Padova er intet mindre enn et funn. Padova – eller Padua – er en by full av fortid, samtidig som byen er spill levende. Mens enkelte andre europeiske kulturbyer dessverre i stor grad er redusert til kulisser for turister, lever Padova sitt eget liv, tett oppunder middelalder-arkitektur og andre severdigheter. De daglige, livlige markedene i gamlebyen bidrar til det. Padova er oppført på Unescos liste over Verdensarven.
[adning id=”36830″]
Mer om Padova
Midt i hjertet av Padovas gamleby ligger tre viktige plasser, Piazza dei Signori, Piazza delle Erbe og Piazza delle Frutta – rundt det dominerende Palazzo della Ragione – et tinghus fra år 1218. På Piazza Erbe finner du et livlig grønnsaksmarked hver formiddag, på motsatt side av palasset, er det et tilsvarende fruktmarked. På Piazza dei Signori er det klesmarked, også her går det livlig for seg. Og langs oversiden av Piazza delle Frutta og Piazza dei Signori ligger restaurantene på rekke og rad, med uteservering slik at du kan nye din formiddagskaffe eller lunsj med fullt overblikk over folkelivet. Meget trivelig og helt ekte, hvis vi får lov til å si det slik. Om ettermiddagen forsvinner markedsbodene og om kvelden rykker restaurantene lenger ut på plassene. Og du er omgitt av historisk bebyggelse på alle kanter.
For å komme til plassen må du enten benytte et av de smale smugene fra middelalderen, eller den litt senere anlagte Via San Fermo, for øvrig gamlebyens shoppinggate nummer én. Rundt plassen og de tilstøtende gatene og smugene, finner du en rekke gode restauranter, hvor både tilreisende og fastboende finner veien på kveldstid for å spise og kose seg.
Padova – kunst, arkitektur, kultur og historie
Padova er en relativt stor by med 210 tusen innbyggere i provinsen Veneto, og har alltid tilhørt den samme kultursfæren som Venezia. Avstanden til Venezia er cirka 40 kilometer, mens en annen vakker kulturby, Vicenza, kun ligger 29 kilometer unna. Padovas universitet er et av verdens eldste, grunnlagt i år 1222, noe som gjorde at byen tiltrakk seg mange av Europas fremste vitenskapsmenn og kunstnere. Byen selv påberoper seg å være grunnlagt i år 1182 før vår tidsregning (mer enn 400 år før Roma ble grunnlagt) av Antentor som unnslapp ødeleggelsen av fra Troja. Padovas gamleby er stor av utstrekning, og var en gang omgitt av en kraftig bymur, som etter hvert mange steder har måttet vike for det såkalte fremskrittet. Men overraskende mye er bevart på det mest eksemplariske, noe som gjør vakre Padova til en fryd å besøke.[adning id=”36832″]
Padova – en bevart middelalderby
Elvene Bacchiglione og Brenta renner gjennom Padova på hver sin side. Bacchiglione følger store deler av den gamle bymuren, stedvis som vollgrav på utsiden. Byens foretaksomme innbyggere sørget tidlig for å utnytte disse ressursene, og gravde kanaler innenfor bymurene. Resultatet er mange pittoreske strøk med gammel bebyggelse langs elven, med byporter og små bruer. De historiske severdighetene her er så mange og omfattende at du knapt ville rukket å se dem alle, om du var her en hel uke. Derfor anbefaler vi på det innstendigste at du setter av minst to overnattinger her, slik at du har to hele dager til å rusle rundt og få med deg det viktigste. For det er mye viktig å se i Padova, for den som er opptatt av kunst, arkitektur, kultur og historie.
Padovas viktigste severdigheter
Vi har allerede nevnt Palazzo della Ragione, opprinnelig fra år 1218 på Piazza dei Signori. Bygget ble oppført for å huse bystyret og fungere som tinghus, og fikk i årene 1306 til 1309 det utseendet vi dag kan nyte. Den store salen er det største udelte middelalder-rommet i Europa, hele 80 meter lang og hele 27 meter høy og 24 meter bred. Denne praktfulle salen ble dekorert med fresker av selveste Giotto tidlig på 1300-tallet, men disse ble dessverre ødelagt i en brann i år 1420. Etter det ble salen igjen dekorert innvendig med fresker, denne gangen av Nicolo Miretto og Stefano da Ferrara i de påfølgende årene.
