Lyon

[adning id=”36830″]

Lyon – der elevene møtes

Lyon ligger der de to store elvene Saône og Rhône møtes. Saône kommer fra nord, mens Rhône har sitt utspring i alpene i nærheten av St Gotthard, via innsjøen Lac Leman, også kalt Genfersjøen. De to store vannveiene ga byen tidlig en viktig strategisk beliggenhet. Elvene Saône og Rhône er også i stor grad med på å forme Lyon. De løper et stykke nesten parallelt, og sørger derfor for at Lyons historiske sentrum ligger på en halvøy, som bærer navnet Presqu’île, hvor også shoppingstrøkene, rådhuset og flere fine museer befinner seg. Et gammelt uttrykk hevder for øvrig at Lyon ikke har to, men tre elver – Saône, Rhône og beaujoulais!

Den røde jernbrua for fotgjengere som forbinder Presq’Ile med Vieux Ville.

Lyon by har omtrent 450 tusen innbyggere, mens storbyområdet rundt teller om lag 1,7 millioner innbyggere. Lyon er i dag først og fremst internasjonalt kjent som Frankrikes, Europas og verdens gastronomiske hovedstad. Det kan være en utfordring å finne frem i denne storbyen. Vi anbefaler derfor et godt bykart hvor også smågater er avmerket, ikke minst slik at du skal kunne orientere deg i gamlebyen. Merk deg at du ikke har vært ordentlig i Lyon uten å ha tilbrakt minst en kveld i Vieux Ville på vestbredden av Saône, der Cathédrale Saint-Jean befinner seg. I den trivelige smale brosteinsgaten Rue St Jean vil du finne en rekke hyggelige barer, kafeer og restauranter, mange av dem små og intime.

Lyon har kaier langs elvene, akkurat som Paris. HerQuai des Célestins. Foto: Flayas / Wikipedia.

Mer om Lyon – Frankrikes gastronomiske himmelrike

Lyon har en rekke gourmetrestauranter med Michelin-stjerner, og et stort utbud av rôtisseries, bistros og buchons, der prisene kan være svært sympatiske. Buchons er typiske for Lyon, en krysning mellom en bar og bistro, en slags tapasbar på fransk. Den verdenskjente nå avdøde chef’en Paul Bocuse var et bysbarn med egen kjent restaurant, og regnes som far til nouvel cuisine, den lettere og mindre kaloririke arvtageren til haut cuisine som ble lansert på 60-tallet og senere tok verden med storm på 80-tallet. Begge deler er for øvrig tilgjengelig i Lyon, i tillegg til masse annet.[adning id=”36832″]

Paul Bocuses andre restaurant i Lyon – Le Nord.

Paul Bocuses egen restaurant er topprangert med tre stjerner i Guide Michelin og ligger cirka 4 kilometer nord for sentrum, men Bocuse har én restaurant til i byen – Le Nord. Lyon med omegn kan by på hele 16 restauranter med Michelin-stjerner. Du kan velge mellom 9 restauranter med én stjerne, 6 med to stjerner og én med tre stjerner i Guide Michelin. Det trenger ikke være så fryktelig dyrt å besøke en restaurant med Michelin-stjerner i Lyon. Vi er vant til svært stive restaurantpriser hjemmefra, og med det som utgangspunkt er du allerede et godt stykke på vei. Bestill på forhånd. Bruk gjerne Michelin-guide-linken på denne siden.

Panorama over den gamle og vakre byen Lyon fra Fouvrièrehøyden.

Presqu’île – Lyons hjerte

Den smale halvøya eller landtungen som følger de siste kilometerne av Saône og Rhône før de samles, er i dag Lyons livlige bysenter. Her finner du for eksempel det flotte barokke rådhuset (Hotel de Ville) på Place des Terreaux, oppført mellom 1645-52 og restaurert etter en brann i 1674 av Mansart. Bak rådhuset finner du for øvrig det sterkt omdiskuterte operabygget, en hangarliknende tønneformet bygning med klassisistisk fasade. Rett ved Place des Terreaux ligger ligger Palais St.-Pierre, et benediktinerkloster fra 1600-tallet i senrenessansestil, som i dag huser det utmerkede Musée de Beau Arts, et uhyre interessant og innholdsrikt museum. Her er det ikke bare en fantastisk kunstsamling, men også egyptiske og greske samlinger, i tillegg til objekter fra det fjerne og nære Østen. Musée de Beau Arts finner du også en mengde kunstgjenstander fra middelalderen og en omfattende myntsamling. Se linker for detaljert beskrivelse av samlingene.

