gjorde at sjøfarerne fant Azorene?

Kulturbyen Ribeira på Sao Miguel

Omtrent midt på nordkysten av Sao Miguel ligger den vesle byen Ribeira Grande. Det er bussforbindelse hit. Her ligger et meget interessant museum for deg som er interessert i kunst og kultur. Den restaurerte kirken Solar de Sao Vicente huser Casa Cultura, et spennende museum for kirkekunst og -interiører. Her kan du blant annet se gamle azulejos fra 15- og 1600-tallet, paneler av keramiske fliser som er kunstferdig malt og forgylt.

Fra havnepromenaden i Ponta Delgada på øya Sao Miguel, som tilhører Azorene.

Mer om Sao Miguel – østsiden av øya

Midt på øya ligger Lagoa di Fogo, dannet ved et vulkanutbrudd i år 1563 – ganske sikkert et skremmende og dramatisk syn for øyas daværende beboere. I dag er krateret fylt av vann, og populær badeplass på grunn av fine strender. Lengre øst, ved Lagoa do Furnas, med kurbadstedet Furnas, etablert på grunn av sine varme svovelkilder, mudder og mineralholdige vann. En amerikansk kjøpmann ved navn Thomas Hickling fra Boston ble så begeistret for stedet at han på 1700-tallet anla en stor vakker hage her – den er nå ”vokst” til å bli den 120 dekar store Parque Terra Nostra, med et avsindig mangfold av planter og trær, blant annet hortensia- og hibiskus-arter som kun finnes her. Midt i det hele finner du et pussig badebasseng fylt med noe som minner om sennep. Grunnen rundt innsjøen er stedvis så varm at folk kommer hit for å tilberede mat rett på steinene eller i gryter nedgravd i den vulkanske sanden. Helt i øst består landskapet av dype, frodige daler med den grønneste vegetasjonen du kan forestille deg.

[adning id=”36063″]