På grunnplanet, under den store salen, har det gjennom århundrene vært marked. I dag holder det kafeer og restauranter til under arkadene. Det er vanskelig for oss i dag å forstå betydningen av en slik enorm bygning og sal – Pallazzo della Ragione ble av samtiden sett på som en nyvinning og et bevis på byens og borgernes rikdom og betydning, noe som ga en enorm prestisje til byen. Piazza dei Signori er gamlebyens viktigste samlingspunkt. Det finnes imidlertid flere viktige plasser med betydningsfulle tilliggende bygninger i Padovas historiske bydel, det vi si innenfor de gamle bymurene. Det er korte avstander mellom godbitene.
Padovas stolthet – Capella delgli Scrovegni
Øverst i gamlebyen ligger Erimitiani-kirken sammen med Scrovegni-kapellet og en klosterbygning som i dag huser Museo Civico med en utmerket arkeologisk samling. Området het Arena etter et enormt amfiteater som ble bygget i romertiden – angivelig på størrelse med det i Verona. I dag kan du kun rester av murene etter amfiteateret i Giardini dell’Arena – Arena-parken. Vanligvis må du forhåndsbestille omvisning i Capella delgli Scrovegni. Husk å gjøre det i Museo Civico med en gang du ankommer Padova. Da vi var der for å se museet – vi hadde ikke forhåndsbestilt, ble vi gjort oppmerksom på at det var ledige plasser til omvisningen – og ren flaks gjorde at vi en halv time senere var på plass i det vesle auditoriet, der vi fikk en 20 minutters audiovisuell presentasjon før vi slapp inn i kapellet og kunne ta Giottos vakre middelalder-fresker i nærmere øyesyn.
Kapellet regnes som hovedverket til Giotto di Bondone (1266-1337), og han malte freskene med scener fra Jesu liv i perioden fra år 1303 til 1305. Det er vanskelig å beskrive hva man føler når man får muligheten tilbringe en kvarter i et kapell dekorert med mer enn 700 år gamle fresker, malt av en mester som skulle komme til å sette agendaen for renessansen (cirka år 1400-1600) og hele den vestlige kunsten, gjennom bruk av perspektiv og naturalistiske skildringer.
[adning id=”36063″]Padovas andre stolthet – Duomo og baptisteriet
Padovas Duomo er opprinnelig fra 1000-tallet, så vidt man vet. I år 1280 ble det påbygd et kapell for å huse alteret, og senere, cirka år 1376 ble baptisteriet oppført, for å gi plass til Giusto de’Menabuoi sine planlagte fresker – Paradiset. Spenningen blant Paduas borgere må ha vært enorm – fra før hadde de Giottos fresker både i Scrovegni-kapellet og Palazzo della Ragione – nå skulle byen bli tilført enda flere betydningsfulle billedserier! Fra tak til gulv beskrev freskene Paradiset, Skapelsen, Korsfestelsen og verdens fortapelse, og Den hellige Ånds nedstigning. Giusto de’Menabuois fresker regnes sammen med Giottos blant 1300-tallets ypperste verk. Og du har mulighet til å se begge, i samme by. Gjør det.
Padova – institusjonen Caffé Pedrocchi
I år 1831 bygde en kjent kaffehandler i Padova, Antonio Pedrocchi, et lite tempel i klassisk gresk stil som han innredet som kafé, på et hjørne mellom Piazza delle Erbe og Piazza Cavour – et steinkast fra Palazzo della Ragione. Helt frem til år 1916 holdt denne kafeen døgnåpent, og ble omtalt av innbyggerne som “kafeen uten dører”. Caffé Pedrocchi ble snart et møtested for intellektuelle og personer tilknyttet Padovas universitet. I kafeens hvite rom finner du en plakett, som forteller om en østerriker som avfyrte et skudd under urolighetene i 1848. Bygning er et prakteksempel på nyklassisistisk arkitektur.