Lyon – Cathédrale Saint-Jean-le-Baptiste ble påbegynt i år 1160 på restene av en kirke fra 500-tallet.

Mer om Presqu’île – Lyons hjerte

Presqu’île kan by på svært allsidig arkitektur, fra alle de epoker som er representert i Lyon, med unntak av romertid. Gågaten Rue La Republique er for øvrig byen handlegate nummer én. Flere fine museer knyttet til Lyons merkantile virksomheter finnes i denne bydelen. Musée de l’Imprimerie tar for seg trykkekunsten, hvor Lyon fikk en sentral rolle et par tiår etter at Gutenberg i 1445 videreutviklet og perfeksjonerte trykking med blysats. Musée Historique des Tissus tar for seg Lyons viktigste industri, nemlig stoffer og tekstiler. Lyon hadde en omfattende veveindustri allerede før silken kom på 1400-tallet. Museet har en besnærende samling med tekstiler helt tilbake fra romertiden, i tillegg til silke og gobeliner. Et litt beslektet museum, Musée des Arts Decoratifs, kan også by på en fin gobelinsamling, i tillegg til møbler, brukskunst, porselen og husgeråd. I nærheten av de to siste museene kan du se en av de eldste kirkene i Lyon, nemlig klosterkirken Abbaye St. Martin d’Ainay fra år 1017 i romansk stil. Et par kvartaler nedenfor denne kirken ligger en stor jernbanestasjon og nedenfor den igjen, industriområder.

Fra foten av høyden Croisse Rousse, kalt Grande ‘Côte, på nedsiden av den nyere bebyggelsen. Foto: arno. / Wikipedia.

Croix-Rousse – silkearbeidernes by

Croix-Rousse er som nevnt den andre markante høyden i Lyon. Her holdt silkeindustrien til fra 1400-tallet, og på den andre siden av høyden bygde de rike handelsmennene allerede i middelalderen sine påkostede hus. Her finner du også et amfiteater fra år 19, hvor de første kristne martyrene ble drept med grusomme metoder. I denne bydelen finner du også et interessant silkearbeidermuseum – Maison de Canutes – hvor du kan se forskjellige typer vever og andre verktøy og gjenstander fra denne industrien. Hvis du går fra Place de Terreaux mot Croix-Rousse, vær oppmerksom på at du kan benytte en av de berømte trabouls, passasjer gjennom hus og kvartaler – les mer om dem under avsnittet om middelalder. Fra nr Place de Terreaux 6 kan du nemlig spasere på canut-vis til du kommer til den vakre Eglise St.-Polycarpe fra 1670. Polycarpe var for øvrig en biskop i Smyrna, dagens Izmir vest i Tyrkia, som underviste og vigslet Irenaeus, som utvandret og ble den første biskopen i Lyon på slutten av 100-tallet under romersk styre.

Utsyn fra fra høyden over Quarter Saint-Jean med den gotiske kirken av samme navn til høyre.

Vieux Lyon – det historiske Lyon på Unescos liste over Verdensarven

Gamlebyen Vieux Lyon ligger under Fourvière-høyden, der også romerne anla sin by, som det for øvrig er en fryd å se restene av i dag. I denne sjarmerende gamlebyen kan du rusle rundt i smale smug, på brostein under typiske traboules – portaler som leder til overbygde underganger mellom boligkvartaler – og kose deg på åpne plasser omgitt av renessansebebyggelse, og besøke noen av verdens beste restauranter. Her har det bodd mennesker sammenhengende i mer enn to tusen år. Her utviklet det seg en by fra antikken, gjennom tidlig middelalder frem til renessansen på 1400-tallet på helt unikt vis, ikke minst på grunn av naturgitte omstendigheter. I gamlebyen, ved foten av Fouvrière-høyden finner du Europas nest mest omfattende sammenhengende renessansebebyggelse, bare renessansens mor, Firenze overgår Lyon i så måte. I gatene Rue Saint-George, Rue Saint-Jean og Rue Juiverie finner du de flotteste.

