Porec

[adning id=”36830″] Porec er også kjent som en av Kroatias store kulturbyer. Porec ble oppført på Unescos liste over Verdensarven i år 1997, på grunn av sin spesielle bysantinske og Ravenna-inspirerte tidlige kirkearkitektur, Euphrasius’ basilikakirke, med tilknyttede bygninger og interiører helt tilbake til oldkristen tid på 300-tallet.

Porec har en trivelig gamleby med mange serveringssteder å slå seg ned på. Foto: © reisdit.no.

Mer om Porec

Porec er den største turist-destinasjonen på Istria-halvøya med over 15.000 hotellsenger. På begge sider av byen er kystlinjen småkupert med svaberg og småklipper, avbrutt av lune bukter med badestrender, noen ganger med sand, andre ganger bestående av småstein. Mange av hotellene ligger ved buktene, og trafikken av mennesker inne i gamlebyen og havnen trenger derfor ikke være påtrengende. Vi var der i juli i 2006 og opplevde byen som trivelig, åpen og spennende, med masser av severdigheter fra tidligere tider.

Basilica St Euphrasius er oppført på Unescos liste over Verdensarven.

Gamlebyen er bilfri, og det finnes store parkeringsarealer innenfor, “på land”. Det er en mengde smug og smågater på kryss og tvers av odden som gamlebyen ligger på, og mange steder står bymuren fra romertiden og senere middelalderen ennå. I den koselige gamlebyen finnes det en rekke kafeer og restauranter med utendørs servering.[adning id=”36832″]

Litt om Istriahalvøya, kultur og historie

Istriahalvøya ligger ved handelsruten, eller rettere sagt, sjøveien til Venezia, som tidlig i middelalderen ble en stormakt innen handel og sjøfart. Istria-halvøya var underlagt venetiansk overherredømme i store deler av perioden mellom cirka år 1200 og 1800, og har stort sett dratt nytte av dette.

Blankpolert av menneskeføtter gjennom mer enn 2.000 år.

Før middelalderen var Istria en provins i Romerriket. Romerne erobret området cirka år 175 før Kristus, og grunnla kolonier i flere av byene rundt år 50 før Kristus. Romerne forlot Istria på slutten av 400-tallet. Da var halvøya kristnet, og du kan finne flere av disse gamle, vakre kirkene i bevart original stand, ikke bare langs kysten, men også i innlandet. Flere av de eldste kirkene på Istria-halvøya er bysantinske og åpenbart oppført etter mønster av arkitekturen i pavesetet Ravenna – kanskje av de samme håndverkerne også. Både landveien og strekningen over Adriaterhavet er kort, og påvirkningen sterk, helt siden keiser Augustus gjorde Ravennas havn, Classe, til marinebase rett før vår tidsregning begynner. I år 402 ble Ravenna dessuten Vest-Romerrikets hovedstad.

Mer om Porec, historien og arkitekturen fra oldkirken

Porec har, i likhet med pavesetet Ravenna, i stor grad religiøs bebyggelse fra 300- og 400-tallet etter Kristus. Det er svært tidlig. Til sammenlikning er de eldste norske kristne kirkebyggene fra sent på 1000-tallet og tidlig 1100-tall.

Fasaden på Basilica St Euphrasius fra tidlig kristen tid på 500-tallet. Foto: © reisdit.no.

Istria-halvøya ble kristnet under romertiden, da keiser Konstantin var kommet til makten, og han legaliserte kristendommen i år 313 med den følge av at de grusomme forfølgelsene av kristne opphørte. 12 år senere gjorde den samme Konstantin kristendommen til statsreligion, sannsynligvis av praktiske grunner: En sympatisk religion med én gud, som lovet frelse til alle som trodde. Dermed fikk han også “nøytralisert” en rekke andre religioner med flere guddommer og mange tvilsomme ritualer, som krevde ofringer av både det ene og det andre. Konstantin lot seg selv kristne ført etter at han ble alvorlig syk i år 337. Han døde i sin hvite kjortel, tegnet på at han var nyomvendt.

Mosaikkene i Basilica St Euphrasius ble satt opp for mer enn 1.600 år siden. Foto: © reisdit.no.

Mer om Euphrasius’ basilika i Porec

Kirkeanleggene i Porec omfatter den mest komplette bevarte arkitekturen fra tidlig kristendom, kanskje med unntak av Ravenna. Basilikaen, atriet, dåpskapellet og bispepalasset er enestående eksempler på denne arkitekturen, hvor klassiske og bysantinske elementer er bevart i et unikt miljø. En basilika er en kirke med tre skip, et midtskip og to sideskip med en søylerekke på hver side – alt for å skape et større kirkerom. Bysantinsk stil er noe som hadde sitt opphav i Østromerriket og Bysants – byen som nå heter Istanbul. Det var nettopp Konstantin som skulle bygge Bysants til å bli Romerrikets nye hovedstad. Han utvidet den opprinnelig greske byen til fire gangers størrelse, og bymurene stod ferdige i år 328. Bysantinsk stil kjennetegnes først og fremst ved innvendig dekor med fargerike mosaikker, blant annet i gull. Andre kirker i bysantinsk stil er Hagia Sofia i Istanbul, Marcus-katedralen i Venezia, San Vitale i Ravenna og – altså – Euphrasius’ basilikakirke i Porec.

Midt i gamlebyen i Porec ligger restene av et 2.000 år gammelt romersk tempel. Foto: © reisdit.no.

Porecs tidlige historie

Romerriket lå i krig med stammer fra Istria allerede på 200-tallet før vår tidsregning. Pirater fra halvøya bordet romerske skip og forstyrret Romerrikets utvikling, noe man ikke gjorde ustraffet på den tiden. Resultatet var at romerne erobret hele halvøya og anla festningsverk og byer langs kysten. De istriske stammene ble fortrengt inn i landet. Også i Porec finnes det rester etter romerne fra omtrent begynnelsen av vår tidsregning. Den romerske, strengt rektangulære byplanen med gatekryss i rett vinkel, er fremdeles synlig her. Noen rester etter templer og tidlige strukturer har overlevd i to tusen år, hvilket er helt utrolig. Bymuren er også delvis fra romertid. Vi har vært på besøk i Porec og har skrevet om det på bloggen.

[adning id=”36063″]