Padovas universitet og Palazzo del Bo
Palazzo del Bo ligger rett over gaten for Caffé Pedrocchi og er universitets opprinnelige bygning hvor fakultetene ble samlet i år 1493 – hele 271 år etter grunnleggelsen av Padovas meget gamle universitet. Kjente vitenskapsmenn som Galileo Galilei har undervist her, og hans podium er bevart. Mest kjent er imidlertid Palazzo del Bo for sin Aula Magna, anatomisalen fra sent på 1500-tallet, som er verdens eldste bevarte forelesningssal for medisinske studier. Salen er et sirkelrundt auditorium med benkerader bak forseggjorte, utskårne paneler, og er virkelig et syn.
Professorene sto nederst i en grind og avholdt sin forelesning. Palazzo del Bo er ikke åpent for publikum utenom omvisninger, som arrangeres én gang daglig – enten før eller etter klokken 12.00. Undersøk hos turistinformasjonen eller spør på hotellet, tidene for omvisning kan variere.
Padova – en rusletur lenger ned i gamlebyen
Vi beveger oss nå lenger ned i gamlebyen, mot en av de vakreste plassene i hele Europa, Prato della Valle og den botaniske hagen Orto Botanico. Dersom du følger Via VII Februario fra Piazza Cavour kommer du direkte over i Via Roma, som igjen skifter navn til Via Umberto I ved kanalen. Prato del Valle var i antikken en romersk militærleir med et tilhørende friluftsteater, Zairo, som rommet 6400 tilskuere. Plassen endret gjennom århundrene seg til å bli et viktig dyremarked på 1000-tallet, mens stedet der Basilica San Giustina står allerede på 300-tallet var en gravplass for kristne. Navnet Giustina er etter en kvinnelig kristen martyr, som ble drept under forfølgelsene til keiserne Diocletian og Maximillian i år 304. Du er på historisk grunn.
Basilica San Giustina og Prato del Valle
Dagens kirkebygning slik du ser den er fra 1500-tallet, bygget oppe på et opprinnelig kapell fra 400-tallet, som senere ble ombygd til en basilika og utvidet med et kloster på 6-700-tallet. Padova ble angrepet av hunere i årene 899-900. I år 1117 ble byen rammet av et voldsomt jordskjelv som ødela basilikaen. Nå ble det hentet steiner fra Zairo-teateret for å bygge en ny romansk-gotisk kirke. I 1498 ble det bestemt at denne skulle rives (!), og mesteren Andrea de Valle fikk ansvaret for å fullføre den nye kirken, som sto ferdig sent på 1500-tallet.
Interiøret er grunn god nok til å besøke kirken. Den vakre plassen foran kirken, oppkalt etter byggmesteren Valle, ble anlagt i 1770-årene, og skulpturene hugget og satt opp helt frem til midten av 1800-tallet. Rett ved siden av ligger en meget fin botanisk hage, grunnlagt i år 1545.
Basilica di Sant’Antonio
Et steinkast unna Prato di Valle finner du en annen meget interessant og severdig kirke, nemlig Basilica di Sant’Antonio. Denne kirken ble bygd som et mausoleum for en fransiskanermunk, en herre ved navn Frederico født i Lisboa i år 1195, som skiftet navn til Antonio. Han ble valgt personlig av Frans av Assissi til å undervise sine ordensbrødre i teologi i Bologna, og var en stor kirkereformator. Han døde i Padova i år 1231, og allerede tre år etter var man i gang med byggingen av Basilica di Sant’Antonio. Hans levninger ble flyttet til alteret i år 1310 da kirken sto ferdig.
Basilica di Sant’Antonio er et prakteksempel på bysantinsk påvirkning, med sitt kjegleformede spir og 7 runde kupler som bidrar til å gi basilika-konstruksjonen et preg av sentralplan, slik som er vanlig for ortodokse kirker i øst. Legg også merke til de minaret-aktige, tynne spirene. Innvendig er kirken overdådig utsmykket, blant annet av Donatello, som står bak to fantastiske relieffer ved høyalteret. Renessansekunstneren Donatello ble for øvrig berømt på grunn av den flotte rytterstatuen foran kirken, som i sin tid var verdens største. Kirken er også utsmykket med fresker fra siste del av 1300-tallet, og marmorrelieffer skapt av forskjellige renessansekunstnere på 1500-tallet.
[adning id=”36063″]
[mappress mapid=”137″]