Fra Vieux Ville, som ligger under Fouvrièrehøyden. Her finner du mye renessanse-arkitektur.

Du er nesten nødt til å se Lyon fra Fouvrièrehøyden. Ta gjerne taubanen opp, og vær klar over at det i tillegg til de romerske teatrene også befinner seg et meget bra arkeologisk museum her – nemlig Musée de la Civilisation Gallo-Romaine.

Litt historie – det romerske Lyon

Etter at Lugdunum ble grunnlagt av romerne i år 43 før Kristus, fikk Lyon raskt høy status. Lyn ble utgangspunktet for de romerske hovedveiene nordover, og siden hovedstad i Gallia. Lyons beliggenhet i den frodige Rhonedalen, gjorde den til et knutepunkt for handel fra slettene i nord og Alpene i øst, samtidig som store mengder gods ble skipet inn og ut via Marseille, etter omlastning til og fra mindre fraktbåter. To romerske keisere er født her, Claudius (født år 10 f Kr og død år 54 e Kr) og Caracalla (født år 188 e Kr død år 217 e Kr). Allerede i romertiden vokste byen hurtig og den romerske bebyggelsen spredte seg østover til den andre siden av Saône og byens andre høyde, Croix-Rousse på halvøya mellom elvene. Festningsverk ble reist på begge sider av elven Saône.

Romernes nærvær for to tusen år siden har etterlatt seg tydelige spor.

Etter romerrikets sammenbrudd ble Lyon underlagt burgundiske konger. I dag kan vi se flere romerske byggverk og ruiner i Lyon. Det store teateret, som rommet cirka 10.000 tilskuere, ble bygget år 15 før Kristus, og ble oppgradert av keiser Hadrian, som regjerte fra år 117 til 138. Ved siden av ligger en mindre musikkscene – et odeon – som kunne ta 3.000 tilskuere, som sannsynligvis ble bygget litt senere i det første århundret etter Kristus. Amfiteateret, som ligger på Croix-Rousse-høyden, ble bygget allerede i år 19 etter vår tidsregning, i forbindelse med et allerede eksisterende alter dedikert til Roma og keiser Augustus.

Rue des Tables-Claudiennes betyr at her fant de bordet til den romerske keiseren Claudius! Foto: Ursus / Wikipedia.

En korskole fra Karl den Stores tid – La Manécanterie

La Manécanterie er en nesten 1.200 år gammel gammel bygning – opprinnelig oppført under Karl den Store tidlig på 800-tallet, men i dag i den tilstanden den var etter ombygginger rundt år 1.070. Bygningen står nesten vegg i vegg med Cathédrale Saint-Jean og er del av et tidligere kloster som var tilknyttet katedralen. Denne vesle vakre bygningen gjorde opprinnelig tjeneste som matsal i klosteret før den ble skole for korgutter som utførte en viktig del av den katolske liturgien i middelalderen. Bygningen er nydelig dekorert med engasjerte søyler og dekorerte arkader og blindarkader, og på endeveggen kan man se byggets struktur med buer i tofarget stein.

Ved siden av Cathédrale St.-Jean finner du et bygg du skal se nærmere på – Manécanterie korskolen, som ble bygd på initiativ fra Karl den Store – på begynnelsen av 800-tallet. Foto: Gonedelyon / Wikipedia.

Lyon i middelalderen

Vi kan se mange spor etter middelalderen, i Lyon. Les traboules, passasjene gjennom og under boligkvarterene i bydelen Presqu’île er fra så tidlig som det fjerde århundret. Lyon var tett befolket med en bystruktur og gatenett som ble gjennomhullet av traboules for at folk skulle ha lettere tilgang til vann fra elven Saône. Senere fikk traboules andre funksjoner.

Fra et veveri på 1800-tallet. Kilde: Wikipedia.

Under renessansen og silkeindustriens storhetstid, ble disse gangene benyttet av silkearbeiderne – canuts – for å spare tid når de skulle til og fra høyden Croix-Roux, der silkeveveriene lå, med råstoffer og tekstiler. I dag finnes det cirka 40 traboules som er åpne for publikum, både ved foten av Croix-Rousse og i gamlebyen. I den tidlige renessansen fikk Lyon for øvrig en spesiell rolle i europeisk handel. Midt på 1400-tallet var Lyon en av Europas tetteste befolkede byer, inndelt i 36 bydeler. Den eneste bydelen i det daværende sentrum som ikke var tettbebygd, var åssiden ved Croic-Rousse. Her bygget velstående handelsmenn fra Italia, Tyskland og Holland sine påkostede villaer, og her ble det anlagt vinmarker.

Nydelig renessanse i Vieux Ville – Maison des Avocats – Advokatenes hus. Foto: Gonedelyon / Wikipedia.

Lyons vekst under renessansen

På 1500-tallet var Lyon overbefolket, og det ble på grunn av risiko for epidemier besluttet å utvide byen, i første omgang sørover på Presqu’île. Områdene rundt Place Bellcour og sørover ble utbygd på slutten av 1500-tallet og gjennom 1600-tallet. Senere ble omkringliggende kommuner innlemmet i Lyon, og det ble ryddet plass til hovedgater i middelalderbyen. Resultatet er at du i Lyon kan vandre i sentrum og tydelig se utviklingen fra middelalder til renessanse, barokk, klassisisme og til og med litt Art Noveau. Alle arkitekturens epoker er representert i denne flotte byen.

Illustrasjon av Lyon anno 1555. Foto: JeanBono / Wikipedia.

Mer om arkitektur i Lyon

Hvis du er spesielt interessert i arkitektur, kan du titte nærmere på følgende bygninger i Lyon, som Unesco nevner i sin begrunnelse for å oppføre Lyon på listen over Verdensarven. Først de offentlige byggene: Den gamle korskolen Manécanterie, som ble oppført rundt år 800 og ombygd sent på 1000-tallet, samt klosterkirken Abbaye St.-Martin d’Ainai i romansk stil, som stod ferdig i år 1107.

Interiøret i klosterkirken til Abbaye St. Martin d’Ainay er i romansk stil med en bysantinsk-inspirert freske i korets apside. Foto: ChatPardeur / Wikipedia.

Cathédrale (Primatiale) Saint-Jean-le-Baptiste ble påbegynt i år 1160 på restene av en kirke fra 500-tallet. Apsisen er i romansk stil, mens resten av katedralen hovedsakelig er bygget i homogen tidlig gotisk stil, til tross for at den først sto ferdig i år 1481. Kirken Eglise Saint Saint-Nizier ble påbegynt på 1300-tallet med flamboyant gotisk kor, klassisk renessansefasade og nygotisk spir, mens rådhuset Hôtel-Dieu ble oppført i overgangen 1600-1700-tallet der originalen fra middelalderen sto. Børsen Loge du Change ble oppført mellom 1745-80, og er nå en protestantisk kirke. Basilica Notre Dame de Fourvière, som troner over Lyon på høyden ved samme navn, ble bygget i perioden 1872-96, og veverskolen École de Tissage ble tegnet av modernistarkitekten Tony Garnier mellom 1927 og 1933.

Maison Thomassin ble oppført i gotisk stil sent på 1200-tallet, og er nesten ikke til å tro. Foto: Phinou / Wikipedia.

Mer om Lyon – en arkitektonisk vandring i tid

Så til privathusene: Maison Thomassin ved Place du Change ble oppført sent på 1200-tallet og utvidet på 1400-tallet. Huset til poeten Maurice Scève sto ferdig i år 1493 og ble påbygget en etasje på 1600-tallet. Chamberlain’s Mansion ble oppført i perioden 1495-1516 og illustrerer overgangen fra gotikken til fransk renessanse; mens Løvenes Hus i senrenessanse manieristisk stil sto ferdig i år 1647. Den klassiske bygningen ved Quai Andre Lassagne er fra år 1760, mens Huset med 365 vinduer, et eksempel på en leiegård bygget for silkearbeiderne canuts, er fra midt på 1800-tallet.

[adning id=”36063″]